Folketrygdens ytelser - del 7

Uførepensjon

Denne pensjonen er ment å kompensere tap av inntekt for de som er varig arbeidsufør. Som hovedregel stilles det krav om 3 års medlemskap i folketrygden.

Det er normalt et krav at en har gått igjennom helsemessig behandling eller arbeidsrettet tiltak.

Uføreytelsen kan graders. Uføregraden kan revurderes hvis det skjer vesentlige endringer.

Uførepensjon fastsettes på grunnlag av tidligere inntekt og beregnet fremtidig inntekt. All pensjonsgivende inntekt tas med. Det betyr all inntekt som skattlegges som lønn eller næringsinntekt.

Det er et omfattende og detaljert regelverk for beregning av pensjonen. Jeg skal nøye meg med å gi en veldig forenklet fremstilling kun for å illustrere nivået på ytelsen.

Du får en ytelse på 1 G. (82.122 kr) På toppen av dette vil inntekt over 1 G erstattes med 42 %. Bare en tredjedel av inntekter over 6 G (492.732 kr ) tas med. Inntekt over 12 G (985.464 kr) ser en helt bort i fra.

Dette er en ekstremt forenklet fremstilling menn gir en grei oversikt over hovedprinsippene.

Folketrygdens ytelser - del 6 Folketrygdens ytelser - del 8

Folketrygdens ytelser - del 6

Dagpenger

Dagpenger er ment å skulle erstatte inntekt ved arbeidsledighet. Du må mistet jobben eller fått arbeidstiden redusert med minst 50 %.

Dagpenger regnes ut på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt. Svangerskapsrelaterte sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger sidestilles med lønn.

Det er et krav at inntekten siste kalenderår er minst 123.183 (1,5 G) eller totalt 246.366 (3 G) siste 3 år.

Dagpengene beregnes på grunnlag av inntekt siste kalender år eller gjennomsnittet av de siste tre år hvis den inntekten er høyere. Det betales ikke dagpenger av inntekt over 492.732 kr (6 G)

Dagpengene betales for 5 dager i uken. Dagsatsen settes til 0,24 % av inntekten. Det betyr at dersom dagpengene beregnes av enn inntekt på 300.000 får du kr 720 pr dag. Det tilsvarer 187.200 kr i året.

Dagpenger gis for 104 uker dersom inntekten siste år eller gjennomsnittet de siste tre år overstiger
164.244 ( 2 G) For andre gis dagpenger i 52 uker.

Det er krav om at en er arbeidsfør og reel arbeidssøker. Arbeidsledige må melde til Nav hver 14. dag.

Folketrygdens ytelser - del 5 Folketrygdens ytelser - del 7

Folketrygdens ytelser - del 5

Arbeidsavklaringspenger

Dette er en ytelse som erstatter det som tidligere het yrkesretta attføring og medisinsk rehabilitering.

Denne ordningen er ment å erstatte tapt inntekt til de som har varige sykdommer, men hvor man mener at det er mulig å komme tilbake til arbeidslivet. ytelsen er midlertidig og det stilles krav om aktiv deltakelse i tiltak som fører en tilbake til arbeidslivet. Ytelsen kan normalt gis i inntil 4 år dersom det er nødvendig. I spesielle tilfeller kan det også gis støtte utover 4 år. Det er også et krav at en melder seg til Nav hver 14 dag tilsvarende det arbeidsledige gjør.

Det er et krav at en har vært medlem i folketrygden de siste tre år eller har vært medlem det siste året og i den perioden har vært fysisk og psykisk i stand til å ha vanlig arbeid.

Nivået på ytelsen settes til 66 % av inntekten. Inntekt over 492.732 kr (6 G) ser en helt bort i fra. minste årlige ytelse er 164.244kr (2G). Inntekten skattlegges som lønn og gir samme opptjening i folketrygden. det gis også tilleggsytelser b.l.a. til dekning av utgifter i forbindelse ned tiltak.

