Jeg har nå foretatt årets innskudd i IPS (Individuell pensjonssparing). Med feriepengene inne på kontoen så er det greit å få det gjort med en gang. Jeg har nå ca. 116.000 oppspart. Selv uten flere innskudd vil beløpet ha vokst til 480.000 kr når pensjonen utbetales hvis vi legger til grunn 8 % årlig avkastning. Avkastningen hittil i år tilsvarer 11,07 % årlig.
Pengene fordeles med 80 % i aksjefond og 20 % obligasjonsfond. Før denne siste innbetalingen var fordelingen noe skjev i forhold til planen. Det ble rettet opp sammen med innbetalingen. Jeg har en enkel investeringsplan der jeg fordeler pengene 80/20 mellom aksjefond og obligasjonsfond. Jeg rebalanserer i slutten av januar hvert år og i juni i samtidig med årets innskudd. IPS har blitt kritisert for å være lite gunstig skattemessig. Dette skyldes at du får en høy marginalskatt som pensjonist. Innskuddene er fradragsberettiget. Du får lavere skatt i dag og må betale høyere skatt som pensjonist. Jeg har tidligere vist at det likevel kan være lønnsomt. Skattefradraget i dag betyr at du har mer penger å investere. Over tid med god avkastning vil du derfor kunne komme positivt ut likevel. Det avgjørende er hvor lenge du har igjen til du blir pensjonist, hvor høy avkastning du får og hvor høy marginalskatt du har som pensjonist. Jeg foretar slike beregninger hvert år for å se om innskudd fortsatt er lønnsomt. På et eller annet tidspunkt vil jeg måtte stoppe innbetalingen og heller velge andre spareformer. Den vurderingen foretar jeg hvert år.
Individuell pensjonssparing
Er IPS lønnsomt?
IPS og politisk risiko
Viser innlegg med etiketten obligasjonsfond. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten obligasjonsfond. Vis alle innlegg
søndag 16. juni 2013
fredag 8. mars 2013
Timing er nødvendig for høy avkastning
Ved investering i fond eller enkelt papirer er målet å få høyest mulig avkastning for en akseptabel risiko. Et spørsmål som dukker opp er hvorvidt en skal forsøke å treffe riktig tidspunkt for kjøp og salg eller bare spare jevnt over tid. Ofte blir vanlige småsparere anbefalt å spare et fast beløp i måneden fremfor å forsøke å time markedet. De som investerer i aksjefond vil ofte se at avkastningen de får blir mye lavere enn det kursutviklingen tilsier. Dette skyldes at man gjerne kjøper og selger på feil tidspunkt. Man kjøper kanskje når markedet har steget mye og selger når markedet har falt. Dette blir brukt som et argument mot timing. Ved å spare jevnlig vil en jevne ut slike forskjeller og får da den meravkastningen som aksjemarkedet gir. Disse resonnementene har noen svakheter. Det er ikke sikkert at de som forsøker å time markedet gjør en dårlig jobb. Det handlemønsteret vi ser kan ha andre årsaker. Det at folk kjøper mer aksjefond når kursene er høye kan skyldes at folk har mer penger i oppgangstider. De som belåner investeringer vil kunne kjøpe mer når kursene går opp. Tilsvarende vil en kunne se at i nedgangstider med høy arbeidsledighet og næringsdrivende som tjener mindre at behov for penger fører til salg. Det trenger derfor ikke være slik at de som bevisst forsøker å time gjør det feil. Det kan like gjerne være slik at det er de som ikke har et bevisst forhold til investeringene som kjøper og selger på feil tidspunkt. Jeg har sett artikler som hevder at de som sparer månedlig i bank og flytter over i aksjefond etter et børskrakk kommer bedre ut enn de som sparer i aksjemarkedet.
Rebalansering er en teknikk som i praksis går ut på å utnytte kurssvingninger for å øke avkastningen. Dette er en form for timing de fleste økonomer anbefaler. Du bestemmer deg for en fordeling mellom forskjellige verdipapirer. Kursutviklingen i de forskjellige markedene vil variere slik at etter f.eks. et år vil fordelingen ha blitt skjev i forhold til det du opprinnelig bestemte. Da flytter du penger slik at du gjenoppretter den opprinnelige fordelingen. I praksis betyr dette at du selger det som har utviklet seg sterkt og kjøper papirer med en svakere utvikling.
Delphi Norge er et aksjefond som ligger i Nordnets Topp 30. Det har gitt en årlig avkastning på 2,2 % siste 5 år og 6,3 % årlig de siste 3 årene. Siste år var avkastningen 11,3 % og hittil i år 6,7 %. Dette illustrerer at avkastningen varierer sterk og at det over tid ikke nødvendigvis gir mer avkastning enn et obligasjonsfond. Andre fond har kanskje en annen avkastning, men du vil uansett se at avkastningen varierer sterk og at perioder med kursfall trekker ned avkastningen. Amerikanske finansielle rådgivere opererer ofte med 8 % årlig avkastning på langsiktig sparing i aksjemarkedet. Du kan lett finne lange obligasjonsfond som gir 6-9 %. Spørsmålet blir da hvorfor en skal inn i aksjemarkedet med høy risiko uten at en nødvendigvis får vesentlig høyere avkastning.
Jeg har vel kommet til at skal man inn i aksjemarkedet så må man på ett eller annet vis forsøke å utnytte disse svingningene. Dersom man ikke er villig til det er kanskje et alternativ å investere i et langt obligasjonsfond.
Den mest vanlige måten å utnytte slike variasjoner er rebalansering. Fordeler du mellom aksjer og obligasjoner og rebalanserer en gang i året vil du kunne dra noe fordel av kurssvingninger. Du kan eventuelt kombinere dette med en ekstraordinær rebalansering ved eventuelt børskrakk. En annen teknikk som enkelte vellykkede amerikanske investorer bruker er å sitte på likvide midler gjerne i årevis helt til en får kjøp aksjer på billigsalg. Det kan ta lang tid før det kommer en slik mulighet og du bør derfor plassere pengene i mellomtiden i et langsiktig obligasjonsfond som gir høy avkastning. Enda et alternativ er å utnytte sesongvariasjoner. Mai til og med oktober er perioder hvor det ofte er turbulens. Kommer det et børskrakk kommer det i denne periode. Ved å selge aksjefond i mars/april og kjøpe seg inn igjen rundt 1. november unngår du mye risiko. I et normalår vil du gå glipp av en positiv avkastning i aksjemarkedet i denne perioden. Dette kan kompenseres ved å ha pengene plassert i et obligasjonsfond med god avkastning. Dersom kursene skulle falle i denne perioden, eller det kommer et krakk så trenger du ikke vente til 1. november med å kjøpe deg inn igjen. En slik strategi vil gi en mer jevn avkastning i løpet av året samtidig som du har midler tilgjengelig for kjøp dersom det kommer en kjøpsmulighet. Uansett så bør en ha en bevisst holdning til hvordan en skal forholde seg til store kurssvingninger.
Rebalansering er en teknikk som i praksis går ut på å utnytte kurssvingninger for å øke avkastningen. Dette er en form for timing de fleste økonomer anbefaler. Du bestemmer deg for en fordeling mellom forskjellige verdipapirer. Kursutviklingen i de forskjellige markedene vil variere slik at etter f.eks. et år vil fordelingen ha blitt skjev i forhold til det du opprinnelig bestemte. Da flytter du penger slik at du gjenoppretter den opprinnelige fordelingen. I praksis betyr dette at du selger det som har utviklet seg sterkt og kjøper papirer med en svakere utvikling.
Delphi Norge er et aksjefond som ligger i Nordnets Topp 30. Det har gitt en årlig avkastning på 2,2 % siste 5 år og 6,3 % årlig de siste 3 årene. Siste år var avkastningen 11,3 % og hittil i år 6,7 %. Dette illustrerer at avkastningen varierer sterk og at det over tid ikke nødvendigvis gir mer avkastning enn et obligasjonsfond. Andre fond har kanskje en annen avkastning, men du vil uansett se at avkastningen varierer sterk og at perioder med kursfall trekker ned avkastningen. Amerikanske finansielle rådgivere opererer ofte med 8 % årlig avkastning på langsiktig sparing i aksjemarkedet. Du kan lett finne lange obligasjonsfond som gir 6-9 %. Spørsmålet blir da hvorfor en skal inn i aksjemarkedet med høy risiko uten at en nødvendigvis får vesentlig høyere avkastning.
Jeg har vel kommet til at skal man inn i aksjemarkedet så må man på ett eller annet vis forsøke å utnytte disse svingningene. Dersom man ikke er villig til det er kanskje et alternativ å investere i et langt obligasjonsfond.
Den mest vanlige måten å utnytte slike variasjoner er rebalansering. Fordeler du mellom aksjer og obligasjoner og rebalanserer en gang i året vil du kunne dra noe fordel av kurssvingninger. Du kan eventuelt kombinere dette med en ekstraordinær rebalansering ved eventuelt børskrakk. En annen teknikk som enkelte vellykkede amerikanske investorer bruker er å sitte på likvide midler gjerne i årevis helt til en får kjøp aksjer på billigsalg. Det kan ta lang tid før det kommer en slik mulighet og du bør derfor plassere pengene i mellomtiden i et langsiktig obligasjonsfond som gir høy avkastning. Enda et alternativ er å utnytte sesongvariasjoner. Mai til og med oktober er perioder hvor det ofte er turbulens. Kommer det et børskrakk kommer det i denne periode. Ved å selge aksjefond i mars/april og kjøpe seg inn igjen rundt 1. november unngår du mye risiko. I et normalår vil du gå glipp av en positiv avkastning i aksjemarkedet i denne perioden. Dette kan kompenseres ved å ha pengene plassert i et obligasjonsfond med god avkastning. Dersom kursene skulle falle i denne perioden, eller det kommer et krakk så trenger du ikke vente til 1. november med å kjøpe deg inn igjen. En slik strategi vil gi en mer jevn avkastning i løpet av året samtidig som du har midler tilgjengelig for kjøp dersom det kommer en kjøpsmulighet. Uansett så bør en ha en bevisst holdning til hvordan en skal forholde seg til store kurssvingninger.
onsdag 6. mars 2013
Innskuddsrentene kuttes.
Sparesmart reduserer renten på innskudd fra 3,70 % til 3,55 % 29 april. Topprente reduserer innskuddsrenten fra 3,76 % til 3,51 % 7. mars. Til sammenligning har Bank Norwegian sparekonto med 3,5 % rente. Det er dermed lite å tjene på å velge banker som spesialisere seg på sparekonto fremfor en vanlig nettbank.
Rentene er så lave at de som betaler formueskatt taper penger på å spare i bank. For å dekke skatt og inflasjon må du ha en avkastning på 5,1 %. Et alternativ til banksparing kan være å velge et obligasjonsfond. Gjør du dette innenfor Nordnets Investeringskonto Zero får du utsatt inntektsskatten på avkastningen til du tar ut pengene.
Du taper på sparing i bank
Trygg sparing som er bedre enn banken.
Rentene er så lave at de som betaler formueskatt taper penger på å spare i bank. For å dekke skatt og inflasjon må du ha en avkastning på 5,1 %. Et alternativ til banksparing kan være å velge et obligasjonsfond. Gjør du dette innenfor Nordnets Investeringskonto Zero får du utsatt inntektsskatten på avkastningen til du tar ut pengene.
Du taper på sparing i bank
Trygg sparing som er bedre enn banken.
torsdag 7. februar 2013
Investeringsplan for min IPS
Et av de gode rådene jeg har fått når jeg surfer rundt på nett er å skrive ned en investeringsplan. Det tvinger en til å tenke igjennom hva man har tro på og hva man vil oppnå. En nedskrevet plan vil også bli mer forpliktende og vil fungere som en kontinuerlig påminnelse.
1, Jeg fordeler sparingen med 80% aksjefond og 20% obligasjonsfond.
2. Jeg rebalansering i januar etter at utbytte er tildelt alle obligasjonsfond.
3. Jeg investerer 15000 i juni og plassere pengene slik at IPS totalt fremdeles har 80/20 fordeling.
4. Jeg foretar en ekstraordinær rebalansering ved børskrakk, definert som minst 20 % kursfall på kort tid.
Dette er hovedtrekkene i min plan. Jeg vil hvert år foreta en vurdering av om fortsatt innbetaling er skattemessig gunstig. Når jeg passerer 50 vil jeg vurdere å gradvis øke andelen i obligasjonsfond.
Dette er ingen detaljer og grundig utredet plan, men en grei start.
Individuell pensjonssparing (IPS)
Er IPS lønnsomt?
1, Jeg fordeler sparingen med 80% aksjefond og 20% obligasjonsfond.
2. Jeg rebalansering i januar etter at utbytte er tildelt alle obligasjonsfond.
3. Jeg investerer 15000 i juni og plassere pengene slik at IPS totalt fremdeles har 80/20 fordeling.
4. Jeg foretar en ekstraordinær rebalansering ved børskrakk, definert som minst 20 % kursfall på kort tid.
Dette er hovedtrekkene i min plan. Jeg vil hvert år foreta en vurdering av om fortsatt innbetaling er skattemessig gunstig. Når jeg passerer 50 vil jeg vurdere å gradvis øke andelen i obligasjonsfond.
Dette er ingen detaljer og grundig utredet plan, men en grei start.
Individuell pensjonssparing (IPS)
Er IPS lønnsomt?
lørdag 17. november 2012
IPS og politisk risiko
Jeg har tidligere omtalt lønnsomheten i Individuell Pensjonsspareavtale (IPS). Der henviste jeg også til artikler i Dine Penger 29.11.2010 og 21.12.09 som advarer mot denne ordningen. Jeg kom frem til at IPS for mange er bedre enn alternative sparemåter.
