Månedsoversikt for desember

Jeg begynner nå arbeidet med min vanlige månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer. Siden dette blir den siste månedsoversikten for 2012 vil jeg også se på utviklingen totalt for 2012.

Verdien av investeringene har økt med 1,67 %i desember og 123,64 % totalt i 2012. Det er totalen av verdiøkning og nye investeringer. Bruttoformuen har sunket med 0,22 % i desember, men har totalt i 2012 økt med 99,06 %. Gjelden er redusert med 0,13 % i desember, men har økt med 18,48 % totalt i 2012. Nettoformuen har økt med 0,08 % i desember og 1,13 % totalt i 2012.

Avkastningen på IPS i 2012 tilsvarer en årlig bankrente på 8,33 %

Akkumulert formue generert av bloggen pr 31.12.2012:

DNB Nordic Technology kr 5864
DNB Finans kr 5885
Bankinnskudd kr 13,31
Totalt kr 11762,31

Økonomitips for desember

Vi nærmer oss slutten av 2012. Det er noen enkle forhold som kan være lurt å tenke på.

Du får lønn med halvt skattetrekk i desember. Det kan være lurt å spare noe av disse ekstra pengene.

1. Fyll opp BSU.
2. Fyll opp IPS.

Disse spareformene er ikke aktuelle for alle. Før du startet bør du derfor lese mine artikler om BSU og IPS.

Skattekortene sendes ut fra 17. desember. Sjekk at grunnlaget for beregning av skattetrekk stemmer. Det er oppgitt forventet inntekt, fradrag og formue for 2013. Dette er basert på selvangivelsen for 2011.

Dersom du venter med å selge aksjer eller andeler i aksjefond til over nyttår får du med deg et års ekstra skjermingsfradrag.

KickBack

Ved å registrere deg på KickBack.no får du penger tilbake ved kjøp i flere hundre nettbutikker.
Pengene kan veksles inn i forskjellige gavekort, f.eks. et visa gavekort som kan brukes over alt der visa aksepteres. KickBacks du får varierer fra et fast beløp til en 10 % av beløpet. De enkelte butikker har noen begrensninger som at Kickbacks ikke gis i tillegg til andre rabatter, eller varer lagt ut på spesielle tilbud. KickBacks regnes heller ikke av moms og frakt. Antall steder der du kan få KickBacks er så høyt at de fleste vil kunne få rabatt der de uansett handler på nett, enten det gjelder klær, reise, hotell, bilutleie bøker eller annet.

Santander har et tilsvarende KickBack for sine kredittkortkunder. De opererer med over 200 nettbutikker som gir kickbacks. Jeg vet ikke om det er nøyaktig de samme butikkene, men etter det jeg kan se virker det som om det er mange av de samme nettbutikkene.

Forskjellen mellom Santanders program og KickBack.no er at Santander setter pengene rett inn på kredittkortet, mens KickBack.no betaler ut i form av gavekort. Du kan selv velge gavekort, men kortene har ofte et minstebeløp og gebyrer. Med unntak av Visa Spendon så er det begrensninger på hvor du kan bruke gavekortene.

KickBacks.no virker greit for de som ikke kan eller vil bruke kredittkort. De som gjerne bruker kredittkort på nett kan sjekket ut Santander KickBack. Dersom du får like bra rabatt der i de samme butikkene så er det greiere med penger rett inn på kontoen enn gavekort.

Aksjeutbytte eller lønn?

For de som driver aksjeselskap vil ett spørsmål være om en skal ta ut penger ved utbytte eller lønn.
Dette har betydning for skatt og opptjening i folketrygden.

Lønn gir fulle rettigheter i folketrygden. Du får full lønn ved sykdom i inntil ett år. Arbeidsgiver dekker de første 16 dagene deretter betaler NAV. Etter ett år kan du få arbeidsavklaringspenger. Du har også rett til fødselspermisjon med 80 % lønn fra NAV. Blir du arbeidsledig, f.eks. ved konkurs så får du vanlig arbeidsledighetstrygd i inntil 2 år. Du opptjener også vanlig alderspensjon og rett til uførepensjon. Et aksjeutbytte gir ingen av disse rettighetene.

På lønn må det betales en arbeidsgiveravgift på inntil 14,1 %. Bedriften får fradrag for lønn og arbeidsgiveravgift ved beregning av selskapsskatten. Den ansatte betaler vanlig skatt av sin lønn.

Aksjeutbytte er ikke en fradragsberettiget utgift for selskapet. Det betyr at selskapet må betale 28 % skatt av den delen av overskuddet du tar ut i tillegg til 28 % skatt av den delen av overskuddet som du eventuelt lar ligge igjen. Mottaker av aksjeutbytte betaler 28 % skatt. Avkastning i aksjeselskap som ikke er høyere enn det en får ved å investere i statsobligasjoner er fritatt for skatt på mottagers hånd. Dette omtales gjerne som skjermingsfradraget. Selskapet betaler fortsatt full skatt av overskuddet.

Et eksempel:

Du ønsker å ta ut 100 fra selskapet i tillegg til skjermingsfradraget. Vi forutsetter at alle skatter og avgifter skal belastes disse 100.

Dersom du ønsker å ta ut pengene ved utbytte vil disse 100 bli en del av bedriftens skattepliktige overskudd og selskapet vil betale 28 % skatt. Når du får de resterende 72 utbetalt vil du også betale 28 % skatt og sitter igjen med 51,84

Dersom du tar dette ut som lønn må selskapet betale 14,1 % i arbeidsgiveravgift. Du må da fastsette en lønn som gjør at det totalt koster selskapet 100 når arbeidsgiveravgiften er lagt til.

Du setter opp følgende regnestykke : Lønn + 14,1 % = 100
Lønnen blir dermed 87,64 og arbeidsgiveravgiften blir 12,36. Totalt 100.
Selskapet fører disse 100 som en utgift og slipper å betale skatt av dette.

Hvor mye skatt du betaler på lønnen på 87,64 vil være het avhengig av dine totale inntekter fra lønn og pensjon.
Dersom du har en veldig lav inntekt betaler du ikke skatt i det hele tatt. Har du en inntekt på rett under grensa for toppskatt vil disse 87,64 bli skattlagt med 35,8 %. Du sitter da igjen med kr 56,26
Dette er mer enn du får hvis du tar ut utbytte.

Dersom du kommer over grensa for toppskatt , kr 490.000, blir disse 87,64 beskattet med 44,8 %. Du sitter da igjen med kr 48,38

Det er 3,46 mindre enn om du velger utbytte. Tar man hensyn til alle rettigheter i folketrygden så er det en lav pris å betale.

Dersom du har en lønn høyere en 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden, kr 492732, så vil det overskytende ikke gi uttelling ved de fleste ytelser fra Nav. Dette gjelder arbeidsledighetstrygd, sykepenger, fødselspenger og arbeidsavklaringspenger.

Ved beregning av alderspensjon får du opptjening inntil 7,1 G, kr 583066
Lønn over dette gir ingen rettigheter i folketrygden. Dersom du vil ha mer så ta det ut som utbytte.
Velger du likevel å ta ut mer i lønn får du ingen ting igjen i folketrygden. På lønn over 796.400 øker toppskatten med 3 % slik at du totalt får en marginalskatt på 47,8 %

Spesielt for Svalbard.

På Svalbard skattlegges lønn og pensjon inntil 12 G, kr 985464, med 8 %. Det overskytende skattlegges med 22 %. I tillegg kommer avgift til folketrygden på 7,8 % av lønn og 4,7 % av pensjon. All annen inntekt beskattes med 16 %. Privatpersoner slipper skatt på de første 20.000 av slike andre inntekter. Det er ingen arbeidsgiveravgift. hvis du bor på Svalbard og driver aksjeselskap så ta ikke utbytte, men lønn. Den beskattes med 15,8 % og du får full opptjening i folketrygden.

Månedsoversikt for november

Jeg begynner nå arbeidet med min vanlige månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Verdien av investeringene har sunket med 0,54 %. Det er totalen av verdiendring og nye investeringer. Bruttoformuen har økt med 0,34 %. Gjelden er redusert med 0,55 % totalt, mens nettoformuen har økt med 1,47 %.

Avkastningen på IPS hittil i år tilsvarer en årlig bankrente på 7,24 %

Akkumulert formue generert av bloggen pr 30.11.2012:

DNB Nordic Technology kr 5651
DNB Finans kr 5599
Bankinnskudd kr 8,80
Totalt kr 11258,80

5 % rabatt på dagligvarer i desember

Med Ikanovisa får du i desember 5 % rabatt på alle varekjøp i dagligvareforretninger.
Kortet har 1 % fast rabatt på dagligvarer og bensinstasjoner. På Shell får du 2 %. I desember får du 4 % rabatt på dagligvarer i tillegg til den vanlige 1 % rabatten. De faste rabattene får du hele året. I tillegg så har den hver måned en kategori som gir fra 4-10 % rabatt. De har en høy grense på 5000 kr rabatt hvert år. Rabatten trekkes direkte av regningen. Velger du eFaktura, bruker kortet kun til varekjøp og betaler hele saldoen ved forfall er kortet helt gratis. Med en nominell rente på 19,2 % er det billigere enn mange andre kort hvis du velger å betale ned over flere måneder.

Se også min oversikt over kredittkort som gir rabatter.

IPS og politisk risiko

Jeg har tidligere omtalt lønnsomheten i Individuell Pensjonsspareavtale (IPS). Der henviste jeg også til artikler i Dine Penger 29.11.2010 og 21.12.09 som advarer mot denne ordningen. Jeg kom frem til at IPS for mange er bedre enn alternative sparemåter.

Tom Staavi, Sjefredaktør i Dine Penger la inn et svar på denne artikkelen der han hevdet at Dine Penger ikke hadde kategorisk avvist at IPS kunne være lønnsomt for noen. Videre hevdet han at hovedproblemet med IPS er at pengene blir låst for en lang tid slik at det er stor mulighet endringer i bl.a. skattereglene. Dette gjør at det er bedre å spare utenom slike ordninger. Da kan man lettere tilpasse seg politiske bestemte endringer.

Det første jeg vil si er at de som lesere Dine Pengers artikler om IPS vil etter å ha lest overskrifter og innhold sitte igjen med det klare inntrykk at Dine Penger mener at IPS er ulønnsomt.

Eller så er der riktig at IPS har en politisk risiko. Pengene er låst til pensjonsalder, og blir det endringer i beskatningen av pensjoner så får ikke du gjort noe med det for pengene er låst.

Jeg mener at en slik politisk risiko ikke bør føre til at en automatisk avskriver IPS. Politisk risiko må håndteres og vurderes på lik linje med all annen risiko. Jeg har laget en modell der en kan se på lønnsomheten i IPS ved forskjellig skattenivå og forskjellig avkastning. Min holdning er at en bør regne på hva som blir konsekvensen av forskjellige endringer i skattenivå og så ta et bevisst valg.
Får du god avkastning og har lenge igjen til du blir pensjonist vil IPS være lønnsomt selv om det skjer store negative endringer i beskatningen av pensjoner. Har du kort tid igjen og investerer konservativt slik at du får lav avkastning skal det mindre ugunstige endringer til for at IPS blir ulønnsom.

Fordelen med å spare utenom IPS er at pengene er tilgjengelig hvis du trenger dem i en krisesituasjon. Det er et viktig element. Men dette kan man ordne ved å ha sparing i tillegg til IPS. Det er kun pensjonssparing som skal inn i IPS. Sparing til alle andre formål må selvfølgelig skje utenom. Det kan være å bygge seg opp en buffer, spare til ny bolig, ny bil, ferie eller andre formål.

Selv om den politiske risikoen er mindre ved investering utenom IPS er også der risikoen tilstede.
Når det skjer endringer i f.eks. skatteregler så kan du flytte penger, men det må da skje fort før nye regler trer i kraft. Det betyr mer arbeid og omkostninger. Det kan også bety at du må selge ut på et ugunstig tidspunkt. Et problem er at skatteendringer også kan redusere lønnsomheten i alternative investeringer. Det blir dermed vanskelig å gardere seg mot tap.

Da det ble innført utbyttebeskatning for første gang så ble det gitt beskjed om at utbytteskatten
 "gjelder fra og med i dag". Dette ble gjort for å hindre at folk tilpasset seg frem til Stortinget fatte det formelle vedtaket.