Folketrygdens ytelser - del 4 Folketrygdens ytelser - del 6

Folketrygdens ytelser - del 4

Foreldrepenger

Det er et krav for å få foreldre penger at en har vært yrkesaktiv i minst 6 av de siste 10 mnd. Årsinntekten må være på minst 41061 kr (0,5 G) Mottakere sykepenger, foreldrepenger og arbeidsavklaringspenger sidestilles med yrkesaktive. Foreldrepenger beregnes på samme måte som sykepenger. Det er den lønnen du har når du går ut i fødselspermisjon som danner grunnlaget. Gjennomsnittlig inntekt vil bli brukt for de som har varierende inntekt. Inntekter over 492.732 kr (6 G) ser en helt bort i fra. Fødselspenger som erstatter lønn skattlegges som lønn og gir samme opptjening i folketrygden.

Fødselspenger utbetales for 59 uker for de som velger 80 % kompensasjon eller 49 uker for de som vil ha 100 % lønn.

Foreldrene kan i stor grad fordele permisjon slik de selv ønsker. Fedrekvoten på 14 dager må normalt tas ut av barnets far. 3 uker før fødselen og 6 uker etter fødselen er forbeholdt barnets mor. Det er også en mødre kvote på 14 uker som inkluderer de 6 første ukene etter fødselen.

Ordningen er så fleksibel at foreldre inne stor grad kan ta ut disse dagene slik de ønsker.
Fødselspermisjonen må tas ut i løpet av 3 år etter fødselen. Fødselspermisjonen kan tas ut gradert ved og kombineres med deltidsarbeid. Permisjonen forlenges tilsvarende. Det er også mulig å avbryte foreldrepermisjonen med lovfestet ferie eller heltidsarbeid. Det er en forutsetning at dette er avtalt med arbeidsgiver.

Folketrygdens ytelser - del 3 Folketrygdens ytelser - del 5

Folketrygdens ytelser - del 3

Sykepenger

Den ytelsen under folketrygdloven som de fleste kjenner mest til er sykelønnsordningen.

Der er hovedprinsippet at arbeidstakere og næringsdrivende får 100 % lønn ved sykdom. For lønnsmottakere er det et krav at de har arbeidet hos sin nåværende arbeidsgiver de siste 4 ukene.
Det regnes som arbeid hvis en har hatt lovfestet ferie, sykefravær med rett til sykepenger eller fødselspermisjoner med rett til fødselspenger.

Sykepengene er 100 % av den lønnen en har når en blir syk. Dersom inntekten varierer regner en ut et gjennomsnitt av en representativ periode..

Arbeidsgiver har normalt plikt til å dekke de første 16 dagene. Dersom du fortsatt er syk dekker folketrygden sykepenger fra dag 17. Ved telling av dager telles alle ukedager. Lørdager, søndager og andre arbeidsfrie dager telles som syke dager hvis du var syk dagen før og etter slike arbeidsfrie dager. Er du syk på en fredag og fortsatt syk på mandag telles mandagen som 4. dag. Hvis du er syk, blir frisk noen dager for så å bli syk på nytt fortsetter en å telle dager dersom den friske perioden er mindre enn 16 dager. Dersom du er frisk mer enn 16 dager begynner en å telle arbeidsgiverperioden
på 16 dager på nytt. Da må det også på nytt fastsettes inntektsgrunnlaget for sykepenger.

Folketrygden beregner sykepenger ut i fra den inntekten du hadde da du ble syk. Dersom årsinntekten er høyere enn 492.732 kr ser en bort i fra det overskytende. Dette er et tak på 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden og justeres av Stortinget hvert år i mai i takt med vanlig lønnstigning.

Folketrygden betaler ikke ut sykepenger hvis årsinntekten er lavere enn 41.061 (0,5 G). Denne begrensningen gjelder ikke i arbeidsgiverperioden.

