Ya Bank tilbyr nå gebyrfri høyrentekonto med 3,7 % rente. Det er ingen begrensninger i antall uttak eller overføringer.
Dersom du ønsker konto med VISA må du opprette vanlig brukskonto. Høyrente kontoen kan opprettes på internett ved bruk av Bank ID.
Renten er 3,7 % på innskudd inntil 500.000. På beløp over dette er renten 3,3 %
Saldo over 2.000.000 gir en rente på 2,4 %
https://ya.no/hoyrentekonto/
søndag 27. november 2011
torsdag 24. november 2011
Alternativ til gjeldsregister
Det har kommet frem forslag om å innføre gjeldsregister. Hensikten er å hindre folk i å låne for mye.
For mye gjeld kan føre til store personlige og økonomiske problemer. Ofte vil kreditorer få store tap som på en eller annen måte må dekkes inn. Disse store økonomiske problemene vil føre til økt politisk press for strengere regulering av bankene. Reguleringer som svekker bankenes inntjening og kanskje gjør det vanskeligere også for gode betalere å få lån. Det kan også føre til økt politisk press for bedre ordninger for de som har for mye gjeld. Ordninger som må finansieres av oss andre.
Da kan det virke som om et gjeldsregister er fornuftig.
Et slikt gjeldsregister vil føre til en sentralisering av informasjon alle borgeres gjeld. Også de som ikke har til hensikt å søke lån. Gjeldsregisteret må oppdateres noe som fører til at en kan se endring i gjeldsnivå og også se pengeforflyttninger. Det kan da brukes til å forsøke å danne et bilde av den enkeltes handlemønster, inntekter og andre finansielle transaksjoner. Tar man så hensyn til manglende oppdatering og feilregistrering ser dette stygt ut. Det er ingen garanti mot fremtidig bruk og misbruk av informasjon. Lover og regler kan fort endres. Det har derfor liten betydning hvilken personvernbeskyttelse som legges inn i reglene i dag.
Jeg mener vi må se på alternativer til gjeldsregister. Vi kan sette oss ned å si at vi vil ikke han noe gjeldsregister eller andre tiltak. Vi kan si at folk som ikke klarer å betjene gjelden får takke seg selv.
Men som nevnt vil ikke dette være politisk mulig i Norge i dag. Når gjeldskrisen kommer vil det komme krav om endringer uansett. Det kan derfor være lurt å se om noen moderate reguleringer i forkant kan gjøre gjeldsregister unødvendig og samtidig forhindre gjeldskrise og krav om mye tøffere statlig innblanding.
Så her kommer noen moderate forslag.
1. Krav om innhenting av informasjon om inntekt og gjeld.
I noen tilfeller gis kredittkort bare på grunnlag av en kredittsjekk. Da ser ikke banken hvor mye gjeld du har. Ved økning av kredittgrensa stilles det ofte ingen spørsmål. Det foretas kun en kredittsjekk og så sender de ut et tilbud. Du kan over noen år få økt kredittgrensa veldig uten at banken stiller noen spørsmål. I noen tilfeller får du høyere kredittgrense uten å be om det.
Når banken foretar kredittsjekk ser de siste skatteoppgjør. Det betyr at søker du i juli så ser de ikke inntektstall for inneværende år eller fjorårets. Du kan ha vært arbeidsledig og sosialklient i over et år uten at det synes ved en kredittsjekk. Pålegg bankene å spørre om lønn og arbeidsforhold.
Dersom folk ble nødt til å opplyse om inntekt og gjeld hver gang de søker lån/kreditter eller høyere kredittgrense vil mye problemer unngås.
2. Forby pådytting av uønsket kreditt.
Noen banker øker kredittgrensa automatisk. Noen banker tilbyr pakker som inkluderer kreditt på brukskonto og kredittkort. I noen tilfeller får ikke kunden lov til å si nei til slik kreditt og må bare la være å bruke kreditten. En mulighet kan være å la folk si nei til kreditt og kort i slike pakker, men jeg mener det er bedre at de som vil ha kreditten sier i fra.
