Folketrygdens ytelser - del 8

Alderspensjon

Dette er kanskje den ytelsen de fleste forbinder med folketrygden. Det kom en ny ordning i 2011

Jeg skal her kun gi et kort skisse av den nye ordningen og den gamle. Felles for begge ordningene er at den gjelder for alle i Norge og det er i hovedsak lønnsinntekt og næringsinntekt som gir opptjening.

Hoved regelen er at en får pensjon ved fylte 67 år. Med den nye ordningen kan en gå av med pensjon ved fylte 62 år. Pensjonen blir da redusert. Det er to forhold som fører til reduksjon. Det ene er at du ved 62 år har mindre opptjening enn om du arbeider til du er 67 år. Det andre er at pensjonen skal betales ut over flere år og dermed blir det årlige beløpet redusert. Du kan ikke få pensjon tidligere enn 67 år hvis det fører til at pensjonen blir mindre garantipensjonen.. Den nye ordningen har en garanti pensjon som gjør at alle som blir pensjonister når de er 67 år får en pensjon som ikke er lavere enn et garanter minimum. Dette beløpet ble satt til den gamle minstepensjonen. Med den nye ordningen opptjener du pensjon for alt lønn og næringsinntekt. fra første kr. Du kan arbeide og tjene opp pensjon helt til du er 75 år. hvert år får du penger satt inn på en egen pensjonskonto i forhold til hvor høy inntekt du har. Hvert år oppjusteres tidligere innskudd med en sats som tilsvarer lønnsvekst. Det fungerer litt som en bankkonto der du setter inn penger kontinuerlig og i tillegg får du renter.
Ved uttak av pensjonen så ser de på hvor mye du har på kontoen og betaler pensjon uti fra forventet leve tid. Pensjonen blir betalt ut for det antall år du rent faktisk lever. Pensjonen justeres opp hver år med en sats som er lik lønnsveksten - 0,75 %. Det betyr at du får en litt dårligere utvikling av levestandarden enn de som er yrkesaktive. Det ser ingen begrensning i hvormye du kan tjene ved siden av. Den nye alderstrygden blir ikke redusert som følge av annen inntekt.

Den gamle ordningen hadde en pensjon som bestod av to deler. Det var et fast beløp som var lik grunnbeløpet i folketrygden. Det er på 82.122. De som var gift fikk dette beløpet redusert. Dette grunnbeløpet ble betalt til alle som hadde 40 års botid i Norge uansett inntekt. De som har mindre enn 40 års botid i Norge fikk dette beløpet redusert med 1/40 for hvert år de manglet.

På toppen av dette fikk man en tilleggspensjon avhengig av inntekt. For å få full tilleggspensjon må du ha 40 år med inntekt. bare de år med inntekt over grunnbeløpet teller med. Dersom du har mindre enn 40 år med inntekt mister du 1/40 av tilleggspensjonen for hvert år du mangler.

Nivået på tilleggspensjon beregnes ut i fra gjennomsnittet i de tjue beste år. Tilleggspensjonen settes til 42 % av inntekten som overstiger grunnbeløpet. For inntekter høyere en 6 G gir bare en tredje del opptjening. Inntekter over 12 G gir ikke pensjon.

Dette er en veldig forenklet fremstilling av hovedprinsippene.

Folketrygdens ytelser - del 7

Flytte Sparesiden til wordpress.

Jeg holder på med å flytte Sparesiden for å få den over i wordpress.. Jeg har sett meg ut Solidhost.no men trenger en EPP kode. jeg har sendt forespørsel til eNom uten å få svar. Dette kommer tydeligvis til å ta tid. Det er mulig jeg må beholde domene hos eNom og heller bare endre DNS innstillinger og gud vet hva mer, Konvertering av bloggen til wordpress skal være enkel. Men det vil nok måtte bli noen manuelle endringer. Slik jeg har forstått det er det kun poster og kommentarer som kan konverteres, resten må rettes opp manuelt.

Nå har jeg sendt en henvendelse til Google også uten å få svar.

Har nå fått epost fra eNom hvor de ber om passord for å låse opp sperringen mot overføring. Jeg har svart og håper det ordner seg.

Månedsoversikt for juli

Jeg setter nå opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Beholdningen av fond har økt med 16,99 % i juli og 54,89 % hittil i år. Bruttoformuen har økt med 19,12 % i juli og 50,75 % hittil i år. Gjelden har økt med 7,46 % i juli og 5,59 % hittil i år. Nettoformuen har økt med 1,57 % i juli og 17,57 % hittil i år.

Avkastningen på IPS hittil i år tilsvarer en årlig bankrente på 14,64 %. Avkastningen i juli tilsvarer 16,47 % årlig.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.07.2013:

DNB Nordic Technology kr 9049
DNB Finans kr 8780
Bankinnskudd kr 1,91
Gjeld kr 61,45
Netto kr 17.769,46

Folketrygdens ytelser - del 7

Uførepensjon

Denne pensjonen er ment å kompensere tap av inntekt for de som er varig arbeidsufør. Som hovedregel stilles det krav om 3 års medlemskap i folketrygden.

Det er normalt et krav at en har gått igjennom helsemessig behandling eller arbeidsrettet tiltak.

Uføreytelsen kan graders. Uføregraden kan revurderes hvis det skjer vesentlige endringer.

Uførepensjon fastsettes på grunnlag av tidligere inntekt og beregnet fremtidig inntekt. All pensjonsgivende inntekt tas med. Det betyr all inntekt som skattlegges som lønn eller næringsinntekt.

Det er et omfattende og detaljert regelverk for beregning av pensjonen. Jeg skal nøye meg med å gi en veldig forenklet fremstilling kun for å illustrere nivået på ytelsen.

Du får en ytelse på 1 G. (82.122 kr) På toppen av dette vil inntekt over 1 G erstattes med 42 %. Bare en tredjedel av inntekter over 6 G (492.732 kr ) tas med. Inntekt over 12 G (985.464 kr) ser en helt bort i fra.

Dette er en ekstremt forenklet fremstilling menn gir en grei oversikt over hovedprinsippene.

Folketrygdens ytelser - del 6 Folketrygdens ytelser - del 8

Folketrygdens ytelser - del 6

Dagpenger

Dagpenger er ment å skulle erstatte inntekt ved arbeidsledighet. Du må mistet jobben eller fått arbeidstiden redusert med minst 50 %.

Dagpenger regnes ut på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt. Svangerskapsrelaterte sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger sidestilles med lønn.

Det er et krav at inntekten siste kalenderår er minst 123.183 (1,5 G) eller totalt 246.366 (3 G) siste 3 år.

Dagpengene beregnes på grunnlag av inntekt siste kalender år eller gjennomsnittet av de siste tre år hvis den inntekten er høyere. Det betales ikke dagpenger av inntekt over 492.732 kr (6 G)

Dagpengene betales for 5 dager i uken. Dagsatsen settes til 0,24 % av inntekten. Det betyr at dersom dagpengene beregnes av enn inntekt på 300.000 får du kr 720 pr dag. Det tilsvarer 187.200 kr i året.

Dagpenger gis for 104 uker dersom inntekten siste år eller gjennomsnittet de siste tre år overstiger
164.244 ( 2 G) For andre gis dagpenger i 52 uker.

Det er krav om at en er arbeidsfør og reel arbeidssøker. Arbeidsledige må melde til Nav hver 14. dag.

Folketrygdens ytelser - del 5 Folketrygdens ytelser - del 7

Folketrygdens ytelser - del 5

Arbeidsavklaringspenger

Dette er en ytelse som erstatter det som tidligere het yrkesretta attføring og medisinsk rehabilitering.

Denne ordningen er ment å erstatte tapt inntekt til de som har varige sykdommer, men hvor man mener at det er mulig å komme tilbake til arbeidslivet. ytelsen er midlertidig og det stilles krav om aktiv deltakelse i tiltak som fører en tilbake til arbeidslivet. Ytelsen kan normalt gis i inntil 4 år dersom det er nødvendig. I spesielle tilfeller kan det også gis støtte utover 4 år. Det er også et krav at en melder seg til Nav hver 14 dag tilsvarende det arbeidsledige gjør.

Det er et krav at en har vært medlem i folketrygden de siste tre år eller har vært medlem det siste året og i den perioden har vært fysisk og psykisk i stand til å ha vanlig arbeid.

Nivået på ytelsen settes til 66 % av inntekten. Inntekt over 492.732 kr (6 G) ser en helt bort i fra. minste årlige ytelse er 164.244kr (2G). Inntekten skattlegges som lønn og gir samme opptjening i folketrygden. det gis også tilleggsytelser b.l.a. til dekning av utgifter i forbindelse ned tiltak.

Folketrygdens ytelser - del 4 Folketrygdens ytelser - del 6

Folketrygdens ytelser - del 4

Foreldrepenger

Det er et krav for å få foreldre penger at en har vært yrkesaktiv i minst 6 av de siste 10 mnd. Årsinntekten må være på minst 41061 kr (0,5 G) Mottakere sykepenger, foreldrepenger og arbeidsavklaringspenger sidestilles med yrkesaktive. Foreldrepenger beregnes på samme måte som sykepenger. Det er den lønnen du har når du går ut i fødselspermisjon som danner grunnlaget. Gjennomsnittlig inntekt vil bli brukt for de som har varierende inntekt. Inntekter over 492.732 kr (6 G) ser en helt bort i fra. Fødselspenger som erstatter lønn skattlegges som lønn og gir samme opptjening i folketrygden.

Fødselspenger utbetales for 59 uker for de som velger 80 % kompensasjon eller 49 uker for de som vil ha 100 % lønn.

Foreldrene kan i stor grad fordele permisjon slik de selv ønsker. Fedrekvoten på 14 dager må normalt tas ut av barnets far. 3 uker før fødselen og 6 uker etter fødselen er forbeholdt barnets mor. Det er også en mødre kvote på 14 uker som inkluderer de 6 første ukene etter fødselen.

Ordningen er så fleksibel at foreldre inne stor grad kan ta ut disse dagene slik de ønsker.
Fødselspermisjonen må tas ut i løpet av 3 år etter fødselen. Fødselspermisjonen kan tas ut gradert ved og kombineres med deltidsarbeid. Permisjonen forlenges tilsvarende. Det er også mulig å avbryte foreldrepermisjonen med lovfestet ferie eller heltidsarbeid. Det er en forutsetning at dette er avtalt med arbeidsgiver.

Folketrygdens ytelser - del 3 Folketrygdens ytelser - del 5

Folketrygdens ytelser - del 3

Sykepenger

Den ytelsen under folketrygdloven som de fleste kjenner mest til er sykelønnsordningen.

Der er hovedprinsippet at arbeidstakere og næringsdrivende får 100 % lønn ved sykdom. For lønnsmottakere er det et krav at de har arbeidet hos sin nåværende arbeidsgiver de siste 4 ukene.
Det regnes som arbeid hvis en har hatt lovfestet ferie, sykefravær med rett til sykepenger eller fødselspermisjoner med rett til fødselspenger.

Sykepengene er 100 % av den lønnen en har når en blir syk. Dersom inntekten varierer regner en ut et gjennomsnitt av en representativ periode..