I dag kan man normalt selge egen bolig med skattefri gevinst. Mange sparer derfor mye penger i egen bolig. Men det er ikke umulig at Stortinget endrer de skattereglene om 20 eller 30 år. Hva gjør du hvis regjeringen en høst foreslår at fra nyttår skal deler av gevinsten bli skattlagt, f.eks. for de med dyre og luksuriøse boliger? Da har du noen måneder på å selge boligen skattefritt og eventuelt investere i en billigere bolig og plassere resten av pengene i andre investeringer. Det vil innebære en stor belastning og store omkostninger. Jeg tror ikke det vil skje. Jeg tror heller ikke at IPS vil bli beskattet med 60-70 % i fremtiden. Men risikoen er høyere enn null og vi må på et eller annet vis forholde oss til den.

Driver du et aksjeselskap må du velge hvor mye du vil ta ut i utbytte og hvor mye du vil ta ut i lønn.
Tar du ut lønn får du pensjon i fremtiden. Det gjør du ikke hvis du tar ut utbytte. Du må ta hensyn til skatt og pensjon for å vite hva som er lønnsomt. Da må du også ta hensyn til politisk risiko. Pensjonssystemet og skattereglene for pensjon kan endres. Du må sette deg ned og se på konsekvensen av mulige endringer og så foreta det valg som mest sannsynlig er best.
Du får også samme problemstilling hvis du forhandler om lønn med arbeidsgiver og må velge mellom høyere lønn og bedre pensjon.

Et poeng er at dersom du velger å invester utenom IPS er det en endelig beslutning som ikke kan gjøres om senere. Du får investert maksimalt 15.000 kr hvert år frem til du tar ut pensjonen. Har du 20 år igjen kan du investere maksimalt 300.000. Dersom du lar være å investere i IPS og etter 10 år ser at reglene har endret seg slik at IPS blir enda mer gunstig så kan du begynne å investere 15.000 kr hvert år de 10 årene du har igjen slik at du totalt har 150.000 kr investert i IPS. De 150.000 kronene du investerte utenom IPS de første 10 årene får du ikke flyttet over i IPS.
beslutningen om å investere i IPS eller ikke invester i IPS får du ikke gjort om senere.

Konklusjonen blir at politisk risiko må en forholde seg til uansett og at det er begrenset hvor mye politisk risiko en unngår ved å investere utenom IPS.

Den mest alvorlige feilaktige påstanden fra Dine Penger er påstanden om at IPS har høyere gebyrer enn vanlig fondssparing og at du derfor får lavere avkastning.

Jeg kan kjøpe en cola i en dagligvareforretning i Norge og så reise til Sverige og kjøpe en cola på en bensinstasjon til mye høyere pris. Så kan jeg gå rundt og fortelle at alt er mye dyrere i Sverige og at folk heller bør handle i Norge for å spare penger. De fleste forstår at dette blir feil.

IPS ordningen er ikke dyrere enn vanlig fondssparing. Da Odinfondene og Skagenfondene markedsførte IPS var det ingen ekstra gebyrer. Plasserer du penger direkte i et aksjefond hos Odin betaler du 2 % i årlig forvaltningshonorar. Du ser ikke det gebyret noe sted for avkastningen som oppgis et etter at forvaltningshonoraret er trukket fra. Oppretter du en IPS hos Odin så setter du inn penger som du så bruker til å kjøpe Odin fond for. Gebyrene er nøyaktig de samme. De er ingen ekstra kostnader forbundet med å investere via IPS. Det samme gjelder Skagenfondene. De tar forvaltningshonorar uansett om du oppretter en IPS eller kjøper fondsandeler utenom. Jeg fikk det inntrykk at fondsforvaltere ikke tar noe ekstra gebyr for IPS. Nordnet tilbyr IPS uten gebyrer. Du betaler vanlige forvaltningshonorar i de fond du investerer i, men ingen ekstra gebyrer for IPS

Konklusjonen er at om du plasserer penger direkte i et fond eller oppretter IPS og så investerer i fond blir gebyrene og avkastningen den samme.

IPS i forsikringsselskap er dyrt. Forsikringsselskapet tar gjerne et årlig administrasjonsgebyr på 0,6 % I tillegg kommer forvaltningshonorar i de fond du investerer i. Du får dermed en lavere avkastningen enn om du investerer direkte i fond. Det er som å kjøpe cola på bensinstasjon i steden for å handle på dagligvareforretningen til halv pris rett over gata.

Du trenger ikke ha IPS i et forsikringsselskap. Velg en fondsforvalter eller Nordnet som ikke tar noen slike ekstra gebyrer.

Månedsoversikt for oktober

Jeg begynner nå arbeidet med min vanlige månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Verdien av investeringene har sunket med 0,44 %. Det er totalen av verdiendring og nye investeringer. Bruttoformuen har sunket med 0,71 %. Gjelden er redusert med 0,73 % totalt, mens nettoformuen har økt med 0,75 %.

Avkastningen på IPS hittil i år tilsvarer en årlig bankrente på 8,26 %

Akkumulert formue generert av bloggen pr 31.10.2012:

DNB Nordic Technology kr 5065
DNB Finans kr 5153
Bankinnskudd kr 8,80
Totalt kr 10226,80

Ny rekordutbetaling fra TradeDoubler

Jeg har nå fått 2471 kr utbetalt fra TradeDoubler i oktober. Det er det høyeste beløp noen sinne. Jeg begynte med TradeDoubler i februar og har fått penger utbetalt hver måned fra og med mai. For en såpass enkel blogg som Sparesiden med kun 1100 unike besøkende pr måned er dette rimelig bra.
Jeg har faktisk passert 10.000 i inntekt totalt på bloggene mine hittil i år.

Månedesoversikt for september

Jeg begynner nå arbeidert med min vanlige månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Verdien av investeringene har økt med 7,65 %. Det er totalen av verdiøkning og nye investeringer. Bruttoformuen har økt med 7,51 %. Gjelden er redusert med 0,07 % totalt, mens nettoformuen har økt med 3,46 %.

Akkumulert formue generert av bloggen pr 30.09.2012:

DNB Nordic Technology kr 3936
DNB Finans kr 4085
Bankinnskudd kr 37,80
Totalt kr 8058,80

Sparesiden på 5. plass

Bloggermagasinet har kåret årets bloggere 2012. Sparesiden kom på 5. plass. De skriver b.l.a at "nettstedet skiller seg ut ved at den også har alternative artikler, hvor forfatter tenker utenfor boksen. Verdt å lese for alle". Slikt er hyggelig å høre.

De påpeker at det er i overkant med reklame. Jeg synes også jeg har kommet til en grense og ønsker ikke å fylle på med mer. Jeg har skrevet artikler om kredittkort. De er skrevet for å gi lesere etterspurt informasjon. De ble ikke skrevet primært for å reklamere for produkter. Senere når jeg registrerte meg hos TradeDoubler så ble reklamen lagt til. Når jeg først skriver om et kredittkort så ser jeg ingen grunn til å reklamere gratis. Jeg synes derfor det var like greit å få en affiliates der det var mulig. Hvordan dette fortoner seg for leseren kan selvfølgelig være annerledes. Jeg håper at leseren legger merke til at mine oversikter over kredittkort som gir rabatter og kredittkort med lav rente er forholdsvis komplett. Listene inneholder både kort der jeg har affiliates og andre kort. Dette var nettopp fordi disse oversiktene ble laget uten noen hensikt om å markedsføre bestemte kort. Men jeg skal ta til meg de momenter som ble nevn i omtalen. Et problem er at TradeDoubler i sin "finans" kategori nesten bare har forbrukslån og kredittkort. Et annet forhold er at jeg bevisst har valgt å legge inn reklame som er relevant til artikler som er skrevet tidligere. Det kan lett gi inntrykk av at artiklene er skrevet med det formål. Forbrukslån og kredittkort er av stor interesse for folk og de genererer mye trafikk. Det er også lett å finne informasjon til artikler. Dette er artikler som gir nyttig informasjon, genererer trafikk og er lette å skrive.

Men det var faktisk aldri meningen at Sparesiden skulle bli en ren kresittkortblogg. Et poeng er at jeg faktisk trenger inntekter. Jeg har forsøkt å løse dette ved å etablere flere blogger. Vervepremie og Kortsiden er laget kun for å markedsføre kredittkort og forbrukslån. Håpet er at jeg da får mindre behov for å ha den type innhold på Sparesiden.

Skulle de totale inntekter fra bloggene bli høye nok er jeg innstilt på å redusere reklamen her på Sparesiden.

Bloggen har et enkelt design fordi jeg har begrensede kunnskaper og ferdigheter på det område. Jeg er faktisk overrasket over mye trafikk og penger bloggen genererer. Nå er Sparesiden kommet på 5. plass i denne kåringen. En kåring jeg ikke en gang visste om. Jeg er virkelig positivt overrasket.

Avkastningen av mine investeringer

Jeg har nå regnet ut hvilken rente jeg måtte ha på en bankkonto for å få samme avkastning som det investeringene har gitt, Jeg har siden 2008 investert i IPS. Skulle det vært like lønnsomt å ha pengene i banken måtte jeg finne en bank som gir 10,94 % årlig rente. På min vanlige Nordnetkonto der jeg investerer i aksjefond og gearer det opp så har egenkapitalen hittil i år økt tilsvarende en årlig rente på 26,9 % Hemmeligheten er å belåne investeringene. Da øker avkastningen dramatisk. Det gjør også risikoen, men håndteres det riktig kan risikoen begrenses til et akseptabelt nivå. Effektiv rente må ligge godt under 8 %. Belåningen bør ikke være høyere enn at du kan tåle et kursfall på minst 10 % og fremdeles oppfylle egenkapitalkravet. Sørg for å ha kreditter lett tilgjengelig som i nødsfall midlertidig overføres hvis det er nødvendig for å unngå tvangssalg. Det viktigste du bør gjøre for å redusere risikoen er å spre risikoen ved å investere i aksjefond eller ETF.

Kan vi lære av de rike ?

Spørsmålet stilles fordi jeg nå har funnet enda en liste over hva som angivelig skal kjennetegne de rikes tankesett. Det er mye forskning og skrevet mange bøker om hvordan de rike tenker. Nå sist er det Yahoo Finance som henter en 21 punkts liste de har hentet fra Business Insider.

Det er flere problemer med denne typen lister. Det er ikke alltid et skille mellom egenskaper som gjør en rik og egenskaper en har fordi en er rik.

Et eksempel på dette er punkt 7 på lista:

"7. Average people earn money doing things they don't love. Rich people follow their passion."

Spørsmålet blir da om dette var det som gjorde dem rike eller om dette er noe en kan gjøre fordi en er rik.

Jeg har sett andre undersøkelser som tar for seg denne "bare følg drømmen og så kommer pengene filosofien". Drømmen om å bli kunstner, artist eller skuespiller fører ikke til velstand om du ikke har det som skal til. Du må ha de nødvendige talenter og ferdigheter. Lidenskap er ikke nok. Innenfor kunst og kultur er det lite lønnsomhet. Det er noen få artister som tjener veldig mye penger, men for de fleste blir det lite penger. Troen på at pengene kommer automatisk bare du gjør noe du liker føre mange unge ut i et uføre med knuste drømmer og økonomisk ruin.

Et annet eksempel er punkt 12

"12. Average people live beyond their means. Rich people live below theirs."

Dette er et fornuftig råd. Bruk mindre enn du tjener. Det kan virke provoserende når de rike sier dette. Tjener du millioner av dollar i året er det åpenbart lett å bruke mindre enn du tjener. Selv om dette er noe de rike gjør fordi de er rike er det også viktig for å bli rik.

Enda et eksempel er punkt 14:

"14. Average people let money stress them out. Rich people find peace of mind in wealth."

Enda et karaktertrekk som mer beskriver hvordan de rike er fremfor hvordan en selv kan bli rik.

Med noen 100 millioner dollar i formue kan du sove godt om natta. Har du lite penger og ønsker mer må du bruke tid og krefter på å få mer. Stress er selvfølgelig ikke et positivt ord, men har skal du bli rik kan du ikke bare slappe av og ha en "la det skure og gå holdning". Dette krever aktivitet og arbeid. Selv om noen velger å kalle dette stress så er det helt nødvendig. Stress i den forstand at en tar hastige, uoverveide beslutninger eller føler et press som er så overveldende at du blir handlingslammet er selvfølgelig ikke bra.
Men hvis du er så opptatt av å unngå bekymringer at du ikke gjør noe som er krevende så blir du aldri rik.

Punkt nr. 21 på på lista er også et som mer er en konsekvens av å være rik enn noe en gjør for å bli det

"21. Average people believe they must choose between a great family and being rich. Rich people know you can have it all."