Forby automatisk økning av kredittgrense og forby bankene å automatisk inkludere kreditt i programpakker
3. Gjør betalingsutsettelse på kredittkort til valgfri tilleggstjeneste.
Noen søker om kredittkort med den hensikt og betale hele fakturaen ved forfall. De har ikke bruk for muligheten til å bare betale en del av fakturaen. Muligheten til å utsette deler av regningen bør bare bli gitt til de kunder som selv har bedt om det. De kan bare krysse av for dette når de søker om kort. Da vil alle de som ønsker å betale hele fakturaen ved forfall få riktig utfylt faktura i posten, eventuelt eFaktura eller avtalegiro.
Med disse tiltakene vil en unngå at folk får kreditt de ikke kan håndtere. De som vet de ikke klare å håndtere kreditt vil lettere unngå tilgang til kreditt. Disse tiltakene vil forhindre gjeldskrise, samtidig som bankene og kundene kan fortsette med dagens tjenester der de blir enige om det.
For mye gjeld kan føre til store personlige og økonomiske problemer. Ofte vil kreditorer få store tap som på en eller annen måte må dekkes inn. Disse store økonomiske problemene vil føre til økt politisk press for strengere regulering av bankene. Reguleringer som svekker bankenes inntjening og kanskje gjør det vanskeligere også for gode betalere å få lån. Det kan også føre til økt politisk press for bedre ordninger for de som har for mye gjeld. Ordninger som må finansieres av oss andre.
Da kan det virke som om et gjeldsregister er fornuftig.
Et slikt gjeldsregister vil føre til en sentralisering av informasjon alle borgeres gjeld. Også de som ikke har til hensikt å søke lån. Gjeldsregisteret må oppdateres noe som fører til at en kan se endring i gjeldsnivå og også se pengeforflyttninger. Det kan da brukes til å forsøke å danne et bilde av den enkeltes handlemønster, inntekter og andre finansielle transaksjoner. Tar man så hensyn til manglende oppdatering og feilregistrering ser dette stygt ut. Det er ingen garanti mot fremtidig bruk og misbruk av informasjon. Lover og regler kan fort endres. Det har derfor liten betydning hvilken personvernbeskyttelse som legges inn i reglene i dag.
Jeg mener vi må se på alternativer til gjeldsregister. Vi kan sette oss ned å si at vi vil ikke han noe gjeldsregister eller andre tiltak. Vi kan si at folk som ikke klarer å betjene gjelden får takke seg selv.
Men som nevnt vil ikke dette være politisk mulig i Norge i dag. Når gjeldskrisen kommer vil det komme krav om endringer uansett. Det kan derfor være lurt å se om noen moderate reguleringer i forkant kan gjøre gjeldsregister unødvendig og samtidig forhindre gjeldskrise og krav om mye tøffere statlig innblanding.
Så her kommer noen moderate forslag.
1. Krav om innhenting av informasjon om inntekt og gjeld.
I noen tilfeller gis kredittkort bare på grunnlag av en kredittsjekk. Da ser ikke banken hvor mye gjeld du har. Ved økning av kredittgrensa stilles det ofte ingen spørsmål. Det foretas kun en kredittsjekk og så sender de ut et tilbud. Du kan over noen år få økt kredittgrensa veldig uten at banken stiller noen spørsmål. I noen tilfeller får du høyere kredittgrense uten å be om det.
Når banken foretar kredittsjekk ser de siste skatteoppgjør. Det betyr at søker du i juli så ser de ikke inntektstall for inneværende år eller fjorårets. Du kan ha vært arbeidsledig og sosialklient i over et år uten at det synes ved en kredittsjekk. Pålegg bankene å spørre om lønn og arbeidsforhold.
Dersom folk ble nødt til å opplyse om inntekt og gjeld hver gang de søker lån/kreditter eller høyere kredittgrense vil mye problemer unngås.