Arbeidsgiver har normalt plikt til å dekke de første 16 dagene. Dersom du fortsatt er syk dekker folketrygden sykepenger fra dag 17. Ved telling av dager telles alle ukedager. Lørdager, søndager og andre arbeidsfrie dager telles som syke dager hvis du var syk dagen før og etter slike arbeidsfrie dager. Er du syk på en fredag og fortsatt syk på mandag telles mandagen som 4. dag. Hvis du er syk, blir frisk noen dager for så å bli syk på nytt fortsetter en å telle dager dersom den friske perioden er mindre enn 16 dager. Dersom du er frisk mer enn 16 dager begynner en å telle arbeidsgiverperioden
på 16 dager på nytt. Da må det også på nytt fastsettes inntektsgrunnlaget for sykepenger.

Folketrygden beregner sykepenger ut i fra den inntekten du hadde da du ble syk. Dersom årsinntekten er høyere enn 492.732 kr ser en bort i fra det overskytende. Dette er et tak på 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden og justeres av Stortinget hvert år i mai i takt med vanlig lønnstigning.

Folketrygden betaler ikke ut sykepenger hvis årsinntekten er lavere enn 41.061 (0,5 G). Denne begrensningen gjelder ikke i arbeidsgiverperioden.

Folketrygden betaler sykepenger for alle dager i uken unntatt lørdag og søndag. Etter arbeidsgiver perioden på 16 dag. så dekker folketrygden sykepenger for 248 dag, 5 dager i uke. Det betyr at du totalt får sykepenger for ett år.

Sykepenger som erstatter lønn skattlegges som lønn og gir samme opptjening i folketrygden.

Folketrygdens ytelser - del 2 Folketrygdens ytelser - del 4

Folketrygdens ytelser - del 2

Folketrygden gir i utgangspunktet ti typer ytelser. De dekker kostnader f.eks. ved sykdom. Dette gjøres ved å finansiere vårt offentlige helsevesen og ved å dekke sykehus utgifter for nordmenn som oppholder seg i utlandet. Ansvaret for hjelpemidler er delt mellom kommunen og folketrygden. Det gis støtte til innkjøp av biler for funksjonshemmede og ombygging av bolig.

I tillegg til dekning av utgifter vil folketrygden dekke tapte inntekter. Det er ytelser til de som har tapt inntekt p.g.a a alderdom, sykdom, arbeidsledighet eller fødsel og omsorg for barn.

Dette er ytelser som stiller krav om tidligere arbeid og inntekt. Nivået å ytelsen vil være avhengig av tidligere inntekt. Folketrygden har også som oppgave å omfordele velstand, derfor vil de med høye inntekter få relativt mindre utbetalt. For enkelte ytelser er det også krav om en minste inntekt tidligere for å få ytelsen, mens andre ytelser har et garantert minstenivå som alle får.

Ytelsene som erstatter inntekt vil normalt være skattepliktig. Det gjelder spesielle skatteregler for alderspensjon og uføre pensjon som gjør at disse inntektene skattlegges lavere enn lønnsinntekt.

Andre ytelser blir skattemessig behandlet som lønnsinntekt dersom ytelsen erstatter lønn. Ytelser som erstatter næringsinntekt beskattes som næringsinntekt

Ytelsene gis uavhengig av formue. Skattefrie inntekter og kapitalinntekter har ingen innvirkning på ytelsene.

Første artikkel om folketrygdens ytelser. Folketrygdens ytelser del-3

Folketrygdens ytelser

Det kan være lurt å sette seg inn i hvilke ytelser en har krav på fra folketrygden slik at en lettere vet man skal søke. Det er også lurt å finne ut hvordan ytelsene beregnes og hvordan de påvirkes av andre inntekter. Den beste kilden til informasjon er Nav.

Det kan være vanskelig å finne frem og jeg skal derfor her kort skissere hovedpunktene for noen av de vanligste ytelsene. Det viktigste kravet for ytelser er at en er medlem av folketrygden. Det stilles også gjerne krav om tidligere medlemskap og i de fleste tilfeller er det også et krav at en fortsetter å være medlem av folketrygden for å få ytelser.

Hovedregelen er at alle som bor eller arbeider i Norge har obligatorisk automatisk fullt medlemskap.

De som er bosatt i Norge med intensjon om å bli boende 12 måneder eller lengre er medlem og har de nødvendig oppholdstillatelse for 12 måneders opphold er medlem. De som har studentvisum får delvis medlemskap som dekker medisinsk hjelp.

De som ikke oppfyller krav om opphold vil likevel være medlem hvis de arbeider i Norge. Dette gjelder likevel ikke for selvstendig næringsdrivende

Er man medlem av folketrygden vil det også gjelde for ektefelle og barn.

Det finnes et langt detaljer regelverk med oppramsing av hvem som er medlem og hvem som er unntatt. De finnes internasjonale avtaler som gjør at utenlandske borgere er medlem i trygdesystemet i sitt hjemland og ikke i norsk folketrygd. Det vil typisk gjelde for ansatte ved utenlandske ambassader og andre som tjenestegjør i Norge for sitt eget landsmyndigheter. Noen avtaler har unntak for utenlandske borgere som blir sendt til Norge av sine arbeidsgiver for å arbeide her noen år. EØS avtalen har også regler som definerer hvilket land som har ansvaret for EØS borgere som jobber litt rundt i forskjellige EØS land.

For de fleste av oss så er det ikke noe problem. Generelt er alle som bor eller arbeider lovlig i Norge medlem av folketrygden.

Neste artikkel vil gå inn på ytelsene generelt.

Les gjerne min artikkel om pensjon.

Kredittkortenes forbannelse

De blir hevdet at kredittkort påvirker folks adferd negativ. Det er lettere å bruke penger nå de er lett tilgjengelig, Undersøkelser viser at de som betaler med kredittkort handler mer og også er villige til å betale mer for samme vare eller tjenester. Selve prosessen med å telle penger og gi dem fra seg er tidkrevende og krever tid og oppmerksomhet. Da husker en lettere hva en har kjøp og hvor mye en har brukt. Ved bruk av kort vil en lettere glemme hele transaksjonen og fort miste oversikt over pengebruken. Dette fører til at en handler mer. Kredittkort skaper også gjerne en illusjon om at en har mer penger til forbruk. Det er lett å blande sammen penger en har og penger som er tilgjengelige for bruk. Det blir faktisk også hevdet at du blir feit av å betale med kredittkort. Påstanden er at bruk av kredittkort fører til mindre gjennomtenkte kjøp og dermed mer usunn mat. Betaler man kontant får en mer tid til å tenke igjennom kjøpet og gjør mer fornuftige valg. Det å klippe opp kortene er kanskje et nytt slanke tips. Enda et problem med kredittkort er gebyrene. butikkene betaler gebyrer på hver transaksjon. Det kan ofte være 3-4 %. Det blir hevdet at disse kostnadene blir innbakt i prisene slik at de som betaler kontant betaler deler av regninga. Personlig er jeg ikke like sikker på at det finnes en slik logikk. Disse gebyrene kan like gjerne dekkes inn på andre måter. Det er mulig å leve med et lavere overskudd, presse lønninger, priser til leverandører eller kutte i markedsføringsbudsjettet. Det er heller ikke kostnadsfritt å håndtere kontanter, hvis en tar med alt arbeid, gebyrer og sikkerhetstiltak. De som betaler med kredittkort handler for større beløp enn de som betaler kontant. Det er kostnadseffektivt for butikken. Det er mindre resurskrevende å håndtere en stor kunde som betaler med kredittkort enn mange små som betaler kontant. Ved å godta kredittkort får en økt omsetning uten å øke markedsføringsbudsjettet. Det er kostnadsbesparende. Jeg er derfor ikke helt sikker på hvordan dette blir totalt for butikken. Det er markeds- og konkurranse forhold som avgjør hvor eventuelle økte kostander slår inn. Det er ingen automatikk i at det gir høyere priser til forbrukere.

Informasjon her er basert på en artikkel i the Atlantic

Selv om jeg er overbevist om at kredittkort fører til et for høyt forbruk er jeg klar over at kredittkort er kommet for å bli. I noen tilfeller er kredittkort nødvendig som kortsiktig lån. Ved kjøp på internett eller betaling av reiser er det også anbefalt at en bruker kredittkort for da har en bedre rettigheter.
Jeg har derfor satt opp en liste over kredittkort med rabatter og en liste over kredittkort med lav rente for de som uansett vil eller må ha kredittkort.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Nordnet gir bort 300 kr i aksjefond

Dersom du oppretter en spareavtale fond hos Nordnet får du 300 kr fordelt på Allianz Thailand Equity og Allianz Europe Equity Growth. Nordnet tilbyr 500 forskjellige fond fra de fleste kjente fondsforvaltere. De fleste fond kan kjøpes og selges uten gebyrer. Nordnet tilbyr også belåning av fond. Nordnet tilbyr en kapital forsikring de kaller Zero. Den er gebyrfri. Det eneste du betaler er en forsikringspremie i gjennomsnitt på 0,04 % pr år. Penger som settes inn på Zero kan brukes til kjøp ab fond ETF, aksjer og andre børshandlede papirer. Du betaler kurtasje for det som handles på børs. Du betaler ikke skatt av avkastningen før pengene tas ut. Du kan dermed utsette skatten i årevis. Kampanjen nå i juli og august der de tilbyr 300 kr i gjelder uavhengig av om du oppretter en vanlig aksje og fondskonto eller Zero. Kampanjen gjelder også for eksisterende kunder. Dersom du allerede har spareavtale kan du øke sparebeløpet for å få 300 kr i fondsandeler. Sjekk ut mer detaljer på nettsidene til Nordnet.

Slik blir du rik.
Få 100 kr for å søke om kredittkort

To kredittkort er nedbetalt

Jeg har fokusert mye på nedbetaling av forbruksgjeld i 2013. Ved utgangen av juni var forbruksgjelden redusert med 8,32 % siden nyttår. Jeg fikk økt kredittgrense på ett av kortene og brukte av det til å betale ned to andre kort. Det betyr bare at jeg betaler 1 % mindre i renter, men alle monner drar. Det er også positivt at det blir færre kort å betale på. Jeg har en egen oppskrift på nedbetaling av kredittkort som jeg følger og den er svært effektiv.

Høyrentekonto med 3,35 % rente

Gjensidige tilbyr høyrentekonto. Det er krav om minimumsinnskudd på 100.000 kr. Kontoen har 3,35 % rente og 4 gebyrfrie uttak pr år. Det er gledelig at det kommer flere banker med god rente på innskudd. Men selv om renten er høy finnes det bedre tilbud. Santander tilbyr høyrentekonto med 3,71 % rente. Fra 1. september reduseres renten til 3,6 %, men er fremdeles bedre enn Gjensidige. Ya bank tilbyr 3,4 % rente på høyrentekonto for innskudd inntil 500.000 og 3,2 % rente på innskudd 500.000-2.000.000 og 2,3 % for innskudd over 2.000.000. Bank Norwegian tilbyr sparekonto med 3,35 % rente. Ya bank og Bank Norwegian har ikke noe krav om minste innskudd slik Santander og Gjensidige har. Blue Step Finans tilbyr sparekonto med 3,45 % rente. De har også tilbud om fastrente innskudd med rente inntil 4,3 %. Nordax tilbyr 3,55 % rente på sparekonto. De krever at kontoåpning og uttak skjer ved å sende inn skjema pr post.

