Selvangivelsen er levert

Jeg har nå levert selvangivelsen på altinn. Det var svært enkelt. Det var bare å legge til to fradrag.
For to av forbrukslånene var renter og gjeld ikke innmeldt. På den ene årsoppgaven stod det uttrykkelig at tallene ikke var innberettet. På den andre årsoppgaven stod det bare at jeg skulle ta vare på den til selvangivelsen. Det er tydelig at en må lese det som står på årsoppgavene nøye. Totalt ble det 8.476 kr mer i fradrag. Etter dette er restskatten nede i 11.544 kr. Jeg har lagt unn betaling til kemneren 31. mai. Jeg kan bare gi det råd å sjekke selvangivelsen og årsoppgavene nøye. Restskatten er jeg bare glad for. Det betyr bare at jeg har fått et rentefritt lån fra staten.

Har vårens kursfall begynt ?

Det er et velkjent uttrykk "Sell in May and Stay Away" Børsene er vanligvis turbulente i perioden tidlig vår til sen høst. Typisk vil det være lavere kurser i deler av denne perioden. Kommer det børs krakk så kommer de også i nettopp denne perioden. Jeg har sett litt på Oslo børs hovedindeks og det kan virke som kursfallet allerede har begynt. 14.03.2013 nådde indeksen 482,08. Det er det høyeste hittil i år. Den sluttet på 465,99 19.04.2013. Det er en nedgang på 3,34 %. Det har vært flere dager med tydelige kursfall i april og selv om det også er dager med kursoppgang ser det ut til å være en nedadgående trend. Hittil i april har hovedindeksen falt med 1,11 %. Dette er langt fra noe krakk og for lite til å skape noe panikk. Men det er tydelig at det er mer turbulens. Det er mulig at noen forsøker å selge seg ut før mai for å unngå tap slik at "Sell in May and Stay Away" holdningen til en vissgrad er med på å presse kursene ned.

Bortsett fra rebalansering av min IPS i januar og mindre kjøp med inntekter fra blogging har jeg ikke gjennom ført noe kjøp av aksjefond i år. Jeg har valgt å prioritere nedbetaling av dyr gjeld og avvente utviklingen på børsene. En nedgang på 3,34 % fra årsbeste er bra, men ikke nok for at jeg velger å gå inn. Så lenge jeg har dyr gjeld velger jeg å vente. Ned betaling av gjeld gir uansett en god avkastning. Jeg skal inn igjen før oppturen på senhøsten. Men har ikke helt bestemt når. Kommer det et børskrakk, som jeg litt vagt definerer som er kursfall på 20 % i løpet av kort tid, så venter jeg ikke lenger. Faller kursene tilbake til under det nivå det lå på i desember så vil jeg gradvis begynne å investere igjen. Så inntil videre sitter jeg på gjerde og betaler ned dyr gjeld.

Et kredittkort nedbetalt.

Etter at jeg betalte ned det siste av mine forbrukslån har jeg tatt fatt på kredittkortene. Jeg har en liste over kredittkort der jeg har bestemt i hvilken rekkefølge de skal nedbetales. De dyreste kortene har høyeste prioritet. For kort med lik rente betaler jeg ned det kortet med minst saldo først. I går klarte jeg å presse saldoen ned i null på det dyreste kortet. Penger jeg trenger til å betale regninger setter jeg inn på korte og betaler regningene direkte fra kortet. Det gjør jeg fordi renten på kortet har en rente som er mye høyere enn det jeg får på lønnskontoen. Det er dermed meningsløst å la pengene stå på lønnskontoen fra lønningsdag til regningene skal betales. Jeg må derfor bruke av kredittkortet til å betale regninger. Men så lenge saldoen blir redusert hver måned så går det rette veien. Det er uansett bra at jeg nå klarer å betale ned hele saldoen hver måned. Det tar nok enda noen måneder før jeg er kommet dit at kortet er i null ved månedsslutt. Når jeg kommer dit går jeg løs å neste kort.

Bli kvitt kredittkortgjeld.

Hvor lang er lang sikt ?

