Debatten om kredittkort

På nettforumet pengevett.no er det en lang diskusjon om fornuftig bruk av kredittkort med rabatter er lønnsomt. Det er i utgangspunktet to holdninger. Den ene er at bruker du kredittkort med rabatter og betaler ned hele regningen ved forfall vil du spare penger på rabatter og få gratis betalingsutsettelse slik at du tjener renter på pengene du har i banken. Denne gruppen mener at folk som har penger i banken og er disiplinerte med bruk av kredittkort vil tjene penger på å bruke kredittkort.
De mener at så lenge en har penger i banken til å dekke hele regningen og kun kjøper det man uansett må kjøpe så er dette lønnsomt. Noen velger å betale inn på kredittkortet etter hvert kjøp for ikke å lure seg selv til å tro at de har mer penger enn det de har. De er tydeligvis mer opptatt av rabatter enn rentefri betalingsutsettelse.

Den andre og største gruppen medlemmer på pengevett.no mener at kredittkort stimulerer til økt forbruk slik at forbrukeren i beste fall vil ende opp med å bruke mer penger hver måned. I verste fall vil folk med kredittkort falle for fristelsen til å utsette betalingen og dermed betale sky høye renter. Det blir henvist til Dave Ramsey som hevder at kredittkort og spesielt kredittkort med cashback og rabatter fører til økt forbruk.

 Personlig er jeg ikke i tvil om at bruken av kredittkort gjør det lettere å bruke mye penger og at folk i mindre grad merker pengebruken. Dette må logisk nok føre til mer forbruk.
Jeg har lest omtaler av slike undersøkelser b.l.a på Investopia og vet at de fleste økonomer anbefaler bruk av kontanter for å temme et overforbruk. Det er likevel slik at kredittkort er kommet for å bli. Risikoen for økt forbruk er den prisen en må betale for å ha kredittkort. Et bankkort med Visa vil i mange tilfeller gjøre samme nytten, men ikke alltid. Ved leie av bil eller ved å ta inn på hotell kan du oppleve at det blir reservert et beløp som er mye større enn det en forventer at regningen blir. Spesielt i utlandet er dette vanlig. Du kan dermed risikere at mye av innestående på kontoen blir sperret. Har du store reiseutgifter i forbindelse med jobben så er det ikke alltid ønskelig å legget ut dette med egne penger. Da er kredittkort ofte løsningen. Norske forbrukermyndigheter anbefaler faktisk bruk av kredittkort ved bestillinger av reiser eller ved kjøp på internett. Dette fordi du har bedre rettigheter hvis brukerstedet ikke levere som avtalt. Har du brukt kredittkort vil alle de krav du har mot brukerstedet kunne rettes mot banken. Dette er svært nyttig hvis brukerstedet er utenlandsk eller har gått konkurs. Kjøper du fly billetter og flyselskapet går konkurs kan du kreve refusjon fra konkursboet og får lite eller ingenting. Betalte du med et kredittkort kan du kreve pengene fra banken.

Folk har kredittkort. Folk kommer til å fortsette å bruke kredittkort og i noen tilfeller er det anbefalt å bruke kredittkort. Dette er bakgrunnen for at jeg har satt opp en oversikt over kredittkort med rabatter og kredittkort med lav rente slik at de som uansett bruker kredittkort kan gjøre bruken mest mulig lønnsom.

Strøm av klager mot Telinet

Forbrukerinspektørene hadde nylig en byttedag der de hjalp folk med å bytte leverandør av tjenester som bank, forsikring, telefoni og strøm. De finner raskt og kanskje for raskt billigere alternativer. Mange fikk sine kostnader redusert med titusener av kroner. Noe av det de hjalp folk med å bytte var strøm. De anbefaler at du velger enten fastpris eller spotpris. Det blir også hevdet at strøm er strøm. Bare velg det billigste er tydeligvis rådet. For de som sjekker spotpris på Konkurransetilsynets nettsider vil finne at Telinet Energi har den laveste prisen. De har et påslag på kun 0,15 øre kwh.

Med et forbruk på 20.000 kwh betaler du 30 kr i tillegg til spotpris. Det dekker ikke engang kostnadene ved å sende ut regninger. Så kommer kostnader til kundeservice og markedsføring.
Jeg antar at de kan selge strøm på kraftbørsen og få spotpris. Hvorfor da selge strøm til privatpersoner når de ekstra inntektene umulig kan dekke de ekstra utgiftene?

For ordensskyld gjør jeg oppmerksom på at jeg ikke har detaljkunnskap om lønnsomhet i salg av strøm på kraftbørsen opp mot salg til forbruker. Men en tier eller to pr år i påslag pr kunde virker lite.