Har man noen millioner dollar i formue kan en selvfølgelig ha et godt familieliv. Det hjelper å kunne betale hushjelp. Det hjelper å kunne reise jorden rundt familien. Det hjelper ha råd til at den ene eller begge jobber deltid.
Slike lister er alltid interessante. Men hvor nyttige det er å vite om alle slike karaktertrekk er jeg ikke helt sikker på. Det er også viktig å være klar over at mange har tjent penger i tidligere tider da forholdene var annerledes. Dersom økonomien går bra når du starter å investere vil du gjøre det bra uten at din investeringsfilosofi nødvendigvis er spesielt god.

På en slik liste jeg har sett var en viktig nøkkel til å bli rik at en foretok riktig investering på riktig tidspunkt. Det kan høres ut som et godt råd.

Mitt råd til de som vil vinne i lotto er å velge riktige tall i riktig uke så blir du rik. Kanskje jeg burde bli økonomisk rådgiver og ta 1000 kr i timen for å gi slike råd.

Vil du bli rik så vurder å følge min investeringsstrategi.

Skattefordeler i Finnmark

Jeg så på Luksusfellen her om dagen og der kom det frem at det er enkelte økonomiske fordeler med å bo i Finnmark eller Nord-Troms. Jeg har derfor sjekket ut hva disse fordelene består av.

Skatt:

Finnnmarksfradraget er på 15000 for enslige. Dette alene utgjør 4200 kr i mindre skatt.
Skatt på nettoinntekt er 24,5 %. Det er 3,5 % lavere enn i resten av landet.
Toppskatt trinn 1 (490.000-796.400) er 7 %, Det er 2 % lavere enn i resten av landet.

Hvor mye en sparer vil da være avhengig av inntekten og fradragene. Besparelsen blir mindre for de med mye fradrag.

Et eksempel:

Enslige med lønnsinntekt på 400.000 og ingen andre inntekter og som kun får standardfradragene vil spare kr 13.354 i skatt ved å flytte til Finnmark. Har han 50.000 i rentefradrag blir besparelsen redusert til kr 11.604

For de som betaler toppskatt blir besparelsen enda høyere. Da sparer en totalt 5,5 % i skatt på all inntekt fra 490.000 til 796.400

Enslige med inntekt på 600.000 vil spare totalt kr 22.554 i skatt. Det kan dermed være mye skatt å spare.

Studielån:

For de med studielån er den viktigste besparelsen at studielånet avskrives med 10 % hvert år.
Avskrivingen er på maksimalt 25.000 kr hver år. Det er et krav at du bor og er yrkesaktiv i Finnmark eller kommuner i Nord-Troms i 12 måneder sammenhengende. lånekassa har en liberal definisjon av yrkesaktiv. Deltidsstilling der du jobber kun 50 % er nok.

Har du fulltidsjobb i 6 måneder og blir arbeidsledig vil du fortsatt bli regnet som yrkesaktiv så lenge du søker fulltidsjobb. Det er også et unntak fra kravet om yrkesaktivitet for de med barn under 10 år eller som har andre omsorgsoppgaver. Sjekk reglene hos Lånekassen.

Strøm:

Strøm solgt til privathusholdninger er fritatt for moms. Dette kompenserer noe for at en kanskje må regne med høyere strømforbruk.

Flytt Nordover.no er et nettsted med god oversikt over fordeler ved å flytte til Nord-Troms og Finnmark.

Er du villig til å reise enda lengre nord så er Svalbard et alternativ med lav inntektsskatt og ellers ingen moms eller andre avgifter.

Blogging og skatt

Reglene er i prinsippet nokså enkle. Har du omsetning på mer enn 50.000 kr over en 12 måneders periode plikter du å registrere virksomheten i MVA manntallet. Du må betale moms omsetningen og har også krav på fradrag for moms betalt på kostnader tilknyttet virksomheten.

Dersom bloggingen er næringsvirksomhet må du også betale inntektsskatt av overskuddet.
Det betyr at alle inntekter skattlegges og alle utgifter kan trekkes fra.

Dersom bloggingen kun er hobbyvirksomhet vil et eventuelt overskudd være skattefri.

Det er ingen klar grense for når bloggingen går over fra å være hobby til å bli næringsvirksomhet.

På Skatteetatens nettsider heter det at:

"Blogging ansees som næringsvirksomhet dersom den drives for egen regning og risiko, tar sikte på å ha en viss varighet og omfang, og den er egnet til å gi overskudd. Det er i praksis ikke oppstilt strenge krav til varighet og omfang, slik at det viktigste kriteriet er om aktiviteten er egnet til å gi overskudd. Overskuddet må dekke en rimelig forrentning av det som er investert for å drive aktiviteten, og kunne forventes å gi en rimelig lønn sett i forhold til den innsatsen som er lagt ned."

Normalt defineres næringsvirksomhet som kommersiell virksomhet med et vesentlig omfang og som pågår over et vesentlig tidsrom. Tradisjonelt har en tommelfinger regel vært at omsetning på under 30.000 anses som uvesentlig og at et tidsrom på under 3 måneder heller ikke anses som vesentlig. Utifra sitatet over kan det virke som myndighetene nå har senket kravet til omfang og varighet. Det virker som om de nå legger mer vekt på om det du tjener gir en rimelig avkastning av penger og arbeid lagt ned i bloggingen.

Mer informasjon om blogging og skatt finnes på Skatteetaten.no

Ny utbetaling fra Adsense

Ved utgangen av august nådde jeg opp i beløpsgrensa på Adsense. Jeg får nå min andre utbetaling fra Adsense. I mars fikk jeg min første utbetaling for perioden desember 2010 til og med februar 2012, totalt 15 måneder. Nå får jeg en betaling for seks måneder. Den dekker mars- august. Det går tydeligvis fremover.
men tiltross for dette er det fremdeles TradeDoubler som gir de største inntektene. Der får jeg en utbetaling hver måned.

Månedsoversikt for august

Jeg begynner nå arbeidet med min vanlige månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Verdien av investeringene har økt med 19,9 %. Det er totalen av verdiøkning og nye investeringer. Bruttoformuen har økt med 18,1 %. Gjelden har økt med 4,32 % totalt, mens nettoformuen har økt med 0,86 %.

Akkumulert formue generert av bloggen pr 31.08.2012:

DNB Nordic Technology kr 2900
DNB Finans kr 2969
Bankinnskudd kr 310,12
Totalt kr 6179,12

Sparesiden topper listen.

Sparesiden ligger fortsatt på 1 plass i Blogglistens økonomi kategori. Det er kanskje ikke så rart at Sparesiden topper listen når Sparesiden er den eneste på den listen. Fornøyelig er det uansett.
Jeg har registrert Sparesiden på Toppliste der den er på 27. plass av 41. Dette er en ny liste der blogger kan registreres. De rangerer bloggene etter hvor mange visninger bloggen har hatt på en uke. Jeg registrerte bloggen min for et par dager siden slik at det bare er to dager som telles. Plasseringen regner jeg med at vil øke etterhvert. Jeg bør klare 750-1000 visninger pr uke.

Nordax med best innskuddsrente

Nordax tilbyr 4 % rente på innskudd. Det er den høyeste innskuddsrenten på vanlig banksparing.
Nordax er en svensk bank som tilbyr banktjenester i Norge. Sparekontoen må opprettes ved å sende inn skjema pr. post. Uttak gjøres også ved å sende inn papirskjema. De har en øvre grense på 750.000 kr på innskudd. Banken er ikke med i den norske bankgarantien, men medlem av den svenske ordningen.

Svea Finans tilbyr sparekonto med 3,85 % rente. Banken er medlem av den svenske bankgarantien. De har en øvre grense på innskudd på 800.000. innskudd gjøres ved å overføre penger til Svea og bruke ditt kundenr- som KID. uttak gjøres ved å logge seg inn og overføre penger til egen konto.

Topprente tilbyr sparekonto med 3,76 % rente. Kontoen kan opprettes og disponeres med BankID
Topprente er en del av Sparebanken Øst og medlem av Bankenes sikringsfond.

Sparesmart tilbyr sparekonto med 3,70 % rente. Kontoen kan opprettes og disponeres med BankID
Sparesmart er en del av Terra Finans og Kredittbank AS og medlem av Bankenes sikringsfond.

Ønsker du sparekonto i en tradisjonell nettbank som tilbyr regningsbetaling og andrebanktjenester kan du velge mellom Yabank og Banknorwegian.

Banknorwegian tilbyr sparekonto med 3,5 % rente for innskudd inntil 2.000.000. og 2,75 % rente på innskudd over 2.000.000. Konto kan opprettes og disponeres med BankID.

Yabank tilbyr sparekonto med 3,5 % rente på innskudd inntil 500.000, 3,3 % på innskudd inntil 2.000.000 og 2,4 % på innskudd over 2.000.000. Konto kan opprettes og disponeres med BankID.

Manchester United Visa

Dette kredittkortet gir 10 % rabatt på medlemskontingenten i den offisielle supporterklubben til Manchester United
Du får du 10 % rabatt på United Direct - Manchester Uniteds egen nettbutikk
Når du besøker Old Trafford får du tilgang til rabatter:
•10 % rabatt på Megastore
•10 % rabatt på Red Café, Old Trafford på mat og drikke.
•20 % rabatt på stadion og museum turer på Old Trafford.

Kortet gir også 10-20 % rabatt hos et stort antall hoteller, sportsforretninger, sko- og klesbutikker.
Kortet har et etableringsgebyr på 99 kr. Nominell rente er 21,5 %

Effektiv rente 26,9 % v/kr 15 000 o/12 mnd.
Totalt kr 17 026,20.

De tar 40 kr for å sende faktura i posten. E-postfaktura er gratis.
Kontantuttaksgebyr er kr 40 + 1% av beløp. kortet har 1,75 % valutapåslag.

Se min oversikt over kredittkort som gir rabatter.

Rekordutbetaling fra TradeDoubler

Jeg har nå fått min største utbetaling fra TradeDoubler. Utbetalingen var på 1800 kr. For en blogg med litt over 30 unike besøkende pr dag så synes jeg det er ganske bra. Hittil i august har jeg tjent mer på Adsense enn noen måned tidligere. Jeg får en utbetaling fra Adsense i september. Den utbetalingen vil da dekke 6 måneder. Det tok 15 måneder å få min første utbetaling fra Adsense. Det er en klar fremgang. Noe av forklaringen er de andre bloggene, Emigrasjon, Krimboka, Vervepremie og Kortsiden. Selv om de genererer lite inntekter gir de Sparesiden noe økt trafikk. Spesielt har Emigrasjon fått mer innhold og økt trafikk. Med videre utvikling av de andre bloggene vil mine inntekter fra blogging øke over tid.

Slik får vi en bedre BSU

Det har lenge vært en debatt om å endre regelverket for BSU. Det som blir kritisert er beløpsgrensen, aldersgrensen og effekten det hadde for studielån. I tillegg så har BSU et par andre svakheter. Folk med lav eller ingen skattepliktig inntekt får ikke noen fordel av sparing i BSU. Dersom du trenger penger til livsopphold og husleie fra NAV vil det normalt bli krevd at du bruker av BSU. Du mister dermed all skattefradrag du har fått og får heller ikke lov til å spare mer senere.

Jeg mener en løsning på dette er å gjøre som i Australia der folk ikke får skattefradrag, men et tilskudd fra staten som settes inn på kontoen. Det gjør at du har mer penger å kjøpe bolig for. Det gjør at alle kan spare og få støtte uavhengig av om de har skattepliktig inntekt.

Dette vil medføre noe mer utgifter for staten som kan kompenseres ved at beløpsgrensen for de rikeste trappes ned mot null. Man kan f.eks. si at maks beløpet reduseres med 10 % av den delen av lønnen som overstiger 1.000.000 kr Det finnes et utall av muligheter her til beløpsgrenser og nedtrappingssats. Man kan også ta hensyn til nettoformuen.

Aldersgrensen kan man fjerne fordi folk vil uansett ikke kunne spare mer enn det maksbeløp som er satt. Du kan også bare ha BSU engang. Ønsker man en begrensning kan man eventuelt erstatte aldersgrensen med et krav om at pengene skal brukes til kjøp av første bolig. Bolig man tidligere har eid sammen med noen bør da holdes utenfor. Eier man bolig sammen med noen og det blir et brudd så trenger man penger til ny bolig.