Folketrygden betaler sykepenger for alle dager i uken unntatt lørdag og søndag. Etter arbeidsgiver perioden på 16 dag. så dekker folketrygden sykepenger for 248 dag, 5 dager i uke. Det betyr at du totalt får sykepenger for ett år.

Sykepenger som erstatter lønn skattlegges som lønn og gir samme opptjening i folketrygden.

Folketrygdens ytelser - del 2 Folketrygdens ytelser - del 4

Folketrygdens ytelser - del 2

Folketrygden gir i utgangspunktet ti typer ytelser. De dekker kostnader f.eks. ved sykdom. Dette gjøres ved å finansiere vårt offentlige helsevesen og ved å dekke sykehus utgifter for nordmenn som oppholder seg i utlandet. Ansvaret for hjelpemidler er delt mellom kommunen og folketrygden. Det gis støtte til innkjøp av biler for funksjonshemmede og ombygging av bolig.

I tillegg til dekning av utgifter vil folketrygden dekke tapte inntekter. Det er ytelser til de som har tapt inntekt p.g.a a alderdom, sykdom, arbeidsledighet eller fødsel og omsorg for barn.

Dette er ytelser som stiller krav om tidligere arbeid og inntekt. Nivået å ytelsen vil være avhengig av tidligere inntekt. Folketrygden har også som oppgave å omfordele velstand, derfor vil de med høye inntekter få relativt mindre utbetalt. For enkelte ytelser er det også krav om en minste inntekt tidligere for å få ytelsen, mens andre ytelser har et garantert minstenivå som alle får.

Ytelsene som erstatter inntekt vil normalt være skattepliktig. Det gjelder spesielle skatteregler for alderspensjon og uføre pensjon som gjør at disse inntektene skattlegges lavere enn lønnsinntekt.

Andre ytelser blir skattemessig behandlet som lønnsinntekt dersom ytelsen erstatter lønn. Ytelser som erstatter næringsinntekt beskattes som næringsinntekt

Ytelsene gis uavhengig av formue. Skattefrie inntekter og kapitalinntekter har ingen innvirkning på ytelsene.

Første artikkel om folketrygdens ytelser. Folketrygdens ytelser del-3

Folketrygdens ytelser

Det kan være lurt å sette seg inn i hvilke ytelser en har krav på fra folketrygden slik at en lettere vet man skal søke. Det er også lurt å finne ut hvordan ytelsene beregnes og hvordan de påvirkes av andre inntekter. Den beste kilden til informasjon er Nav.

Det kan være vanskelig å finne frem og jeg skal derfor her kort skissere hovedpunktene for noen av de vanligste ytelsene. Det viktigste kravet for ytelser er at en er medlem av folketrygden. Det stilles også gjerne krav om tidligere medlemskap og i de fleste tilfeller er det også et krav at en fortsetter å være medlem av folketrygden for å få ytelser.

Hovedregelen er at alle som bor eller arbeider i Norge har obligatorisk automatisk fullt medlemskap.

De som er bosatt i Norge med intensjon om å bli boende 12 måneder eller lengre er medlem og har de nødvendig oppholdstillatelse for 12 måneders opphold er medlem. De som har studentvisum får delvis medlemskap som dekker medisinsk hjelp.

De som ikke oppfyller krav om opphold vil likevel være medlem hvis de arbeider i Norge. Dette gjelder likevel ikke for selvstendig næringsdrivende

Er man medlem av folketrygden vil det også gjelde for ektefelle og barn.

Det finnes et langt detaljer regelverk med oppramsing av hvem som er medlem og hvem som er unntatt. De finnes internasjonale avtaler som gjør at utenlandske borgere er medlem i trygdesystemet i sitt hjemland og ikke i norsk folketrygd. Det vil typisk gjelde for ansatte ved utenlandske ambassader og andre som tjenestegjør i Norge for sitt eget landsmyndigheter. Noen avtaler har unntak for utenlandske borgere som blir sendt til Norge av sine arbeidsgiver for å arbeide her noen år. EØS avtalen har også regler som definerer hvilket land som har ansvaret for EØS borgere som jobber litt rundt i forskjellige EØS land.