Det blir ofte hevdet at en pare skal spare i aksjefond hvis en sparer langsiktig. Typisk anbefales aksjefond for de som sparer i minst 5 år. Spørsmålet blir da om 5 år er tilstrekkelig lang tid. Jeg mener det faktisk ikke er det. Ser en på finansmarkedene de seneste årene er det åpenbart at mye kan skje også i en femårsperiode. For å være sikker på at en får en meravkastning bør en nok ha en lenger tidshorisont en 5 år. Et typisk eksempel er pensjonsplaner, enten det er OTP, IPS eller den gamle ordningen IPA. Innenfor disse ordningene er det ikke uvanlig at midler automatisk flyttes fra aksjemarkedet til tryggere alternativer før pensjonen utbetales. Dette gjøres gjerne gradvis over 10-15.

Et annet poeng er at dersom du trenger penger om 5 år og setter opp en fast månedlig spareavtale så vil det bli stadig mindre tid igjen. Etter ett år med sparing vil du da kun ha 4 år igjen. Det å fortsette med månedlig sparing er i strid med det generelle rådet om å ha minst 5 års horisont. Kort fortalt så bør du ikke begynne å spare i aksjefond dersom du trenger pengene om 5 år. Du bør heller begynne å trekke penger ut.

Alle disse momentene her tyder på at sparing i aksjefond bare er relevant dersom du skal spare i 7-10 år eller kanskje enda lengre.

Skal du spare over kortere tid bør du være villig til å forsøke å time markedet. Kjøper du rett etter et børskrakk så kan du tjene penger selv om du sparer over kort tid. Men de som vil spare jevnt hver måned uten å bry seg om markedssvingninger bør være forberedt på å spare betydelig lengre enn 5 år for å være sikret en meravkastning.

Kutt i forbruket

Jeg har aktivt forsøkt å kutte mat og dagligvare budsjettet. Før lå det på godt over 7000 i måneden når jeg tar med alt av dagligvarer og det jeg kjøper av mat og drikke ute. Jeg har klart å kutte det ned, men har ikke kommet langt nok. I januar presset jeg det ned til 5300 kr. I februar økte det til 5500 kr. Jeg har nå fått inn alle kontoutskrifter og kredittkortregninger for mars. Forbruket er så vidt under 5300 kr. Det virker som om det har funnet et naturlig leie mellom 5000 kr og 5500 kr. Det kreves nok en ekstra innsats å få dette ned under 5000 kr. Jeg må bare arbeide videre. Jeg er uansett glad for at det ligger betydelig lavere enn tidligere.

Rentebevis i Investeringskonto Zero

Nå tilbyr Nordnet folk å kjøpe rentebevis i investeringskonto Zero. Da betaler du ikke skatt av rentene før du tar penger ut. Ved å reinvestere rentene så kan du utsette skatten i flere år. Dette gjør at rentebevis blir mer lønnsomt.

Rentebevis er et verdipapir er utstedt av Nordea, men knyttet opp mot et bestemt selskap. I motsetning til obligasjoner er renten variabel. Renten er lik 3 måneders NIBOR pluss en margin. NIBOR er den renten bankene betaler når de låner penger av hverandre. Pr. 04.04.2013 ligger 3 måneders NIBOR på 1,85 %. Rentemarginen du får på toppen av dette varier avhengig av selskapet Rentebeviset er knyttet opp mot. Nordea tilbyr 4 forskjellige rentebevis med renter fra 3 måneders NIBOR + 2,85 % til 3 måneders NIBOR + 4,6 %. Da er forvaltningshonoraret på 0,6 % trukket fra. Rentebevisene kjøpes og selges på børsen i poster på 10.000 kr. Rentene utbetales hvert kvartal og har en løpetid frem til 20.04.2018. Det kan være et alternativ til banksparing for de som ønsker en høyere avkastning og er villig til å ta noe risiko. Du er eksponert for kredittrisikoen til selskapet det er knyttet opp mot og mot Nordea. Det betyr kort fortalt at dersom selskapet det er knyttet opp mot ikke kan gjøre opp så taper du penger.

Dine Penger advarer mot Nordea Rentebevis. Hovedargumentet er at du får for lite betalt for risikoen. Når et slikt verdipapir er invester i ett selskap blir risikoen høy.

Nordnets investeringskonto er et forsikringsprodukt der du investerer i verdipapirer og får utsatt skatt til pengene tas ut. Slike kapitalforsikringer pleier å ha årlige administrasjonsgebyrer på 0,5 - 1 %. Dette kan fort spise opp verdien av utsatt skatt. Nordnet tar ikke noe slikt administrasjonsgebyr og er pr i dag den billigste kapitalforsikring i Norge. Ved å investere i aksjer eller aksjefond i Zero mister du skjermingsfradraget. Ved investeringer i rentebærende papirer får du uansett ikke skjermingsfradrag uansett. Investeringskonto Zero er dermed godt egnet for den type plasseringer.
Du må betale en forsikringspremie som i gjennomsnitt ligger på 0,04 % årlig. Dette gir deg en forsikring som betaler ut 101 % av investeringene ved dødsfall.