På Seniornett får Telinet sterk kritikk fra kunder og beskyldt for svindel. Klagene går på at akontobeløpet som fastsettes for nye kunder blir opptil 4 ganger større enn det de hadde tidligere. Hvis forbruket plutselig mangedobles etter å ha byttet til Telinet så lukter det. Hvis det kun er beregningen av akontobeløpet som er feil slik at dette blir refunder senere så får Telinet et gedigent rentefritt lån.

Folk blir oppringt og avtaler inngås på telefon uten noe skriftlig materiale og folk som benytter seg av angrefristen blir straffet med 300 kr i gebyr. Kritikken på Seniornett er så massiv at jeg ikke vil velge Telinet.

Det å bytte leverandør kan gi betydelige besparelser. Men det er viktig å være litt grundige. Med en slik samlebåndsprosess som FBI hadde er det en fare for at det kan gå litt fort i svingene. Jeg håper at de som ringte inn og fikk forslag til ny leverandør sjekker tilbudet og leverandøren grundig selv. Det bør de gjøre uansett hvilke tjenester det gjelder.

24,57 % skattefri avkastning i 2012

Jeg har mottatt oversikt fra Coop over kjøpeutbytte opptjent i 2012. Det var på 73,72 kr. Ingen stor sum. Men sett i forhold til medlemsinnskuddet på 300 kr er det en grei avkastning. i 2011 var kjøpeutbytte enda lavere. Grunnen til denne økning er at Ica der jeg vanligvis handlet er lagt ned slik at jeg har nå handlet mer på Coop.

Det har blitt hevdet at slike bonus og rabattprogrammer fører til mer lojale kunder som kanskje også blir mindre prisbevisste. Kjøpeutbytte er på minst 1 %. Enkelte samvirkelag har en høyere sats. Et kjøpeutbytte på 1 % er så lite at prisforskjellen mellom butikker er mye høyere. Det viktigste er selvfølgelig å handle der det er billigst. Nå gir Coop også andre medlemsrabatter og tilbud utover 1 % kjøpeutbytte. De har også et kredittkort som gir 2 % på alle kjøp i Coopbutikker, som kommer i tillegg til det vanlige kjøpeutbytte. Kortet gir også 1 % bonus på alle andre kjøp unntatt konkurrerende dagligvareforretninger.

Dersom et Coop medlemskap får deg til å automatisk handle på Coop fremfor å sammenligne priser så kan du fort tape penger. Medlemskap er derfor bare aktuelt om du vet at du uansett handler mye på Coop. Bor du ute på landet et sted hvor nærmeste butikk er Coop og det er lang å kjøre til nærmeste konkurrent så er åpenbart medlemskap fordelaktig.

Dersom du er sikker på at du ikke går i lojalitetsfella så kan medlemskap være lønnsom.
Du kan opprette medlemskap å Coops nettsider.

De tilbyr brukskonto med 0,5 % rente. Der settes kjøpeutbytte inn hvert år. Renten er så lav at du bør flytte pengene. De tilbyr sparekonto med bedre betingelser. Men den har uttaksbegrensninger og dårligere rente enn mange andre banker, spesielt på mindre beløp. Det er et fond som dekker innskudd inntil 2.000.000 ved konkurs. Men går fondet tom for penger er de ingen statlig garanti som trer inn. Flytt pengene til en av de bankene som tilbyr bedre betingelser.

Få 4,3 % fastrente på innskudd.

Blue Step Finans tilbyr fastrenteinnskudd med effektiv rente på 4,3 %. For å få denne superrenten må du godta at pengene er låst i 7 år. Du kan ikke ta ut pengene før tiden. De oppgir en årlig nominell rente på 4,9 %, men siden du ikke får renter av rentene i 7 årsperioden blir den effektive årlige renten 4,3 %. Til sammenligning tilbyr Lånekassa 10 års fastrente på 2,967 % og 5 års fastrente på 2,575 %.

Blue Step Finans tilbyr fastrenteinnskudd med binding på 1,2,3,4,5 eller 7 år. Den effektive renten starter på 3,75 % for innskudd med et års binding til 4,3 % effektiv rente på innskudd med 7 års binding. For de som ikke betaler formueskatt er dette renter som gjør at de sannsynligvis vil klare å slå inflasjonen selv etter at renteinntektene er beskattet.

Sjekk renten på Blue Steps nettsider.

Få oppdateringer på epost

Jeg har nå lagt til en funksjon der du kan få melding på epost når jeg legger ut nye innlegg på Sparesiden. Du finner den funksjonen oppe til høyre.

Banknorwegian har høyest sparerente

Banknorwegian tilbyr 3,5 % rente på sparekonto på innskudd inntil 2.000.000. Ved innskudd over 2.000.000 er renten 2,75 %.