Tom Staavi, Sjefredaktør i Dine Penger la inn et svar på denne artikkelen der han hevdet at Dine Penger ikke hadde kategorisk avvist at IPS kunne være lønnsomt for noen. Videre hevdet han at hovedproblemet med IPS er at pengene blir låst for en lang tid slik at det er stor mulighet endringer i bl.a. skattereglene. Dette gjør at det er bedre å spare utenom slike ordninger. Da kan man lettere tilpasse seg politiske bestemte endringer.
Det første jeg vil si er at de som lesere Dine Pengers artikler om IPS vil etter å ha lest overskrifter og innhold sitte igjen med det klare inntrykk at Dine Penger mener at IPS er ulønnsomt.
Eller så er der riktig at IPS har en politisk risiko. Pengene er låst til pensjonsalder, og blir det endringer i beskatningen av pensjoner så får ikke du gjort noe med det for pengene er låst.
Jeg mener at en slik politisk risiko ikke bør føre til at en automatisk avskriver IPS. Politisk risiko må håndteres og vurderes på lik linje med all annen risiko. Jeg har laget en modell der en kan se på lønnsomheten i IPS ved forskjellig skattenivå og forskjellig avkastning. Min holdning er at en bør regne på hva som blir konsekvensen av forskjellige endringer i skattenivå og så ta et bevisst valg.
Får du god avkastning og har lenge igjen til du blir pensjonist vil IPS være lønnsomt selv om det skjer store negative endringer i beskatningen av pensjoner. Har du kort tid igjen og investerer konservativt slik at du får lav avkastning skal det mindre ugunstige endringer til for at IPS blir ulønnsom.
Fordelen med å spare utenom IPS er at pengene er tilgjengelig hvis du trenger dem i en krisesituasjon. Det er et viktig element. Men dette kan man ordne ved å ha sparing i tillegg til IPS. Det er kun pensjonssparing som skal inn i IPS. Sparing til alle andre formål må selvfølgelig skje utenom. Det kan være å bygge seg opp en buffer, spare til ny bolig, ny bil, ferie eller andre formål.
Selv om den politiske risikoen er mindre ved investering utenom IPS er også der risikoen tilstede.
Når det skjer endringer i f.eks. skatteregler så kan du flytte penger, men det må da skje fort før nye regler trer i kraft. Det betyr mer arbeid og omkostninger. Det kan også bety at du må selge ut på et ugunstig tidspunkt. Et problem er at skatteendringer også kan redusere lønnsomheten i alternative investeringer. Det blir dermed vanskelig å gardere seg mot tap.
Da det ble innført utbyttebeskatning for første gang så ble det gitt beskjed om at utbytteskatten
"gjelder fra og med i dag". Dette ble gjort for å hindre at folk tilpasset seg frem til Stortinget fatte det formelle vedtaket.
I dag kan man normalt selge egen bolig med skattefri gevinst. Mange sparer derfor mye penger i egen bolig. Men det er ikke umulig at Stortinget endrer de skattereglene om 20 eller 30 år. Hva gjør du hvis regjeringen en høst foreslår at fra nyttår skal deler av gevinsten bli skattlagt, f.eks. for de med dyre og luksuriøse boliger? Da har du noen måneder på å selge boligen skattefritt og eventuelt investere i en billigere bolig og plassere resten av pengene i andre investeringer. Det vil innebære en stor belastning og store omkostninger. Jeg tror ikke det vil skje. Jeg tror heller ikke at IPS vil bli beskattet med 60-70 % i fremtiden. Men risikoen er høyere enn null og vi må på et eller annet vis forholde oss til den.
Driver du et aksjeselskap må du velge hvor mye du vil ta ut i utbytte og hvor mye du vil ta ut i lønn.
Tar du ut lønn får du pensjon i fremtiden. Det gjør du ikke hvis du tar ut utbytte. Du må ta hensyn til skatt og pensjon for å vite hva som er lønnsomt. Da må du også ta hensyn til politisk risiko. Pensjonssystemet og skattereglene for pensjon kan endres. Du må sette deg ned og se på konsekvensen av mulige endringer og så foreta det valg som mest sannsynlig er best.
Du får også samme problemstilling hvis du forhandler om lønn med arbeidsgiver og må velge mellom høyere lønn og bedre pensjon.
Et poeng er at dersom du velger å invester utenom IPS er det en endelig beslutning som ikke kan gjøres om senere. Du får investert maksimalt 15.000 kr hvert år frem til du tar ut pensjonen. Har du 20 år igjen kan du investere maksimalt 300.000. Dersom du lar være å investere i IPS og etter 10 år ser at reglene har endret seg slik at IPS blir enda mer gunstig så kan du begynne å investere 15.000 kr hvert år de 10 årene du har igjen slik at du totalt har 150.000 kr investert i IPS. De 150.000 kronene du investerte utenom IPS de første 10 årene får du ikke flyttet over i IPS.
beslutningen om å investere i IPS eller ikke invester i IPS får du ikke gjort om senere.
Konklusjonen blir at politisk risiko må en forholde seg til uansett og at det er begrenset hvor mye politisk risiko en unngår ved å investere utenom IPS.
Den mest alvorlige feilaktige påstanden fra Dine Penger er påstanden om at IPS har høyere gebyrer enn vanlig fondssparing og at du derfor får lavere avkastning.
Jeg kan kjøpe en cola i en dagligvareforretning i Norge og så reise til Sverige og kjøpe en cola på en bensinstasjon til mye høyere pris. Så kan jeg gå rundt og fortelle at alt er mye dyrere i Sverige og at folk heller bør handle i Norge for å spare penger. De fleste forstår at dette blir feil.
IPS ordningen er ikke dyrere enn vanlig fondssparing. Da Odinfondene og Skagenfondene markedsførte IPS var det ingen ekstra gebyrer. Plasserer du penger direkte i et aksjefond hos Odin betaler du 2 % i årlig forvaltningshonorar. Du ser ikke det gebyret noe sted for avkastningen som oppgis et etter at forvaltningshonoraret er trukket fra. Oppretter du en IPS hos Odin så setter du inn penger som du så bruker til å kjøpe Odin fond for. Gebyrene er nøyaktig de samme. De er ingen ekstra kostnader forbundet med å investere via IPS. Det samme gjelder Skagenfondene. De tar forvaltningshonorar uansett om du oppretter en IPS eller kjøper fondsandeler utenom. Jeg fikk det inntrykk at fondsforvaltere ikke tar noe ekstra gebyr for IPS. Nordnet tilbyr IPS uten gebyrer. Du betaler vanlige forvaltningshonorar i de fond du investerer i, men ingen ekstra gebyrer for IPS
Konklusjonen er at om du plasserer penger direkte i et fond eller oppretter IPS og så investerer i fond blir gebyrene og avkastningen den samme.
IPS i forsikringsselskap er dyrt. Forsikringsselskapet tar gjerne et årlig administrasjonsgebyr på 0,6 % I tillegg kommer forvaltningshonorar i de fond du investerer i. Du får dermed en lavere avkastningen enn om du investerer direkte i fond. Det er som å kjøpe cola på bensinstasjon i steden for å handle på dagligvareforretningen til halv pris rett over gata.
Du trenger ikke ha IPS i et forsikringsselskap. Velg en fondsforvalter eller Nordnet som ikke tar noen slike ekstra gebyrer.
Tom Staavi, Sjefredaktør i Dine Penger la inn et svar på denne artikkelen der han hevdet at Dine Penger ikke hadde kategorisk avvist at IPS kunne være lønnsomt for noen. Videre hevdet han at hovedproblemet med IPS er at pengene blir låst for en lang tid slik at det er stor mulighet endringer i bl.a. skattereglene. Dette gjør at det er bedre å spare utenom slike ordninger. Da kan man lettere tilpasse seg politiske bestemte endringer.
Det første jeg vil si er at de som lesere Dine Pengers artikler om IPS vil etter å ha lest overskrifter og innhold sitte igjen med det klare inntrykk at Dine Penger mener at IPS er ulønnsomt.
Eller så er der riktig at IPS har en politisk risiko. Pengene er låst til pensjonsalder, og blir det endringer i beskatningen av pensjoner så får ikke du gjort noe med det for pengene er låst.
Jeg mener at en slik politisk risiko ikke bør føre til at en automatisk avskriver IPS. Politisk risiko må håndteres og vurderes på lik linje med all annen risiko. Jeg har laget en modell der en kan se på lønnsomheten i IPS ved forskjellig skattenivå og forskjellig avkastning. Min holdning er at en bør regne på hva som blir konsekvensen av forskjellige endringer i skattenivå og så ta et bevisst valg.
Får du god avkastning og har lenge igjen til du blir pensjonist vil IPS være lønnsomt selv om det skjer store negative endringer i beskatningen av pensjoner. Har du kort tid igjen og investerer konservativt slik at du får lav avkastning skal det mindre ugunstige endringer til for at IPS blir ulønnsom.
Fordelen med å spare utenom IPS er at pengene er tilgjengelig hvis du trenger dem i en krisesituasjon. Det er et viktig element. Men dette kan man ordne ved å ha sparing i tillegg til IPS. Det er kun pensjonssparing som skal inn i IPS. Sparing til alle andre formål må selvfølgelig skje utenom. Det kan være å bygge seg opp en buffer, spare til ny bolig, ny bil, ferie eller andre formål.
Selv om den politiske risikoen er mindre ved investering utenom IPS er også der risikoen tilstede.
Når det skjer endringer i f.eks. skatteregler så kan du flytte penger, men det må da skje fort før nye regler trer i kraft. Det betyr mer arbeid og omkostninger. Det kan også bety at du må selge ut på et ugunstig tidspunkt. Et problem er at skatteendringer også kan redusere lønnsomheten i alternative investeringer. Det blir dermed vanskelig å gardere seg mot tap.
Da det ble innført utbyttebeskatning for første gang så ble det gitt beskjed om at utbytteskatten
"gjelder fra og med i dag". Dette ble gjort for å hindre at folk tilpasset seg frem til Stortinget fatte det formelle vedtaket.
I dag kan man normalt selge egen bolig med skattefri gevinst. Mange sparer derfor mye penger i egen bolig. Men det er ikke umulig at Stortinget endrer de skattereglene om 20 eller 30 år. Hva gjør du hvis regjeringen en høst foreslår at fra nyttår skal deler av gevinsten bli skattlagt, f.eks. for de med dyre og luksuriøse boliger? Da har du noen måneder på å selge boligen skattefritt og eventuelt investere i en billigere bolig og plassere resten av pengene i andre investeringer. Det vil innebære en stor belastning og store omkostninger. Jeg tror ikke det vil skje. Jeg tror heller ikke at IPS vil bli beskattet med 60-70 % i fremtiden. Men risikoen er høyere enn null og vi må på et eller annet vis forholde oss til den.
Driver du et aksjeselskap må du velge hvor mye du vil ta ut i utbytte og hvor mye du vil ta ut i lønn.
Tar du ut lønn får du pensjon i fremtiden. Det gjør du ikke hvis du tar ut utbytte. Du må ta hensyn til skatt og pensjon for å vite hva som er lønnsomt. Da må du også ta hensyn til politisk risiko. Pensjonssystemet og skattereglene for pensjon kan endres. Du må sette deg ned og se på konsekvensen av mulige endringer og så foreta det valg som mest sannsynlig er best.
Du får også samme problemstilling hvis du forhandler om lønn med arbeidsgiver og må velge mellom høyere lønn og bedre pensjon.
Et poeng er at dersom du velger å invester utenom IPS er det en endelig beslutning som ikke kan gjøres om senere. Du får investert maksimalt 15.000 kr hvert år frem til du tar ut pensjonen. Har du 20 år igjen kan du investere maksimalt 300.000. Dersom du lar være å investere i IPS og etter 10 år ser at reglene har endret seg slik at IPS blir enda mer gunstig så kan du begynne å investere 15.000 kr hvert år de 10 årene du har igjen slik at du totalt har 150.000 kr investert i IPS. De 150.000 kronene du investerte utenom IPS de første 10 årene får du ikke flyttet over i IPS.
beslutningen om å investere i IPS eller ikke invester i IPS får du ikke gjort om senere.
Konklusjonen blir at politisk risiko må en forholde seg til uansett og at det er begrenset hvor mye politisk risiko en unngår ved å investere utenom IPS.
Den mest alvorlige feilaktige påstanden fra Dine Penger er påstanden om at IPS har høyere gebyrer enn vanlig fondssparing og at du derfor får lavere avkastning.
Jeg kan kjøpe en cola i en dagligvareforretning i Norge og så reise til Sverige og kjøpe en cola på en bensinstasjon til mye høyere pris. Så kan jeg gå rundt og fortelle at alt er mye dyrere i Sverige og at folk heller bør handle i Norge for å spare penger. De fleste forstår at dette blir feil.
IPS ordningen er ikke dyrere enn vanlig fondssparing. Da Odinfondene og Skagenfondene markedsførte IPS var det ingen ekstra gebyrer. Plasserer du penger direkte i et aksjefond hos Odin betaler du 2 % i årlig forvaltningshonorar. Du ser ikke det gebyret noe sted for avkastningen som oppgis et etter at forvaltningshonoraret er trukket fra. Oppretter du en IPS hos Odin så setter du inn penger som du så bruker til å kjøpe Odin fond for. Gebyrene er nøyaktig de samme. De er ingen ekstra kostnader forbundet med å investere via IPS. Det samme gjelder Skagenfondene. De tar forvaltningshonorar uansett om du oppretter en IPS eller kjøper fondsandeler utenom. Jeg fikk det inntrykk at fondsforvaltere ikke tar noe ekstra gebyr for IPS. Nordnet tilbyr IPS uten gebyrer. Du betaler vanlige forvaltningshonorar i de fond du investerer i, men ingen ekstra gebyrer for IPS
Konklusjonen er at om du plasserer penger direkte i et fond eller oppretter IPS og så investerer i fond blir gebyrene og avkastningen den samme.