I forhold til NAV så vil BSU ikke spille inn ved de fleste ytelser. Det er kun kommunal støtte etter sosialhjelpsloven som er et problem. Du skal bruke av egne midler først. Det synes jeg er rimelig og jeg synes det bør være noen forskjell på hvor man har plasser sparepengene. Løsningen er enkel. Man endre reglene slik at hvis BSU brukes etter pålegg fra NAV så straffes man ikke. Skattefordelen betales ikke tilbake og man kan fortsette sparingen senere. Med mitt forslag om tilskudd inn på BSU isteden for skattefradrag bør reglene forhindre at tilskuddet tas ut før boligkjøp.

Nå har regjeringen løst opp i problemet med BSU og studielån/stipend. Løsningen nå er at renter på BSU skal skilles ut og ikke regnes som inntekt. Dette skaper store praktiske problemer med automatisk maskinell innhenting av inntektsopplysninger fra skatteoppgjøret. Bankene må da rapportere inn renter på BSU separat muligens med egne koder. Skatteoppgjøret må da spesifisere hva som er renter på BSU slik at de kan holdes utenfor. Det finnes en mye enklere og logisk måte å gjøre dette på. Da skattereformen ble gjennomført i 1992 beholdt man kontantprinsippet for lønn. Det betyr at lønnsmottakere skattlegges for sin lønn først når lønnen utbetales. Begrunnelsen for dette var at lønnsmottakere i større grad enn andre var avhengig av pengene for å betale skatten og at lønnsmottakere i mindre grad kunne manipulere med utbetalingsdatoer for å spare skatt. Det samme burde gjelde BSU kontoen. Det er urimelig at folk skal betale skatt av renteinntekter de ikke kan ta ut uten å straffes. Folk utsetter ikke boligkjøp for å utsette beskatningen av renteinntekter på BSU

En oppsummering av endringsforslaget:

• Skattefradraget erstattes med et tilskudd som går rett inn på kontoen.
• Renter skattlegges når pengene brukes til boligkjøp.
• Aldersgrensen fjernes
• Bruk av BSU etter pålegg fra NAV medfører ikke tap opptjene fordeler eller mulighet til vider sparing senere.
• Begrensninger i hvem som kan spare i BSU kan eventuelt settes i forhold til høy inntekt/formue og de som eier egen bolig alene.

Riktig sparing i BSU Studielån og inntekt Trygg sparing som er bedre enn banken

Ikano Visa gir 10 % rabatt

I august får alle som handler med Ikano visa 10 % rabatt ved kjøp av musik, bøker og spill.
Ikano Visa har en høy årlig grense for rabatt på hele 5.000 kr. Rabatten trekkes direkte av regningen.
Med bruk av efaktura er kortet helt gratis. Brukes kortet kun til varekjøp og hele fakturaen betales ved forfall koster det ingen ting.

I august får du også 10 % rabatt ved kjøp på CDON.NO. Den rabatten kommer i tillegg og kan bare brukes en gang.

Kortet har fast rabatt på 1 % i dagligvareforretninger og på bensinstasjoner. Kortet gir 2 % rabatt på Shell. Sjekk ut detaljene på nettsiden til Ikano Visa.

Jeg har tidligere omtalt dette kortet og mange andre kredittkort som gir rabatter

Jeg har laget en oversikt over bokhandler på nett.

Investeringskonto er lønnsomt

Det finnes et forsikringsprodukt der du kan investere i fond og flytte penger rundt uten å betale skatt før du tar pengene ut. Disse produktene kalles unit link, livkonto, fondskonto, fleksipensjon og investeringskonto. Det kan være forvirrende med så mange forskjellige navn, men felles er nettopp denne utsettelsen på skatt. Problemet har lenge vært gebyrene du må betale for denne forsikringen. Det er ikke uvanlig at du må betale 0,5 eller 0,6 % av innestående i årlig gebyr. Dette kommer på toppen av forsikringspremien som gjerne er på 0,04 % årlig. Forsikringen gjør at dine arvtakere får utbetalt 101 eller 105 % av det som eventuelt er igjen ved din død. Spørsmålet blir da om disse gebyrene gjør sparingen mindre gunstig enn om du sparer direkte i vanlige fond.

Investerer du 1000 kr i et obligasjonsfond som gir 5 % årlig avkastning og betaler skatten av investeringene vil du sitte igjen med kr 1111,93.

Velger du heller å sette de samme pengene i en investeringskonto og plasserer pengene i samme fond vil du ha kr 1112,54 etter skatt. Sparer du lengre så vil fordelen også bli større. Med en høyere avkastning vil fordelen av utsatt skatt bli større. Jeg har her forutsatt at du velger den billigste investeringskonto som tilbys på markedet. Nordnet har en investeringskonto der de kun krever 0,04 % i forsikringspremie. Ellers er det ingen andre gebyrer utover vanlig forvaltningshonorar i de fond du velger å investere i.

Det er åpenbart ikke lønnsom å bruke et slikt produkt til veldig kortsiktig sparing. Penger du vet du trenger de nærmeste 2-3 årene bør du spare på annen måte. Det betyr at du bør stoppe innbetaling 2-3 år før uttak.

Viktig advarsel: Dersom du velger å kjøpe en livkonto av et tradisjonelt forsikringsselskap og blir belastet et årlig administrasjonsgebyr på 0,5 % vil der gjøre investeringen mye mindre gunstig.

Med 5 % årlig avkastning, forsikringspremie på 0,04 % og årlig forvaltningsgebyr på 0,5 % må du spare i 9 år for at den skal være mer lønnsom enn vanlig sparing i obligasjonsfond. All innbetaling du foretar de siste 8 årene før uttak blir rent tap i forhold til vanlig obligasjonsfond.

Veien videre

Jeg har nå etter et års aktiv blogging fått Sparesiden opp på et nivå der inntektene utgjør en forskjell. Inntektene er fremdeles små. Jeg pleier å si at det har økt fra lommerusk til lommepenger. Det var først i august i fjor jeg begynte å arbeide aktiv med Sparesiden. Jeg la ut mer innhold og markedsførte bloggen på forskjellige diskusjonsfora. Dette ga en økning i trafikken og etterhvert også noe mer inntekt. Tidlig i år ble jeg medlem av TradeDoubler, la ut mer reklame og fikk en økning i inntektene. Planen nå er en tredje økning av inntekter ved å få etablert flere blogger. Målsettingen er å få 10 blogger som gir inntekt. Jeg har mye igjen å gjøre på de andre bloggene, men tror at med litt innsats vil jeg få opp inntektene fra de bloggene. Teknikken jeg kommer til å bruke er den samme som på Sparesiden, nemlig å legge ut mer innhold. Etterhvert som jeg får mer innhold og mer trafikk vil jeg også legge ut mer reklame på de bloggene. På Sparesiden tror jeg mengden reklame bør holdes på det nivået jeg har. I første omgang er det Emigrasjon jeg kommer til å jobbe med. Det er lett å finne noe å skrive om et annet land. Det er mye som bør gjøres med den bloggen. jeg kommer til å øke antall poster fra dagens 48 til 100 i løpet av året. Dette kommer i tillegg til annet arbeid med bloggen. Sparesiden vil bli oppdatert og vedlikeholdt. De andre bloggene vil også få mer innhold og litt fiksing. Spesielt vil dette gjelde Kortsiden, som jeg håper kan gi noe inntekt. Så får vi se om dette hjelper.

Rekordlav fastrente i Lånekassa

Lånekassa tilbyr nå rekordlav fastrente. Fastrentesatsene er fra 1. september på 2,280 prosent for tre år, 2,379 prosent for fem år og 2,771 prosent for ti års bindingstid. Flytene rente er 2,575 prosent. 12 august går fristen ut for å søke om fastrente. Jeg kan ikke spå hvilke renter vi vil ha i fremtiden. Det eneste jeg kan si er at risikoen for tap er liten med så lav fastrente. Det er grenser for hvor lav den flytende rente kan bli. Det å binde renten for 3 år er et bra alternativ. Du får da lavere terminbeløp og har en sikkerhet mot renteøkninger. Med en lav rente på 2,280 prosent ved 3 års binding er det ikke mye du kan tape. Du tjener garantert de første to månedene. Du kan likevel tape hvis den flytende renten blir liggende lavere enn 2,280 prosent i gjennomsnitt over 3 år. Jeg anser det som svært lite sannsynlig. Jeg bandt renten for 3 år 01,03.2012 da forskjellen mellom flytende rente og fastrente i 3 år var større enn den er nå. Den rekordlave renten på 3 års binding gjør at det er liten risiko for tap, og at et eventuelt tap blir marginalt. Fastrenten for 5 års binding er også lavere enn flytende rente, men du vil tape de første tre årene i forhold til å binde for kun 3 år. Du må da ha en gevinst de siste 2 årene for å veie opp et slikt tap. Renten er uansett så lav at det ikke gjør så stor forskjell. velger du å binde for 3 år vil du kunne velge på nytt om 3 år mellom ny fastrente for 3, 5 eller 10 år hvis du ikke da vil ha flytende rente. Fastrenten for 10 år nå er lavere enn den har vært noen gang og kan være et alternativ for de som vil ha en sikkerhet de neste 10 årene. Vi kommer uansett til å ha lav rente noen år til. Finansuroen i Europa og USA gjr at de vil holde en lav rente, noe som også har konsekvenser for rentenivået i Norge.

http://www.lanekassen.no/

Lønnsomt med svenskehandel

Etter en tur til Strømstad igår har jeg begynt å lure på lønnsomheten i svenskehandel. Jeg reiste mest for å ta en dagstur, ikke for å spare penger. Det ble lite handling, men en grei tur.
Bussbilletten tut-retur kostet 350 kr Ser man på dette som en jobb så må en sette seg ned å bestemme hvor mye en vil ha betalt for de timene en bruker. Besparelsen blir skattefri slik at det er kanskje nok med 100 kr i timen. Jeg bor og arbeider i Oslo og får ikke betalt lønn for reisetid fra hjem til arbeidsplass. For å gjøre sammenligningen rettferdig skal jeg kun regne som arbeidstid reisen fra Bussterminalen i Oslo tur-retur Strømstad. Reisen internt i Oslo fra der jeg bor og til Bussterminalen holder jeg da utenfor. Reisen tok da 9 timer. Jeg må dermed ha tjent 1250 kr for å dekke dette. På en slik dagstur vil en også kjøpe seg noe å spise som blir dyrere enn å lage maten hjemme. Du kommer dermed fort opp i 14-1500 kr for å tjene på en slik tur. Selv om prisene skulle være 50 % lavere så må du opp i 3000 kr i handling for å tjene penger. Prisnivået ligger lavere og noen klarer å finne ting som er betydelig billigere enn i Norge. Jeg mener du ikke kan regne med å spare så mye som 50 % totalt. kalkulerer vi med en litt mer realistisk besparelse på 25 % så må du opp i 6000 kr i kjøp for å tjene på det. Tidligere var mitt inntrykk at prisene i svenske kroner på Systembolaget var ca 5 % lavere enn prisen i norske kroner i Norge. Det som kostet 200 NOK i Norge kostet typisk 190 SEK i Sverige. Avhengig av valutakursen ble det dermed en besparelse på 10-15 %. nå i dag har jeg klart å spare 27 % i forhold til i Norge. Om det er representativt for prisene generelt vet jeg ikke. Med kvotebegrensninger blir det uansett ikke mye å spare. De fleste ser på dette som en fritidsaktivitet eller ferietur og er fornøyd om de får dekket reise utgifter og litt til. Isteden for å reise på tur et annet sted og bruke penger tar mange en tur til Sverige der handlingen gjør at turen faktisk har en negativ kostnad.

Månedsoversikt for juli.

Jeg begynner nå arbeidet med min vanlige månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.
Verdien av investeringene har økt med 11,56 %. Det er totalen av verdiøkning og nye investeringer. Bruttoformuen har økt med 10,41 %. Gjelden har økt med 1,81 % totalt. Nettoformuen har økt med 1,08 %.

Akkumulert formue generert av bloggen pr 31.07.2012:

DNB Nordic Technology kr 2070
DNB Finans kr 2106
Bankinnskudd kr 160,12
Totalt kr 4336,12

Investering i KLP Pensjon II

Jeg har tidligere flyttet penger fra DNB Obligasjon (I) til KLP Pensjon II ganske enkelt fordi jeg mente det ville gi en høyere avkastning. Jeg sparer i IPS der jeg har 20 % av investeringene i obligasjonsfond. Jeg har nå sett tilbake for å se om denne omplasseringen har gitt økt avkastning.

Andelene i KLP Pensjon II har en verdi på 1296,15 pr i dag. Da jeg byttet 13.06.2012 var andelsprise 1271,5749. Dette er en økning på 1,93 %. Spørsmålet er hvilken avkastning jeg ville fått om pengene ble stående i DNB Obligasjon (I). Den 13.06.2012 var kursen 11252,3426, mens den nå er på 11414,29. Dette er en økning på 1,44 %. Jeg har altså fått en halv prosent høyere avkastning på en og en halv måned bare ved å bytte fond.