Ya Bank har sparekonto med 3,5 % rente på innskudd inntil 500.000. Innskudd 500.000 til 2.000.000 forrentes med 3,3 %. Innskudd over 2.000.000 har en rente å 2,4 %

Santander tilbyr sparekonto med 3,445 % nominell rente som godskrives månedlig. Dette gir en årlig effektiv rente på 3,5 %.
Innskudd foretas ved overføring til Santander og du bruker ditt kontonr. som KID. Uttak kan kun skje ved overføring til bankkonto du disponerer i annen norsk bank. Dette tar typisk 1-2 dager.

Nordax Finans tilbyr sparekonto med 3,55 % rente. Dette utgjør 36 kr pr år etter skatt mer enn du får hos Banknorwegian ved en saldo på 100.000.

For å opprette konto må skjema og kopi av legitimasjon sendes inn pr post. Innskudd gjøres ved overføring til Nordax med ditt kontonr. som KID. Skal du ta ut penger må du fylle ut skjema og sende det i posten for å få penger overført til en annen konto du har i en norsk bank.

Nordax er medlem av den svenske innskuddsgarantien som dekker inntil 100.000 Euro. Nordax godtar ikke innskudd på mer enn 750.000.

Siden Nordax har omstendelige manuelle tidkrevende prosedyrer for kontoåpning og uttak anbefaler jeg heller Banknorwegian. Selv med en saldo på 750.000 vil differansen utgjøre kun 270 kr pr år etter skatt.

Topprente.no har nominell rente på 3,7 %. Effektiv rente på 3,76 %
Fra 07.03.2013 reduseres renten til 3,46 % (nominell) og 3,51 % effektiv rente.
De har nettbank men, du kan ikke sette opp fast overføring fra kontoen eller betale penger fra kontoen via avtalegiro eller efaktura. Alt kan og må gjøres på nett. Topprente.no har ingen telefonservice. Med BankID utstedt av annen bank kan du kun sjekke saldo på Topprentekontoen. Du må benytte kodebrikken fra Topprente.no ved betalinger.

Sparesmart tilbyr rente på 3,7 %. Dette er en ren nettbasert bank. De har ingen uttaksbegrensninger.
Det er lite informasjon om funksjonalitet i nettbanken. Det er ikke oppgitt priser for avtalegiro, efaktura og bankkort, så jeg antar dermed at det er tjenester som ikke tilbys. Sparesmart blir dermed en bank du må ha i tillegg til din vanlige bank. Hvorvidt det er en fordel eller ulempe å ha sparepengene i en egen bank kan nok folk ha forskjellig mening om. 0,2 % høyere rente vil etter skatt utgjøre 144 kr i året med en saldo på 100.000. Det er nok slik at alle monner drar og spesielt for de som har mye penger kan dette utgjøre en forskjell.

Nytt år og nye muligheter

Som student pleide jeg å si at nå er det nytt år med nytt semester, nye fag, nye bøker og nye muligheter til å gjenta gamle feil.

Folk har kanskje erfaring med at nyttårsforsetter ikke blir noe av og at det nye årets muligheter skusles bort. Jeg har ingen mirakelkur som med et skal klare å få deg til å holde nyttårsforsettene denne gangen. Jeg skal likevel driste meg til et par tips.

Ved å gjenta forsøkene så vil sannsynligheten for å lykkes øke. Du vil også oppnå en bedring i den perioden du rent faktisk klarer å holde nyttårsforsetter. Det er faktisk en fremgang. Det at du ikke har lykkes helt tidligere er derfor ingen grunn til ikke å forsøke igjen.

Lag nyttårsforsetter som er realistiske. Om nødvendig så lag nyttårsforsetter som er helt enkle, men som likevel har effekt.

For å bedre økonomien kan et par enkle nyttårsforsetter være å sette opp et budsjett og en fast spare avtale.

Arbeidet med budsjett vil tvinge deg til å få en oversikt over hva pengene går til. Det vil for mange avdekke uventet sløsing. Dette alene vil føre til at forbruke blir redusert helt av seg selv. De som grøsser bare ved tanken på ordet budsjett og aldri vil tenke på å "leve på budsjett" bør like vel skaffe seg denne oversikten. Du trenger ikke planlegge på forhånd bruken av hver eneste krone.. Det viktigste er arbeidet med å se hvor pengene går og vil du ikke stramme inn så lager du bare et budsjett som er identisk mede det pengeforbruket du rent faktisk har. Dersom inntektene ikke er høye nok til å dekke det forbruket du har er det ingen vei utenom. Da må forbruke ned. Det å øke inntekter vil for mange ta tid og ha begrenset effekt.

Det viser seg at de som har en fast spareavtale typisk sparer mer enn andre. Det blir lettere når pengene automatisk går ut av lønningsdagen enn om du bare sparer sporadisk.
Usikkerhet rundt hvor du skal ha sparepengene bør ikke hindre sparing. Spar på en høyrentekonto til du finner ut hva som passer deg best.

Sjekk også ut de artikler jeg har skrevet her om sparing i bank, fond, pensjon og BSU.