2. Forby pådytting av uønsket kreditt.
Noen banker øker kredittgrensa automatisk. Noen banker tilbyr pakker som inkluderer kreditt på brukskonto og kredittkort. I noen tilfeller får ikke kunden lov til å si nei til slik kreditt og må bare la være å bruke kreditten. En mulighet kan være å la folk si nei til kreditt og kort i slike pakker, men jeg mener det er bedre at de som vil ha kreditten sier i fra.
Forby automatisk økning av kredittgrense og forby bankene å automatisk inkludere kreditt i programpakker
3. Gjør betalingsutsettelse på kredittkort til valgfri tilleggstjeneste.
Noen søker om kredittkort med den hensikt og betale hele fakturaen ved forfall. De har ikke bruk for muligheten til å bare betale en del av fakturaen. Muligheten til å utsette deler av regningen bør bare bli gitt til de kunder som selv har bedt om det. De kan bare krysse av for dette når de søker om kort. Da vil alle de som ønsker å betale hele fakturaen ved forfall få riktig utfylt faktura i posten, eventuelt eFaktura eller avtalegiro.
Med disse tiltakene vil en unngå at folk får kreditt de ikke kan håndtere. De som vet de ikke klare å håndtere kreditt vil lettere unngå tilgang til kreditt. Disse tiltakene vil forhindre gjeldskrise, samtidig som bankene og kundene kan fortsette med dagens tjenester der de blir enige om det.
søndag 20. november 2011
4,4 % rente på fastrenteinnskudd hos Blue Step Finans
Blue Step Finans tilbyr nå inntil 4,4 % rente på innskudd.
Dette er en norsk bank som er medlem av banksikringsfondet. Har du Bank ID kan du opprette konto sparekonto på nett. Uttak kan også gjøres på nett. De tilbyr vanlig sparekonto uten uttaksbegrensninger til 3,55 % rente uten krav om minimumsinnskudd.
De tilbyr også fastrenteinnskudd med følgende rentesatser.
Fastrente 1 år 4,10 %
Fastrente 2 år 4,15 %
Fastrente 3 år 4,25 %
Fastrente 4 år 4,40 %
Fastrenteinnskudd kan ikke tas ut før tiden.
http://www.bluestep.no/Spare.aspx
Dette er en norsk bank som er medlem av banksikringsfondet. Har du Bank ID kan du opprette konto sparekonto på nett. Uttak kan også gjøres på nett. De tilbyr vanlig sparekonto uten uttaksbegrensninger til 3,55 % rente uten krav om minimumsinnskudd.
De tilbyr også fastrenteinnskudd med følgende rentesatser.
Fastrente 1 år 4,10 %
Fastrente 2 år 4,15 %
Fastrente 3 år 4,25 %
Fastrente 4 år 4,40 %
Fastrenteinnskudd kan ikke tas ut før tiden.
http://www.bluestep.no/Spare.aspx
Gebyrfri sparing gir mer pensjon
Det er mange som sparer til pensjon i Unit Link, IPA eller IPS. Når det gjelder IPS så er skattereglene endret slik at denne typen pensjonssparing ikke er lønnsom. De som har penger i IPS eller den gamle ordningen IPA bør likevel forsøke å få mest ut av investeringene. Det en kan gjøre noe med er gebyrene.
Ved investeringer i fond vil det alltid gå bort noe i forvaltningshonorar. Aktivt forvaltete fond tar gjerne mye mer enn fond som bare slavisk følger enn indeks. Det er mye som tyder på at et indeksfond over tid gjør det like bra som et aktivt forvaltet fond til lavere pris slik at du får mer i avkastning.
Uansett hva du velger så er det ikke lurt å betale unødvendig mye i gebyrer. Ved investering i Unit link og IPS vil du ofte bli belastet et gebyr ved innbetaling og et årlig administrasjonsgebyr. Dette kommer i tillegg til forvaltningshonoraret i de underliggende fondene.