Jeg foretok en sammenligning av disse to fondene da jeg byttet og kom til den konklusjon KLP Pensjon II ga høyere avkastning uansett hvilken periode jeg sammenlignet. KLP Pensjon II har også et lavere forvaltningshonorar, noe som gjør at du får høyere avkastning. KLP Pensjon II har et høyere standardavvik, noe som betyr at verdien svinger noe mer enn DNB Obligasjon (I). Risikoen er likevel svært lav siden KLP Pensjon II er et obligasjonsfond som kun investerer " i rentebærende verdipapirer med høy kredittverdighet, utstedt, eller garantert, av den norske stat, fylkeskommuner, kommuner, banker og kredittforetak (maksimalt 20 % kredittvekt). Fondet er velegnet for investorer med en noe lengre investeringshorisont. Fondet har en forsiktig investeringsprofil. Fondets varighet skal ligge i intervallet 4 til 6 år." Sitatet er hentet fra nettsidene til Nordnet.

På Nordnet er det veldig enkelt å sammenligne fond. Når jeg sammenligner DNB Obligasjon (I) og KLP Pensjon II så ser jeg at sistnevnte fond systematisk gir høyere avkastning. Det gjelder uansett om du ser på utviklingen siste uke, siste måned, hittil i år, siste 3 mnd. siste 6 mnd. siste 3 år, siste 5 år eller siste 10 år. Det eneste unntaket er at ser du på kursutviklingen i dag har DNB Obligasjon (I) gått ned med 0,03 %, mens KLP Pensjon II har gått ned med 0,12 %. Avkastningen siste 3 år har vert på 7,1 % årlig og 7,3 % årlig. Dette ligger godt over det du må ha for å slå inflasjon, gevinstbeskatning og formueskatt.

Fondet passer fint for de som vil ha en trygg solid og langsiktig sparing. Er man lite fornøyd med renten i banken og usikker på å investere i aksjefond kan dette være et godt alternativ. Du kan eventuelt flytte deler av sparingen over i aksjefond senere når du er klar til det. Ønsker du å spare i dette fondet kan det med fordel gjøres via Nordnets Investeringskonto Zero, hvis du ikke vil bruke IPS, slik at du slipper skatt frem til du tar ut pengene. Nordnet tilbyr nå 300 kr til alle som setter opp spareavtale.

Jeg har tidligere omtalt trygg sparing som er bedre enn banken. Jeg har også skrevet en artikkel der jeg forklarer litt om obligasjonsfond.

Du taper på sparing i bank

De som betaler formueskatt vil oppleve at de får negativ avkastning på sparekontoen. Det finnes mange grunner til å spare. Noen spare for å ha i en reserve, noen sparer til utgifter de vet de får i fremtiden. Det er også noen som kutter forbruket i dag for å spare slik at de kan få et høyere forbruk i fremtiden. Problemet er bare at dette ofte ikke er mulig. Betaler du formueskatt og vanlig skatt på avkastningen så vil inflasjonen gjøre banksparing direkte ulønnsomt. Noen få sparer i Nordax Finans og får 4 % rente. 100 kr vil da vokse til 104 kr på et år. Så kommer staten og tar 1,144 kr i formueskatt og 1,12 kr i inntektsskatt. Da står du igjen med 1,736 kr i avkastning. Med inflasjon på 2,5 % går du dermed i tap. Dersom du lar være å kjøpe en vare til 100 kr i år og sparer pengene til neste år vil du etter skatt sitte igjen med 101,736 mens prisen på varen har steget til 102,50 kr. Dersom du sparer for å få en høyere levestandard så må du ha en avkastning etter skatt som slår inflasjonen. Du må opp i over 5,08 % avkastning for å slå inflasjonen hvis vi legger til grunn 2,5 % inflasjon. Det er selvfølgelig mulig at inflasjonen kan bli høyere slik at du må ha enda høyere avkastning. Det er bare verdipapirer og fond som kan gi en slik avkastning på vanlig sparing. Investeringer i eiendom eller egen virksomhet er et alternativ for de som har mulighet til større engangsinvesteringer, men er kanskje ikke like aktuelt for lønnsmottakere som kan legge til side en tusenlapp eller to hver måned.
Skal du spare langsiktig så må du inn i fond og hold deg unna rene pengemarkedsfond og "korte" obligasjonsfond. Følg gjerne min oppskrift på langsiktig sparing.

Gjør arveoppgjøret billigst

Ved arv skal staten ha sitt i form av arveavgifter selv om verdier bare flyttes fra en generasjon til en annen. Planlegges dette og gjøres mens foreldrene er i live kan en spare mye. Jeg skal ikke gå gjennom hele regelverket, men kun nevne noen triks som kan redusere utgiftene.

Du kan arve 470.000 kr fra hver av foreldrene uten å betale arveavgift. De neste 330.000 får en avgift på 6 %. Resten har avgift på 8 %. Dette gjelder for arv fra foreldre, besteforeldre og barn. Arver du noen andre er satsene 10 og 15 %

1. Gaver
Foreldrene kan gi barna gaver uten at det beregnes arveavgift. Det betyr at innbo, løsøre og penger kan gradvis overføres uten avgift. For slike avgiftsfrie gaver er det en årlig beløpsgrense på 1/2 ganger grunnbeløpet i folketrygden. For 2012 er beløpet 39608 kr. det justeres opp årlig.

2. Bo- og bruksrett.
Dersom fast eiendom som foreldrene bruker overføres tidlig til barna kan en spare mye.
Foreldrene kan beholde en rett til å bruke huset eller fritidseiendommen resten av livet. Dette reduserer avgiftsgrunnlaget betydelig. Du får størst reduksjon hvis foreldrene er unge.
En annen fordel er at eiendommen kan stige i verdi frem til foreldrene dør. Da kan det være gunstig å overføre eiendommen tidlig,

Dette fungerer bare hvis barna senere kan selge med skattefri gevinst. For bolighus, fritidshus og gårdsbruk så er det spesielle regler som gjør at det i noen tilfeller blir fritatt for skatt på gevinst.

3. Hoppe over en generasjon
Dersom hensikten med å arve ikke er at du selv skal bruke arven selv, men at dine barn skal nyte godt av den bør arven gå direkte fra dine foreldre til dine barn. Da betales arveavgift bare en gang.

Inntekter fra TradeDoubler

Jeg har nå for tredje måned på rad fått penger fra TradeDoubler. Det er fremdeles moderate inntekter. Bloggen min har en enkel utforming uten mange avanserte funksjoner. Jeg har kun noen og tredve unike besøkende pr dag. Selv om beløpene jeg får utbetalt ikke er store er det fascinerende at det ikke skal mer til for å tjene penger. Jeg har flere andre blogger og håper å få opp besøk og inntekter på dem. Det har jeg tenkt å klare ved å ganske enkelt legge ut mer innhold. Klarer jeg å tjene penger på de andre bloggene så håper jeg at totalen kan bli så høy at det virkelig monner. Jeg tjener mye mer etter at jeg registrerte meg på TradeDoubler. Adsense reklamen gir en utbetaling med over et halvårs mellomrom. det er åpenbart at Adsense er en mye dårligere inntektskilde enn TradeDoubler.

Passiv inntekt krever aktiv innsats

Mange drømmer om å leve av passiv inntekt. De ser gjerne for seg et liv der de har en formue som er så stor at den genererer en passiv inntekt gøy nok til å leve av. Da slipper en å arbeide og kan bruke tiden til det en vil. Det høres ut som en drøm. For mange er det bare drømmerier. Men noen forsøker å virkeliggjøre drømmen. Det finnes nok an nettsider og bøker som forteller om hvordan en kan generere passiv inntekt. Dette er drømmeselgere. Det er selvfølgelig mulig å tjene penger på noe annet enn en vanlig jobb. Det er imidlertid slik at mye av det som blir omtalt som passiv inntekt krever så mye arbeidsinnsats at begrepet passiv inntekt blir helt meningsløst. Man kan ha penger i banken og få rente inntekter eller man kan investere i aksjer som betaler utbytte. Men ellers så finnes det lite som gir penger uten aktiv innsats.

Utleievirksomhet.

Det å leie ut en eller flere leiligheter blir ofte fremstilt som passiv inntekt. Det er feil. Utleievirksomhet er næringsvirksomhet. Du får ikke penger uten å jobbe for det. Skal overskuddet bli stort nok til å leve av må du ha flere utleieenheter. Du må markedsføre leilighetene, ha visning vurdere potensielle leietakere, forhandle og skrive kontrakt. Du må vedlikeholde leilighetene eller skaffe håndverkere når det trengs, finne håndverkere, sjekke ut rykte de har, gjøre avtaler, inspisere arbeidet og eventuelt protestere. Dette krever hardt arbeid. Du må selvfølgelig være tilgjengelig for leietakere dersom de har klager. Du må kanskje rette opp feil og mangler og diskutere hvem som skal betale for hva. Betaler ikke leietaker husleie i tide må du håndtere det og eventuelt gå til utkastelse. Uansett så taper du penger når leietaker ikke betaler i tide. Du må i verste fall ta opp kortsiktige lån for å dekke dine løpende utgifter. Det vil også kunne finne sted tvister som må løses ved forhandlinger eller via rettsapparatet. Det kan også finne sted ren svindel der leietakeren leier ut leiligheten ulovlig, tar depositum og forskuddsbetaling for deretter å forsvinne. Dette må du være forberedt på og kunne ta deg av når slike ting inntreffer. Jeg sier ikke at utleie er en dårlig forretnings ide. Jeg vil bare påpeke at utleie er næringsvirksomhet. Det er ikke passiv inntekt.

Blogging

Vi har sett reklamen som sier "tjen penger mens du sover". Det er mulig at pengene tikker inn mens du sover, men arbeidet må du gjøre når du er våken.
Du må finne ut hvor du vil ha bloggen, velge mellom gratisblogg eller betalt webhotell. Så må du velge formater og maler. Når det er gjort er det å skrive poster og legge til bilder og grafikk. Kanskje må du lære mer teknologi. Skal du bruke WordPress så må du kanskje lære det. Kan du lite om design så må du kanskje lære det også. Du må sette deg inn i avtalevilkår, lover og regler. Du må finne ut hvor du kan hente bilder og annet materiale og sette deg inn i vilkårene for bruk. Du må skaffe inntekter til bloggen. Du må skaffe sponsorer eller annonsører og vurdere hvilke annonsører du ønsker, så kommer alt arbeidet med å få lesere til bloggen. Du må spre budskapet der det er mulig. Det viktigste av alt er å levere nye artikler av høy kvalitet kontinuerlig. Alt dette er arbeid som må følges opp hele tiden. Bare noe så enkelt som rettskriving er tidkrevende. Skal du tjene penger på blogging krever det en aktiv innsats. Det er ikke passiv inntekt.

Royalty

Skriver man e-bøker eller vanlige bøker kan en tjene penger når folk kjøper boken eller laster den ned. Men du må da først produsere verket, få det publisert og så foreta markedsføring. Dette krever selvfølgelig en aktiv innsats. En bok vil etter en stund ikke selge like mye og du må da bruke mer tid på markedsføring og til slutt skrive en ny en. Det er en kontinuerlig jobb.

Noen ord til slutt

Det er godt mulig at inntekter fra denne type virksomhet blir så lønnsom at du kan leve av det. Det er også mulig at du kan få noe mer interessant å holde på med enn en vanlig jobb.
For noen vil disse aktivitetene være så lønnsomt at de får mer fritid. Men å kalle slikt for passiv inntekt blir feil,

Vil du ha arbeidsfrie inntekter må du jobbe hardt for det.

Problemfri utleie.
Få skattefrie leieinntekter.

Få 300 kr i fond fra Aberdeen

Alle som etablerer spareavtale i fond hos Nordnet i juli og august får 300 kr i fond fra Aberdeen.
Nordnet tilbyr 500 fond fra 40 fondsforvaltere. De fleste fond har 100 kr i minsteinnskudd. Du kan velge om du vil spare via en vanlig aksje- og fondskonto eller i Investeringskonto Zero.
Nordnet tar ikke noe administrasjonsgebyr eller gebyr for å sette penger inn på konto. Med en investeringskonto kan du kjøpe, selge og flytte penger rundt uten å betale skatt før pengene tas ut. Du får ikke skjermingsfradrag. Ved investeringer i rentefond får du uansett ikke skjermingsfradrag. Det gjør Investeringskonto Zero passer fint for investeringer i rentefond. Du må betale en forsikringspremie på 0,04 % årlig. Denne forsikringen betaler ut 101 % av saldo til dine arvinger.