Forbruket er kuttet

Jeg har aktivt forsøkt å kutte mat og dagligvarebudsjettet. Før lå det på godt over 7000 i måneden når jeg tar med alt av dagligvarer og det jeg kjøper av mat og drikke ute. Jeg har klart å kutte det ned, men har ikke kommet langt nok. Jeg har nå fått inn alle kontoutskrifter og kredittkortregninger for juni. Forbruket er nå 5600 kr. Det er fortsatt for høyt. Det kreves nok en ekstra innsats å få dette ned mot 5000 kr. Jeg må bare arbeide videre. Jeg er uansett glad for at det ligger betydelig lavere enn tidligere.

Månedsoversikt for juni

Jeg setter nå opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Beholdningen av fond har økt med 15,37 % i juni og 32,39 % hittil i år. Bruttoformuen har økt med 14,6 % i juni og 26,55& % hittil i år. Gjelden har økt med 3,01 % i juni, men er redusert med 1,71 % hittil i år. Nettoformuen har økt med 4,46 % i juni og 16,2 % hittil i år.

Avkastningen på IPS hittil i år tilsvarer en årlig bankrente på 14,07 %. Avkastningen i juni tilsvarer-32 % årlig.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.06.2013:

DNB Nordic Technology kr 8775
DNB Finans kr 8274
Bankinnskudd kr 1,91
Gjeld kr 61,45
Netto kr 16.989,46

Oppsummering av 1. halvår

Nå i slutten av juni er det naturlig å se på utviklingen så langt i pr. Det går riktig vei, men ikke fort nok. Jeg har investert en del i fond, spesielt nå i juni. Årets innskudd i IPS er gjort. Gjelden totalt er redusert noe. Selv om det går rette veien er det ikke noe stort gjennombrudd. Jeg har for lite penger investert i fond. Jeg har også for mye gjeld. Reduksjonen av gjeld går for sakte. Minst fornøyd er jeg med inntektene fra bloggene. Jeg har kun fått 2000 kr hittil i år. Det er for dårlig. Jeg hadde håpet at det skulle utvikle seg bedre. Det er ingen krise. Jeg har en økonomi som er grei nok og den bedres sakte men sikkert. Det er kanskje noe av problemet. Det er vanskelig å kutte forbruket når jeg vet at det går bra likevel. Motivasjonen for endring er kanskje ikke sterk nok. Jeg kommer nok til å bruke ferien på forbedring av bloggene så får vi håper det hjelper noe. Det er mye som må gjøres. Jeg må ha mer innhold, det må presenteres bedre og jeg må markedsføre bloggene mer.

Fornuftig gearing

En teknikk man kan bruke for å øke avkastningen av investeringer i aksjemarkedet er å geare opp investeringene. Det betyr i praksis at man låner penger for å kjøpe verdipapirer. Du setter inn en egenkapital og kan kjøpe verdipapirer for eksempelvis 4 ganger så mye. En investering på 100.000 kr i verdipapirer vil dermed bety at du kan kjøpe for 400.000 kr. Du sitter da igjen med verdipapirer for 400.000 kr , 300.000 kr i gjeld og 100.000 kr i egenkapital. Verdipapirene til 400.000 kr fungere dermed som sikkerhet for lånet på 300.000 kr. Dette vil selvfølgelig øke risikoen betraktelig. Faller markedet med 25 % over natta vil dine 400.000 kr i investeringer være verdt 300.000 kr og hele egenkapitalen er dermed borte. Gearing vil over tid normalt være en lønnsom forretning hvis det gjøres riktig. Du bør ha en bre diversifisert portefølje. Dette får du enten ved å spre investeringene på mange enkelt aksjer eller ved å invester i aksjefond eller børshandlede fond, omtales gjerne som ETF.
Enkelt aksjer kan falle fort og det er heller ingen garanti for at en aksje tar seg opp igjen. Et selskap kan også gå konkurs eller bli suspendert fra børsen. Det billigste og tryggeste er å velge passive fond eller ETF. Når du kjøper verdipapirer må du investere noe av egne midler. Du kan låne fra 0-80 % alt avhengig av hva slags verdipapir du kjøper. Du får også en kredittgrense som gjør at du uansett ikke får lånt mer enn et bestemt beløp. Siden belåningsverdien settes til en prosentandel av markedsverdien så vil belåningsverdien variere fra dag til dag. Du kan bli overbelånt hvis markedet faller. Du vil bli belastet høyere rente hvis du er overbelånt Har du litt mer gjeld en belåningsverdien vil du få en advarsel med en kort frist og kan da selge eller sette inn mer penger. Er du for mye overbelånt så vil verdipapirer kunne bli tvangssolgt. Da blir du belastet gebyr. I tillegg så vil du da gå på et tap siden salget skjer etter et kursfall. Du må derfor unngå tvangssalg nesten for enhver pris. Teoretisk kan du faktisk tape mer enn det du har investert. Har du belåning på 80 % og aksjen faller med 30 prosent den blir tvangssolgt så ender du opp med å sitte igjen med null i investering og en restgjeld å betale på. salg og tvangssalg tar alltid noe tid. Enkelt aksjer kan falle fort. da er det mulig i ekstreme tilfeller at den ikke blir solgt fort nok til å dekke hele gjelden. Dette kan unngås ved å velge passive fond eller ETF. Der vil ikke kursfallet bli så stort på kort tid. Da har du tid til å sette inn mer penger eller selge før hele egenkapitalen er borte. For å unngå overbelåning kan det være lurt å ikke låne maksimalt, men kanskje ha 5-10 % å gå på. Du bør også ha midler tilgjengelig som kan midlertidig settes inn hvis markedet skulle falle så mye at du risikerer overbelåning. Dette kan være midler på en sparekonto eller tilgjengelig kreditt som du kan bruke av i en kort periode. Det er også viktig å benytte seg av kursfall til å kjøpe mer. Det betyr at du setter inn mer for å oppfylle egenkapitalkravet og litt til som kan brukes til kjøp og dette geares opp. Det er viktig at gjelden ikke er større enn at du kan betjene den uten å selge verdipapirer. Du må derfor vurdere gjeld opp mot dine vanlige inntekter og andre utgifter. Tar du opp så mye lån at du ikke kan betjene den med din vanlige lønn og har en plan om å bare la gjelden vokse et halvt års tid og så selge ut får du et stort problem hvis markedet har falt på det tidspunktet du må selge. Når kredittgrensa er nådd må du uansett egenkapital dekke opp rentene hver måned. Kursfall kan også føre til at du må sette inn mer penger for å unngå tvangssalg. Da må du tappe sparepenger eller bruke av kreditter. Da får du et problem hvis gjelden din er høyere enn det du kan takle. I bestefall selger du ut med tap og mister mye av egenkapitalen. I verste fall får du et virkelig alvorlig gjeldsproblem. dette unngår du ved å sørge for at gjelden totalt ikke er høyere enn at du kan betjene den med din vanlige lønn. Da slipper du å måtte selge på et ugunstig tidspunkt. Historisk har aksjemarkedet gitt 8 5 årlig avkastning. i oppgangstider vil det ofte ligge på betydelig mer. Oslo børs er en liten børs med store svingninger. man regner med en normalavkastning over tid på 10 % i året. For å ha tilstrekkelig sikkerhets margin bør en ikke forvente en høyere avkastning enn 8 % årlig. Trekk fra forvaltningshonorar og andre kostnader og bare lån hvis den effektive renten ligger under dette. I oppgangstider vil avkastningen fort kunne bli betydelig høyere, de som er villige til å ta høyere risiko kan velge å legge inn et en høyere avkastning for å beregne hvor høy rente kostnad de kan tåle. Gjør man dette rett etter et børs krakk vil risikoen ikke nødvendigvis være uakseptabelt høy.

Leking med tall

Man blir ofte sittende med en kalkulator å leke med tatt. Albert Einstein skal angivelig ha sagt at rentes rente effekten er den største kraften i universet. Ved å starte sparingen tidlig vil det bli enorme summer over tid.

Hvis målet er å spare seg opp en million kroner trenger du bare spare 705,40 kr i måneden over 30 år.
begynner du senere og bare har 20 år å spare på må du spare 1746,21 kr i måneden. Dersom du har kun 10 år å spare på må det månedlige sparebeløpet økes til 5516,21 kr. Dette er beregnet med en avkastning på 8 % årlig. Det er åpenbart at det lønner seg å begynne tidlig. Det koster veldig mye å utsette sparingen. Det å spare seg opp en formue tar tid. Vil en tjene penger så raskt så må en til med helt andre tiltak. For de som vil leve livet her og nå er høyere inntekt helt nødvendig. Da er det bare å sette i gang å jobbe overtid, søke etter en bedre jobb eller starte egen virksomhet. Alt arbeid du kan gjøre hjemme fra er lett å starte, men vanskelig å tjene mye penger. For de som har en grei jobb, grei inntekt og levestandard og som kun ønsker å spare til alderdommen er min Slik blir du rik artikkel å anbefale. Den gir en grei oppskrift på langsiktig sparing. Hvor lang tid det tar vil være helt avhengig av avkastningen, hvor mye en klarer å spare og selvfølgelig hvor mye penger en ønsker å oppnå.

Det å spinke å spare hele livet for å være millionær som pensjonist er kanskje ikke det livet folk flest ønsker. Du må derfor også se på dagens inntekter. Du må også være nøye på at du får mest mulig igjen for de pengene du bruker. Det enkleste er å se om samme vare eller tjeneste kan kjøpes til lavere pris, men det er også et spørsmål om hva man velger å bruke penger på. Kanskje du hadde fått det like bra eller bedre ved å bruke penger og tid på noe som er billigere eller til og med gratis.

Hvis du velger den møysommelige og tidkrevende måten å bli rik på så pass på at du har det fint mens du sparer. Hvis ikke bør du revurdere planen om å bli rik eller se på inntektssiden slik at du får råd til et bedre liv i tillegg til sparingen.

Turbulente tider på børsen

Oslo Børs har gått mye ned i juni. Det er prisen en må betale for å være i aksjemarkedet. Det er selvfølgelig umulig for meg å si noe om hvor lenge dette vil pågå. Jeg vil heller ikke forsøke å si noe om når bunnen er nådd. Det jeg er sikker på er at markedet kommer seg gjennom dette. Fallet i juni er langt i fra noe børs krakk. Det er uansett en dårlig strategi å kjøpe på topp og selge på bunn. De som er langsiktige bør fortsatt holde seg i markedet. Denne uroen minner oss alle på at aksjemarkedet for småsparere bare bør brukes til langsiktig sparing. Et spørsmål som dukker opp er hvorvidt det nå er lurt å gå inn i markedet. Hadde det vært et børskrakk med et fall på 20 % ville jeg gitt det råd å kjøpe nå. Men kursene er fremdeles høye selv om de har falt noe i juni. For langsiktige sparere er det mer gunstig å gå inn nå en det var tidligere i år.. har man en plan om å spare langsiktig kan det å forsiktig gå inn nå være et alternativ. Man må være forberedt på at kursene kan fortsette å falle. Det er også viktig at en har tilstrekkelige reserver utenom. Det man investerer nå må være penger en er sikker på at en ikke trenger den nærmeste tiden. Går man inn nå kan det være lurt å gjøre det gradvis f.eks. i en månedlig spareavtale. Da vil en få kjøpt aksjefond billig hvis markedet stuper. jeg vil generelt si at det er vanskelig å treffe bunnen. Det beste en kan håpe på er at en klare å vri kjøpene slik at en kjøper litt mer når prisene er gunstige. Venter en for lenge vil en gå glipp av den meravkastningen aksjemarkedet gir. Det at man sannsynligvis ikke klarer å treffe bunnen bør ikke hindre en i å spare i aksjefond. Langsiktig sparing i aksjemarkedet gir en mer avkastning. Starter du etter at kursene falt vil du uansett gjøre det bedre enn de som kjøpte før kursene falt. Kort fortalt så er det lønnsomt over tid å spare i aksjefond og etter et kursfall er det enda mer lønnsomt å kjøpe fondsandeler.