Et eksempel på effekten av gebyrer:
1000 kr pr år med 8 % årlig avkastning gir 122.345 kr etter 30 år.
Med 1 % i gebyr ved innbetaling og 1 % årlig administrasjonsgebyr vil samme innbetaling gi 100.062 kr etter 30 år. Dette betyr at av avkastningen på 92.345 kr vil hele 22.283 kr gå bort i unødvendige gebyrer. Dette bare på 1000 kr i året. For de som sparer mer vil gebyrene bli tilsvarende høyere.
Gebyrene er unødvendige fordi Nordnet ikke tar slike gebyrer. De har en Investeringskonto Zero som er det samme som Unit Link. Den er gebyrfri og har du en Unit Link et annet sted kan den overføres til Nordnet. Du kan også overføre IPA og IPS til Nordnet som tilbyr disse ordninger uten gebyrer.
https://www.nordnet.no/
Se andre artikler om pensjon og sparing
Ved investeringer i fond vil det alltid gå bort noe i forvaltningshonorar. Aktivt forvaltete fond tar gjerne mye mer enn fond som bare slavisk følger enn indeks. Det er mye som tyder på at et indeksfond over tid gjør det like bra som et aktivt forvaltet fond til lavere pris slik at du får mer i avkastning.
Uansett hva du velger så er det ikke lurt å betale unødvendig mye i gebyrer. Ved investering i Unit link og IPS vil du ofte bli belastet et gebyr ved innbetaling og et årlig administrasjonsgebyr. Dette kommer i tillegg til forvaltningshonoraret i de underliggende fondene.
Et eksempel på effekten av gebyrer:
1000 kr pr år med 8 % årlig avkastning gir 122.345 kr etter 30 år.
Med 1 % i gebyr ved innbetaling og 1 % årlig administrasjonsgebyr vil samme innbetaling gi 100.062 kr etter 30 år. Dette betyr at av avkastningen på 92.345 kr vil hele 22.283 kr gå bort i unødvendige gebyrer. Dette bare på 1000 kr i året. For de som sparer mer vil gebyrene bli tilsvarende høyere.
Gebyrene er unødvendige fordi Nordnet ikke tar slike gebyrer. De har en Investeringskonto Zero som er det samme som Unit Link. Den er gebyrfri og har du en Unit Link et annet sted kan den overføres til Nordnet. Du kan også overføre IPA og IPS til Nordnet som tilbyr disse ordninger uten gebyrer.
https://www.nordnet.no/
Se andre artikler om pensjon og sparing
lørdag 19. november 2011
Riktig bruk av penger
Jeg har fulgt med på luksusfellen på TV 3. Det som slår meg er at enkelte gir blaffen. Noen aner ikke hva de bruker penger på. Noen klarer ikke å styre pengebruken. Løsningen er enkel. Det er så grunnleggende at en av og til kan lure på hvorfor de ikke allerede har ryddet opp. Når det gjelder forbruk så er det faktisk ikke noen andre løsninger enn å få en oversikt over hva pengene går til, finne ut hvor en kan kutte og sette opp et nytt budsjett. Dette høres veldig elementært ut, men noen trenger tydeligvis hjelp til dette. Det å ha systemer for å holde oversikt over hva pengene går til er helt nødvendig. Du må finne et system som funker eller få noen til å gjøre det for deg. Du må se på pengebruken og forsøke å finne alternativer som koster mindre. Jeg er ikke imot å be om hjelp. Jeg er heller ikke uenig i at andre forhold som hus, bil og gjeld også må håndteres slik at en får lavere utgifter. Men du kommer ikke utenom også å se på det daglige forbruket.