En vanlig aksje- og fondskonto med skjermingsfradrag kan være bedre hvis du investerer langsiktig i aksjefond. Kjøper du andeler i flere aksjefond og rebalanserer dette en gang i året som helt eller delvis gjøres ved å justere nye innskudd så er en vanlig aksje- og fondskonto bedre. Dersom du ønsker å geare opp investeringene må du ha en vanlig aksje- og fondskonto, fordi Investeringskontoen ikke kan belånes. Selv om slik belåning øker risikoen så mener jeg at det normalt er lønnsomt. Etter et børskrakk vil det være spesielt gunstig å geare investeringene.

Studielån og inntekt

Kunnskapsdepartementet har snudd slik at renter fra BSU ikke vil ha innvirkning på studielån. Det er selvfølgelig gledelig for de studenter som jobber ved siden av studiene og sparer i BSU. Men det er fortsatt slik at all skattepliktige inntekter skal telle likt. Det kan virke rettferdig at kapitalinntekt. pensjoner og arbeidsinntekt blir behandlet likt. Problemet i forhold til BSU er at staten belønner sparing til boligformål samtidig som staten straffer slik sparing med mindre stipend. Det virket som staten ikke helt har bestemt seg. Et viktig poeng er at du kan ikke ta ut penger fra BSU til å betale skatt av renter eller til å finansiere studier. De som sparer utenom BSU vil kunne oppleve at kapitalinntekt begrenser hvor mye de kan arbeide. Det er kun skattepliktige inntekter som teller. Det er sannsynligvis gjort for å forenkle kontrollen. De bare sjekker ligninga og foretar så kutt i stipend og tilsvarende økning i lånet. Investerer du i aksjer eller aksjefond betaler du ikke skatt før du selger. Selger du først året etter at du er ferdig med studiene så vil ikke avkastningen ha noen betydning for studielån. For studenter som ønsker å investere i noe tryggere kan Nordnets Investeringskonto Zero være et alternativ. Du kan invester i aksjefond, obligasjonsfond eller pengemarkedsfond og flytte penger rundt uten at det blir beskattet. Ved å plassere penger i et pengemarkedsfond får du avkastning på nivå med en god høyrentekonto og kun marginalt høyere risiko.

I 2012 kan du ha inntekt på kr 145.400 uten at det reduserer stipendet. Dersom du er student mindre enn 7 måneder i 2012 er inntektsgrensen kr 363.501. I 2013 er beløpsgrensene kr 151.216 og kr 378.041

Les min artikkel om hvordan du kan utnytte studielånet best mulig.

Ferie resten av livet

Dine Penger har en interessant artikkel om hva det kreves for å oppnå den ultimate drømmen, ferie resten av livet. Artikkelen har også en kalkulator der folk kan se hvor mye en må ha i formue for å kunne leve av det resten av livet. Formuen du må ha i følge denne kalkulatoren er ekstremt høy, gjerne 20 millioner.

Det er flere forhold som gjør at du kan klare deg med betydelig mindre formue enn denne kalkulatoren gir inntrykk av.

Du kan og bør endre innstillingene i denne kalkulatoren. Den har som utgangspunkt at du ønsker en årsinntekt etter skatt på 400.000 kr. Jeg har en årsinntekt på det nivået før skatt, betaler gjeld og husleie og klarer meg. Hadde jeg vært gjeldfri og eid bolig så kunne jeg levd godt på en skattepliktig inntekt godt under 400.000 kr. Trekker vi så ut skatten så mener jeg bestemt at en inntekt på 300.000 kr etter skatt er mer enn nok. Modellen tar heller ikke hensyn til pensjoner folk får. Fra fylte 67 år er alle i Norge garantert en pensjon som det er mulig å leve av dersom en eier bolig og er gjeldfri. Selv om du skulle ønske noe inntekt på toppen så blir det betydelig mindre enn de 400.000 etter skatt som modellen regner med. Dersom man legger inn en inntekt etter skatt på 300.000 i året frem til 67 år og etter dette kanskje en 150.000 etter skatt på toppen av pensjon så vil den formuen du trenger bli betydelig mindre enn 20 millioner. Modellen tar heller ikke hensyn til at mange ønsker å flytte til f.eks. Spania der leve kostnadene er lavere. Flytter du utenlands så vil du sannsynligvis også betale mindre skatt. De har tatt utgangspunkt i at pengene plasseres i bank til 4 % rente som skattlegges fortløpende, men på enkelte typer investeringer f.eks. investeringskonto eller unit link skattlegges kun realisert gevinst. Investerer du 1000 kr som over tid vokser til 2000 kr, så er halvparten av dette avkastning og resten er den originale investeringen. Tar du ut f.eks. 100 så blir halvparten av dette ansett som gevinst og beskattet, mens de resterende 50 kr bare blir ansett som en tilbakebetaling av den opprinnelige investeringen. Dette betyr at du får en utsettelse med skatten og at dersom det er noe skattepliktig gevinst igjen når du dør blir dette ikke skattlagt. Det blir eventuelt beregnet arveavgift på hele beløpet. Skal du ta ut en avkastning hvert år må du selge andeler og disse andelene har en kostpris som trekkes fra ved beskatning. Har du invester direkte i vanlige aksjefond og ønsker å ta ut noe hvert år så vil skattemyndighetene anse at de andeler du kjøpte først er de du selger først. Du vil da kunne oppleve at du får en stor skattepliktig gevinst på de første uttakene og at det så blir lavere skatt senere. I tillegg til dette får du et skjermingsfradrag som gjør at ikke hele gevinsten blir beskattet. Ved dødsfall gjelder det samme, nemlig at urealisert gevinst ikke blir beskattet, men inngår i grunnlaget for arveavgift.
Modellen regner også med en for lav avkastning. Skal pengene vare livet ut kan deler av formuen plasseres i investeringer som gir høyere avkastning enn bankinnskudd. Obligasjonsfond og passive aksjefond er gode alternativer for den delen av formuen som ikke skal brukes de første årene.

Kortsiden: En ny blogg om kredittkort

Jeg har nå startet Kortsiden. Det er en blogg om kredittkort og forbrukslån. Den er etabler hovedsakelig for å gi meg inntekter samtidig som det kan være greit å en egen blogg om dette. Sparesiden var opprinnelig men å gi folk råd om hvordan de kunne spare seg opp en formue ved å kutte forbruk og kostnader slik at de fikk penger til sparing. Det å håndtere kredittkort og forbrukslån er en naturlig del av en slik side, men det var aldri intensjonen at Sparesiden skulle bli en ren kredittkortblogg. Sparesiden er en blogg om å plassere sparepengene og om hvordan en skal få økonomisk rom for sparing.

Ikano Visa gir 4 % rabatt

Ikano Visa har faste rabatter på dagligvarer og bensin. rabatten trekkes direkte fra fakturaen. De har også spesielle bransjerabatter der de gir inntil 10 % rabatt i enkelte bransjer. De lager en ny tabell for hvert halvår. I juli gir de 4 % rabatt på alle kjøp i utlandet. De har en høy grense på 5000 kr i rabatter hvert år.

BRANSJER	RABATT
BENSINSTASJONER	1 %
MAT OG DAGLIGVARER	1 %
FAST SHELL-RABATT	2 %

Ikano Visa har ny halvårstabell for rabatter

MÅNED	BRANSJER	RABATT
JULI	VAREKJØP I UTLANDET	4 %
AUGUST	MUSIKK OG BOKHANDEL	10 %
SEPTEMBER	RESTAURANTER	5 %
OKTOBER	BIL OG TILBEHØR	6 %
NOVEMBER	ELEKTRONIKK	5 %
DESEMBER	MAT- OG DAGLIGVARER	4 %

Kredittkortet er gratis å ha hvis du bruker efaktura. Nominell rente er 19,2 %

Sjekk andre kredittkort som gir rabatter.

Månedsoversikt juni.

Jeg skal nå begynne å sette opp min månedlige oversikt over eiendeler og gjeld. Dette gjør jeg hver måned og fører tallene inn i et regnearks slik at jeg lett kan se utviklingen av investeringer, bruttoformue, forskjellig typer gjeld og nettoformuen. Jeg tror en slik månedlig oversikt vil virke motiverende og at den tidlig vil vise om noe holder på å gå galt.

Foreløpig har jeg sjekket investeringene i fond. Totalen har økt med 22,79 %. Dette er total verdiøkning og nye investeringer. Økningen i IPS er på 21,92 %.
Bruttoformuen har økt totalt med 26,06 %. Gjelden har økt med 1,77 % og nettoformuen har økt med 4,44 %

Akkumulert formue generert av bloggen pr 30.06.2012:

DNB Nordic Technology kr 1649
DNB Finans kr 1727
Bankinnskudd kr 22,08
Totalt kr 3398,08

Jeg har hatt 2062,46 kr i inntekter fra bloggen i juni.

Er IPS lønnsomt?

Jeg har tidligere skrevet om min sparing i IPS og har derfor regnet litt på lønnsomheten. Individuell pensjonssparing (IPS) har blitt kritisert for å være lite gunstig. Etter de siste endringer i skattereglene for pensjon er den blitt enda mindre gunstig. men spørsmålet vil likevel være; "Kan den være gunstig for noen?" Dine Penger har advart mot denne ordningen. 29.11.2010 og 21.12.09. Storebrand har på sine nettsider en advarsel mot IPS med beskjed om at den for mange ikke er like lønnsom etter de siste skatteendringene. Men ingen har foretatt noen beregning av lønnsomheten.

Det spesielle med IPS er skattereglene. Du får et fradrag i nettoinntekten når du betaler inn penger. Det betyr at du normalt får tilbake 28 % av innbetalingene i redusert skatt. Du betaler ingen skatt på avkastningen så lenge du sparer. Du kan flytte penger fra en investering til en annen uten skattemessige konsekvenser så lenge pengene holdes i IPS. Ulempene består først og fremst i at utbetalingene skattlegges som pensjon og at investeringer i aksjefond ikke gir skjermingsfradrag.
Det er mulig å ha en IPS uten å betale andre gebyrer enn vanlige forvaltningshonorar i de fond pengene plasseres. De fond du kan investere i innenfor en IPS er de samme fondene du kan kjøpe utenom. Dermed blir avkastningen den samme enten du sparer i en IPS eller uten for IPS. Det betyr at det i praksis bare er skattereglene som gjør IPS forskjellig fra annen form for sparing.

Dersom du setter inn 15000 kr i en IPS og velger et obligasjonsfond som gir 5 % årlig avkastning så vil du etter 30 år ha kr 64829 før skatt. Dersom du har en marginalskatt som pensjonist på 40,72 % så vil dette tilsvare 38430 etter skatt.

Dersom du setter inn de samme 15000 kr i det samme obligasjonsfondet uten om en IPS vil du etter 30 år ha 64829 kr disponibelt og kan ta ut disse pengene uten at utbetalingen blir skattlagt. Det kan da virke attraktivt, men dette regnestykke er helt feil. Dette alternativet er mye dyrere enn en IPS. Det er to forhold som gjør denne siste investeringen dyrere enn IPS.

1. Du får ikke noe skattefradrag for investeringen og må dermed kutte i forbruket med 15000 kr, mens en IPS investering på 15000 kr gir deg 4200 kr mindre skatt slik at du kun trenger å redusere forbruket med 10800 kr.

2. Avkastningen i et obligasjonsfond skattlegges hvert år og hvis du ikke tar ut penger for å betale skatten må du dekke dette av din lønn og må dermed redusere ditt forbruk.

Det er derfor ikke rart at den siste investeringen gir mer penger siden den koster mer. Det at en som kutter forbruket mye i dag og i årene fremover vil få mer som pensjonist enn om han kuttet forbruket mindre er gammelt nytt. Skal sammenligningen være rettferdig må vi selvfølgelig offre like mye i form av forbrukskutt ved investering i IPS og en investering utenom.

Ved å investere 15000 kr i IPS må du kutte forbruket 10800 kr. Du trenger ikke bruke av din lønn for å betale skatt på avkastningen for den trekkes når pensjonen utbetales .

Vi gjør det samme med investering i obligasjonsfond.