Investering i Alfred Berg Indeks

Jeg har nå lagt inn en kjøpsordre på Alfred Berg Indeks. Dette er et passivt aksjefond som følger Oslo Børs hovedindeks. Det har lenge vært en diskusjon om hva som er best, aktivt forvaltede fond eller passive fond. Aktive forvaltede fond forsøker å slå markedet og tar høye forvaltningshonorar mens passive fond er billigere og bare passivt følger en indeks. Normalt vil det du får over tid i et aktivt forvaltet fond være mindre enn et passiv fond gir når gebyrene er trukket fra. Et annet problem er at selv om et aktivt forvaltet fond over tid skulle klare å slå markedet vil det være umulig å på forhånd velge ut det ene fondet. Alfred Berg Indeks følger Oslo børs hovedindeks og vil derfor ha mye mindre risiko enn f.eks. rente bransjefond. Oslo er en liten børs og vil derfor svinge mer enn andre børser. Samtidig så er norsk økonomi grunnleggende sunn og det er ingen grunn til å frykte økonomiske forhold som vi ser i andre europeiske land. Alfred Berg Indeks er et fond som hos Nordnet har en belåningsgrad på 75 %. Det betyr at du kan gire opp investeringene 4 ganger.
Fondet har et årlig forvaltningshonorar på 0,25 %. Det er vanlig for passive fond. Ulempen med Alfred Berg Indeks er at de tar 0,2 % gebyr ved kjøp og salg. KLP og DNB har indeksfond som også følger Oslo Børs og kan kjøpes og selges via Nordnet uten gebyrer. Men de har en belåningsgrad på kun 50 %. For meg som belåner investeringene er Alfred Berg Indeks et naturlig valg.

Slik blir du rik

15000 kr plassert i IPS

Jeg har nå foretatt årets innskudd i IPS (Individuell pensjonssparing). Med feriepengene inne på kontoen så er det greit å få det gjort med en gang. Jeg har nå ca. 116.000 oppspart. Selv uten flere innskudd vil beløpet ha vokst til 480.000 kr når pensjonen utbetales hvis vi legger til grunn 8 % årlig avkastning. Avkastningen hittil i år tilsvarer 11,07 % årlig.

Pengene fordeles med 80 % i aksjefond og 20 % obligasjonsfond. Før denne siste innbetalingen var fordelingen noe skjev i forhold til planen. Det ble rettet opp sammen med innbetalingen. Jeg har en enkel investeringsplan der jeg fordeler pengene 80/20 mellom aksjefond og obligasjonsfond. Jeg rebalanserer i slutten av januar hvert år og i juni i samtidig med årets innskudd. IPS har blitt kritisert for å være lite gunstig skattemessig. Dette skyldes at du får en høy marginalskatt som pensjonist. Innskuddene er fradragsberettiget. Du får lavere skatt i dag og må betale høyere skatt som pensjonist. Jeg har tidligere vist at det likevel kan være lønnsomt. Skattefradraget i dag betyr at du har mer penger å investere. Over tid med god avkastning vil du derfor kunne komme positivt ut likevel. Det avgjørende er hvor lenge du har igjen til du blir pensjonist, hvor høy avkastning du får og hvor høy marginalskatt du har som pensjonist. Jeg foretar slike beregninger hvert år for å se om innskudd fortsatt er lønnsomt. På et eller annet tidspunkt vil jeg måtte stoppe innbetalingen og heller velge andre spareformer. Den vurderingen foretar jeg hvert år.

Individuell pensjonssparing

Er IPS lønnsomt?

IPS og politisk risiko

Vanskelig å kutte forbruket

Jeg har nå godt igjennom kontoutskrifter og kredittkortregninger for mai. Summerer jeg opp alt jeg har brukt på dagligvarer og det jeg ellers kjøper av mat og drikke så kommer jeg til 7400 kr. Det er alt for høyt. Jeg lå på samme nivå i april. Før det hadde jeg faktisk klart å presse forbruket ned i under 5500 kr. Det er likevel positivt at kredittkortgjelden reduseres hver måned og at nettoformuen øker. Jeg må åpenbart arbeide mer med å redusere forbruket. 7400 kr på en måned er for høyt. Det må ned.

Månedsoversikt for mai

Jeg setter nå opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Investeringene i fond har økt med 3,43 % i mai og 14,75 % hittil i år. Bruttoformuen har økt med 2,98 % i mai og 10,43 % hittil i år. Gjelden har økt med 0,02 % i mai, men er redusert med 4,58 % hittil i år. Nettoformuen har økt med 1,81 % i mai og 12,28 % hittil i år.

Avkastningen på IPS hittil i år tilsvarer en årlig bankrente på 24,66 %. Avkastningen i mai tilsvarer 33,64 % årlig.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.05.2013:

DNB Nordic Technology kr 8309
DNB Finans kr 8510
Bankinnskudd kr 1,91
Totalt kr 16.820,91

Jeg stopper skattebetalingen

Jeg hadde lagt opp til å betale inn restskatten 31. mai. Den har jeg nå stoppet. Rentene jeg sparer er mye mindre enn det jeg sparer på å betale ned på kredittkort. Rentesatsen på restskatt er 1,08 % årlig. Rentene er ikke fradragsberettiget. De regner renter fra 1. juli 2012 og frem til 20. august i 2013. Jeg kan unngå disse rentene ved å betale inn 31. mai. Men hvis jeg heller lar pengene stå inne på et kredittkort med 22,5 % rente frem til 20 august sparer jeg mye mer.

Sjekk reglene for restskatt på skatteetaten

Skattepenger og feriepenger strømmer inn

Vi nærmer oss fort juni måned. Dette er tiden da folk flest får utbetalt feriepenger og tilbake på skatten. Veldig mange kommer til å få ekstra mye penger i juni. Med sommer, uteliv og ferieplaner er det fort gjort å slappe litt av på kontrollen over pengene. med sommer og ferie kommer ofte også en holdning om å nyte livet. Med lange kalde og mørke vintre her i landet ser mange frem til sommeren med reise og andre gleder. Det er forståelig og uunngåelig. Men det kan være lurt å forsøke å få mest mulig ut av pengene. Det er ingen grunn til å betale 100 kr for en vare hvis du kan kjøpe den for 50 kr rett rundt hjørnet. med så mye ekstra penger er det også en mulighet til å bruke noe til å rydde opp i økonomien. har man formye dyr gjeld skader det ikke å betale inn ekstra. Det kan også være lurt å bruke noe penger på nødvendige større innkjøp, vedlikehold eller oppussing av det en ellers måtte ha.

Jeg personlig sparer i IPS (individuell pensjonssparing). Jeg har laget en egen investeringsplan som b.l.a  innebærer at hele årets innskudd på 15.000 kr settes inn i juni. Det er fint å vite at de pengene er "berget" og låst til pensjon. Jeg har skrevet grundig om IPS som jeg mener er en god ordning for mange selv om mange eksperter stiller seg kritiske til ordningen.

BM Card gir 6 mnd rentefri kreditt.

Jeg har sjekket ut kredittkortet til Byggmakker. Det er et standard Visakort der betingelsene ikke er så spesielt gode. Men det er ett unntak. BM Card tilbyr 6 mnd. rentefri betalingsutsettelse hvis du handler på Byggmakker. Det gjelder for kjøp inntil 75.000 kr og du må betale et gebyr på 349 kr.
Ved et kjøp på 75000 kr som betales ned rente fritt etter 6 måner vil gebyret tilsvare en rente på 1,3 % årlig.

Kortet gir noen rabatter hos enkelte leverandører. Men det er vanlig på kredittkort. Renten er på 22 % som er høyere enn mange andre kort. Værst er det at kortet har et månedlig gebyr på 55 kr hvis du har rentebærende saldo på mer enn 250 kr. Kortet er åpenbart beregnet for de som handler på Byggmakker. Bruk av kortet ellers er ikke spesielt gunstig.

Du kan sjekke ut mer detaljer på https://www.bmcard.no/

Få rabatt med kredittkort

Billig-refinansiering av forbruksgjeld

Flexi Visa endrer bonuskategorier

Fra og med 1. juli gir ikke Flexi Visa lenger rabatt på dagligvarer. De nye bonuskategoriene er klær og sko, sportsutstyr, bensin, flyreiser samt elektronikk. De som har dagligvarer som bonuskategori blir automatisk flyttet til klær og sko hvis de ikke velger noe annet. Flexi Visa gir fortsatt 4 % rabatt innen valgte kategori. Du kan bytte kategori hver måned Rabatten blir godskrevet kore neste måned. Det er en øvre grense på rabatten på 200 kr pr mnd. eller 2000 kr over 12 måneder. Kortet koster ingenting å ha. De tar 149 kr i gebyr hvis kortet ikke har vært i bruk i en 12 måneders periode. Varekjøp er rentefrie hvis hele saldoen betales ved forfall. Du slipper månedlige gebyrer hvis du velger epostfaktura. Effektiv rente er 25,33 %. Flexi Visa gir også store rabatter ved kjøp i en lang rekke nettbutikker.

Oversikt over kredittkort med rabatter
KickBack fordelsprogram

Forbruket har eksplodert.

Jeg har nå gått igjennom alle kredittkortregninger og kontoutskrifter for april. Det jeg bruker på dagligvarer og ellers på mat og drikke jeg kjøper ute har ligget på under 5500 de siste månedene. Jeg hadde også et håp om å presse det ned under 5000. Jeg ser nå at forbruket i april ligger på over 7000. Det er selvfølgelig alt for høy. Med tanke på at det nå er mai, selve fest måneden og på vei mot sommertid og ferie så ser det ikke bra. Det har lett for å gli ut om sommeren. Det vil derfor bli krevende å få presset forbruket ned. Det er bare å ta det som en påminnelse om hele tiden å være bevisst. Heldigvis går det rette veien i forhold til formue og gjeld.

Gjeldsregister er unødvendig.

Det er nå foreslått å opprette et gjeldsregister i offentlig regi. Det betyr enda mer overvåking enda mer personlig informasjon som samles hos staten. Hva dette kan bli brukt til i fremtiden er det umulig å si i dag. Det blir da innberettet hvor mye gjeld en har og hvem en har lånt av samt når gjelden endres. Ved å se på slike endringer i gjeld vil en kanskje forsøke å lage modeller som skal gjette hvor mye folk bruker, når de bruker penger, hva de bruker penger på og eventuelt også forsøke å inntekter og annen økonomisk aktivitet. Reglene vil selvfølgelig bli endret slik at informasjon som ligger der blir stadig mer detaljert. Og det vil komme stadige utvidelser av hvem som har tilgang. Tar man så hensyn til at informasjon kan være feil, mangelfull og manglende oppdateringer ser dette stygt ut. Da har jeg ikke engang nevn faren for misbruk eller den belastningen det er for folk å vite at staten sitter på all denne informasjonen.