For de fleste av oss så er det ikke noe problem. Generelt er alle som bor eller arbeider lovlig i Norge medlem av folketrygden.

Neste artikkel vil gå inn på ytelsene generelt.

Les gjerne min artikkel om pensjon.

Kredittkortenes forbannelse

De blir hevdet at kredittkort påvirker folks adferd negativ. Det er lettere å bruke penger nå de er lett tilgjengelig, Undersøkelser viser at de som betaler med kredittkort handler mer og også er villige til å betale mer for samme vare eller tjenester. Selve prosessen med å telle penger og gi dem fra seg er tidkrevende og krever tid og oppmerksomhet. Da husker en lettere hva en har kjøp og hvor mye en har brukt. Ved bruk av kort vil en lettere glemme hele transaksjonen og fort miste oversikt over pengebruken. Dette fører til at en handler mer. Kredittkort skaper også gjerne en illusjon om at en har mer penger til forbruk. Det er lett å blande sammen penger en har og penger som er tilgjengelige for bruk. Det blir faktisk også hevdet at du blir feit av å betale med kredittkort. Påstanden er at bruk av kredittkort fører til mindre gjennomtenkte kjøp og dermed mer usunn mat. Betaler man kontant får en mer tid til å tenke igjennom kjøpet og gjør mer fornuftige valg. Det å klippe opp kortene er kanskje et nytt slanke tips. Enda et problem med kredittkort er gebyrene. butikkene betaler gebyrer på hver transaksjon. Det kan ofte være 3-4 %. Det blir hevdet at disse kostnadene blir innbakt i prisene slik at de som betaler kontant betaler deler av regninga. Personlig er jeg ikke like sikker på at det finnes en slik logikk. Disse gebyrene kan like gjerne dekkes inn på andre måter. Det er mulig å leve med et lavere overskudd, presse lønninger, priser til leverandører eller kutte i markedsføringsbudsjettet. Det er heller ikke kostnadsfritt å håndtere kontanter, hvis en tar med alt arbeid, gebyrer og sikkerhetstiltak. De som betaler med kredittkort handler for større beløp enn de som betaler kontant. Det er kostnadseffektivt for butikken. Det er mindre resurskrevende å håndtere en stor kunde som betaler med kredittkort enn mange små som betaler kontant. Ved å godta kredittkort får en økt omsetning uten å øke markedsføringsbudsjettet. Det er kostnadsbesparende. Jeg er derfor ikke helt sikker på hvordan dette blir totalt for butikken. Det er markeds- og konkurranse forhold som avgjør hvor eventuelle økte kostander slår inn. Det er ingen automatikk i at det gir høyere priser til forbrukere.

Informasjon her er basert på en artikkel i the Atlantic

Selv om jeg er overbevist om at kredittkort fører til et for høyt forbruk er jeg klar over at kredittkort er kommet for å bli. I noen tilfeller er kredittkort nødvendig som kortsiktig lån. Ved kjøp på internett eller betaling av reiser er det også anbefalt at en bruker kredittkort for da har en bedre rettigheter.
Jeg har derfor satt opp en liste over kredittkort med rabatter og en liste over kredittkort med lav rente for de som uansett vil eller må ha kredittkort.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Nordnet gir bort 300 kr i aksjefond