IPS i forsikringsselskap er dyrt. Forsikringsselskapet tar gjerne et årlig administrasjonsgebyr på 0,6 % I tillegg kommer forvaltningshonorar i de fond du investerer i. Du får dermed en lavere avkastningen enn om du investerer direkte i fond. Det er som å kjøpe cola på bensinstasjon i steden for å handle på dagligvareforretningen til halv pris rett over gata.
Du trenger ikke ha IPS i et forsikringsselskap. Velg en fondsforvalter eller Nordnet som ikke tar noen slike ekstra gebyrer.
søndag 5. august 2012
Investeringskonto er lønnsomt
Det finnes et forsikringsprodukt der du kan investere i fond og flytte penger rundt uten å betale skatt før du tar pengene ut. Disse produktene kalles unit link, livkonto, fondskonto, fleksipensjon og investeringskonto. Det kan være forvirrende med så mange forskjellige navn, men felles er nettopp denne utsettelsen på skatt. Problemet har lenge vært gebyrene du må betale for denne forsikringen. Det er ikke uvanlig at du må betale 0,5 eller 0,6 % av innestående i årlig gebyr. Dette kommer på toppen av forsikringspremien som gjerne er på 0,04 % årlig. Forsikringen gjør at dine arvtakere får utbetalt 101 eller 105 % av det som eventuelt er igjen ved din død. Spørsmålet blir da om disse gebyrene gjør sparingen mindre gunstig enn om du sparer direkte i vanlige fond.
Investerer du 1000 kr i et obligasjonsfond som gir 5 % årlig avkastning og betaler skatten av investeringene vil du sitte igjen med kr 1111,93.
Velger du heller å sette de samme pengene i en investeringskonto og plasserer pengene i samme fond vil du ha kr 1112,54 etter skatt. Sparer du lengre så vil fordelen også bli større. Med en høyere avkastning vil fordelen av utsatt skatt bli større. Jeg har her forutsatt at du velger den billigste investeringskonto som tilbys på markedet. Nordnet har en investeringskonto der de kun krever 0,04 % i forsikringspremie. Ellers er det ingen andre gebyrer utover vanlig forvaltningshonorar i de fond du velger å investere i.
Det er åpenbart ikke lønnsom å bruke et slikt produkt til veldig kortsiktig sparing. Penger du vet du trenger de nærmeste 2-3 årene bør du spare på annen måte. Det betyr at du bør stoppe innbetaling 2-3 år før uttak.
Viktig advarsel: Dersom du velger å kjøpe en livkonto av et tradisjonelt forsikringsselskap og blir belastet et årlig administrasjonsgebyr på 0,5 % vil der gjøre investeringen mye mindre gunstig.
Med 5 % årlig avkastning, forsikringspremie på 0,04 % og årlig forvaltningsgebyr på 0,5 % må du spare i 9 år for at den skal være mer lønnsom enn vanlig sparing i obligasjonsfond. All innbetaling du foretar de siste 8 årene før uttak blir rent tap i forhold til vanlig obligasjonsfond.
Investerer du 1000 kr i et obligasjonsfond som gir 5 % årlig avkastning og betaler skatten av investeringene vil du sitte igjen med kr 1111,93.
Velger du heller å sette de samme pengene i en investeringskonto og plasserer pengene i samme fond vil du ha kr 1112,54 etter skatt. Sparer du lengre så vil fordelen også bli større. Med en høyere avkastning vil fordelen av utsatt skatt bli større. Jeg har her forutsatt at du velger den billigste investeringskonto som tilbys på markedet. Nordnet har en investeringskonto der de kun krever 0,04 % i forsikringspremie. Ellers er det ingen andre gebyrer utover vanlig forvaltningshonorar i de fond du velger å investere i.
Det er åpenbart ikke lønnsom å bruke et slikt produkt til veldig kortsiktig sparing. Penger du vet du trenger de nærmeste 2-3 årene bør du spare på annen måte. Det betyr at du bør stoppe innbetaling 2-3 år før uttak.
Viktig advarsel: Dersom du velger å kjøpe en livkonto av et tradisjonelt forsikringsselskap og blir belastet et årlig administrasjonsgebyr på 0,5 % vil der gjøre investeringen mye mindre gunstig.
Med 5 % årlig avkastning, forsikringspremie på 0,04 % og årlig forvaltningsgebyr på 0,5 % må du spare i 9 år for at den skal være mer lønnsom enn vanlig sparing i obligasjonsfond. All innbetaling du foretar de siste 8 årene før uttak blir rent tap i forhold til vanlig obligasjonsfond.
mandag 30. juli 2012
Investering i KLP Pensjon II
Jeg har tidligere flyttet penger fra DNB Obligasjon (I) til KLP Pensjon II ganske enkelt fordi jeg mente det ville gi en høyere avkastning. Jeg sparer i IPS der jeg har 20 % av investeringene i obligasjonsfond. Jeg har nå sett tilbake for å se om denne omplasseringen har gitt økt avkastning.
Andelene i KLP Pensjon II har en verdi på 1296,15 pr i dag. Da jeg byttet 13.06.2012 var andelsprise 1271,5749. Dette er en økning på 1,93 %. Spørsmålet er hvilken avkastning jeg ville fått om pengene ble stående i DNB Obligasjon (I). Den 13.06.2012 var kursen 11252,3426, mens den nå er på 11414,29. Dette er en økning på 1,44 %. Jeg har altså fått en halv prosent høyere avkastning på en og en halv måned bare ved å bytte fond.
Jeg foretok en sammenligning av disse to fondene da jeg byttet og kom til den konklusjon KLP Pensjon II ga høyere avkastning uansett hvilken periode jeg sammenlignet. KLP Pensjon II har også et lavere forvaltningshonorar, noe som gjør at du får høyere avkastning. KLP Pensjon II har et høyere standardavvik, noe som betyr at verdien svinger noe mer enn DNB Obligasjon (I). Risikoen er likevel svært lav siden KLP Pensjon II er et obligasjonsfond som kun investerer " i rentebærende verdipapirer med høy kredittverdighet, utstedt, eller garantert, av den norske stat, fylkeskommuner, kommuner, banker og kredittforetak (maksimalt 20 % kredittvekt). Fondet er velegnet for investorer med en noe lengre investeringshorisont. Fondet har en forsiktig investeringsprofil. Fondets varighet skal ligge i intervallet 4 til 6 år." Sitatet er hentet fra nettsidene til Nordnet.
På Nordnet er det veldig enkelt å sammenligne fond. Når jeg sammenligner DNB Obligasjon (I) og KLP Pensjon II så ser jeg at sistnevnte fond systematisk gir høyere avkastning. Det gjelder uansett om du ser på utviklingen siste uke, siste måned, hittil i år, siste 3 mnd. siste 6 mnd. siste 3 år, siste 5 år eller siste 10 år. Det eneste unntaket er at ser du på kursutviklingen i dag har DNB Obligasjon (I) gått ned med 0,03 %, mens KLP Pensjon II har gått ned med 0,12 %. Avkastningen siste 3 år har vert på 7,1 % årlig og 7,3 % årlig. Dette ligger godt over det du må ha for å slå inflasjon, gevinstbeskatning og formueskatt.
Fondet passer fint for de som vil ha en trygg solid og langsiktig sparing. Er man lite fornøyd med renten i banken og usikker på å investere i aksjefond kan dette være et godt alternativ. Du kan eventuelt flytte deler av sparingen over i aksjefond senere når du er klar til det. Ønsker du å spare i dette fondet kan det med fordel gjøres via Nordnets Investeringskonto Zero, hvis du ikke vil bruke IPS, slik at du slipper skatt frem til du tar ut pengene. Nordnet tilbyr nå 300 kr til alle som setter opp spareavtale.
Jeg har tidligere omtalt trygg sparing som er bedre enn banken. Jeg har også skrevet en artikkel der jeg forklarer litt om obligasjonsfond.
Andelene i KLP Pensjon II har en verdi på 1296,15 pr i dag. Da jeg byttet 13.06.2012 var andelsprise 1271,5749. Dette er en økning på 1,93 %. Spørsmålet er hvilken avkastning jeg ville fått om pengene ble stående i DNB Obligasjon (I). Den 13.06.2012 var kursen 11252,3426, mens den nå er på 11414,29. Dette er en økning på 1,44 %. Jeg har altså fått en halv prosent høyere avkastning på en og en halv måned bare ved å bytte fond.
Jeg foretok en sammenligning av disse to fondene da jeg byttet og kom til den konklusjon KLP Pensjon II ga høyere avkastning uansett hvilken periode jeg sammenlignet. KLP Pensjon II har også et lavere forvaltningshonorar, noe som gjør at du får høyere avkastning. KLP Pensjon II har et høyere standardavvik, noe som betyr at verdien svinger noe mer enn DNB Obligasjon (I). Risikoen er likevel svært lav siden KLP Pensjon II er et obligasjonsfond som kun investerer " i rentebærende verdipapirer med høy kredittverdighet, utstedt, eller garantert, av den norske stat, fylkeskommuner, kommuner, banker og kredittforetak (maksimalt 20 % kredittvekt). Fondet er velegnet for investorer med en noe lengre investeringshorisont. Fondet har en forsiktig investeringsprofil. Fondets varighet skal ligge i intervallet 4 til 6 år." Sitatet er hentet fra nettsidene til Nordnet.
På Nordnet er det veldig enkelt å sammenligne fond. Når jeg sammenligner DNB Obligasjon (I) og KLP Pensjon II så ser jeg at sistnevnte fond systematisk gir høyere avkastning. Det gjelder uansett om du ser på utviklingen siste uke, siste måned, hittil i år, siste 3 mnd. siste 6 mnd. siste 3 år, siste 5 år eller siste 10 år. Det eneste unntaket er at ser du på kursutviklingen i dag har DNB Obligasjon (I) gått ned med 0,03 %, mens KLP Pensjon II har gått ned med 0,12 %. Avkastningen siste 3 år har vert på 7,1 % årlig og 7,3 % årlig. Dette ligger godt over det du må ha for å slå inflasjon, gevinstbeskatning og formueskatt.
Fondet passer fint for de som vil ha en trygg solid og langsiktig sparing. Er man lite fornøyd med renten i banken og usikker på å investere i aksjefond kan dette være et godt alternativ. Du kan eventuelt flytte deler av sparingen over i aksjefond senere når du er klar til det. Ønsker du å spare i dette fondet kan det med fordel gjøres via Nordnets Investeringskonto Zero, hvis du ikke vil bruke IPS, slik at du slipper skatt frem til du tar ut pengene. Nordnet tilbyr nå 300 kr til alle som setter opp spareavtale.
Jeg har tidligere omtalt trygg sparing som er bedre enn banken. Jeg har også skrevet en artikkel der jeg forklarer litt om obligasjonsfond.
mandag 23. juli 2012
Du taper på sparing i bank
De som betaler formueskatt vil oppleve at de får negativ avkastning på sparekontoen. Det finnes mange grunner til å spare. Noen spare for å ha i en reserve, noen sparer til utgifter de vet de får i fremtiden. Det er også noen som kutter forbruket i dag for å spare slik at de kan få et høyere forbruk i fremtiden. Problemet er bare at dette ofte ikke er mulig. Betaler du formueskatt og vanlig skatt på avkastningen så vil inflasjonen gjøre banksparing direkte ulønnsomt. Noen få sparer i Nordax Finans og får 4 % rente. 100 kr vil da vokse til 104 kr på et år. Så kommer staten og tar 1,144 kr i formueskatt og 1,12 kr i inntektsskatt. Da står du igjen med 1,736 kr i avkastning. Med inflasjon på 2,5 % går du dermed i tap. Dersom du lar være å kjøpe en vare til 100 kr i år og sparer pengene til neste år vil du etter skatt sitte igjen med 101,736 mens prisen på varen har steget til 102,50 kr. Dersom du sparer for å få en høyere levestandard så må du ha en avkastning etter skatt som slår inflasjonen. Du må opp i over 5,08 % avkastning for å slå inflasjonen hvis vi legger til grunn 2,5 % inflasjon. Det er selvfølgelig mulig at inflasjonen kan bli høyere slik at du må ha enda høyere avkastning. Det er bare verdipapirer og fond som kan gi en slik avkastning på vanlig sparing. Investeringer i eiendom eller egen virksomhet er et alternativ for de som har mulighet til større engangsinvesteringer, men er kanskje ikke like aktuelt for lønnsmottakere som kan legge til side en tusenlapp eller to hver måned.
Skal du spare langsiktig så må du inn i fond og hold deg unna rene pengemarkedsfond og "korte" obligasjonsfond. Følg gjerne min oppskrift på langsiktig sparing.
Skal du spare langsiktig så må du inn i fond og hold deg unna rene pengemarkedsfond og "korte" obligasjonsfond. Følg gjerne min oppskrift på langsiktig sparing.
mandag 16. juli 2012
Få 300 kr i fond fra Aberdeen
Alle som etablerer spareavtale i fond hos Nordnet i juli og august får 300 kr i fond fra Aberdeen.
Nordnet tilbyr 500 fond fra 40 fondsforvaltere. De fleste fond har 100 kr i minsteinnskudd. Du kan velge om du vil spare via en vanlig aksje- og fondskonto eller i Investeringskonto Zero.
Nordnet tar ikke noe administrasjonsgebyr eller gebyr for å sette penger inn på konto. Med en investeringskonto kan du kjøpe, selge og flytte penger rundt uten å betale skatt før pengene tas ut. Du får ikke skjermingsfradrag. Ved investeringer i rentefond får du uansett ikke skjermingsfradrag. Det gjør Investeringskonto Zero passer fint for investeringer i rentefond. Du må betale en forsikringspremie på 0,04 % årlig. Denne forsikringen betaler ut 101 % av saldo til dine arvinger.