Gjeldsregister er faktisk helt unødvendig. Folk flest vet sånn omtrent hvor mye gjeld de har. Hoved problemet i dag er at bankene ikke spør. Ved søknad om kredittkort er det helt vanlig at bankene ikke spør om inntekt og gjeld. Det samme gjelder ved økning av kredittgrenser for eksisterende kunder.
Det er derfor helt unødvendig å opprette et gjeldsregister og pålegge bankene å sjekke mot dette registeret. Det holder om en pålegger bankene å innhente den informasjonen direkte fra den som søker.

I Luksusfellen ser vi folk som har kommet i et uføre ved for mye gjeld. Dersom de ved søknad om kort, kreditter og økning av kredittgrenser var nødt til å oppgi total gjeld vil de tvinge dem til å gå igjennom sin egen økonomi og er gjelden for høy så sier banken nei. Ofte bommer de når de forsøker å gjette hvor mye gjeld de har. Men da har de inkassosaker og betalingsanmerkninger og nesten gitt opp. Hadde bankene vært pålagt å innhente informasjon om gjeld ved søknad om kort og kreditter så hadde dette stoppet før de mistet oversikten.

Så lenge en har oversikt over gjelden trenger vi ikke gjeldsregister for da kan bankene innhente den informasjonen fra den som søker om lån. Har gjelden kommet helt ut av kontroll.( det vil man faktisk kunne unngå hvis bankene ble pålagt å spørre om gjeld) så er gjelden så høy at bankene uansett sier nei selv om søker bommer når han oppgir total gjeld. Bare betalingsanmerkningene vil gi bankene et klart signal. Gjeldsregister er derfor unødvendig også for denne gruppen.

Et annet problem er utdaterte inntektsopplysninger. Ved en kredittsjekk vil en få skatteopplysninger for siste ligningsår. Det betyr at de som søker kreditter og kredittkort nå vil få søknaden behandlet å grunnlag av 2011 inntekten. En som er sosialklient og har vært det siden januar 2012 vil lett kunne få kredittkort selv uten jobb og inntekt. Han vil også lett kunne få økt kredittgrensen på eksisterende kort og kreditter. Dette løses ikke ved å opprette et gjeldsregister. En må pålegge bankene å be om å få opplyst inntekt og arbeidsforhold.

Ved søknad om boliglån, billån og andre vanlige lån som nedbetales over tid vil bankene normalt be om detaljert informasjon og dokumentasjon om gjeld og inntektsforhold. Da er gjeldsregister unødvendig.

Jeg har tidligere skrevet en artikkel om mange bedre og mer moderate tiltak enn gjeldsregister som jeg mener vil være svært effektive.

Sell in May and go away ?

Det har ofte blitt hevdet at det å selge seg ut av aksjemarkedet i mai og gå inn igjen 31 oktober vil være gunstig.

På Freemoneyfinance er det en grundig artikkel som går igjennom dette. Artikkelen forklarer også bakgrunnen for uttrykket og at det opprinnelig het "Sell in May and go away, stay away till St. Leger Day".

Konklusjonen er at avkastningen i aksjemarkedet i mai til og med november er lavere enn i perioden november til og med april, men høy nok til at det likevel er lønnsomt å være i aksjemarkedet hele året.

Ved å se på aksjemarkedet i USA fra 1950 så er avkastningen i gjennomsnitt 3,16 % i perioden mai-oktober og 8,44 % i november- april.

Det henviser til en undersøkelse foretatt av Larry Swedroe of Bogleheads.org som går helt tilbake til 1926. Konklusjonen der er at flytter en penger systematisk fra aksjemarkedet 1 mai over til statsobligasjoner og tilbake til aksjemarkedet 31 oktober ville dette gitt en årlig avkastning på 8,3 %, mens en ved å holde seg i aksjemarkedet heletiden ville fått 10,25 % årlig avkastning.

Artikkelen stiller også spørsmålstegn ved om det rent faktisk er noen årsakssammenheng mellom lavere kursutvikling og årstider. Det blir forklart at tilfeldig variasjon over tid kan gi utslag som ser systematiske ut. Det er et interessant poeng. Folk kan lett gå i den fellen å tro at tilfeldig variasjon betyr en jevn og matematisk riktig fordeling, men tilfeldig variasjon betyr bare at utfallet er uforutsigbart. I TV serien Siffer ble det demonstrert at tilfeldigheter gir resultat som ser skjevt eller systematisk ut. I Schrödingers katt har det flere ganger blitt vis at den menneskelige hjerne automatisk leter etter system og vil klare å finne noe som ser systematisk ut selv om det er helt vilkårlig. Opp mot dette er det forhold at det kan være sesongvariasjoner knyttet til årstider, ferie, skolestart, skatter, avgifter og årsoppgjør.

Det å slavisk selge ut 1. mai og gå inn igjen 31 oktober vil gi laver avkastning fordi det er vanskelig å finne bankkonto eller obligasjoner som gir en høy avkastning.
En mulig strategi kan være å selge ut 1. mai og plassere pengene ikke i statsobligasjoner, men obligasjoner med høyere risiko og avkastning. Da reduseres tapet i perioden mai til oktober. Et børskrakk kommer normalt i mai-oktober. Da kan man selge ut av obligasjonene å gå inn i aksjer uten å vente til 31 oktober. En mulig strategi kan være å gradvis gå inn i markedet hvis prisene faller med 10 % i forhold til det du solgte for og eventuelt gå inn for fullt hvis markedet faller 20 %

I de år med kraftige kursfall eller krakk vil du ved denne strategien komme mye bedre ut en om du er i aksjemarkedet hele tiden. I et normalår vil en gå glipp av avkastningen i aksjemarkedet i mai-oktober, men det tapet reduseres betydelig ved å velge high-yieald bonds.

Denne strategien gir lavere risiko siden du er i obligasjonsmarkedet halve året.
I et normalår får du en jevn og god avkastning, men sannsynligvis lavere enn ved å være i aksjemarkedet hele året.
Du har penger tilgjengelig til kjøp hvis aksjemarkedet faller mye.

Should You "Sell in May and Stay Away"?
Does the 'sell in May' trick really pay?

Lønnsoppgjøret i staten

Det er en ny lønnstabell fra 01.05.2013

Alle får minst 4200 kr i tillegg. De som lønnes i lønnstrinn 19-51 får et fast kronebeløp i tillegg. Det starter på 4200 kr og øker gradvis til 4500. Lønnstrinn 52 til 101 øker med 1,07 %.

Det settes ikke av penger til lokale forhandlinger. Den enkelte arbeidsgiver bestemmer selv om det skal være lokale forhandlinger og må dekke det av eget budsjett. Dersom det blir lokale forhandlinger skal de avsluttes innen 31. oktober. Resultatet av lokale forhandlinger har virkning fra 01.08.2013.

Protokoll fra forhandlingene og ny lønnstabell.

Månedsoversikt for april

Jeg setter nå opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Verdien av investeringene har økt med 2,53 % i april og 10,95 % hittil i år. Bruttoformuen har økt med 2,72 % i april og 7,23 % hittil i år. Gjelden er redusert med 0,52 % i april og 4,1 % hittil i år. Nettoformuen har økt med 2,42 % i april og 10,67 % hittil i år.

Avkastningen på IPS hittil i år tilsvarer en årlig bankrente på 21,69 %. Avkastningen i april tilsvarer 15,44 % årlig.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.04.2013:

DNB Nordic Technology kr 6924
DNB Finans kr 7097
Bankinnskudd kr 689,91
Totalt kr 14.710,91

Selvangivelsen er levert

Jeg har nå levert selvangivelsen på altinn. Det var svært enkelt. Det var bare å legge til to fradrag.
For to av forbrukslånene var renter og gjeld ikke innmeldt. På den ene årsoppgaven stod det uttrykkelig at tallene ikke var innberettet. På den andre årsoppgaven stod det bare at jeg skulle ta vare på den til selvangivelsen. Det er tydelig at en må lese det som står på årsoppgavene nøye. Totalt ble det 8.476 kr mer i fradrag. Etter dette er restskatten nede i 11.544 kr. Jeg har lagt unn betaling til kemneren 31. mai. Jeg kan bare gi det råd å sjekke selvangivelsen og årsoppgavene nøye. Restskatten er jeg bare glad for. Det betyr bare at jeg har fått et rentefritt lån fra staten.

Har vårens kursfall begynt ?

Det er et velkjent uttrykk "Sell in May and Stay Away" Børsene er vanligvis turbulente i perioden tidlig vår til sen høst. Typisk vil det være lavere kurser i deler av denne perioden. Kommer det børs krakk så kommer de også i nettopp denne perioden. Jeg har sett litt på Oslo børs hovedindeks og det kan virke som kursfallet allerede har begynt. 14.03.2013 nådde indeksen 482,08. Det er det høyeste hittil i år. Den sluttet på 465,99 19.04.2013. Det er en nedgang på 3,34 %. Det har vært flere dager med tydelige kursfall i april og selv om det også er dager med kursoppgang ser det ut til å være en nedadgående trend. Hittil i april har hovedindeksen falt med 1,11 %. Dette er langt fra noe krakk og for lite til å skape noe panikk. Men det er tydelig at det er mer turbulens. Det er mulig at noen forsøker å selge seg ut før mai for å unngå tap slik at "Sell in May and Stay Away" holdningen til en vissgrad er med på å presse kursene ned.

Bortsett fra rebalansering av min IPS i januar og mindre kjøp med inntekter fra blogging har jeg ikke gjennom ført noe kjøp av aksjefond i år. Jeg har valgt å prioritere nedbetaling av dyr gjeld og avvente utviklingen på børsene. En nedgang på 3,34 % fra årsbeste er bra, men ikke nok for at jeg velger å gå inn. Så lenge jeg har dyr gjeld velger jeg å vente. Ned betaling av gjeld gir uansett en god avkastning. Jeg skal inn igjen før oppturen på senhøsten. Men har ikke helt bestemt når. Kommer det et børskrakk, som jeg litt vagt definerer som er kursfall på 20 % i løpet av kort tid, så venter jeg ikke lenger. Faller kursene tilbake til under det nivå det lå på i desember så vil jeg gradvis begynne å investere igjen. Så inntil videre sitter jeg på gjerde og betaler ned dyr gjeld.

Et kredittkort nedbetalt.

Etter at jeg betalte ned det siste av mine forbrukslån har jeg tatt fatt på kredittkortene. Jeg har en liste over kredittkort der jeg har bestemt i hvilken rekkefølge de skal nedbetales. De dyreste kortene har høyeste prioritet. For kort med lik rente betaler jeg ned det kortet med minst saldo først. I går klarte jeg å presse saldoen ned i null på det dyreste kortet. Penger jeg trenger til å betale regninger setter jeg inn på korte og betaler regningene direkte fra kortet. Det gjør jeg fordi renten på kortet har en rente som er mye høyere enn det jeg får på lønnskontoen. Det er dermed meningsløst å la pengene stå på lønnskontoen fra lønningsdag til regningene skal betales. Jeg må derfor bruke av kredittkortet til å betale regninger. Men så lenge saldoen blir redusert hver måned så går det rette veien. Det er uansett bra at jeg nå klarer å betale ned hele saldoen hver måned. Det tar nok enda noen måneder før jeg er kommet dit at kortet er i null ved månedsslutt. Når jeg kommer dit går jeg løs å neste kort.

Bli kvitt kredittkortgjeld.

Hvor lang er lang sikt ?