Dersom du oppretter en spareavtale fond hos Nordnet får du 300 kr fordelt på Allianz Thailand Equity og Allianz Europe Equity Growth. Nordnet tilbyr 500 forskjellige fond fra de fleste kjente fondsforvaltere. De fleste fond kan kjøpes og selges uten gebyrer. Nordnet tilbyr også belåning av fond. Nordnet tilbyr en kapital forsikring de kaller Zero. Den er gebyrfri. Det eneste du betaler er en forsikringspremie i gjennomsnitt på 0,04 % pr år. Penger som settes inn på Zero kan brukes til kjøp ab fond ETF, aksjer og andre børshandlede papirer. Du betaler kurtasje for det som handles på børs. Du betaler ikke skatt av avkastningen før pengene tas ut. Du kan dermed utsette skatten i årevis. Kampanjen nå i juli og august der de tilbyr 300 kr i gjelder uavhengig av om du oppretter en vanlig aksje og fondskonto eller Zero. Kampanjen gjelder også for eksisterende kunder. Dersom du allerede har spareavtale kan du øke sparebeløpet for å få 300 kr i fondsandeler. Sjekk ut mer detaljer på nettsidene til Nordnet.

Slik blir du rik.
Få 100 kr for å søke om kredittkort

To kredittkort er nedbetalt

Jeg har fokusert mye på nedbetaling av forbruksgjeld i 2013. Ved utgangen av juni var forbruksgjelden redusert med 8,32 % siden nyttår. Jeg fikk økt kredittgrense på ett av kortene og brukte av det til å betale ned to andre kort. Det betyr bare at jeg betaler 1 % mindre i renter, men alle monner drar. Det er også positivt at det blir færre kort å betale på. Jeg har en egen oppskrift på nedbetaling av kredittkort som jeg følger og den er svært effektiv.

Høyrentekonto med 3,35 % rente

Gjensidige tilbyr høyrentekonto. Det er krav om minimumsinnskudd på 100.000 kr. Kontoen har 3,35 % rente og 4 gebyrfrie uttak pr år. Det er gledelig at det kommer flere banker med god rente på innskudd. Men selv om renten er høy finnes det bedre tilbud. Santander tilbyr høyrentekonto med 3,71 % rente. Fra 1. september reduseres renten til 3,6 %, men er fremdeles bedre enn Gjensidige. Ya bank tilbyr 3,4 % rente på høyrentekonto for innskudd inntil 500.000 og 3,2 % rente på innskudd 500.000-2.000.000 og 2,3 % for innskudd over 2.000.000. Bank Norwegian tilbyr sparekonto med 3,35 % rente. Ya bank og Bank Norwegian har ikke noe krav om minste innskudd slik Santander og Gjensidige har. Blue Step Finans tilbyr sparekonto med 3,45 % rente. De har også tilbud om fastrente innskudd med rente inntil 4,3 %. Nordax tilbyr 3,55 % rente på sparekonto. De krever at kontoåpning og uttak skjer ved å sende inn skjema pr post.

Forbruket er kuttet

Jeg har aktivt forsøkt å kutte mat og dagligvarebudsjettet. Før lå det på godt over 7000 i måneden når jeg tar med alt av dagligvarer og det jeg kjøper av mat og drikke ute. Jeg har klart å kutte det ned, men har ikke kommet langt nok. Jeg har nå fått inn alle kontoutskrifter og kredittkortregninger for juni. Forbruket er nå 5600 kr. Det er fortsatt for høyt. Det kreves nok en ekstra innsats å få dette ned mot 5000 kr. Jeg må bare arbeide videre. Jeg er uansett glad for at det ligger betydelig lavere enn tidligere.

Månedsoversikt for juni

Jeg setter nå opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Beholdningen av fond har økt med 15,37 % i juni og 32,39 % hittil i år. Bruttoformuen har økt med 14,6 % i juni og 26,55& % hittil i år. Gjelden har økt med 3,01 % i juni, men er redusert med 1,71 % hittil i år. Nettoformuen har økt med 4,46 % i juni og 16,2 % hittil i år.

Avkastningen på IPS hittil i år tilsvarer en årlig bankrente på 14,07 %. Avkastningen i juni tilsvarer-32 % årlig.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.06.2013:

DNB Nordic Technology kr 8775
DNB Finans kr 8274
Bankinnskudd kr 1,91
Gjeld kr 61,45
Netto kr 16.989,46