En vanlig aksje- og fondskonto med skjermingsfradrag kan være bedre hvis du investerer langsiktig i aksjefond. Kjøper du andeler i flere aksjefond og rebalanserer dette en gang i året som helt eller delvis gjøres ved å justere nye innskudd så er en vanlig aksje- og fondskonto bedre. Dersom du ønsker å geare opp investeringene må du ha en vanlig aksje- og fondskonto, fordi Investeringskontoen ikke kan belånes. Selv om slik belåning øker risikoen så mener jeg at det normalt er lønnsomt. Etter et børskrakk vil det være spesielt gunstig å geare investeringene.
Nordnet tilbyr 500 fond fra 40 fondsforvaltere. De fleste fond har 100 kr i minsteinnskudd. Du kan velge om du vil spare via en vanlig aksje- og fondskonto eller i Investeringskonto Zero.
Nordnet tar ikke noe administrasjonsgebyr eller gebyr for å sette penger inn på konto. Med en investeringskonto kan du kjøpe, selge og flytte penger rundt uten å betale skatt før pengene tas ut. Du får ikke skjermingsfradrag. Ved investeringer i rentefond får du uansett ikke skjermingsfradrag. Det gjør Investeringskonto Zero passer fint for investeringer i rentefond. Du må betale en forsikringspremie på 0,04 % årlig. Denne forsikringen betaler ut 101 % av saldo til dine arvinger.
En vanlig aksje- og fondskonto med skjermingsfradrag kan være bedre hvis du investerer langsiktig i aksjefond. Kjøper du andeler i flere aksjefond og rebalanserer dette en gang i året som helt eller delvis gjøres ved å justere nye innskudd så er en vanlig aksje- og fondskonto bedre. Dersom du ønsker å geare opp investeringene må du ha en vanlig aksje- og fondskonto, fordi Investeringskontoen ikke kan belånes. Selv om slik belåning øker risikoen så mener jeg at det normalt er lønnsomt. Etter et børskrakk vil det være spesielt gunstig å geare investeringene.
torsdag 12. juli 2012
Studielån og inntekt
Kunnskapsdepartementet har snudd slik at renter fra BSU ikke vil ha innvirkning på studielån. Det er selvfølgelig gledelig for de studenter som jobber ved siden av studiene og sparer i BSU. Men det er fortsatt slik at all skattepliktige inntekter skal telle likt. Det kan virke rettferdig at kapitalinntekt. pensjoner og arbeidsinntekt blir behandlet likt. Problemet i forhold til BSU er at staten belønner sparing til boligformål samtidig som staten straffer slik sparing med mindre stipend. Det virket som staten ikke helt har bestemt seg. Et viktig poeng er at du kan ikke ta ut penger fra BSU til å betale skatt av renter eller til å finansiere studier. De som sparer utenom BSU vil kunne oppleve at kapitalinntekt begrenser hvor mye de kan arbeide. Det er kun skattepliktige inntekter som teller. Det er sannsynligvis gjort for å forenkle kontrollen. De bare sjekker ligninga og foretar så kutt i stipend og tilsvarende økning i lånet. Investerer du i aksjer eller aksjefond betaler du ikke skatt før du selger. Selger du først året etter at du er ferdig med studiene så vil ikke avkastningen ha noen betydning for studielån. For studenter som ønsker å investere i noe tryggere kan Nordnets Investeringskonto Zero være et alternativ. Du kan invester i aksjefond, obligasjonsfond eller pengemarkedsfond og flytte penger rundt uten at det blir beskattet. Ved å plassere penger i et pengemarkedsfond får du avkastning på nivå med en god høyrentekonto og kun marginalt høyere risiko.
I 2012 kan du ha inntekt på kr 145.400 uten at det reduserer stipendet. Dersom du er student mindre enn 7 måneder i 2012 er inntektsgrensen kr 363.501. I 2013 er beløpsgrensene kr 151.216 og kr 378.041
Les min artikkel om hvordan du kan utnytte studielånet best mulig.
I 2012 kan du ha inntekt på kr 145.400 uten at det reduserer stipendet. Dersom du er student mindre enn 7 måneder i 2012 er inntektsgrensen kr 363.501. I 2013 er beløpsgrensene kr 151.216 og kr 378.041
Les min artikkel om hvordan du kan utnytte studielånet best mulig.
fredag 29. juni 2012
Er IPS lønnsomt?
Jeg har tidligere skrevet om min sparing i IPS og har derfor regnet litt på lønnsomheten. Individuell pensjonssparing (IPS) har blitt kritisert for å være lite gunstig. Etter de siste endringer i skattereglene for pensjon er den blitt enda mindre gunstig. men spørsmålet vil likevel være; "Kan den være gunstig for noen?" Dine Penger har advart mot denne ordningen. 29.11.2010 og 21.12.09. Storebrand har på sine nettsider en advarsel mot IPS med beskjed om at den for mange ikke er like lønnsom etter de siste skatteendringene. Men ingen har foretatt noen beregning av lønnsomheten.
Det spesielle med IPS er skattereglene. Du får et fradrag i nettoinntekten når du betaler inn penger. Det betyr at du normalt får tilbake 28 % av innbetalingene i redusert skatt. Du betaler ingen skatt på avkastningen så lenge du sparer. Du kan flytte penger fra en investering til en annen uten skattemessige konsekvenser så lenge pengene holdes i IPS. Ulempene består først og fremst i at utbetalingene skattlegges som pensjon og at investeringer i aksjefond ikke gir skjermingsfradrag.
Det er mulig å ha en IPS uten å betale andre gebyrer enn vanlige forvaltningshonorar i de fond pengene plasseres. De fond du kan investere i innenfor en IPS er de samme fondene du kan kjøpe utenom. Dermed blir avkastningen den samme enten du sparer i en IPS eller uten for IPS. Det betyr at det i praksis bare er skattereglene som gjør IPS forskjellig fra annen form for sparing.
Dersom du setter inn 15000 kr i en IPS og velger et obligasjonsfond som gir 5 % årlig avkastning så vil du etter 30 år ha kr 64829 før skatt. Dersom du har en marginalskatt som pensjonist på 40,72 % så vil dette tilsvare 38430 etter skatt.
Dersom du setter inn de samme 15000 kr i det samme obligasjonsfondet uten om en IPS vil du etter 30 år ha 64829 kr disponibelt og kan ta ut disse pengene uten at utbetalingen blir skattlagt. Det kan da virke attraktivt, men dette regnestykke er helt feil. Dette alternativet er mye dyrere enn en IPS. Det er to forhold som gjør denne siste investeringen dyrere enn IPS.
1. Du får ikke noe skattefradrag for investeringen og må dermed kutte i forbruket med 15000 kr, mens en IPS investering på 15000 kr gir deg 4200 kr mindre skatt slik at du kun trenger å redusere forbruket med 10800 kr.
2. Avkastningen i et obligasjonsfond skattlegges hvert år og hvis du ikke tar ut penger for å betale skatten må du dekke dette av din lønn og må dermed redusere ditt forbruk.
Det er derfor ikke rart at den siste investeringen gir mer penger siden den koster mer. Det at en som kutter forbruket mye i dag og i årene fremover vil få mer som pensjonist enn om han kuttet forbruket mindre er gammelt nytt. Skal sammenligningen være rettferdig må vi selvfølgelig offre like mye i form av forbrukskutt ved investering i IPS og en investering utenom.
Ved å investere 15000 kr i IPS må du kutte forbruket 10800 kr. Du trenger ikke bruke av din lønn for å betale skatt på avkastningen for den trekkes når pensjonen utbetales .
Vi gjør det samme med investering i obligasjonsfond.
Du kutter forbruket med 10800 kr. Det betyr at du kun kan investere 10800 kr i obligasjonsfond.
Du skal ikke bruke av din lønn til å betale skatt av avkastningen og må derfor hvert år ta ut penger fra obligasjonsfondet for å betale skatt. Det betyr at av en avkastning på 5 % årlig sitter du igjen med 3,6 % årlig etter skatt. De 10800 kr du investerte vil dermed ha vokst til 31204 etter skatt over 30 år.
Dette er det tallet du må sammenligne mot de 38430 kr du ville hatt i en IPS etter skatt.
Det finnes forsikringsprodukter du kan kjøpe der du kan investere i fond og få skatten utsatt til pengene tas ut. Da betaler du kun 28 % skatt av gevinsten når du tar ut pengene. Dette kan være et alternativ til IPS. Men er den mer lønnsom enn IPS?
Disse forsikringsproduktene går under navn som Unit link, fondskonto, fleksipensjon og investeringskonto. Felles for disse produktene er at du betaler en forsikringspremie på typisk 0,04 % årlig av gjennomsnittlig saldo. Ved død utbetales gjerne 101-105 % til arvingene. Ofte er det et årlig administrasjonsgebyr på toppen av forvaltningshonorar i de fond pengene plasseres i. Du kan sette inn penger og ta de ut som du selv ønsker. Den billigste jeg har funnet er Nordnets Investeringskonto Zero. Den eneste kostnaden de har er forsikringspremien på 0,04 %.
Plasserer du 10800 kr her i et obligasjonsfond som gir 5 % årlig avkastning (4,959 % etter fradrag for forsikringspremien) så vil du ha kr 46133 etter 30 år. Tar du ut pengene og betaler 28 % skatt av avkastningen sitter du igjen med 36240. Det er fremdeles mindre enn de 38430 kr du ville fått om du investerte i IPS.
Et alternativ er å investere i aksjefond utenom IPS og investeringskonto. Da slipper du å betale forsikringspremien, du får et skjermingsfradrag som gjør at noe av avkastningen blir skattefri. Du får også utsatt skatt til du selger andelene.
Det å plassere penger i et aksjefond og la de stå der i 30 år er åpenbart bedre enn en investeringskonto. Problemet er at en ikke vet hvor stort skjermingsfradraget blir. Aksjefond vil over tid ha en høyere avkastning enn f.eks. obligasjonsfond som brukt i eksemplene over. Da får skjermingsfradraget mindre betydning. Det er neppe ønskelig eller lurt å ha pengene i ett og samme aksjefond over 30 år. Normalt vil en rebalansere 1-2 ganger i året eller foreta andre endringer. Du vil dermed skattlegges hver gang du selger med gevinst. Dette reduserer avkastningen du får. Det er umulig å vite effekten av dette da det er helt avhengig av hvor ofte du gjør slike endringer, hvor mye du selger og hvor stor skattepliktig gevinst du har hver gang.
På denne bakgrunn har jeg laget en modell i excel som sammenligner 3 sammenlignbare alternativer.
Ved å oppgi antall år pengene står inne, forventet årlig avkastning og marginalskatt som pensjonist vil den regne ut hvor mye du sitter igjen med etter skatt ved investering i IPS, Investeringskonto og rentemarkedet som obligasjonsfond eller bankinnskudd.
Modellen tar ikke hensyn til formueskatt. Det er heller ikke tatt hensyn til at IPS normalt må utbetales over minst 10 år. Begge disse forholdene gjør at IPS blir mer lønnsomt enn modellen tilsier.
Last gjerne ned modellen så du kan se hvordan lønnsomheten endres ved forskjellige nivå på skatt, avkastning og antall år du har igjen til du trenger pengene.
Det spesielle med IPS er skattereglene. Du får et fradrag i nettoinntekten når du betaler inn penger. Det betyr at du normalt får tilbake 28 % av innbetalingene i redusert skatt. Du betaler ingen skatt på avkastningen så lenge du sparer. Du kan flytte penger fra en investering til en annen uten skattemessige konsekvenser så lenge pengene holdes i IPS. Ulempene består først og fremst i at utbetalingene skattlegges som pensjon og at investeringer i aksjefond ikke gir skjermingsfradrag.
Det er mulig å ha en IPS uten å betale andre gebyrer enn vanlige forvaltningshonorar i de fond pengene plasseres. De fond du kan investere i innenfor en IPS er de samme fondene du kan kjøpe utenom. Dermed blir avkastningen den samme enten du sparer i en IPS eller uten for IPS. Det betyr at det i praksis bare er skattereglene som gjør IPS forskjellig fra annen form for sparing.
Dersom du setter inn 15000 kr i en IPS og velger et obligasjonsfond som gir 5 % årlig avkastning så vil du etter 30 år ha kr 64829 før skatt. Dersom du har en marginalskatt som pensjonist på 40,72 % så vil dette tilsvare 38430 etter skatt.
Dersom du setter inn de samme 15000 kr i det samme obligasjonsfondet uten om en IPS vil du etter 30 år ha 64829 kr disponibelt og kan ta ut disse pengene uten at utbetalingen blir skattlagt. Det kan da virke attraktivt, men dette regnestykke er helt feil. Dette alternativet er mye dyrere enn en IPS. Det er to forhold som gjør denne siste investeringen dyrere enn IPS.
1. Du får ikke noe skattefradrag for investeringen og må dermed kutte i forbruket med 15000 kr, mens en IPS investering på 15000 kr gir deg 4200 kr mindre skatt slik at du kun trenger å redusere forbruket med 10800 kr.
2. Avkastningen i et obligasjonsfond skattlegges hvert år og hvis du ikke tar ut penger for å betale skatten må du dekke dette av din lønn og må dermed redusere ditt forbruk.
Det er derfor ikke rart at den siste investeringen gir mer penger siden den koster mer. Det at en som kutter forbruket mye i dag og i årene fremover vil få mer som pensjonist enn om han kuttet forbruket mindre er gammelt nytt. Skal sammenligningen være rettferdig må vi selvfølgelig offre like mye i form av forbrukskutt ved investering i IPS og en investering utenom.
Ved å investere 15000 kr i IPS må du kutte forbruket 10800 kr. Du trenger ikke bruke av din lønn for å betale skatt på avkastningen for den trekkes når pensjonen utbetales .