Du kutter forbruket med 10800 kr. Det betyr at du kun kan investere 10800 kr i obligasjonsfond.
Du skal ikke bruke av din lønn til å betale skatt av avkastningen og må derfor hvert år ta ut penger fra obligasjonsfondet for å betale skatt. Det betyr at av en avkastning på 5 % årlig sitter du igjen med 3,6 % årlig etter skatt. De 10800 kr du investerte vil dermed ha vokst til 31204 etter skatt over 30 år.
Dette er det tallet du må sammenligne mot de 38430 kr du ville hatt i en IPS etter skatt.

Det finnes forsikringsprodukter du kan kjøpe der du kan investere i fond og få skatten utsatt til pengene tas ut. Da betaler du kun 28 % skatt av gevinsten når du tar ut pengene. Dette kan være et alternativ til IPS. Men er den mer lønnsom enn IPS?

Disse forsikringsproduktene går under navn som Unit link, fondskonto, fleksipensjon og investeringskonto. Felles for disse produktene er at du betaler en forsikringspremie på typisk 0,04 % årlig av gjennomsnittlig saldo. Ved død utbetales gjerne 101-105 % til arvingene. Ofte er det et årlig administrasjonsgebyr på toppen av forvaltningshonorar i de fond pengene plasseres i. Du kan sette inn penger og ta de ut som du selv ønsker. Den billigste jeg har funnet er Nordnets Investeringskonto Zero. Den eneste kostnaden de har er forsikringspremien på 0,04 %.
Plasserer du 10800 kr her i et obligasjonsfond som gir 5 % årlig avkastning (4,959 % etter fradrag for forsikringspremien) så vil du ha kr 46133 etter 30 år. Tar du ut pengene og betaler 28 % skatt av avkastningen sitter du igjen med 36240. Det er fremdeles mindre enn de 38430 kr du ville fått om du investerte i IPS.

Et alternativ er å investere i aksjefond utenom IPS og investeringskonto. Da slipper du å betale forsikringspremien, du får et skjermingsfradrag som gjør at noe av avkastningen blir skattefri. Du får også utsatt skatt til du selger andelene.

Det å plassere penger i et aksjefond og la de stå der i 30 år er åpenbart bedre enn en investeringskonto. Problemet er at en ikke vet hvor stort skjermingsfradraget blir. Aksjefond vil over tid ha en høyere avkastning enn f.eks. obligasjonsfond som brukt i eksemplene over. Da får skjermingsfradraget mindre betydning. Det er neppe ønskelig eller lurt å ha pengene i ett og samme aksjefond over 30 år. Normalt vil en rebalansere 1-2 ganger i året eller foreta andre endringer. Du vil dermed skattlegges hver gang du selger med gevinst. Dette reduserer avkastningen du får. Det er umulig å vite effekten av dette da det er helt avhengig av hvor ofte du gjør slike endringer, hvor mye du selger og hvor stor skattepliktig gevinst du har hver gang.

På denne bakgrunn har jeg laget en modell i excel som sammenligner 3 sammenlignbare alternativer.
Ved å oppgi antall år pengene står inne, forventet årlig avkastning og marginalskatt som pensjonist vil den regne ut hvor mye du sitter igjen med etter skatt ved investering i IPS, Investeringskonto og rentemarkedet som obligasjonsfond eller bankinnskudd.

Modellen tar ikke hensyn til formueskatt. Det er heller ikke tatt hensyn til at IPS normalt må utbetales over minst 10 år. Begge disse forholdene gjør at IPS blir mer lønnsomt enn modellen tilsier.

Last gjerne ned modellen så du kan se hvordan lønnsomheten endres ved forskjellige nivå på skatt, avkastning og antall år du har igjen til du trenger pengene.

Individuell pensjonssparing (IPS)

Individuell pensjonssparing (IPS) er en spareform som har blitt sterkt kritisert for å være ulønnsom. Etter de siste skatteendringene for pensjonister er IPS enda mindre lønnsom. Enkelte leverandører har stoppet markedsføringen av IPS.

Før jeg går inn på lønnsomhetsvurderingen skal jeg gå igjennom regelverket rundt IPS,

Du kan etablere IPS med en fondsforvalter, bank eller forsikringsselskap.
Du får fradrag i inntekt når pengene settes inn
Du betaler ingen formueskatt eller inntektsskatt så lenge du sparer.
Utbetalingene skattlegges som pensjon.
Utbetalingene kan tidligst skje ved 62 år.
Utbetalingen skal fordeles over minst 10 år
Ved død utbetales pengene til arvingene.

De som har en lovfestet pensjonsalder lavere enn 62 år kan også ta ut IPS tidligere.

Dersom du tar ut IPS tidligere enn 67 år må du likevel fordele utbetalingen frem til du er 77 år.

Dersom den årlige utbetalingen blir mindre enn 20 % av grunnbeløpet i folketrygden økes den årlige utbetalingen og antall år reduseres tilsvarende. Det er mulig å utbetale pensjonen over mer enn 10 år, men bare så lenge den årlige utbetalingen blir minst 20 % av grunnbeløpet i folketrygden.

Lovverket skiller mellom pensjonssparing og pensjonsforsikring. Hovedforskjellen er at pensjons forsikring tilbys av forsikringsselskapene der du kan kjøpe forskjellige forsikringer i tillegg til pensjonen. Forsikringsselskapene tilbyr også en investeringsmulighet der de foretar investeringen og garanterer at avkastningen hvert år vil bli minst høy nok til å dekke de årlige gebyrene. Ulempen med denne typen investering er at forsikringsselskapet investerer så forsiktig at avkastningen blir lav, normalt noe over en høyrentekonto. Forsikringsselskapene er dyre. De tar typisk et årlig gebyr på 0,6 % av saldoen. Dette kommer på toppen av forvaltningsgebyr i de fond du velger. Kjøper du forsikringer må de betales i tillegg. Ønsker du investering med garanti er det også et ekstra gebyr årlig.
Mitt råd er at dersom du ikke ønsker å kjøpe forsikringer eller investering med garanti så hold deg unna forsikringsselskapene.
Nordnet tilbyr IPS uten noen gebyrer utover de vanlige forvaltningshonorar i fond. De har et stort utvalg fond fra mange fondsforvaltere. De tilbyr også investeringer i ETF og tar da vanlig kurtasje.

Lønnsomheten i IPS kommer jeg tilbake til i neste artikkel.

Pensjonistskatten

For pensjonister ble det innført nye skatteregler fra 2011. Hovedhensikten var å redusere forskjellen i skatt på lønn og skatt på pensjon. Dette for å gjøre det relativt mer lønnsomt å arbeide fremfor å ta ut pensjon. Pensjonister med lav pensjon hadde en egen ordning der de kunne få skatten sterk redusert. Ulempen med den ordningen var at all ekstrainntekt ble beskattet med 55 % slik at det å ta en deltidsjobb ved siden av pensjon ble lite attraktivt.
Det ble innført et fradrag direkte i skatten på kr 29.300 kr. Dette er ikke et fradrag i inntekten men et beløp som trekkes direkte fra skatten. Det betyr at dersom skatten på din pensjon er kr 29.300 eller lavere blir den redusert til null og den skatt som eventuelt er trukket av pensjon blir refunder. Det er ikke nødvendig å søke om dette skattefradraget. Det beregnes automatisk. Dette fradraget reduseres med 15,3 % av pensjon over 165.000 kr. For pensjon over 251.700 kr trappes fradraget ned med 6 %.
Det er kun pensjonsinntekt som inngår i beregningsgrunnlaget. Næringsinntekt, lønnsinntekt og kapitalinntekt reduserer ikke dette skattefradraget.
Særfradrag for alder er fjernet og trygdeavgiften på pensjoner er økt fra 3 % til 4,7 %.
Det er fremdeles slik at pensjon blir skattlagt lavere enn en tilsvarende lønnsinntekt. Marginalskatten på pensjon har økt slik at de med noe ekstra pensjon for eks. IPS vil se at denne pensjon beskattes høyere enn tidligere. Pensjonister som har noe lønnsinntekt på toppen av pensjonen vil ikke få noen ekstraordinær marginalskatt på den lønnen. Spesielt vil de som tidligere hadde skattebegrensning for pensjonister se at det er mer lønnsomt å suplere pensjonen med lønnsinntekt.

Ny innbetaling fra TradeDoubler

Jeg sjekket bankkontoen i dag og så en ny innbetaling fra TradeDoubler. Det er foreløpig kun småpenger, men atskillig mer enn inntektene fra Adsense. Etter at jeg begynte med TradeDoubler har inntektene økt fra lommerusk til lommepenger. Det er mulig å øke inntjeningen uten å øke antall besøk. Mange fokuserer ensidig på besøksstatistikk, men glemmer kanskje det som har med inntjening å gjøre. Uansett besøkstall må prøve å få mest mulig penger ut av det besøket en har. Man må vurdere mengden reklame, finne de annonsørene som betaler best og gi de best plassering.
Det er lett å gå i den fella å automatisk velge annonsører ut ifra antagelser om hva som treffer egne lesere best. Det kan gi mange klikk, men ikke nødvendigvis mest penger. Det finnes annonsører som passer nesten uansett innhold på blogg. Har du en nisjeblogg så kan du ha annonsører for den ene nisjen, beslektede nisjer eller annonser som interesserer alle. Velg det som gir mest penger.

Investering i IPS

Feriepengene er mottatt og jeg har foretatt årets innbetaling på min IPS. Skattereglene for pensjoner har blitt endret slik at IPS ikke er gunstig for de fleste. Jeg startet sparingen i IPS før de nye reglene ble innført. Så får vi håpe at jeg ikke er skattemessig bosatt i Norge når jeg blir pensjonist.
Prinsippet bak IPS er kurant nok. Du får fradrag for innbetalinger, slipper å betale skatt på avkastningen mens du sparer og når pensjonen utbetales så skattlegges den som pensjonsinntekt.
Problemet er at innbetalinger bare gir fradrag i nettoinntekt slik at du typisk sparer 28 øre i skatt for hver krone som innbetales. Når pensjonen utbetales så kommer den på toppen av annen inntekt. De nye reglene for beskatning av pensjonister gjør at slik ekstra pensjon beskattes veldig høyt. Ordningen kan fremdeles være lønnsomt for de som har lang tid igjen til pensjonsalder eller klarer å få en høy avkastning på sparingen. Men for de fleste vil den ikke være lønnsomt.
Jeg har lekt litt med tall og sammenlignet IPS med Nordnets Investeringskonto Zero.
Det er to forskjeller. Investeringskonto gir ikke skattemessig fradrag for innbetalingen. Du blir belastet en forsikringspremie på 0,04 % i året. Ved uttak betaler du 28 % skatt av gevinsten.
IPS gir fradrag ved innbetaling slik at den koster mindre. Du vil typisk betale 40,72 % skatt ved utbetaling.

Setter du inn 15000 kr i IPS må du redusere ditt forbruk med 10800 siden du får igjen 4200 kr i redusert skatt. Du bør redusere skattetrekket slik at du får igjen dette så fort som mulig. Investerer du 15000 kr i Investeringskonto Zero må du kutte forbruket med 15000 kr. Det er derfor ikke sammenlignbart med å sette 15000 kr i IPS. Er du villig til å kutte forbruket med 10.800 kr så kan du enten sette inn 10800 kr i Investeringskonto Zero eller sette inn 15000 kr i IPS.
Har du 15 år igjen til du skal ta ut pengene trenger du en avkastning på 6,59 % årlig for at IPS så vidt skal klare å slå Investeringskonto Zero. Dersom du kun sparer over en tiårsperiode må avkastningen være 10,2 % årlig for at IPS skal lønne seg. Kan du la pengene stå i 30 år vil du kun trenge en avkastning på 3,11 % årlig. De som har kort tid igjen til pensjonsalder bør stoppe innbetalingen til IPS. Ønsker du å invester hovedsakelig i rentemarkedet med lav risiko og lav avkastning bør du stoppe innbetalingene enda tidligere, Dersom du har en høyere marginalskatt som pensjonist enn 40,8 % vil lønnsomheten i IPS bli dårligere og du trenge dermed en enda lenger spareperiode.

Jeg har min IPS hos Nordnet. Der kan jeg velge blant et stort utvalg fond fra mange forvaltere. Nordnet tar heller ikke gebyr for IPS.