Verdien av å utsette skatten vil være avhengig av avkastningen og hvor lenge du sparer. Sparer du lenge og får høy avkastning så tjener du mye mer på utsatt skatt enn om du får lav avkastning og sparer for en kort tid.
Jeg har satt opp en tabell som viser hvor høy avkastning du må ha for at en investering utenom Zero skal gi like mye etter at skatt og forsikringspremie er betalt.

Eksempel: Du setter inn penger i Zero og plasserer de i et obligasjonsfond som gir 8 % årlig avkastning og lar pengene stå i 10 år. Da tar du ut pengene og betaler skatt av gevinsten. Dersom du investerer i et obligasjonsfond uten om Zero og betaler skatt av avkastningen hvert år må du ha 8,64 % årlig avkastning for å sitte igjen med samme netto etter 10 år.

             3 år      5 år        10 år
3 %       2,98     3,01       3,07
5 %       5,03     5,09       5,24
8 %       8,13     8,28       8,64

Prosentsatsene er avrundet til nærmeste hundredels prosent. Beregningen tar hensyn til at du betaler forsikringspremie på 0,04 % i Zero.

Dersom du plasserer penger i Zero til 3 % årlig avkastning (noe som gir 2,96 % etter fratrekk av forsikringspremien) så vil du etter 3 år ha fått en årlig avkastning på 2,98 %. Det betyr at dersom du sparer i obligasjonsfond utenom Zero og får mer enn 2,98 % årlig avkastning vil du etter 3 år komme bedre ut enn om du sparer i Zero og får 3 % årlig avkastning. Med lav avkastning og sparing over kort tid vil fordelen av utsatt skatt ikke være tilstrekkelig til å dekke forsikringspremien.

Dersom du sparer i Zero bør du være innstilt på å la pengene stå i minst 2-3 år. Velger du konservativ sparing i korte pengemarkedsfond, som typisk gir lav avkastning så bør du spare enda lengre for at Zero skal være lønnsom.

Investeringskonto Zero har noen andre fordeler som jeg ikke har tatt hensyn til. Forsikringen du betaler gjør at dine arvinger får utbetalt 1 % mer enn det som er verdien av investeringene. Skatteoppgjøret blir enklere ved at uttak blir innberettet slik at selvangivelsen vil være fylt ut med riktige skattepliktig gevinst. Du slipper å bry deg med realisasjonsoppgaver slik du ellers må ved kjøp av papirer på børs.

Jeg fikk restskatt

Jeg har nå sjekket selvangivelsen på skatteetaten.no og ligger an til å få nesten 14.000 i restskatt. Ikke alle renteutgiftene er ført opp. Når det er rettet regner jeg med at restskatten blir ned mot 13.000 kr. Jeg er godt fornøyd med å få restskatt. Det betyr bare at jeg har fått et rentefritt lån fra staten. For de med dyr forbruksgjeld er det mye å spare ved lavest mulig skattetrekk og heller få en regning å betale i mai neste år.

Nå flommer media over av skatteråd. NRK, og Dine Penger har mye nyttig informasjon. Men den beste uavhengige kilden er Skatteetaten.

Du kan også sjekke ut mine artikler om skatt og selvangivelse:

Skattesatser og tabeller
Skattlegging av pensjon
Få hjelp til skatt og selvangivelse
Selvangivelse og skatt
En veldig enkel skatteberegning

Månedsoversikt for mars

Jeg setter nå opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Verdien av investeringene har økt med 3,44 % i mars og 8,21 % hittil i år. Bruttoformuen har økt med 3,28 % i mars og 4,4 % hittil i år. Gjelden er redusert med 0,79 % i mars og 4,1 % hittil i år. Nettoformuen har økt med 3,03 % i mars og 8,45 % hittil i år.

Avkastningen på IPS hittil i år tilsvarer en årlig bankrente på 23,47 %. Avkastningen i mars tilsvarer 17,79 % årlig.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.03.2013:

DNB Nordic Technology kr 6782
DNB Finans kr 6725
Bankinnskudd kr 43,86
Totalt kr 13550,86