Vi gjør det samme med investering i obligasjonsfond.
Du kutter forbruket med 10800 kr. Det betyr at du kun kan investere 10800 kr i obligasjonsfond.
Du skal ikke bruke av din lønn til å betale skatt av avkastningen og må derfor hvert år ta ut penger fra obligasjonsfondet for å betale skatt. Det betyr at av en avkastning på 5 % årlig sitter du igjen med 3,6 % årlig etter skatt. De 10800 kr du investerte vil dermed ha vokst til 31204 etter skatt over 30 år.
Dette er det tallet du må sammenligne mot de 38430 kr du ville hatt i en IPS etter skatt.
Det finnes forsikringsprodukter du kan kjøpe der du kan investere i fond og få skatten utsatt til pengene tas ut. Da betaler du kun 28 % skatt av gevinsten når du tar ut pengene. Dette kan være et alternativ til IPS. Men er den mer lønnsom enn IPS?
Disse forsikringsproduktene går under navn som Unit link, fondskonto, fleksipensjon og investeringskonto. Felles for disse produktene er at du betaler en forsikringspremie på typisk 0,04 % årlig av gjennomsnittlig saldo. Ved død utbetales gjerne 101-105 % til arvingene. Ofte er det et årlig administrasjonsgebyr på toppen av forvaltningshonorar i de fond pengene plasseres i. Du kan sette inn penger og ta de ut som du selv ønsker. Den billigste jeg har funnet er Nordnets Investeringskonto Zero. Den eneste kostnaden de har er forsikringspremien på 0,04 %.
Plasserer du 10800 kr her i et obligasjonsfond som gir 5 % årlig avkastning (4,959 % etter fradrag for forsikringspremien) så vil du ha kr 46133 etter 30 år. Tar du ut pengene og betaler 28 % skatt av avkastningen sitter du igjen med 36240. Det er fremdeles mindre enn de 38430 kr du ville fått om du investerte i IPS.
Et alternativ er å investere i aksjefond utenom IPS og investeringskonto. Da slipper du å betale forsikringspremien, du får et skjermingsfradrag som gjør at noe av avkastningen blir skattefri. Du får også utsatt skatt til du selger andelene.
Det å plassere penger i et aksjefond og la de stå der i 30 år er åpenbart bedre enn en investeringskonto. Problemet er at en ikke vet hvor stort skjermingsfradraget blir. Aksjefond vil over tid ha en høyere avkastning enn f.eks. obligasjonsfond som brukt i eksemplene over. Da får skjermingsfradraget mindre betydning. Det er neppe ønskelig eller lurt å ha pengene i ett og samme aksjefond over 30 år. Normalt vil en rebalansere 1-2 ganger i året eller foreta andre endringer. Du vil dermed skattlegges hver gang du selger med gevinst. Dette reduserer avkastningen du får. Det er umulig å vite effekten av dette da det er helt avhengig av hvor ofte du gjør slike endringer, hvor mye du selger og hvor stor skattepliktig gevinst du har hver gang.
På denne bakgrunn har jeg laget en modell i excel som sammenligner 3 sammenlignbare alternativer.
Ved å oppgi antall år pengene står inne, forventet årlig avkastning og marginalskatt som pensjonist vil den regne ut hvor mye du sitter igjen med etter skatt ved investering i IPS, Investeringskonto og rentemarkedet som obligasjonsfond eller bankinnskudd.
Modellen tar ikke hensyn til formueskatt. Det er heller ikke tatt hensyn til at IPS normalt må utbetales over minst 10 år. Begge disse forholdene gjør at IPS blir mer lønnsomt enn modellen tilsier.
Last gjerne ned modellen så du kan se hvordan lønnsomheten endres ved forskjellige nivå på skatt, avkastning og antall år du har igjen til du trenger pengene.
torsdag 28. juni 2012
Individuell pensjonssparing (IPS)
Individuell pensjonssparing (IPS) er en spareform som har blitt sterkt kritisert for å være ulønnsom. Etter de siste skatteendringene for pensjonister er IPS enda mindre lønnsom. Enkelte leverandører har stoppet markedsføringen av IPS.
Før jeg går inn på lønnsomhetsvurderingen skal jeg gå igjennom regelverket rundt IPS,
Du kan etablere IPS med en fondsforvalter, bank eller forsikringsselskap.
Du får fradrag i inntekt når pengene settes inn
Du betaler ingen formueskatt eller inntektsskatt så lenge du sparer.
Utbetalingene skattlegges som pensjon.
Utbetalingene kan tidligst skje ved 62 år.
Utbetalingen skal fordeles over minst 10 år
Ved død utbetales pengene til arvingene.
De som har en lovfestet pensjonsalder lavere enn 62 år kan også ta ut IPS tidligere.
Dersom du tar ut IPS tidligere enn 67 år må du likevel fordele utbetalingen frem til du er 77 år.
Dersom den årlige utbetalingen blir mindre enn 20 % av grunnbeløpet i folketrygden økes den årlige utbetalingen og antall år reduseres tilsvarende. Det er mulig å utbetale pensjonen over mer enn 10 år, men bare så lenge den årlige utbetalingen blir minst 20 % av grunnbeløpet i folketrygden.
Lovverket skiller mellom pensjonssparing og pensjonsforsikring. Hovedforskjellen er at pensjons forsikring tilbys av forsikringsselskapene der du kan kjøpe forskjellige forsikringer i tillegg til pensjonen. Forsikringsselskapene tilbyr også en investeringsmulighet der de foretar investeringen og garanterer at avkastningen hvert år vil bli minst høy nok til å dekke de årlige gebyrene. Ulempen med denne typen investering er at forsikringsselskapet investerer så forsiktig at avkastningen blir lav, normalt noe over en høyrentekonto. Forsikringsselskapene er dyre. De tar typisk et årlig gebyr på 0,6 % av saldoen. Dette kommer på toppen av forvaltningsgebyr i de fond du velger. Kjøper du forsikringer må de betales i tillegg. Ønsker du investering med garanti er det også et ekstra gebyr årlig.
Mitt råd er at dersom du ikke ønsker å kjøpe forsikringer eller investering med garanti så hold deg unna forsikringsselskapene.
Nordnet tilbyr IPS uten noen gebyrer utover de vanlige forvaltningshonorar i fond. De har et stort utvalg fond fra mange fondsforvaltere. De tilbyr også investeringer i ETF og tar da vanlig kurtasje.
Lønnsomheten i IPS kommer jeg tilbake til i neste artikkel.
Før jeg går inn på lønnsomhetsvurderingen skal jeg gå igjennom regelverket rundt IPS,
Du kan etablere IPS med en fondsforvalter, bank eller forsikringsselskap.
Du får fradrag i inntekt når pengene settes inn
Du betaler ingen formueskatt eller inntektsskatt så lenge du sparer.
Utbetalingene skattlegges som pensjon.
Utbetalingene kan tidligst skje ved 62 år.
Utbetalingen skal fordeles over minst 10 år
Ved død utbetales pengene til arvingene.
De som har en lovfestet pensjonsalder lavere enn 62 år kan også ta ut IPS tidligere.
Dersom du tar ut IPS tidligere enn 67 år må du likevel fordele utbetalingen frem til du er 77 år.
Dersom den årlige utbetalingen blir mindre enn 20 % av grunnbeløpet i folketrygden økes den årlige utbetalingen og antall år reduseres tilsvarende. Det er mulig å utbetale pensjonen over mer enn 10 år, men bare så lenge den årlige utbetalingen blir minst 20 % av grunnbeløpet i folketrygden.
Lovverket skiller mellom pensjonssparing og pensjonsforsikring. Hovedforskjellen er at pensjons forsikring tilbys av forsikringsselskapene der du kan kjøpe forskjellige forsikringer i tillegg til pensjonen. Forsikringsselskapene tilbyr også en investeringsmulighet der de foretar investeringen og garanterer at avkastningen hvert år vil bli minst høy nok til å dekke de årlige gebyrene. Ulempen med denne typen investering er at forsikringsselskapet investerer så forsiktig at avkastningen blir lav, normalt noe over en høyrentekonto. Forsikringsselskapene er dyre. De tar typisk et årlig gebyr på 0,6 % av saldoen. Dette kommer på toppen av forvaltningsgebyr i de fond du velger. Kjøper du forsikringer må de betales i tillegg. Ønsker du investering med garanti er det også et ekstra gebyr årlig.
Mitt råd er at dersom du ikke ønsker å kjøpe forsikringer eller investering med garanti så hold deg unna forsikringsselskapene.
Nordnet tilbyr IPS uten noen gebyrer utover de vanlige forvaltningshonorar i fond. De har et stort utvalg fond fra mange fondsforvaltere. De tilbyr også investeringer i ETF og tar da vanlig kurtasje.
Lønnsomheten i IPS kommer jeg tilbake til i neste artikkel.
mandag 16. april 2012
Norske obligasjonsfond
På nettforumet Pengevett fikk jeg spørsmål om obligasjonsfond. Jeg velger også å poste svaret her:
15. oktober skrev jeg en artikkel på bloggen min der jeg gikk igjennom norske rente- og obligasjonsfond som Nordnet tilbyr. Jeg kom til 3 konklusjoner.
1. Rene rentefond er i bestefall kun marginalt bedre enn en høyrentekonto. Du kan derfor like godt velge en høyrentekonto.
2. Skal du få en avkastning som er klart bedre enn en bankkonto bør du velge et av de "lange" obligasjonsfondene og godta litt høyere risiko.
3 Dersom du vil spare i slike produkter så gjør det via Nordnets Investeringskonto Zero. Da slipper du løpende skatt på avkastningen og betaler ikke skatt før pengene tas ut. Du får da et rentefritt lån av staten.
Jeg er ingen spesialist på obligasjoner, men forteller gjerne om det jeg kan og vet.
Min artikkel om rente- og obligasjonsfond var ment som en sammenligning mot bankinnskudd. De fleste vil neppe huske hva rentenivået var på bankinnskudd flere år tilbake. Informasjon om avkastning over 3-5 år finnes på Nordnets sider slik at folk kan sjekke der dersom det er ønskelig.
Selv om det er noe kursjustering opp og ned vil det meste av avkastningen være i form av renter. Norske obligasjoner har liten risiko for mislighold. Kursvariasjon vil derfor bli moderat.
Obligasjoner har fast rente. Det betyr at går renten i markedet ned vil obligasjonen fortsette å betale samme høye rente ut løpetiden. Folk som vil investere i obligasjoner kan da velge mellom å kjøpe en nyutstedet obligasjon med lav rente eller kjøpe en som fremdeles har høy rente. De kjøper selvfølgelig den med høyest rente og kursen presse opp. Når de da må betale overkurs for en obligasjon vil netto effekten bli at de får den samme lave renten som gis på nye obligasjoner. Dette fordi renter betales av pålydende og ikke hva du har betalt for den. Slike endringer i renter vil ha større virkning på obligasjoner med lang gjenværende løpetid. Kjøpte du obligasjonen før rentenivået sank kan du sitte på obligasjonen og nyte en høyere rente ( regner du renten i prosent av markedsverdien på obligasjonen så er den like lav som på andre nye obligasjoner) og tilslutt få obligasjonen innløst til pålydende eller selge den til overkurs for så å reinvestere i nye obligasjoner til en lavere rente. Totalt kommer du likt ut. Obligasjonsfond må investere i obligasjoner når de har penger å investere. Folk setter inn penger, fondet reinvesterer renter, fond selger obligasjoner for å skaffe penger til de som tar ut penger. Alt dette gjør at avkastningen i alle fall i grove trekk følger de tendenser en ser i det generelle rentemarkedet. Ved en likviditetskrise der banker og bedrifter må ta inn penger så vil de måtte tilby høyere avkastning. En økt risiko for mislighold vil også presse avkastningen opp.
Obligasjoner er mye mer stabilt enn investeringer i aksjer, en portefølje med en andel i obligasjoner vil dermed svinge mindre i avkastning. Hovedpoenget med å investere i obligasjonsfond er at en har penger å investere når aksjekursene har falt. En kan også bruke obligasjonsfond til å parkere gevinster i aksjemarkedet. Jeg har selv anbefalt å ha 20-30 % i obligasjonsfond og rebalansere en gang i åretfor å utnytte svingninger i aksjemarkedet. Rebalansering kan da også gjøres etter et børskrakk slik at en kjøper aksjefond billig.
Beklager om dette ble detaljert og "belærende". Jeg vet ikke hva lesere her kan og ikke kan. Jeg har på bloggen min skrevet om langsiktig sparing i aksjemarkedet og forklart noe om sammenhenger mellom endring av rente og kursendring på verdipapirer. Den sammenhengen gjelder også obligasjoner.
15. oktober skrev jeg en artikkel på bloggen min der jeg gikk igjennom norske rente- og obligasjonsfond som Nordnet tilbyr. Jeg kom til 3 konklusjoner.
1. Rene rentefond er i bestefall kun marginalt bedre enn en høyrentekonto. Du kan derfor like godt velge en høyrentekonto.
2. Skal du få en avkastning som er klart bedre enn en bankkonto bør du velge et av de "lange" obligasjonsfondene og godta litt høyere risiko.
3 Dersom du vil spare i slike produkter så gjør det via Nordnets Investeringskonto Zero. Da slipper du løpende skatt på avkastningen og betaler ikke skatt før pengene tas ut. Du får da et rentefritt lån av staten.
Jeg er ingen spesialist på obligasjoner, men forteller gjerne om det jeg kan og vet.
Min artikkel om rente- og obligasjonsfond var ment som en sammenligning mot bankinnskudd. De fleste vil neppe huske hva rentenivået var på bankinnskudd flere år tilbake. Informasjon om avkastning over 3-5 år finnes på Nordnets sider slik at folk kan sjekke der dersom det er ønskelig.