Det blir ofte hevdet at en pare skal spare i aksjefond hvis en sparer langsiktig. Typisk anbefales aksjefond for de som sparer i minst 5 år. Spørsmålet blir da om 5 år er tilstrekkelig lang tid. Jeg mener det faktisk ikke er det. Ser en på finansmarkedene de seneste årene er det åpenbart at mye kan skje også i en femårsperiode. For å være sikker på at en får en meravkastning bør en nok ha en lenger tidshorisont en 5 år. Et typisk eksempel er pensjonsplaner, enten det er OTP, IPS eller den gamle ordningen IPA. Innenfor disse ordningene er det ikke uvanlig at midler automatisk flyttes fra aksjemarkedet til tryggere alternativer før pensjonen utbetales. Dette gjøres gjerne gradvis over 10-15.

Et annet poeng er at dersom du trenger penger om 5 år og setter opp en fast månedlig spareavtale så vil det bli stadig mindre tid igjen. Etter ett år med sparing vil du da kun ha 4 år igjen. Det å fortsette med månedlig sparing er i strid med det generelle rådet om å ha minst 5 års horisont. Kort fortalt så bør du ikke begynne å spare i aksjefond dersom du trenger pengene om 5 år. Du bør heller begynne å trekke penger ut.

Alle disse momentene her tyder på at sparing i aksjefond bare er relevant dersom du skal spare i 7-10 år eller kanskje enda lengre.

Skal du spare over kortere tid bør du være villig til å forsøke å time markedet. Kjøper du rett etter et børskrakk så kan du tjene penger selv om du sparer over kort tid. Men de som vil spare jevnt hver måned uten å bry seg om markedssvingninger bør være forberedt på å spare betydelig lengre enn 5 år for å være sikret en meravkastning.

Kutt i forbruket

Jeg har aktivt forsøkt å kutte mat og dagligvare budsjettet. Før lå det på godt over 7000 i måneden når jeg tar med alt av dagligvarer og det jeg kjøper av mat og drikke ute. Jeg har klart å kutte det ned, men har ikke kommet langt nok. I januar presset jeg det ned til 5300 kr. I februar økte det til 5500 kr. Jeg har nå fått inn alle kontoutskrifter og kredittkortregninger for mars. Forbruket er så vidt under 5300 kr. Det virker som om det har funnet et naturlig leie mellom 5000 kr og 5500 kr. Det kreves nok en ekstra innsats å få dette ned under 5000 kr. Jeg må bare arbeide videre. Jeg er uansett glad for at det ligger betydelig lavere enn tidligere.

Rentebevis i Investeringskonto Zero

Nå tilbyr Nordnet folk å kjøpe rentebevis i investeringskonto Zero. Da betaler du ikke skatt av rentene før du tar penger ut. Ved å reinvestere rentene så kan du utsette skatten i flere år. Dette gjør at rentebevis blir mer lønnsomt.

Rentebevis er et verdipapir er utstedt av Nordea, men knyttet opp mot et bestemt selskap. I motsetning til obligasjoner er renten variabel. Renten er lik 3 måneders NIBOR pluss en margin. NIBOR er den renten bankene betaler når de låner penger av hverandre. Pr. 04.04.2013 ligger 3 måneders NIBOR på 1,85 %. Rentemarginen du får på toppen av dette varier avhengig av selskapet Rentebeviset er knyttet opp mot. Nordea tilbyr 4 forskjellige rentebevis med renter fra 3 måneders NIBOR + 2,85 % til 3 måneders NIBOR + 4,6 %. Da er forvaltningshonoraret på 0,6 % trukket fra. Rentebevisene kjøpes og selges på børsen i poster på 10.000 kr. Rentene utbetales hvert kvartal og har en løpetid frem til 20.04.2018. Det kan være et alternativ til banksparing for de som ønsker en høyere avkastning og er villig til å ta noe risiko. Du er eksponert for kredittrisikoen til selskapet det er knyttet opp mot og mot Nordea. Det betyr kort fortalt at dersom selskapet det er knyttet opp mot ikke kan gjøre opp så taper du penger.

Dine Penger advarer mot Nordea Rentebevis. Hovedargumentet er at du får for lite betalt for risikoen. Når et slikt verdipapir er invester i ett selskap blir risikoen høy.

Nordnets investeringskonto er et forsikringsprodukt der du investerer i verdipapirer og får utsatt skatt til pengene tas ut. Slike kapitalforsikringer pleier å ha årlige administrasjonsgebyrer på 0,5 - 1 %. Dette kan fort spise opp verdien av utsatt skatt. Nordnet tar ikke noe slikt administrasjonsgebyr og er pr i dag den billigste kapitalforsikring i Norge. Ved å investere i aksjer eller aksjefond i Zero mister du skjermingsfradraget. Ved investeringer i rentebærende papirer får du uansett ikke skjermingsfradrag uansett. Investeringskonto Zero er dermed godt egnet for den type plasseringer.
Du må betale en forsikringspremie som i gjennomsnitt ligger på 0,04 % årlig. Dette gir deg en forsikring som betaler ut 101 % av investeringene ved dødsfall.

Verdien av å utsette skatten vil være avhengig av avkastningen og hvor lenge du sparer. Sparer du lenge og får høy avkastning så tjener du mye mer på utsatt skatt enn om du får lav avkastning og sparer for en kort tid.
Jeg har satt opp en tabell som viser hvor høy avkastning du må ha for at en investering utenom Zero skal gi like mye etter at skatt og forsikringspremie er betalt.

Eksempel: Du setter inn penger i Zero og plasserer de i et obligasjonsfond som gir 8 % årlig avkastning og lar pengene stå i 10 år. Da tar du ut pengene og betaler skatt av gevinsten. Dersom du investerer i et obligasjonsfond uten om Zero og betaler skatt av avkastningen hvert år må du ha 8,64 % årlig avkastning for å sitte igjen med samme netto etter 10 år.

             3 år      5 år        10 år
3 %       2,98     3,01       3,07
5 %       5,03     5,09       5,24
8 %       8,13     8,28       8,64

Prosentsatsene er avrundet til nærmeste hundredels prosent. Beregningen tar hensyn til at du betaler forsikringspremie på 0,04 % i Zero.

Dersom du plasserer penger i Zero til 3 % årlig avkastning (noe som gir 2,96 % etter fratrekk av forsikringspremien) så vil du etter 3 år ha fått en årlig avkastning på 2,98 %. Det betyr at dersom du sparer i obligasjonsfond utenom Zero og får mer enn 2,98 % årlig avkastning vil du etter 3 år komme bedre ut enn om du sparer i Zero og får 3 % årlig avkastning. Med lav avkastning og sparing over kort tid vil fordelen av utsatt skatt ikke være tilstrekkelig til å dekke forsikringspremien.

Dersom du sparer i Zero bør du være innstilt på å la pengene stå i minst 2-3 år. Velger du konservativ sparing i korte pengemarkedsfond, som typisk gir lav avkastning så bør du spare enda lengre for at Zero skal være lønnsom.

Investeringskonto Zero har noen andre fordeler som jeg ikke har tatt hensyn til. Forsikringen du betaler gjør at dine arvinger får utbetalt 1 % mer enn det som er verdien av investeringene. Skatteoppgjøret blir enklere ved at uttak blir innberettet slik at selvangivelsen vil være fylt ut med riktige skattepliktig gevinst. Du slipper å bry deg med realisasjonsoppgaver slik du ellers må ved kjøp av papirer på børs.

Jeg fikk restskatt

Jeg har nå sjekket selvangivelsen på skatteetaten.no og ligger an til å få nesten 14.000 i restskatt. Ikke alle renteutgiftene er ført opp. Når det er rettet regner jeg med at restskatten blir ned mot 13.000 kr. Jeg er godt fornøyd med å få restskatt. Det betyr bare at jeg har fått et rentefritt lån fra staten. For de med dyr forbruksgjeld er det mye å spare ved lavest mulig skattetrekk og heller få en regning å betale i mai neste år.

Nå flommer media over av skatteråd. NRK, og Dine Penger har mye nyttig informasjon. Men den beste uavhengige kilden er Skatteetaten.

Du kan også sjekke ut mine artikler om skatt og selvangivelse:

Skattesatser og tabeller
Skattlegging av pensjon
Få hjelp til skatt og selvangivelse
Selvangivelse og skatt
En veldig enkel skatteberegning

Månedsoversikt for mars

Jeg setter nå opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Verdien av investeringene har økt med 3,44 % i mars og 8,21 % hittil i år. Bruttoformuen har økt med 3,28 % i mars og 4,4 % hittil i år. Gjelden er redusert med 0,79 % i mars og 4,1 % hittil i år. Nettoformuen har økt med 3,03 % i mars og 8,45 % hittil i år.

Avkastningen på IPS hittil i år tilsvarer en årlig bankrente på 23,47 %. Avkastningen i mars tilsvarer 17,79 % årlig.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.03.2013:

DNB Nordic Technology kr 6782
DNB Finans kr 6725
Bankinnskudd kr 43,86
Totalt kr 13550,86

Santander tilbyr 3,71 % på innskudd

Dersom du har 100.000 kr kan du opprette høyrentekonto hos Santander og få 3,71 % effektiv rente. Renten godskrives månedlig. De oppgir en nominell rente på 3,648 %. Kontoen må åpnet på nett. Innskudd gjøres ved å overføre penger til Santander og bruke ditt 12 sifret kontonr. som KID. Uttak gjøres ved å overføre penger til em annen konto du har i en norsk bank. Santander tilbyr også sparekonto med 3,5 % effektiv rente uten krav til minste innskudd. Sparekontoen har ellers samme vilkår som høyrentekonto. Santander er medlem av bankenes sikringsfond.

Oversikt over andre banker

Svea Direkte 3,65 %. Maksimalt innskudd er 800.000.Medlem av den svenske innskuddsgarantien.
Sparesmart 3,55 %
Topprente 3,51 %
Banknorwegian 3,5 % på innskudd inntil 2.000.000
Yabank 3,4 % på innskudd inntil 500.000 og 3,2 % over 500.000 opp til 2.000.000
Blue Step 3,45 %. Tilbyr inntil 4,3 % effektiv rente på fastrenteinnskudd
Nordax 3,55 %. Maksimalt innskudd er 750.000.Medlem av den svenske innskuddsgarantien. Åpning av konto og uttak kan kun skje ved innsending av skjema pr post.

Trygg sparing som er bedre enn banken.

Skattesatser og tabeller

Nettsidene til skatteetaten har mye informasjon, men ikke alt er like lett å finne. Jeg brukte lang tid på å finne oversikten over skattesatser og beløpsgrenser. Lista er stor og kan være litt omstendelig å finne frem i. Jeg har derfor valgt å sette opp de viktigste tallene. Alle tall er for 2012.

Toppskatt

Den beregnes av all lønn, pensjon og næringsinntekt.

Inntekt over 490.000 skattlegges med 9 %
Inntekt over 796.400 skattlegges med 12 %

Trygdeavgift
.
Satsen er 7,8 % av lønn, 4,7 % av pensjoner og 11 % av næringsinntekt.

Minstefradrag.

For lønnsinntekt er minstefradraget 38 % av lønnen. Fradraget har en øvregrense på 78.150 og en nedre grense på 31.800.

For pensjonsinntekt er minstefradraget 26 % av lønnen. Fradraget har en øvregrense på 65.450 og en nedre grense på 4.000 kr

Fradrag for fagforeningskontingent.

Du kan trekke inntil 3750 kr.