Fastrente i Lånekassa

I morgen, 12 juni går fristen ut for å søke om fastrente. Fastrentesatsene er fra 1. juli på 2,477 prosent for tre år, 2,575 prosent for fem år og 3,065 prosent for ti års bindingstid. Flytene rente er 2,575 prosent
Jeg kan ikke spå hvilke renter vi vil ha i fremtiden. Det eneste jeg kan si er at risikoen for tap er liten med så lav fastrente. Det er grenser for hvor lav den flytende rente kan bli. Sliter du med mye regninger kan det å binde renten for 3 år være et alternativ. Du får da litt lavere terminbeløp og har en sikkerhet mot renteøkninger. Med en lav rente på 2,477 prosent ved 3 års binding er det ikke mye du kan tape. Du tjener litt de første to månedene. Du kan likevel tape hvis den flytende renten blir liggende lavere enn 2,477 prosent i gjennomsnitt over 3 år. Jeg bandt renten for 3 år 01,03.2012 da forskjellen mellom flytende rente og fast rente i 3 år var mye større enn den er nå. Forskjellen mellom flyende rente og renten på 3 års binding er nå så liten at jeg skal være forsiktig med å gi råd. Fastrenten for 10 år nå er lavere enn den har vært noen gang og kan være et alternativ for de som vil ha en sikkerhet de neste 10 årene. Vi kommer uansett til å ha lav rente noen år til. Finansuroen i Europa og USA gjør at de vil holde en lav rente, noe som også har konsekvenser for rentenivået i Norge.
http://www.lanekassen.no/

Endringer i mine investeringer

Jeg har en IPS der jeg rebalanserer hvert år. Jeg foretar også ekstraordinær rebalansering hvis det har vært store kurs fall. Jeg har 20 % i obligasjonsfond og resten i aksjefond. Jeg er i utgangspunktet skeptisk til å hoppe fra den ene investeringen til den andre avhengig av hva som tilfeldigvis gitt høyest avkastning i det siste. Jeg mener det er umulig å spå hvilke fond som gjør det bra i fremtiden på grunnlag av endringer de siste månedene. Jeg foretar derfor nesten ingen endringer i porteføljen bort sett fra rebalansering.

Jeg har nå likevel bestemt meg for å flytte investeringer fra DNB Obligasjon (I) til KLP Pensjon II
Nordnet har en veldig grei funksjon der du kan sammenligne fond. Det gjør det enkelt å se forskjellen på fond. Uansett hvilken periode jeg ser på så er avkastningen høyere. Risikoen er også høyere, noe som gir en logisk forklaring på høyere avkastning. Sammenlignet med aksjefond er det likevel svært lav risiko. Jeg har lenge nok igjen til pensjonsalder til at jeg kan leve med litt høyere risiko. Forvaltningshonoraret er lavere. Det øker sannsynligheten for høyere avkastning.
KLP Pensjon II har fått 5 stjerner av Morningstar mot kun 3 for DNB Obligasjon (I). Den eneste grunn til at jeg ikke har gjort dette før er denne inngrodde skepsisen til å hoppe rundt fra et fond til et annet.
Jeg ser også at Nordnet har inkludert DNB Obligasjon i sin Topp 30 liste. Dette er en liste over de 3 beste fond, etter Nordnets mening antar jeg, innenfor 10 kategorier. I kategorien "Rente" kommer DNB Obligasjon (1) på topp. KLP Pensjon II er ikke nevnt. Likevel, jeg flytter til KLP Pensjon II

Lønnsoppgjøret i staten

Partene har nå blitt enige om en økning av årslønna for statsansatte på 12.000 kr for de med lønnstrinn 55 (440.900 kr) eller lavere. For de med lønnstrinn 56 (448.300 kr) eller høyere økes lønna med 2,7 %. Dette vil ha virkning fra 01.05.2012. Det er satt av 0,42 % til sentrale justeringsforhandlinger. Det betyr i praksis at enkelte grupper går opp ett eller flere lønnstrinn fra 01.07.2012. Det er også satt av 1 % til lokale forhandlinger. Medlemmene fremmer da krav via fagforeningene. Disse lønnsøkningene vil ha virkning fra 01.09.2012

Det er også noen andre endringer.
For de som lønnes i spenn vil laveste lønn gå opp med et lønnstrinn.
Stipendiater som ansettes 01.05.2012 eller senere får minimum lønnstrinn 50
Arbeidstakere med høyere akademisk utdannelse lønnes i minimum lønnstrinn 47
Helge tillegget økes til 40 kr pr time.

Månedsoversikt for mai

Hver måned setter jeg opp min oversikt over investeringer og gjeld. Det tar litt tid før alle kredittkortene postere renter slik at denne oversikten må oppdateres fortløpende. Jeg har betalt restskatt og lånefinansiert investeringer i verdipapirer slik at den totale gjelden har økt.
Verdien av det jeg har investert i fond har økt med 0,59 %. Betalt mer penger inn og gearet opp investeringene, men kursene har falt og derfor har verdien av investeringene totalt nesten ikke økt. Verdien av IPS har sunket med 5,19 % i mai. Bruttoformuen har sunket med 9 %
Foreløpige beregninger viser at gjelden har økt med 9,68 %., mens nettoformuen har falt med 15,75 %.

Bloggen har begynt å gi noe inntekter. Hittil i år har jeg fått utbetalt totalt 2857,50 kr
Det er i hovedsakelig inntekter fra TradeDoubler som har ført til denne positive utviklingen.
Opptjente inntekter fra bloggen i mai er kr 2286,33

Jeg har oppdatert oversikten over akkumulert formue generert av inntekter fra bloggen.

31. mai ser tallene slik ut:

DNB Nordic Technology kr 1293
DNB Finans kr 1286
Bankinnskudd kr 22,08
Totalt kr 2601,08

Fornuftig bruk av forbrukslån.

Forbruksgjeld er noe mange ser på som noe negativt, farlig og skadelig. Jeg er faktisk enig i mye av kritikken. Lånene er dyre. Renten her høy og ofte er det etableringsgebyrer og månedsgebyr. Dette gjør at den effektive renten på slike lån blir svært høy. Et annet problem er at slik kreditt ofte stimulerer til økt forbruk. Dette er viktige innvendinger mot slike lån. Jeg vil likevel hevde at det finnes to tilfeller der det å ta opp slike kreditter er fornuftig.

Det viktigste er å refinansiere annen forbruksgjeld. Den effektive renten er høy og forskjellen mellom bankene er også veldig stor. Jeg har tidligere fortalt om hvor viktig lav rente er for å bli raskest mulig gjeldfri. Gjelden må flyttes dit den er billigst. Ofte vil det være gunstig å flytte gjelden til et billige kredittkort. Nå finnes det flere banker som gir flere hundre tusen i lån uten sikkerhet der renten settes individuelt. Får du en god rente på et slikt tilbud og har behov for et stort lån kan det være gunstig tiltross for høye etableringsgebyrer og månedsgebyr. Du bør ganske enkelt flytte gjelden dit den er billigst. Mange kan kutte renten med 5-10 % eller mer. Det er mye penger spart. Da blir du raskere gjeldfri.

Ideelt vil en spare seg opp reserver til å dekke uforutsette utgifter, men det vil naturligvis ta tid. Skjer det noe før du har spart opp nok så er kredittkort eller forbrukslån ofte eneste mulighet for de som ikke kan stille sikkerhet. Selv om du har klart å spare opp en reserve er det alltid en mulighet for at den blir brukt opp når du får uforutsette utgifter. Det er hele poenget med en slik reserve. Da må du på ny spare opp en reserve. Da er du tilbake der du startet og vil være avhengig av kreditt dersom noe skjer før du har spart opp nye reserver.

Jeg har sett reklame som poengterer at noe vil en helst bruke penger på mens en er ung fremfor å spare til en har råd og kanskje er for gammel. reklamen har et poeng, men spørsmålet er om ikke det er noe en bare må lære å leve uten fremfor å ta opp et dyrt lån nå.

Cresco Car Premium

Kortet gir følgende rabatter.
3 % drivstoffrabatt uansett hvor du fyller
3 % rabatt på alle andre kjøp i juni juli og august. Deretter 1 %
Spesialtilbud på bilrelaterte produkter
20 % rabatt på Dekkhotell
Rabatter på EU-kontroll

Brukes kortet kun til varekjøp og hele saldoen betales ved forfall er kortet kostnadsfritt.
Nominell rente er 21,6 % De tar et månedlig gebyr på 45 kr hvis du har utestående rentebærende saldo. det betyr i praksis at dersom du blir belastet 0,01 kr i renter en måned så kommer månedsgebyret på 45 kr på toppen.


Sjekk ut andre kort som gir rabatter

Jeg får penger fra TradeDoubler

Jeg har nå mottatt min første utbetaling fra TradeDoubler. Det tok bare litt over tre måneder. Fortsetter det slik kan jeg få en utbetaling hver måned. Jeg tjener mye mer på TradeDoubler enn på Adsense. Jeg er overrasket over hvor raskt det gikk. Jeg skal forsøke ikke å være overoptimistisk, men håper at bloggen kan gi nok inntekter til at det gjør en forskjell.

Hva er mulig?

Hele denne industrien med selvhjelp og selvutvikling er preget av en forestilling om at alt er mulig. Alle kan klare alt. Det er bare en selv som setter begrensninger ved feil tankesett. Bare kjøp den riktige boken, gå på rådyre kurs og betal for coaching så løser alt seg. Det er en kynisk og kvalmende industri som selger drømmer og luftslott. Vi har alle sett nettsider som forsøker å svindle deg inn i et jobb hjemme fra opplegg. Du kan få et liv i luksus og økonomisk uavhengighet ved bare noen få timers innsats pr uke. Du trenger bare kjenne hemmeligheten så vil alt løse seg. Du må selvfølgelig betale for å være med. Selvhjelpsindustrien kommer med de samme løftene og den samme retorikken og jeg blir like kvalm. Det er greit å drømme. Det kan gi livet verdifullt innhold. Men vil du oppnå noe så bør du ikke kaste bort tid og penger på noe du innerst inne vet er urealistisk. Drømmer er underholdning og må ikke erstatte hardt arbeid med å nå nye mål. De fleste kan ved mye innsats og nye måter å tenke på komme veldig langt. Men det krever en konkret plan og sterk motivering. Motivering vil svikte om en har mål og planer en egentlig vet ikke vil fungere. Sett deg ned å se hva som er mulig. Hva kan du gjøre noe med. Hvilke resurser har du? Så lager du en plan der du endrer ting i riktig retning. Bruk drømmer og løfter om flott fremtid som underholdning på samme måte som du bruker bøker og filmer. Arbeidet med å nå mål baserer du på hva som er mulig. Du kan godt bruke mye tid på å utforske muligheter og vil helt klart finne at mulighetene er flere enn det du trodde. Det kan også være at ting er lettere enn du tror. Du trenger å sette oppnåelige mål og konkrete råd og veiledning for dine mål. Generelle teknikker og ideer som angivelig kan brukes på alt hjelper lite. Hør heller på råd fra de som har klart det du drømmer om.
Man blir eldre med tiden og noen muligheter forsvinner. Enkelte yrkesvalg og karrieremuligheter er det for sent å starte med når du er for gammel. Det vil også være et problem at en får stadig mindre tid igjen og økonomien og andre resurser setter sine begrensninger. Da må planene justeres. Ofte har en mange ulike prioriteringer og mål slik at en må fore ta noen tøffe valg. Du får ikke alt. Da må planene også justeres. Preferanser vil også endres over tid og planene må justeres. Dette er den tøffe virkeligheten.

Svada fra Måbevisst.no

Jeg har tidligere omtalt bloggen Målbevisst.no. Jeg er generelt skeptisk til hele denne selvhjelpsindustrien, men har påpekt at Målbevisst.no er et gratis tilbud der du ikke blir loppet for penger.
Denne industrien lever av å selge generelle selvfølgeligheter, drømmer og forhåpninger. Jeg har tidligere sagt at det kan ligge en styrke i å få hamret inn rene selvfølgeligheter igjen og igjen. Men folk trenger også noe mer. Det de trenger er konkrete råd og planer til å nå realistiske mål.
På Målbevisst.no er det en artikkel Hvor er du i forhold til hvor du ønsker å være? som jeg synes er i overkant generell, med selvfølgeligheter og overoptimistisk tro på at alt er mulig. Den kan nok virke som en inspirasjon for noen. Den fremholder at du ikke kan endre fortiden og bare må forholde deg til dagens situasjon og de valg du har tatt. Selvfølgelig. Så sier artikkelen at fremtiden kan du forme som du vil. Det er overoptimistisk og er med på å fremme drømmer og luftslott. Etter hvert som tiden går må man bare erkjenne at enkelte tog har gått og justere planene der etter. Gjøre opp status, se hvor man er og hvor man vil slik artikkelen foreslår er fornuftig. Selvfølgelig. Men dette tror jeg folk gjør hele tiden. Selv om jeg mener at generell svada og selvfølgeligheter har verdi så har han andre artikler på bloggen jeg synes er mer matnyttig.