Selv om det er noe kursjustering opp og ned vil det meste av avkastningen være i form av renter. Norske obligasjoner har liten risiko for mislighold. Kursvariasjon vil derfor bli moderat.
Obligasjoner har fast rente. Det betyr at går renten i markedet ned vil obligasjonen fortsette å betale samme høye rente ut løpetiden. Folk som vil investere i obligasjoner kan da velge mellom å kjøpe en nyutstedet obligasjon med lav rente eller kjøpe en som fremdeles har høy rente. De kjøper selvfølgelig den med høyest rente og kursen presse opp. Når de da må betale overkurs for en obligasjon vil netto effekten bli at de får den samme lave renten som gis på nye obligasjoner. Dette fordi renter betales av pålydende og ikke hva du har betalt for den. Slike endringer i renter vil ha større virkning på obligasjoner med lang gjenværende løpetid. Kjøpte du obligasjonen før rentenivået sank kan du sitte på obligasjonen og nyte en høyere rente ( regner du renten i prosent av markedsverdien på obligasjonen så er den like lav som på andre nye obligasjoner) og tilslutt få obligasjonen innløst til pålydende eller selge den til overkurs for så å reinvestere i nye obligasjoner til en lavere rente. Totalt kommer du likt ut. Obligasjonsfond må investere i obligasjoner når de har penger å investere. Folk setter inn penger, fondet reinvesterer renter, fond selger obligasjoner for å skaffe penger til de som tar ut penger. Alt dette gjør at avkastningen i alle fall i grove trekk følger de tendenser en ser i det generelle rentemarkedet. Ved en likviditetskrise der banker og bedrifter må ta inn penger så vil de måtte tilby høyere avkastning. En økt risiko for mislighold vil også presse avkastningen opp.
Obligasjoner er mye mer stabilt enn investeringer i aksjer, en portefølje med en andel i obligasjoner vil dermed svinge mindre i avkastning. Hovedpoenget med å investere i obligasjonsfond er at en har penger å investere når aksjekursene har falt. En kan også bruke obligasjonsfond til å parkere gevinster i aksjemarkedet. Jeg har selv anbefalt å ha 20-30 % i obligasjonsfond og rebalansere en gang i åretfor å utnytte svingninger i aksjemarkedet. Rebalansering kan da også gjøres etter et børskrakk slik at en kjøper aksjefond billig.
Beklager om dette ble detaljert og "belærende". Jeg vet ikke hva lesere her kan og ikke kan. Jeg har på bloggen min skrevet om langsiktig sparing i aksjemarkedet og forklart noe om sammenhenger mellom endring av rente og kursendring på verdipapirer. Den sammenhengen gjelder også obligasjoner.
søndag 25. mars 2012
Belåning av aksjer gir høyere avkastning
En enkel måte å øke avkastningen på aksjeinvesteringer er å belåne de aksjene man har og kjøpe nye aksjer. En forutsetning for dette er selvfølgelig at en får en god rente og unngår elementære feil med investeringene. Risikoen ved investeringen vil øke betraktelig. Det er prisen man må betale for høyere avkastning.
Et eksempel:
Du har 100.000 å investere.
Du låner 200.000 til 7 % rente
De 300.000 du har investert øker med 8 % på ett år.
Det betyr at etter et år er investeringene verdt 324.0000 mens gjelden har vokst til 214.000
Egenkapitalen har dermed vokst til 110.000 kr på et år.. Med 6 % rente på gjelden ville egenkapitalen ha vokst til 112,000
Det er derfor temmelig åpenbart at det avgjørende er rentenivået. Du må ha lavest mulig rente.
Legger vi til grunn en mer optimistisk avkastning på 15 % i året i 10 år vil du med en effektiv rente på 7 % sitte igjen med en egenkapital på 820.237. Med en effektiv rente på 6 % vil egenkapitalen ha vokst til 855.498 kr
Dette er optimistisk, men ikke umulig. Før finanskrisen var det helt vanlig at aksjefond kunne vise til 15-20 % årlig avkastning over periode på 10,15 eller sågar 20 år.
En mer konservativ strategi kan være å investere i et indeksfond som følger Oslo Børs, eventuelt en ETF som følger OBX indeksen. Ha 10 års tidsplan. Bestem deg for at dersom det skjer et nytt børskrakk så bruker du investeringen som egenkapital og kjøper dobbelt så mange andeler som det du allerede har. Bestem deg også for å selge disse ekstra andelene etter f.eks. 6 måneder. 1. kvartal er gjerne et godt tidspunkt å selge. Betal ned lånet. Plasser resten i et obligasjonsfond. Vent på neste krakk og gjenta dette. Bruk gjerne obligasjonsfondet som ekstra egenkapital.
Et børskrakk vil typisk innebære et fall på mer en 20 % over kort tid. Det tar normalt ikke så mange måneder før kursene er oppe på et normalt nivå. Det som er viktig med en slik strategi er at du lover deg selv at ekstrainvesteringene skal selges ut f. eks i januar/februar. Du må da tåle å se at kursene kanskje fortsetter å øke etter at du har solgt deg ut. Lov deg selv å ikke angre på at du fulgte planen.
Det kan selvfølgelig hende det ikke blir noe børskrakk de neste 10 årene da vil den investeringen du foretar i dag øke med 10-15 % årlig over 10 år. Det er kanskje til å leve med.
Nordnet tilbyr belåning av aksjer og fond. Standard kunder får en effektiv rente på 6,8 %. De beste kundene får en effektiv rente på 6,06 %.& Skandiabanken har lavere effektiv rente på 4,75 %& og litt lavere belåningsgrad. De tilbyr ikke belåning av fond. Belåning av ETF bør derfor gjøres hos Skandiabanken. Belåning av indeksfond gjør du hos Nordnet.
Fordelen med å investere i indeksfond eller ETF er at du får redusert risiko og samtidig lave kostnader. Skal du kjøpe enkeltaksjer må du spre investeringen på flere selskaper. Da må du betale kurtasje for hvert kjøp og salg. Noe som fort kan bli dyrt på små beløp. Du må hele tiden justere porteføljen som følge av ulik kursutvikling dersom du ønsker en indeksnær investering. Da må du igjen betale kurtasje ved hvert kjøp og salg. ved å investere i indeksfond betaler du kun et årlig forvaltningshonorar, ofte kun 0,2 eller 0,3 % og fondsforvalteren foretar alle nødvendige transaksjoner. Dette gjelder også ved kjøp av ETF. Du må betale kurtasje ved kjøp og salg. Men dette gjøres kun engang når du investerer og en gang ved innløsning. Det er et årlig forvaltningshonorar på noen promille, Det kan faktisk være billigere å kjøpe et indeksfond enn en ETF.
Fordelen med ETF er at den kan belånes i Skandiabanken til 4,75 % rente. Dersom du ønsker å belåne fond må dette gjøres via Nordnet til 6,8 % rente.
Et eksempel:
Du har 100.000 å investere.
Du låner 200.000 til 7 % rente
De 300.000 du har investert øker med 8 % på ett år.
Det betyr at etter et år er investeringene verdt 324.0000 mens gjelden har vokst til 214.000
Egenkapitalen har dermed vokst til 110.000 kr på et år.. Med 6 % rente på gjelden ville egenkapitalen ha vokst til 112,000
Det er derfor temmelig åpenbart at det avgjørende er rentenivået. Du må ha lavest mulig rente.
Legger vi til grunn en mer optimistisk avkastning på 15 % i året i 10 år vil du med en effektiv rente på 7 % sitte igjen med en egenkapital på 820.237. Med en effektiv rente på 6 % vil egenkapitalen ha vokst til 855.498 kr
Dette er optimistisk, men ikke umulig. Før finanskrisen var det helt vanlig at aksjefond kunne vise til 15-20 % årlig avkastning over periode på 10,15 eller sågar 20 år.
En mer konservativ strategi kan være å investere i et indeksfond som følger Oslo Børs, eventuelt en ETF som følger OBX indeksen. Ha 10 års tidsplan. Bestem deg for at dersom det skjer et nytt børskrakk så bruker du investeringen som egenkapital og kjøper dobbelt så mange andeler som det du allerede har. Bestem deg også for å selge disse ekstra andelene etter f.eks. 6 måneder. 1. kvartal er gjerne et godt tidspunkt å selge. Betal ned lånet. Plasser resten i et obligasjonsfond. Vent på neste krakk og gjenta dette. Bruk gjerne obligasjonsfondet som ekstra egenkapital.
Et børskrakk vil typisk innebære et fall på mer en 20 % over kort tid. Det tar normalt ikke så mange måneder før kursene er oppe på et normalt nivå. Det som er viktig med en slik strategi er at du lover deg selv at ekstrainvesteringene skal selges ut f. eks i januar/februar. Du må da tåle å se at kursene kanskje fortsetter å øke etter at du har solgt deg ut. Lov deg selv å ikke angre på at du fulgte planen.
Det kan selvfølgelig hende det ikke blir noe børskrakk de neste 10 årene da vil den investeringen du foretar i dag øke med 10-15 % årlig over 10 år. Det er kanskje til å leve med.
Nordnet tilbyr belåning av aksjer og fond. Standard kunder får en effektiv rente på 6,8 %. De beste kundene får en effektiv rente på 6,06 %.& Skandiabanken har lavere effektiv rente på 4,75 %& og litt lavere belåningsgrad. De tilbyr ikke belåning av fond. Belåning av ETF bør derfor gjøres hos Skandiabanken. Belåning av indeksfond gjør du hos Nordnet.
Fordelen med å investere i indeksfond eller ETF er at du får redusert risiko og samtidig lave kostnader. Skal du kjøpe enkeltaksjer må du spre investeringen på flere selskaper. Da må du betale kurtasje for hvert kjøp og salg. Noe som fort kan bli dyrt på små beløp. Du må hele tiden justere porteføljen som følge av ulik kursutvikling dersom du ønsker en indeksnær investering. Da må du igjen betale kurtasje ved hvert kjøp og salg. ved å investere i indeksfond betaler du kun et årlig forvaltningshonorar, ofte kun 0,2 eller 0,3 % og fondsforvalteren foretar alle nødvendige transaksjoner. Dette gjelder også ved kjøp av ETF. Du må betale kurtasje ved kjøp og salg. Men dette gjøres kun engang når du investerer og en gang ved innløsning. Det er et årlig forvaltningshonorar på noen promille, Det kan faktisk være billigere å kjøpe et indeksfond enn en ETF.
Fordelen med ETF er at den kan belånes i Skandiabanken til 4,75 % rente. Dersom du ønsker å belåne fond må dette gjøres via Nordnet til 6,8 % rente.
søndag 20. november 2011
Gebyrfri sparing gir mer pensjon
Det er mange som sparer til pensjon i Unit Link, IPA eller IPS. Når det gjelder IPS så er skattereglene endret slik at denne typen pensjonssparing ikke er lønnsom. De som har penger i IPS eller den gamle ordningen IPA bør likevel forsøke å få mest ut av investeringene. Det en kan gjøre noe med er gebyrene.
Ved investeringer i fond vil det alltid gå bort noe i forvaltningshonorar. Aktivt forvaltete fond tar gjerne mye mer enn fond som bare slavisk følger enn indeks. Det er mye som tyder på at et indeksfond over tid gjør det like bra som et aktivt forvaltet fond til lavere pris slik at du får mer i avkastning.
Uansett hva du velger så er det ikke lurt å betale unødvendig mye i gebyrer. Ved investering i Unit link og IPS vil du ofte bli belastet et gebyr ved innbetaling og et årlig administrasjonsgebyr. Dette kommer i tillegg til forvaltningshonoraret i de underliggende fondene.
Et eksempel på effekten av gebyrer:
1000 kr pr år med 8 % årlig avkastning gir 122.345 kr etter 30 år.
Med 1 % i gebyr ved innbetaling og 1 % årlig administrasjonsgebyr vil samme innbetaling gi 100.062 kr etter 30 år. Dette betyr at av avkastningen på 92.345 kr vil hele 22.283 kr gå bort i unødvendige gebyrer. Dette bare på 1000 kr i året. For de som sparer mer vil gebyrene bli tilsvarende høyere.
Gebyrene er unødvendige fordi Nordnet ikke tar slike gebyrer. De har en Investeringskonto Zero som er det samme som Unit Link. Den er gebyrfri og har du en Unit Link et annet sted kan den overføres til Nordnet. Du kan også overføre IPA og IPS til Nordnet som tilbyr disse ordninger uten gebyrer.
https://www.nordnet.no/
Se andre artikler om pensjon og sparing
Ved investeringer i fond vil det alltid gå bort noe i forvaltningshonorar. Aktivt forvaltete fond tar gjerne mye mer enn fond som bare slavisk følger enn indeks. Det er mye som tyder på at et indeksfond over tid gjør det like bra som et aktivt forvaltet fond til lavere pris slik at du får mer i avkastning.
Uansett hva du velger så er det ikke lurt å betale unødvendig mye i gebyrer. Ved investering i Unit link og IPS vil du ofte bli belastet et gebyr ved innbetaling og et årlig administrasjonsgebyr. Dette kommer i tillegg til forvaltningshonoraret i de underliggende fondene.
Et eksempel på effekten av gebyrer:
1000 kr pr år med 8 % årlig avkastning gir 122.345 kr etter 30 år.
Med 1 % i gebyr ved innbetaling og 1 % årlig administrasjonsgebyr vil samme innbetaling gi 100.062 kr etter 30 år. Dette betyr at av avkastningen på 92.345 kr vil hele 22.283 kr gå bort i unødvendige gebyrer. Dette bare på 1000 kr i året. For de som sparer mer vil gebyrene bli tilsvarende høyere.