I går så jeg "Hellstrøm rydder opp hjemme" på TV3. Denne gangen var det en trebarnsmor som kun hadde 4000 kr til mat hver måned. De hadde lite mat og det virket som om det ikke var nok penger til mat. Jeg vet ikke noe om hennes økonomi forøvrig og skal derfor ikke si noe om den eller om hennes pengebruk ellers. Som kommuneansatt enslig forsørger med tre barn så vil økonomien være vanskelig. Det Hellstrøm viste var hvordan hun kunne få bedre og billigere mat. bare ved å forandre på hva hun kjøpte så fikk hun mer, bedre og billigere mat. Jeg sitter igjen med følelsen av at det hun trodde var dyrt kunne gjøres billig. Det eneste lille råd jeg fikk med meg var å se på kiloprisen og spise mye av det som har lav kilopris. Ferdigmat, det han omtaler som industrimat, er dyrt. Det er mye å spare for den som har tid og ork til å lage mat fra bunnen av. Selv om hans motstand mot industrimat nok ikke hovedsakelig er økonomisk begrunnet er det like fullt et viktig spare tips.
Se ellers mine råd til hvordan du kan kutte budsjettet.
I går så jeg "Hellstrøm rydder opp hjemme" på TV3. Denne gangen var det en trebarnsmor som kun hadde 4000 kr til mat hver måned. De hadde lite mat og det virket som om det ikke var nok penger til mat. Jeg vet ikke noe om hennes økonomi forøvrig og skal derfor ikke si noe om den eller om hennes pengebruk ellers. Som kommuneansatt enslig forsørger med tre barn så vil økonomien være vanskelig. Det Hellstrøm viste var hvordan hun kunne få bedre og billigere mat. bare ved å forandre på hva hun kjøpte så fikk hun mer, bedre og billigere mat. Jeg sitter igjen med følelsen av at det hun trodde var dyrt kunne gjøres billig. Det eneste lille råd jeg fikk med meg var å se på kiloprisen og spise mye av det som har lav kilopris. Ferdigmat, det han omtaler som industrimat, er dyrt. Det er mye å spare for den som har tid og ork til å lage mat fra bunnen av. Selv om hans motstand mot industrimat nok ikke hovedsakelig er økonomisk begrunnet er det like fullt et viktig spare tips.
Se ellers mine råd til hvordan du kan kutte budsjettet.
lørdag 12. november 2011
Billig strøm
Med stadig høyere strømpriser er det flere som nå vurderer spotpris. Det florerer av tilbud.
Det er mye diskusjon og mange meninger om hva som er det beste tilbudet. Når du kjøper strøm til spotpris så er prisen på strøm lik uansett. Det eneste som varierer er påslaget. Du trenger derfor bare velge den leverandøren med lavest påslag. Det viktigste er at du sjekker prisene på konkurransetilsynets nettsider. Det er helt greit at man ser på andre forhold enn pris som. f.eks. kundeservice og rykte. Men du bør likevel gå til konkurransetilsynets liste slik at får en rangering av de forskjellige tilbudene prismessig. Så kan du eventuelt velge den billigste blant de leverandører du stoler på.
Det er imidlertid et tilbud jeg vil advare mot. Du vil på internett finne tilbud om spotpris uten påslag. De tar da et gebyr på 49 kr pr måned. Dette er dyrt. Velger du spotpris med påslag på 1 øre pr. Kwh så vil du med et forbruk på 20.000 kwh pr. år betale kun 200 kr i året i tillegg til spotpris. De fleste bruker mindre strøm enn 20.000 kwh og det er heller ikke vanskelig å få spotpris til under 1 øre i påslag. Da blir 49 kr i måneden veldig dyrt.
Det er mye diskusjon og mange meninger om hva som er det beste tilbudet. Når du kjøper strøm til spotpris så er prisen på strøm lik uansett. Det eneste som varierer er påslaget. Du trenger derfor bare velge den leverandøren med lavest påslag. Det viktigste er at du sjekker prisene på konkurransetilsynets nettsider. Det er helt greit at man ser på andre forhold enn pris som. f.eks. kundeservice og rykte. Men du bør likevel gå til konkurransetilsynets liste slik at får en rangering av de forskjellige tilbudene prismessig. Så kan du eventuelt velge den billigste blant de leverandører du stoler på.