Finnmarksfradraget

Klasse 1 15.000 kr
Klasse 2 30.000 kr

Personfradrag.

Klasse 1 47150 Kr
Klasse 2 94300 Kr

Skatt på alminnelig inntekt.

Denne skatten er 28 %. Den beregnes av alminnelig inntekt som overstiger personfradraget.
I Nord-Troms og Finnmark er satsen 24,5 %.

Alminnelig inntekt lommer en frem til ved å ta all lønn, pensjon og kapitalinntekter og så trekke fra alle fradrag som minstefradrag, renter på lån, fagforeningskontingent, innbetalinger til pensjonsordning og en lang rekke andre fradrag. Skatteetaten har en egen fradragsveileder der du kan finne ut mer om fradrag du kan kreve.


På Svalbard gjelder det helt spesielle skatteregler.
Det trekkes 8 % skatt av lønn og pensjon (22 % av lønn og pensjon som overstiger 985.464) i tillegg til trygdeavgiften og det er den skatten du skal betale. For andre inntekter er skatten 16 % utover et fribeløp på 20.000.

Svalbardskatten

Skattlegging av pensjon

Få hjelp til skatt og selvangivelse

Selvangivelse og skatt

Skattlegging av pensjon

Det er innført nye regler for skattlegging av AFP og alderstrygd i folketrygden. I forhold til den gamle ordningen er det fire endringer.

1 Avgift til folketrygden er økt fra 3 til 4,7 %.
2 Særfradrag for alder er fjernet.
3 Skattebegrensning for de med lav skatteevne gjelder ikke for pensjonister.
4 Det er innført et fradrag i inntektsskatt på 29.300 kr som gradvis trappes ned ved pensjonsinntekt over 165.000.

Eksempel:

En enslig pensjonist med 200.000 kr i pensjon og 5.000 kr i renteinntekter.

Han betaler avgift til folketrygden på 4,7 % av 200.000. Det utgjør 9.200 kr.
Det også betales toppskatt på 9 % av inntekt over 490.000. og 12 % av inntekt over 796.400 kr.
I dette eksempelet blir det null i toppskatt.
Han betaler også skatt på alminnelig inntekt med 28 %.
Alminnelig inntekt kommer en frem til ved å ta pensjonen , trekke fra fradrag og legge til renteinntekter. Minstefradraget i pensjon settes til 26 %.av pensjonen. Fradraget settes ikke høyere enn 65.450 og heller ikke lavere enn 4.000.
En pensjon på 200.000kr gir dermed et minstefradrag på 52.000 kr.

Pensjon 200.000
- Minstefradrag 52000
+ Renteinntekter 5000
= Alminnelig inntekt 153.000

Dersom han har andre fradrag som f.eks. renter på lån kan det også trekkes i fra ved beregning av alminnelig inntekt.

De første 45.350 kr er skattefrie. Resten skattlegges med 28 %.
Det gir kr 3.0142 kr i skatt på alminnelig inntekt.

Nå gjenstår det bare å trekke i fra den skattereduksjonen som gjelder pensjoner.

Fullt skattefradrag utgjør 29.300 kr. for de med full pensjon gjennom hele året.
Dette fradraget blir redusert forholdsmessig for de med gradert pensjon og de som har vært pensjonister deler av året.

Fradraget reduseres med 15,3 % av pensjon over 165.000. På pensjon over 251.700 reduseres fradraget med 6 %

Det betyr at en pensjon på 200.000 gir en reduksjon i fradraget på 5.355 kr (15,3 % av 35.000 kr)

Fullt fradrag kr 29.300
- Reduksjon kr 5.355
=Fradrag i inntektskatt kr 23.945

Oppsummering:
Skatt til folketrygden 9.200
+Skatt alminnelig inntekt 30.142
-Skattefradrag kr 23.945
=Total skatt kr 18.950

Du finner mer om skatteregler for pensjon på skatteetatens nettsider.

Tabeller og satser.

Fornuft og lånefinansiert forbruk

 Er forbrukslån og kreditter i ferd med å eksplodere i Norge? Det er ingen tvil om at tilbudet øker. Mange irriterer seg over ferdigutfylte kredittkortsøknader som kommer i posten. Et lykkelig par som tar opp forbrukslån for å pusse opp badet prøver å lokke oss i en TV reklame. Og det er heller ingen tvil om det er store penger i nordmenns vilje - og stor sett gode evne - til å låne og nedbetale. I desember 2012 kom forbrukslånsformidleren Lendo inn på det norske markedet. Lendo er ikke en hvilken som helst låneagent, men del av Schibsted-konsernet. Som Norges største mediekonsern eier Schibsted VG, Aftenposten, Dine Penger og Bergens Tidende. Schibsted kan derfor nå ut til flertallet av Norges befolkning gjennom store bannerannonser for sitt eget låneformidlingsprodukt på sine nettplattformer.

 

Smålån med effektiv rente over 1000 prosent vokser

 

Smålån opp til 5000 kroner øker også i Norge. I mange andre Europeiske land har såkalte lønningsdagslån på timen vært populært lenge, men frem til for få år siden så det ikke ut til at denne type mikrolån skulle ta av i Norge. Men renten på forbrukslån og kredittkort er ingenting sammenlignet med smålån. For eksempel opererer Folkia, en av de større tilbyderne av smålån, med 69% nominell rente. Med gebyrer får et 30 dagers lån av 1000 kroner en effektiv rente på over 9000%.

 

Flere mister oversikten

 

Tilbudet øker, men hva med etterspørselen? Er vi blitt for materialistiske? Er det flere som mangler sunn økonomisk fornuft en før? Klarer vi rett og slett ikke å justere forbruk til inntekt lenger? En undersøkelse publisert av Statens institutt for forbruksforskning tidligere i år viser at flertallet som tar opp forbrukslån klarer tilbakebetalingen greit. Men gruppen som sliter med tilbakebetaling av gjeld på kredittkort og forbrukslån har økt noe de siste årene. Når de selv blir bedt om å oppgi grunnene til betalingsproblemer, er det ikke arbeidsløshet, samlivsbrudd eller en eller annen form for livskrise som anses som viktigst, men at de har tatt opp for stort lån i forhold til inntekt og at de føler de har mistet oversikten over sin økonomi.  

 

Forbrukspresset - større i Norge?

 

Aftenposten meldte 22 mars at Fattighuset søkte etter en Canada Goose jakke, som i snitt selges til 500 kroner, til en bruker som ville gi den til datteren i fødselsdagsgave. Noen tolket dette som tegnet på at vi snart når toppen av prangende forbruk. Begrepet ble introdusert av den norskamerikanske økonomen Torstein Veblen i 1899. Med prangende forbruk mente han forbruk som ikke gikk til å dekke reelle behov hos forbrukeren, men for å vise rikdom eller få høyere sosial status. I USA og mange Europeiske land fikk matauk og praktiske tips for forbrukskutt mye oppmerksomhet i kjølevannet av finanskrisen i 2008. Så lenge den generelle økonomiske veksten i Norge ligger godt over EU gjennomsnittet, er det ikke sannsynlig at vi får samme aksept for drastiske forbrukskutt i Norge. For dem som faller utenfor den økonomiske oppgangen kan det være tøft, men det er mulig å holde forbruket nede.

 

Refinansiering som siste utvei

 

For dem som har endt opp med overtrekk på lønnskonto, utsettelse av kredittkortregning, og kanskje noen smålån med skyhøy rente, kan et refinansieringslån gi mening. Dersom du ikke ser noen annen utvei enn forbrukslån:

• Søk flere steder og sammenlign tilbudene.
• Ikke la deg friste til å ta opp høyere lån totalt.
• Nedbetal kredittkortgjeld med høyest rente først.
• Lag en realistisk nedbetalingsplan, men prioriter nedbetaling fremfor all unødvendig forbruk.

 Gjesteinnlegget er skrevet av forbrukslånkalkulator.com

Få hjelp til skatt og selvangivelse

Noen har fått tilgang til selvangivelsen allerede nå, og de andre får tilgang 02.04.2013. Det vil helt sikker være mange som har forskjellige spørsmål om skatt. Jeg kommer til å legge ut noe informasjon her på Sparesiden. Det vil også være mye informasjon i media som TV og aviser. Jeg mener likevel at det er best å hente informasjon fra offisielle kilder. Du finner mye råd, veiledning og oversikt over tabeller og satser på skatteetaten.no. Skattebetalerforeningen gir også uavhengige skatteråd.

Selvangivelse og skatt

Nedbetalt forbrukslån.

Jeg har hatt et Plusslån med 22,5 % rente og månedsgebyr på kr 35. Dette har vært den dyreste gjelden min. Jeg har derfor prioriter ekstra innbetaling på dette lånet. I dag ringte jeg og sa jeg ville innfri lånet førstkommende mandag. Jeg fikk opplyst at jeg da måtte betale den nette sum av kr 588.
Det har jeg lagt inn i nettbanken. Det betyr at jeg på mandag blir kvitt mitt siste forbrukslån. Da er det bare kredittkortene igjen. Jeg har en egen oppskrift på hvordan jeg kan bli kvitt kredittkortgjeld. Jeg har brukt den metoden før og vet at den virker.

Selvangivelse og skatt

Noen har allerede nå fått tilgang til selvangivelsen på Altinn, men de fleste må vente til 2. april. Det er god tid til selvangivelsen skal leveres. Finn frem alle årsoppgaver og sjekk at om tallene er ført opp i selvangivelsen. I noen tilfeller får du en årsoppgave for å selv føre inn tallen. Selv om det står i årsoppgaven at tallene er sendt ligningsmyndighetene hender det at feil oppstår. Det er du som skatteyter som har rett og plikt til å sørge for at selvangivelsen er riktig utfylt. Det betyr at du må gjøre alle de endringer som skal til for at selvangivelsen er riktig utfylt. Hva som er skattepliktig og hva som er fradragsberettiget styres av skattereglene, ikke av arbeidsgiver, banker eller andre som sender årsoppgaver.

Viktig om renter

Hovedregelen er at du kan kreve fradrag for påløpte renteutgifter uavhengig av når rentene er betalt.
Har du et lån du betaler den 15. i hver måned vil rentene for perioden 15 desember til 15 januar bli betalt 15 januar. rentene for perioden 15. desember til 31. desember skal føres i selvangivelsen for det året, mens rentene for 1. januar til 15. januar føres i neste års selvangivelse.

Det finnes to unntak fra dette prinsippet.

1 Renter på studielån føres som fradrag det året de er betalt.
2 Misligholder du et lån får du ikke fradrag for renter før de blir betalt. Det betyr at de som har inkasso saker ikke får fradrag for renter før de blir betalt. Inkassogebyrer er ikke fradragsberettiget, hvis ikke de er forretningskostnader. Enkelte inkassobyråer sender ikke ut årsoppgave og da må du ta kontakt for å få en oversikt over hvor mye du har betalt. Du betaler først inkassogebyrer, så renter og hel til slutt begynner du å betale ned på den opprinnelige gjelden. Har du forhandlet frem en avtale hvor de sletter renter som er påløpt tidligere slipper du å betale disse rentene og for da heller ikke fradrag.