Gebyrene er unødvendige fordi Nordnet ikke tar slike gebyrer. De har en Investeringskonto Zero som er det samme som Unit Link. Den er gebyrfri og har du en Unit Link et annet sted kan den overføres til Nordnet. Du kan også overføre IPA og IPS til Nordnet som tilbyr disse ordninger uten gebyrer.
https://www.nordnet.no/
Se andre artikler om pensjon og sparing
lørdag 15. oktober 2011
Trygg sparing som er bedre enn banken
Nordnet har 3 kategorier rente og obligasjonsfond. Det har vært hevdet at å investere i rentefond er en trygg investering som gir bedre avkastning enn banksparing. Jeg har derfor gått igjennom Nordnets 3 kategorier norske rente og obligasjonsfond. Siden pengene blir investert i norske lån utstedt av kredittforetak, stat kommuner og fylkeskommuner er risikoen for tap begrenset.
Rente, NOK Pengemarked
Her finner vi 8 fond. Ser en på avkastningen de siste 12 måneder så er den så lav at det er en rekke vanlige sparekonti som gir bedre avkastning.
Det beste av disse fondene hadde en avkastning på 3,29 % mens fondet med lavest avkastning siste 12 mnd. ga bare 2,21 %.
Ser på det beste fondet Holberg Likviditet Inc så har det gitt 4,5 % årlig siste 3 år og 4,6 % siste 5 år.
Det er ikke så lenge siden Nordax Finans satte ned renten på sin sparekonto fra 4,5 % til 4,25 %
Det er flere banker som subsidierer innskuddene ved å tilby en kunstig høy rente. En rente som faktisk er høyere enn den renten bankene betaler når de låner penger av hverandre. Dette gjøres for å få flere kunder som så vil bruke banken når de skal ta opp dyre usikrede lån og kreditter. Det er det samme som skjer i butikker der de tilbyr et produkt til en så god pris at de går med tap og håper at kundene vil kjøper andre produkter. Et pengemarkedsfond kan ikke operer slik. De har inntekter fra lån til banker, stat, fylker og kommuner som gir en lav rente, trekker fra et forvaltningshonorar og du sitter igjen med resten. De er vanskelig å foreta sammenligninger for du vet bare hva avkastningen har vært ikke hva den vil bli i fremtiden. Med en bankkonto vet du på forhånd hva renten er, du blir varslet i god tid før den endres. Du kan sammenligne banker ved å sjekke prislisten, mens du ved et pengemarkedsfond ikke kan gjøre det. Du kan kun se hvem som har gitt høyest rente i fortiden. Det vil også være forskjell avhengig av om du ser på renten de siste 12 måner de siste 3 år eller de siste 5 år. Tar du hensyn til alt dette og i tillegg tar med garantiordningen for bankinnskudd så er det like greit å sette pengene i banken. Det er tvilsomt om et pengemarkedsfond gir høyere avkastning og med alle disse andre ulempene så er mitt råd at du heller velger Nordax Finans eller Blue Step Finans.
Har du penger i en IPA eller IPS vil du ofte ikke kunne velge å sette penger inn på en god høyrentekonto og da kan disse fondene være et alternativ hvis du ønsker lavest mulig risiko. De som har mange år igjen til de skal bruke av pengene bør ikke ha mye i slike fond.
Rente, NOK korte obligasjoner
I denne kategorien finner du 6 fond. Alle fondene har en lav avkastning siste 12 måneder.
Det dårligste fondet har en avkastning på 0,90 % mens det beste fondet ga 3,05 %. Dette er dårligere enn banksparing og pengemarkedsfond. Selv om avkastningen de siste 3 år og de siste 5 år er bedre, så finnes det bedre alternativer
Rente, NOK obligasjoner
Det er blant disse 8 fondene her du har en reel mulighet til en trygg investering som gir en avkastning som er klart bedre en banksparing. Du vil nok kunne se at avkastningen varierer noe over tid og at den også i korte perioder kan så vidt være negativ. Vil du ha noe høyere avkastning enn det du får i bank må du være villig til å leve med noe svingninger. Dette er likevel svært solide og trygge investeringer der kursene varierer svært lite sammenlignet med aksjemarkedet.
Det dårligste fondet hadde en avkastning på 2,27 % og 3,97 % for det beste fondet.
Det fondet som gir høyest avkastning er KLP Pensjon II Inc har en årlig avkastning 4,0 % siste år, 7,5 % siste 3 år og 5,7 % siste 5 år. Fondet har 5 stjerner uten at man nødvendigvis bør legge mye vekt på det. Fondet har høyere risiko en de fleste andre fond i denne gruppen. I 2006 hadde fondet et tap på 0,1 %. Det er prisen som må betales for den høye avkastningen. Ønsker du et fond med lavere risiko kan DnB NOR Obligasjon (I) være et alternativ. Den årlige avkastningen siste 12 måneder er 3,4 %, siste 3 år er 7,3 % og siste 5 år 5,1 %
Standardavviket er 1,68 mot 3,47 % for KLP Pensjon II Inc.
Det har en noe lavere risiko og tilsynelatende litt lavere avkastning. Fondet ligger på Nordnets topp 30 liste.
Dersom du ønsker å spare i disse fondene bør du opprette en Investeringskonto Zero slik at du får utsatt skattet til du tar pengene ut. Du må kjøpe en forsikring som i gjennomsnitt koster 0,04 % pr år regnet av innestående beløp. Det er ingen andre gebyrer på Investeringskonto Zero.
Spar i BSU.
Dersom du har mulighet bør du fylle opp BSU før du går tung inn i fond. Se hvordan du kan spare riktig i BSU.
Betal dyr gjeld først.
Dersom du har dyr forbruksgjeld må du først betale den ned før du tenker på sparing i pengemarkeds- og obligasjonsfond. Følge gjerne min oppskrift til hvordan du kan bli kvitt kredittkortgjeld.
Rente, NOK Pengemarked
Her finner vi 8 fond. Ser en på avkastningen de siste 12 måneder så er den så lav at det er en rekke vanlige sparekonti som gir bedre avkastning.
Det beste av disse fondene hadde en avkastning på 3,29 % mens fondet med lavest avkastning siste 12 mnd. ga bare 2,21 %.
Ser på det beste fondet Holberg Likviditet Inc så har det gitt 4,5 % årlig siste 3 år og 4,6 % siste 5 år.
Det er ikke så lenge siden Nordax Finans satte ned renten på sin sparekonto fra 4,5 % til 4,25 %
Det er flere banker som subsidierer innskuddene ved å tilby en kunstig høy rente. En rente som faktisk er høyere enn den renten bankene betaler når de låner penger av hverandre. Dette gjøres for å få flere kunder som så vil bruke banken når de skal ta opp dyre usikrede lån og kreditter. Det er det samme som skjer i butikker der de tilbyr et produkt til en så god pris at de går med tap og håper at kundene vil kjøper andre produkter. Et pengemarkedsfond kan ikke operer slik. De har inntekter fra lån til banker, stat, fylker og kommuner som gir en lav rente, trekker fra et forvaltningshonorar og du sitter igjen med resten. De er vanskelig å foreta sammenligninger for du vet bare hva avkastningen har vært ikke hva den vil bli i fremtiden. Med en bankkonto vet du på forhånd hva renten er, du blir varslet i god tid før den endres. Du kan sammenligne banker ved å sjekke prislisten, mens du ved et pengemarkedsfond ikke kan gjøre det. Du kan kun se hvem som har gitt høyest rente i fortiden. Det vil også være forskjell avhengig av om du ser på renten de siste 12 måner de siste 3 år eller de siste 5 år. Tar du hensyn til alt dette og i tillegg tar med garantiordningen for bankinnskudd så er det like greit å sette pengene i banken. Det er tvilsomt om et pengemarkedsfond gir høyere avkastning og med alle disse andre ulempene så er mitt råd at du heller velger Nordax Finans eller Blue Step Finans.
Har du penger i en IPA eller IPS vil du ofte ikke kunne velge å sette penger inn på en god høyrentekonto og da kan disse fondene være et alternativ hvis du ønsker lavest mulig risiko. De som har mange år igjen til de skal bruke av pengene bør ikke ha mye i slike fond.
Rente, NOK korte obligasjoner
I denne kategorien finner du 6 fond. Alle fondene har en lav avkastning siste 12 måneder.
Det dårligste fondet har en avkastning på 0,90 % mens det beste fondet ga 3,05 %. Dette er dårligere enn banksparing og pengemarkedsfond. Selv om avkastningen de siste 3 år og de siste 5 år er bedre, så finnes det bedre alternativer
Rente, NOK obligasjoner
Det er blant disse 8 fondene her du har en reel mulighet til en trygg investering som gir en avkastning som er klart bedre en banksparing. Du vil nok kunne se at avkastningen varierer noe over tid og at den også i korte perioder kan så vidt være negativ. Vil du ha noe høyere avkastning enn det du får i bank må du være villig til å leve med noe svingninger. Dette er likevel svært solide og trygge investeringer der kursene varierer svært lite sammenlignet med aksjemarkedet.
Det dårligste fondet hadde en avkastning på 2,27 % og 3,97 % for det beste fondet.
Det fondet som gir høyest avkastning er KLP Pensjon II Inc har en årlig avkastning 4,0 % siste år, 7,5 % siste 3 år og 5,7 % siste 5 år. Fondet har 5 stjerner uten at man nødvendigvis bør legge mye vekt på det. Fondet har høyere risiko en de fleste andre fond i denne gruppen. I 2006 hadde fondet et tap på 0,1 %. Det er prisen som må betales for den høye avkastningen. Ønsker du et fond med lavere risiko kan DnB NOR Obligasjon (I) være et alternativ. Den årlige avkastningen siste 12 måneder er 3,4 %, siste 3 år er 7,3 % og siste 5 år 5,1 %
Standardavviket er 1,68 mot 3,47 % for KLP Pensjon II Inc.
Det har en noe lavere risiko og tilsynelatende litt lavere avkastning. Fondet ligger på Nordnets topp 30 liste.
Dersom du ønsker å spare i disse fondene bør du opprette en Investeringskonto Zero slik at du får utsatt skattet til du tar pengene ut. Du må kjøpe en forsikring som i gjennomsnitt koster 0,04 % pr år regnet av innestående beløp. Det er ingen andre gebyrer på Investeringskonto Zero.
Spar i BSU.
Dersom du har mulighet bør du fylle opp BSU før du går tung inn i fond. Se hvordan du kan spare riktig i BSU.
Betal dyr gjeld først.
Dersom du har dyr forbruksgjeld må du først betale den ned før du tenker på sparing i pengemarkeds- og obligasjonsfond. Følge gjerne min oppskrift til hvordan du kan bli kvitt kredittkortgjeld.
tirsdag 11. oktober 2011
Stadig flere indeksfond
For de som ønsker å investere i indeksfond blir utvalget stadig større. En av fordelene med indeksfond er at de har lavere forvaltningshonorar. Det er fordi de bare slavisk følger en indeks og ikke bruker mye penger på å slå markedet. Aktivt forvaltet fond er dyre og gjør det normalt ikke bedre enn markedet. Indeksfond blir dermed stadig mer populært.
KLP har følgende fond:
KLP AksjeNorge Indeks II Acc
KLP AksjeGlobal Indeks IV A Acc
KLP AksjeVerden Indeks
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II
DNBNOR har følgende fond:
DNB NOR Global Indeks
DnB NOR Norge Indeks
Storebrand har følgende fond:
Storebrand Asia Pacific Indeks I
Storebrand Global Indeks I
Storebrand Indeks - Alle Markeder
Storebrand Indeks - Nye Markeder
Du bør investere i flere ulike fond for å redusere risikoen.
Forskjellige regioner vil ofte utvikle seg ulikt slik at en får en jevnere utvikling ved å spre investeringen. Man bør velge en fordeling og rebalansere minst 1 gang i året slik at en selger fond som har steget mye og kjøper fond som er billige.
Det kan være lurt å ha noe i obligasjonsfond slik at en har penger tilgjengelig til kjøp etter et krakk. Obligasjonsfond kan også brukes til å parkere gevinster når aksjefond har steget mye. De som bor i Norge er sterkt avhengig av norsk økonomi, når det gjelder jobb, pensjoner og offentlige ytelser. Det kan derfor være lurt å investere mye internasjonalt. For de som er langsiktige og villig til å ta risiko kan en mulig fordeling være:
Obligasjonsfond 20 %
Norske fond 25 %
Globale fond 40 %
Vekstmarked 15 %
Etter hvert som markedene utvikler seg vil denne fordelingen forskyves. Det bør du rette opp 1 gang i året nettopp for å selge det som har steget og kjøpe det som er billig. Når du nærmer deg tidspunktet for når du skal bruke av pengene kan du med fordel øke andelen du har i obligasjonsfond.
Obligasjonsfond bør du kjøpe via Nordnets Investeringskonto Zero. Der betaler du ikke skatt av gevinsten før du tar pengene ut slik at du får et rentefritt lån fra staten.
Sjekk også ut min investeringsstrategi.
KLP har følgende fond:
KLP AksjeNorge Indeks II Acc
KLP AksjeGlobal Indeks IV A Acc
KLP AksjeVerden Indeks
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II
DNBNOR har følgende fond:
DNB NOR Global Indeks
DnB NOR Norge Indeks
Storebrand har følgende fond:
Storebrand Asia Pacific Indeks I
Storebrand Global Indeks I
Storebrand Indeks - Alle Markeder
Storebrand Indeks - Nye Markeder
Du bør investere i flere ulike fond for å redusere risikoen.
Forskjellige regioner vil ofte utvikle seg ulikt slik at en får en jevnere utvikling ved å spre investeringen. Man bør velge en fordeling og rebalansere minst 1 gang i året slik at en selger fond som har steget mye og kjøper fond som er billige.