Det er imidlertid et tilbud jeg vil advare mot. Du vil på internett finne tilbud om spotpris uten påslag. De tar da et gebyr på 49 kr pr måned. Dette er dyrt. Velger du spotpris med påslag på 1 øre pr. Kwh så vil du med et forbruk på 20.000 kwh pr. år betale kun 200 kr i året i tillegg til spotpris. De fleste bruker mindre strøm enn 20.000 kwh og det er heller ikke vanskelig å få spotpris til under 1 øre i påslag. Da blir 49 kr i måneden veldig dyrt.
søndag 6. november 2011
Jeg tjener penger på internett
Jeg sjekket et av mine kredittkort og der var det kommet inn hele 100 kr i vervepremie.
Det er den første utbetalingen jeg har fått i forbindelse med denne bloggen.
YX Visa har fortiden en kampanje der nye kunder får 100 kr inn på kortet ved å oppgi en vevekode.
Den som verver får 100 kr i vervepremie.
Kredittkortet er gratis å ha. Betal hele saldoen ved forfall og alle kjøp blir rentefrie. Renten på 18,4 % er lavere enn mange andre kort. Du får også billigere bensin og 10 % cashback hos utvalgte brukersteder.
Du får 100 kr satt inn på kortet ved å oppgi min vervekode YX116RGJ
Søk om kortet på http://www.yxvisa.no/ eller les mer om kortet. Kampanjen vare inntil videre. Nye kunder kan selvfølgelig også tjene penger på verving av kunder så lenge kampanjen varer.
Google annonsene har gitt litt mer inntekter siste måned, men det er ennå en stund til jeg når opp i 600 kr som er minstekravet for utbetaling. Det er lite, men et tegn på at jeg er i gang.
Det er den første utbetalingen jeg har fått i forbindelse med denne bloggen.
YX Visa har fortiden en kampanje der nye kunder får 100 kr inn på kortet ved å oppgi en vevekode.
Den som verver får 100 kr i vervepremie.
Kredittkortet er gratis å ha. Betal hele saldoen ved forfall og alle kjøp blir rentefrie. Renten på 18,4 % er lavere enn mange andre kort. Du får også billigere bensin og 10 % cashback hos utvalgte brukersteder.
Du får 100 kr satt inn på kortet ved å oppgi min vervekode YX116RGJ
Søk om kortet på http://www.yxvisa.no/ eller les mer om kortet. Kampanjen vare inntil videre. Nye kunder kan selvfølgelig også tjene penger på verving av kunder så lenge kampanjen varer.
Google annonsene har gitt litt mer inntekter siste måned, men det er ennå en stund til jeg når opp i 600 kr som er minstekravet for utbetaling. Det er lite, men et tegn på at jeg er i gang.
tirsdag 1. november 2011
Rentefritt lån til februar 2012
Bank Norwegian tilbyr inntil 3 måneders rentefritt lån. Norwegiankortet er et gebyrfritt kredittkort. Søker du i november vil alle transaksjoner bli rentefrie frem til og med januar 2012. Kortet har gebyrfri regningsbetaling. Du kan betale alle typer regninger og overføre til egen bankkonto. Dette er gebyrfritt. Frem til februar 2012 er også dette rentefritt. Søk om kortet betal ned annen gjeld og du slipper renter frem til februar 2012. Du kan til og med overføre til høyrente konto og betale tilbake 31.01.2012 og tjene penger.
kortet har 45 kr i gebyr for papirfaktura. Efaktura er gebyrfri.
Du tjener poeng på alle kjøp som du kan bruke til å kjøpe flybilletter med.
https://www.banknorwegian.no/Pages/Kredittkort.aspx
kortet har 45 kr i gebyr for papirfaktura. Efaktura er gebyrfri.
Du tjener poeng på alle kjøp som du kan bruke til å kjøpe flybilletter med.
https://www.banknorwegian.no/Pages/Kredittkort.aspx
Abonner på:
Innlegg (Atom)