En veldig enkel skatteberegning

Sparesiden holder stand

På Topplister for bloggere ligger Sparesiden stabilt på 20. plass. Topplister rangerer blogger hver uke. De teller antall treff en blogg har fra mandag til og med søndag. I forrige uke lå Sparesiden på rundt 20. plass gjennom hele uken. Det er totalt 135 blogger registrert der. Det er en lite kjent liste med blogger så det er lett å få en god plassering. men det er uansett positivt at Sparesiden gjør det bedre enn mange andre mer profesjonelle blogger. Noe trafikk genererer denne listeplasseringen også. Selv om det ikke er mye er jeg glad for alt som kommer.

Handle børsnoterte fond uten kurtasje

Det er nå mulig å kjøpe ETF uten kurtasje. forutsetningen er at du setter opp en fast spareavtale via Nordnet. En ETF er et verdipapir som handles på børsen på samme måte som en aksje. Den vil være knyttet til en indeks slik at du kan kjøpe et verdipapir og få en avkastning som følger indeksen. Dette gjør at du får en mye lavere risiko enn om du velger enkeltaksjer. Det vil også være kostnadseffektivt ved at du kjøper et verdipapir isteden for å spre investeringene på mange enkeltaksjer som du kanskje må kjøpe og selge ofte hvis du vil følge en indeks. ETF fungerer tilsvarende et aksjefond. Investeringen blir belastet et årlig forvaltningshonorar, men dette er mye lavere enn et aktivt forvaltet fond. ETF handles i realtid på børsen å samme måte som en kjøper aksjer. Normalt må du betale kurtasje ved kjøp og salg. Dette har ført til at ETF ikke er like aktuelle for småsparere. Men nå kan du unngå kurtasje ved kjøp hvis du etablerer en spareavtale i Nordnet.

Et alternativ til ETF kan være å spare i et passivt aksjefond som slavisk følger en indekse. Slike aksjefond tilbys av f.eks. DNB, KLP og Storebrand. Fordelen med ETF er at det er et mye større utvalg. Hos Nordnet er ofte belåningsgrader høyere med ETF en aksjefond. Dette kan ha stor betydning for de som ønsker å geare opp investeringene. Det er generelt lettere å belåne ETF enn vanlige aksjefond.

For de som ønsker å spare i aksjemarkedet uten å investere i enkeltaksjer er ETF, passive fond og aktivt forvaltede fond de alternativene en har. Aktivt forvaltede fond har skyhøye årlige forvaltningshonorar som spiser opp så mye av avkastningen at de generelt gjør det dårligere enn passive fond og ETF. Jeg har omtalt dette i "slik blir du rik".

I valget mellom ETF og passive fond så har ETF kommet dårligere ut for de som bare vil spare et lavt månedlig beløp på grunn av kurtasjen. Ved at Nordnet har fjernet kurtasjen på kjøp ved spareavtale blir den kostnaden redusert betydelig. Du belastes fremdeles kurtasje ved salg og ved enkelt investeringer.

Utvalget av passive fond, også kalt indeksfond er lite, men det blir stadig flere. Du bør selv sammenligne slike fond opp mot ETF.

Unngå nettsvindel

Internett er stort, internasjonalt og anonymt. Det gjør det lett for svindlere og vanskelig for brukere å vite hva som er hva. Forbrukerombudet har en liste over falske nettbutikker. Det er butikker som enten selger falske merkevarer eller som bare tapper kortet uten å levere noe. Jeg har kopiert listen slik at du vet hvilke butikker du bør holde deg unna.

2012canadagoosejakker-norge.com
airmaxskobillige.com
bestmulberryhandbags.com
billigburberry.com
billigefreerunnorge.com
billigmulberry.com
billignikefreerun.net
billignikefreerunsal.com
billigfreerunsko.com
billignikefreerunsko-norge.com
billignikeshox.eu
billignikesko.in
billigreeboksko.com
billigsko.com
billigskono.com
bootsyes.com
brandsalg.com
brandsko.com
brandsno.com
burberry-outlet-mall.com
buyluxuryuggsonline.com
buymulberryvesker.com
byshox.com
canadagoose.no.com
canadagoosejakker.com
canadagoosenor.com
canadiangoosejakkeonline.com
cheapfreeonsale.com
cheapmbt-shoesaustralia.com
cheapuggsbootsoutletstore.net
cheapuggwebsite.com
chilliwackoutlettoronto.ca
christianlouboutinidanmark.com
clskoene.com
dameboot.com
diggboots.com
discountuggboots2011.info
dreamsko.com
drnorge.com
fashdeal.com
freenikenorge.com
freenikenorway.com
freerunnikenorge.com
freerunnorge.com
joggeskoshop.com
justnikenorge.com
kjopesko.com
kjopesko.com
lockshoes.com
lonisko.com
louisvuittongenuine.com
louisvuittonnettbutikk.eu
luksusburberry.com
luxuryshop.no.com
mainbrandboots.com
moncosko.com
motebutikken.com
mulberrybag-outlet.com
mulberrybags-australia.com
mulberrybagsnorge.com
mulberrybagstar.com
mulberry-bags-uk.com
mulberrybayswater.org
mulberrybutikk.com
mulberry-norge.net
mulberrynorsknettbutikk.com
mulberrynorge.org
mulberry-oslo.com
mulberryoslo.com
mulberryoslo.net
mulberry-outlet.net
mulberryoutletnorge.net
mulberryuk.co
mulberryveske.com
mulberry-vesker.org
mulberryveskerno.com
mulberryveskernorge.eu
mulberryveskernorway.net
mulberryveskeroslo.com
mulberry-vesker-oslo.com
mulberryveskerpris.net
mulberryveskerpånett.com
mulberryveskersalg.com
mymulberryvesker.com
mynikesko.com
myrettetangonline.com
nikefreedame.eu
nikefreeinorge.com
nikefreenettbutikk.org
nikefreeonlinenorge.com
nikefreeoslo.com
nikefreerunnorge.com
nikefreerunnorge.eu
nikefreerunsko.com
nikefreerunskobillige.com
nikefreerunsko-norge.com
nikefreerun-tilbud.eu
nikefreeskobillige.com
nikefreeskobillige.com
nikeinnorway.org
nikejoggesko.cc
nikenorge.com
nikeshoessko.com
nikeshopnorway.com
nikeshox.no.com
nikeshoxnorway.com
nikeshoxsko.com
nikeshoxpascheres.eu
nikesko.eu
nikeskobillige.net
nikeskoshops.com
nikeskostr.com
nikestoreno.com
nikeworks.com
norgeboot.net
norgejoggesko.com
norgenikefreerun.com
norgenikesko.com
norgeoutlet.com
norge.parkaoutdoor.com
norskoutlet.com
norwaybeatsdrdre.com
norwaynikeshox.com
norwayrunningshop.com
norwaysportssko.com
norwayssportsko.com
norwayveske.com
nuvoryn-norge.com
pursevalley.asia
raybansolbriller.biz
raybanwayfarer.no.com
reebokskotilbud.com
salgshop.com
shoeno.com
shoxskonorway.com
shoxskotilbud.com
sko4u.com
sko-norge.net
sko-rabatt.com
skoehandle.com
skoeno.com
skoeshops.com
skofranike.com
skonoway.eu
skoshopno.com
skotilbud.com
sneaker-fans.com
sneakeno.com
sportsskostore.com
thenorthfacenorge.info
tradenorge.com
trendyuggshotusa.com
treskonorge.com
uggauseshop.com
uggaustralianorge.blinkweb.com
ugg-for-cheap-sale.com
uggniceboot.com
uggnorway.net
uggsno.net
varmabercrombiesalg.com
varmvinter.net
veskenorway.com
veskerbags.com
veskerbags.eu
veskermulberry.com
veskernettbutikk.net
veskernettbutikk.net
vesker-norge.com
veskernorge.org
veskers.com
vinteronline.com
womenaggssale.webs.com
woolrichjakker.com
woolrichnorge.jimdo.com
woolrichoslo.com

Du kan redusere faren for svindel ved å holde deg til kjente nettbutikker. Tar du et Google søk på butikken kan du også finne frem til andres erfaringer og eventuelle advarsler.
Du bør også vurdere å skaffe deg et kredittkort. Da kan fremme et krav mot banken om du blir svindlet. Det finnes flere kredittkort som er helt gratis og som i tillegg gir fordeler i form av rabatter eller Casback.

En annen form for svindel er såkalt phising. Da sender de ut epost med beskjed om at du må gå til en bestemt nettside for å aktivere f.eks. en bankkonto. Eposten ser ut som den er kommet fra banken. Nettsiden du kommer til via linker i eposten ser ut som nettsiden til banken. Svindelen består i at de lagrer passord og koder du bruker for å logge deg inn.

Det er lite av dette rettet mot det norske marked. Men det forekommer. Det kan være vanskelig å se om eposten virkelig kommer fra banken eller ikke. Er det skrevet på dårlig norsk da er det brukt et oversettelsesprogram. Det er svindel. Dersom banken sender ut faktura eller reklame på epost så bruker de den epost adressen du har oppgitt. Får du eposter tilsynelatende fra banken til en epostadresse du aldri har gitt banken så er det svindel. Banken vil aldri sende epost med beskjed om at du må oppgi koder. Hvis du får en epost med beskjed om at noe er galt med kontoen din og du synes eposten ser ekte ut så gå til bankens nettside slik du vanligvis gjør. Ikke klikk på linker i eposten. Skriv inn adressen til banken i nettleseren eller finn den blant favoritter dersom du har lagret den der. Du kan eventuelt ringe banken og høre.

Problemfri utleie

Ønsker du å leie ut boliger så kan du gjøre jobben selv. Du finner mye gratis informasjon på. Melder du deg inn i Huseierenes Landsforbund vil du også der få hjelp. De har standard husleiekontrakter og brev om oppsigelse av leieforhold. Det å gjøre det selv vil likevel kreve mye arbeid og risiko for at noe går galt.

Ønsker du at noen andre skal ta seg av det praktiske kan Utleiemegleren være et alternativ. De tilbyr et helt spekter av tjenester der du velger det du vil ha. De tar seg av det praktiske rundt etablering av leieforhold som å sjekke referanser, skrive kontrakt og ordne med depositum eller sikkerhet. De kan også forvalte leieforholdet. De kan også ordne alt med markedsføringen som å ta bilder, annonsere boligen og forestå visning.

De er ikke spesielt billige. Et alternativ kan være å bare bruke dem til å etablere leieforholdet. Når leieboeren har flyttet inn trenger du normalt ikke gjøre så mye mer. Leien betales inn normalt uten at du trenger gjøre noe. Dersom noe må repareres eller ordnes i boligen er det uansett du som må betale og ta deg av det. Utleiemegleren kan ordne slikt, men det må du avtale og betale for. Dersom du bruker Utleiemegleren til å administrere selve leieforholdet betyr det at leiteker betaler til Utleiemegleren som så sender pengene videre til deg. De trekker da i fra en provisjon på 10 eller 15 %. Med en god leietaker så kommer pengene inn på kontoen uten at det er nødvendig å gjøre så mye. Da blir 10-15 % mye å betale. Bruk heller litt tid og penger på å finne en god leietaker. Bruker du penger på en advokat den enegangen du får en leietaker som lager problemer så kan det likevel bli billigere. Hvis du ikke har mulighet til å følge opp leieforholdet selv. f.eks. ved utenlandsopphold kan forholdet bli annerledes. Du må uansett stå for noe oppfølging selv.

DinSide har i en artikkel 04.10.2001 hevdet at slike byråer er dyre.

Passiv inntekt krever aktiv innsats

Få skattefrie leieinntekter.