Det kan være lurt å ha noe i obligasjonsfond slik at en har penger tilgjengelig til kjøp etter et krakk. Obligasjonsfond kan også brukes til å parkere gevinster når aksjefond har steget mye. De som bor i Norge er sterkt avhengig av norsk økonomi, når det gjelder jobb, pensjoner og offentlige ytelser. Det kan derfor være lurt å investere mye internasjonalt. For de som er langsiktige og villig til å ta risiko kan en mulig fordeling være:
Obligasjonsfond 20 %
Norske fond 25 %
Globale fond 40 %
Vekstmarked 15 %
Etter hvert som markedene utvikler seg vil denne fordelingen forskyves. Det bør du rette opp 1 gang i året nettopp for å selge det som har steget og kjøpe det som er billig. Når du nærmer deg tidspunktet for når du skal bruke av pengene kan du med fordel øke andelen du har i obligasjonsfond.
Obligasjonsfond bør du kjøpe via Nordnets Investeringskonto Zero. Der betaler du ikke skatt av gevinsten før du tar pengene ut slik at du får et rentefritt lån fra staten.
Sjekk også ut min investeringsstrategi.
torsdag 29. september 2011
Aksjefond via Nordnet eller Skandiabanken?
De som kjøper aksjefond kan velge å gjøre det via sin vanlige bank eller direkte med fondsforvaltere. Ulempen vil da være at en ofte blir begrenset til å velge blant bankens eller forvalterens egne fond.
Velger du derimot å kjøpe fond via Nordnet eller Skandiabanken kan du velge fritt blant over 400 fond. Fordelen er at du lettere kan sammenligne fond, flytte penger mellom fond og minstebeløpet for kjøp vil ofte være redusert. Spørsmålet blir da hvilken av disse to bør en velge?
Fordelen med Skandiabanken er at alle fondene kan kjøpes gebyrfritt, det gjelder også for de fleste fondene i Nordnet. Skandiabanken har en gebyrfri fondskonto uten VPS nr. Kjøp og salg vil bli meldt direkte til skattemyndighetene slik at inntekter eller fradrag kommer ferdig utfylt i selvangivelse. Det gjelder ikke for noen få utenlandske fond. Ingen realisasjonsoppgave, ingen skjemaer å fylle ut ved selvangivelsen. Det er også enklere å overføre penger fra fondskontoen direkte til brukskonto i Skandiabanken.
Kjøp av aksjefond via Nordnet innebærer at du må betale inn penger til Nordnet som du så kan bruke til kjøp av aksjefond. Det er litt mer tungvint. Du kan sette opp en avtalegiro og du kan sette opp fast kjøp av fond som blir belastet din depotkonto i Nordnet den 28. i hver måned. Du kan også sette opp avtalegiro med betaling direkte inn til enkelt fond. Løsningen er litt mer tungvint og mindre fleksibel enn faste oppdrag i Skandiabanken. Den største ulempen er realisasjonsoppgaver ved fondshandel som gjør skatteoppgjøret mer tidkrevende. Det som er fordelen med fond i Nordnet er at de kan belånes. Lånet kan brukes til å kjøpe verdipapirer med eller tas ut til andre formål. Har investeringene falt i verdi og du trenger penger kan det være bedre å låne med sikkerhet i aksjefondene enn å selge med tap eller ta opp dyre forbrukslån. Jeg vil anbefale alle som sitter med aksjefond og dyr forbruksgjeld å vurdere å flytte fondene til Nordnet og refinansiere den dyre gjelden ved å belåne aksjefondene. Da blir du med på oppturen når den kommer og du betaler under 7 % effektiv rente til Nordnet istedenfor over 20 % på et dyrt kredittkort.
Du bør også sjekke hvordan du raskt kan bli kvitt kredittkortgjeld.
Investeringskonto Zero er en gebyrfri Unit Link. Du kan kjøpe og selge verdipapirer uten å betale skatt før pengene tas ut. Du mister skjermingsfradraget, men får et rentefritt lån fra staten ved at skatten blir utsatt til pengene tas ut. Det er tvilsomt om dette er lønnsomt for investeringer i aksjefond. Kjøp og salg av aksjer foretas av fondet uten at du beskattes før du selger andeler i fondet. Du vil normalt flytte penger mellom fond noen få ganger i året og da ofte bare mindre korreksjoner.
Hele poenget med å investere i aksjefond isteden for enkeltaksjer er å slippe å stadig vekk flytte penger rund. Det gjør forvalteren av fondet for deg.
For investering i obligasjonsfond er Investeringskonto Zero et godt valg. Rene rentefond som forsøker å oppnå en avkastning lik eller like under interbankrenten bør du ligge unna. En sparekonto hos Nordax Finans gir 4,25 % rente. Blue Step Finans gir 3,85 %
Konklusjonen er at dersom du ikke ønsker eller trenger belåning så investerer du i aksjefond via Skandiabanken og obligasjonsfond via Nordnets Investeringskonto Zero.
Ønsker du å belåne fondene så kjøper du aksjefond via en vanlig handelskonto i Nordnet og investerer ikke noe i obligasjonsfond siden de gir en avkastning som er lavere enn Nordnets utlånsrente.
Sjekk også ut min plan for langsiktig investering.
Velger du derimot å kjøpe fond via Nordnet eller Skandiabanken kan du velge fritt blant over 400 fond. Fordelen er at du lettere kan sammenligne fond, flytte penger mellom fond og minstebeløpet for kjøp vil ofte være redusert. Spørsmålet blir da hvilken av disse to bør en velge?
Fordelen med Skandiabanken er at alle fondene kan kjøpes gebyrfritt, det gjelder også for de fleste fondene i Nordnet. Skandiabanken har en gebyrfri fondskonto uten VPS nr. Kjøp og salg vil bli meldt direkte til skattemyndighetene slik at inntekter eller fradrag kommer ferdig utfylt i selvangivelse. Det gjelder ikke for noen få utenlandske fond. Ingen realisasjonsoppgave, ingen skjemaer å fylle ut ved selvangivelsen. Det er også enklere å overføre penger fra fondskontoen direkte til brukskonto i Skandiabanken.
Kjøp av aksjefond via Nordnet innebærer at du må betale inn penger til Nordnet som du så kan bruke til kjøp av aksjefond. Det er litt mer tungvint. Du kan sette opp en avtalegiro og du kan sette opp fast kjøp av fond som blir belastet din depotkonto i Nordnet den 28. i hver måned. Du kan også sette opp avtalegiro med betaling direkte inn til enkelt fond. Løsningen er litt mer tungvint og mindre fleksibel enn faste oppdrag i Skandiabanken. Den største ulempen er realisasjonsoppgaver ved fondshandel som gjør skatteoppgjøret mer tidkrevende. Det som er fordelen med fond i Nordnet er at de kan belånes. Lånet kan brukes til å kjøpe verdipapirer med eller tas ut til andre formål. Har investeringene falt i verdi og du trenger penger kan det være bedre å låne med sikkerhet i aksjefondene enn å selge med tap eller ta opp dyre forbrukslån. Jeg vil anbefale alle som sitter med aksjefond og dyr forbruksgjeld å vurdere å flytte fondene til Nordnet og refinansiere den dyre gjelden ved å belåne aksjefondene. Da blir du med på oppturen når den kommer og du betaler under 7 % effektiv rente til Nordnet istedenfor over 20 % på et dyrt kredittkort.
Du bør også sjekke hvordan du raskt kan bli kvitt kredittkortgjeld.
Investeringskonto Zero er en gebyrfri Unit Link. Du kan kjøpe og selge verdipapirer uten å betale skatt før pengene tas ut. Du mister skjermingsfradraget, men får et rentefritt lån fra staten ved at skatten blir utsatt til pengene tas ut. Det er tvilsomt om dette er lønnsomt for investeringer i aksjefond. Kjøp og salg av aksjer foretas av fondet uten at du beskattes før du selger andeler i fondet. Du vil normalt flytte penger mellom fond noen få ganger i året og da ofte bare mindre korreksjoner.
Hele poenget med å investere i aksjefond isteden for enkeltaksjer er å slippe å stadig vekk flytte penger rund. Det gjør forvalteren av fondet for deg.
For investering i obligasjonsfond er Investeringskonto Zero et godt valg. Rene rentefond som forsøker å oppnå en avkastning lik eller like under interbankrenten bør du ligge unna. En sparekonto hos Nordax Finans gir 4,25 % rente. Blue Step Finans gir 3,85 %
Konklusjonen er at dersom du ikke ønsker eller trenger belåning så investerer du i aksjefond via Skandiabanken og obligasjonsfond via Nordnets Investeringskonto Zero.
Ønsker du å belåne fondene så kjøper du aksjefond via en vanlig handelskonto i Nordnet og investerer ikke noe i obligasjonsfond siden de gir en avkastning som er lavere enn Nordnets utlånsrente.
Sjekk også ut min plan for langsiktig investering.
lørdag 3. september 2011
Investeringskonto Zero fra Nordnet
Dette er et forsikringsprodukt som vanligvis betegnes som Unit Link. Pengene kan investeres i fond uten at de blir skattlagt før uttak. All gevinst blir beskattet 28 % ved uttak. Du betaler vanlige forvaltningsgebyr i de fond du investerer i. Bytte av fond er gebyrfri og uten skatt. Dette høres bra ut, men det har ofte vært høye gebyrer på innbetaling til Unit Link produkter og et årlig administrasjonsgebyr. Disse ekstra gebyrene og bortfall av skjermingsfradraget kan lett spise opp fordelen av utsatt skatt. Da blir du stående igjen med en enklere selvangivelse som eneste fordel.
Investeringskonto Zero er helt uten gebyrer. Ingen gebyrer for innskudd eller uttak. Ingen gebyrer ved kjøp og salg av fond. Når du investerer i fond vil du fortsatt bli belastet med det vanlige forvaltningshonoraret fondet tar. Den enste ekstra kostnaden ved å kjøpe fond via Investeringskonto Zero er bortfall av skjermingsfradraget og forsikringspremien. Forsikringen utbetaler 101 % av saldo ved død. Premien er avhengig av kjønn og alder, men vil i gjennomsnitt koste 0,04 % av saldo pr. år.
For de som vil investere i obligasjonsfond og pengemarkedsfond der en ikke får skjermingsfradrag vil dette åpenbart være lønnsom siden skatten blir utsatt til pengene tas ut.
Ved investering i aksjefond blir det litt mer komplisert å finne ut om dette er bedre enn dirkete investeringer i aksjefond. Du mister skjermingsfradraget. I aksjefond får du utsatt skatten til du selger fond. I Investeringskonto Zero kan du bytte fond og fortsatt få skatten utsatt til du tar pengene ut. Bytter du forholdsvis ofte og har skattepliktig gevinster når du bytter fond så kan det være lønnsomt. Hovedfordelen er likevel at du får et mye enklere skatteoppgjør.
Rebalansering bør en gjøre minst en gang i året, men vil normalt innebære at en kun selger deler av investeringen. Det reduserer fordelen av utsatt skatt. Dersom rebalansering fører til realisasjon av tap får du ingen skattefordel av det i en Investeringskonto Zero før du eventuelt tar ut pengene.
https://www.nordnet.no/
Investeringskonto Zero er helt uten gebyrer. Ingen gebyrer for innskudd eller uttak. Ingen gebyrer ved kjøp og salg av fond. Når du investerer i fond vil du fortsatt bli belastet med det vanlige forvaltningshonoraret fondet tar. Den enste ekstra kostnaden ved å kjøpe fond via Investeringskonto Zero er bortfall av skjermingsfradraget og forsikringspremien. Forsikringen utbetaler 101 % av saldo ved død. Premien er avhengig av kjønn og alder, men vil i gjennomsnitt koste 0,04 % av saldo pr. år.
For de som vil investere i obligasjonsfond og pengemarkedsfond der en ikke får skjermingsfradrag vil dette åpenbart være lønnsom siden skatten blir utsatt til pengene tas ut.
Ved investering i aksjefond blir det litt mer komplisert å finne ut om dette er bedre enn dirkete investeringer i aksjefond. Du mister skjermingsfradraget. I aksjefond får du utsatt skatten til du selger fond. I Investeringskonto Zero kan du bytte fond og fortsatt få skatten utsatt til du tar pengene ut. Bytter du forholdsvis ofte og har skattepliktig gevinster når du bytter fond så kan det være lønnsomt. Hovedfordelen er likevel at du får et mye enklere skatteoppgjør.
Rebalansering bør en gjøre minst en gang i året, men vil normalt innebære at en kun selger deler av investeringen. Det reduserer fordelen av utsatt skatt. Dersom rebalansering fører til realisasjon av tap får du ingen skattefordel av det i en Investeringskonto Zero før du eventuelt tar ut pengene.
https://www.nordnet.no/
mandag 15. august 2011
Rentefritt lån fra staten
Et for lavt skattetrekk innebærer bare at du får mer penger utbetalt på lønningsdagen og må betale inn igjen 30 april året etter. Det er ingen grunn til at du skal øke skattetrekket bare for å gi i fra deg et rentefritt lån. Dersom det trekkes 1.000 kr hver måned forlite i skatt gjennom året slik at det ved slutten av året er trukket 10.000 kr forlite. Juni vil for de fleste være trekkfri og det halve skattetrekket i desember ser jeg bort i fra her for enkelthetsskyld. Det betyr at du i gjennomsnitt har lånt 5.000 kr gjennom hele året. I tillegg til dette vil 10.000 kr fortsatt være rentefritt fra 31. desember til og med 30. april. Har du et kredittkort med 20 % rente ville disse pengene kunne spart deg for nesten 1700 kr i renteutgifter. Det utgjør 1200 kr etter skatt. Ved store lønnsøkninger, bytte av jobb, reduksjon av renteutgifter eller salg av aksjer og aksjefond er det mye å spare på ikke å endre skattetrekket. Har du ikke dyr forbruksgjeld er det nok med andre muligheter til å plassere pengene. Sett pengene på høyrentekonto, i pengemarkedsfond eller obligasjonsfond.
Abonner på:
Innlegg (Atom)