Jeg stopper skattebetalingen

Jeg hadde lagt opp til å betale inn restskatten 31. mai. Den har jeg nå stoppet. Rentene jeg sparer er mye mindre enn det jeg sparer på å betale ned på kredittkort. Rentesatsen på restskatt er 1,08 % årlig. Rentene er ikke fradragsberettiget. De regner renter fra 1. juli 2012 og frem til 20. august i 2013. Jeg kan unngå disse rentene ved å betale inn 31. mai. Men hvis jeg heller lar pengene stå inne på et kredittkort med 22,5 % rente frem til 20 august sparer jeg mye mer.

Sjekk reglene for restskatt på skatteetaten

Skattepenger og feriepenger strømmer inn

Vi nærmer oss fort juni måned. Dette er tiden da folk flest får utbetalt feriepenger og tilbake på skatten. Veldig mange kommer til å få ekstra mye penger i juni. Med sommer, uteliv og ferieplaner er det fort gjort å slappe litt av på kontrollen over pengene. med sommer og ferie kommer ofte også en holdning om å nyte livet. Med lange kalde og mørke vintre her i landet ser mange frem til sommeren med reise og andre gleder. Det er forståelig og uunngåelig. Men det kan være lurt å forsøke å få mest mulig ut av pengene. Det er ingen grunn til å betale 100 kr for en vare hvis du kan kjøpe den for 50 kr rett rundt hjørnet. med så mye ekstra penger er det også en mulighet til å bruke noe til å rydde opp i økonomien. har man formye dyr gjeld skader det ikke å betale inn ekstra. Det kan også være lurt å bruke noe penger på nødvendige større innkjøp, vedlikehold eller oppussing av det en ellers måtte ha.

Jeg personlig sparer i IPS (individuell pensjonssparing). Jeg har laget en egen investeringsplan som b.l.a  innebærer at hele årets innskudd på 15.000 kr settes inn i juni. Det er fint å vite at de pengene er "berget" og låst til pensjon. Jeg har skrevet grundig om IPS som jeg mener er en god ordning for mange selv om mange eksperter stiller seg kritiske til ordningen.

BM Card gir 6 mnd rentefri kreditt.

Jeg har sjekket ut kredittkortet til Byggmakker. Det er et standard Visakort der betingelsene ikke er så spesielt gode. Men det er ett unntak. BM Card tilbyr 6 mnd. rentefri betalingsutsettelse hvis du handler på Byggmakker. Det gjelder for kjøp inntil 75.000 kr og du må betale et gebyr på 349 kr.
Ved et kjøp på 75000 kr som betales ned rente fritt etter 6 måner vil gebyret tilsvare en rente på 1,3 % årlig.

Kortet gir noen rabatter hos enkelte leverandører. Men det er vanlig på kredittkort. Renten er på 22 % som er høyere enn mange andre kort. Værst er det at kortet har et månedlig gebyr på 55 kr hvis du har rentebærende saldo på mer enn 250 kr. Kortet er åpenbart beregnet for de som handler på Byggmakker. Bruk av kortet ellers er ikke spesielt gunstig.

Du kan sjekke ut mer detaljer på https://www.bmcard.no/

Få rabatt med kredittkort

Billig-refinansiering av forbruksgjeld

Flexi Visa endrer bonuskategorier

Fra og med 1. juli gir ikke Flexi Visa lenger rabatt på dagligvarer. De nye bonuskategoriene er klær og sko, sportsutstyr, bensin, flyreiser samt elektronikk. De som har dagligvarer som bonuskategori blir automatisk flyttet til klær og sko hvis de ikke velger noe annet. Flexi Visa gir fortsatt 4 % rabatt innen valgte kategori. Du kan bytte kategori hver måned Rabatten blir godskrevet kore neste måned. Det er en øvre grense på rabatten på 200 kr pr mnd. eller 2000 kr over 12 måneder. Kortet koster ingenting å ha. De tar 149 kr i gebyr hvis kortet ikke har vært i bruk i en 12 måneders periode. Varekjøp er rentefrie hvis hele saldoen betales ved forfall. Du slipper månedlige gebyrer hvis du velger epostfaktura. Effektiv rente er 25,33 %. Flexi Visa gir også store rabatter ved kjøp i en lang rekke nettbutikker.

Oversikt over kredittkort med rabatter
KickBack fordelsprogram

Forbruket har eksplodert.

Jeg har nå gått igjennom alle kredittkortregninger og kontoutskrifter for april. Det jeg bruker på dagligvarer og ellers på mat og drikke jeg kjøper ute har ligget på under 5500 de siste månedene. Jeg hadde også et håp om å presse det ned under 5000. Jeg ser nå at forbruket i april ligger på over 7000. Det er selvfølgelig alt for høy. Med tanke på at det nå er mai, selve fest måneden og på vei mot sommertid og ferie så ser det ikke bra. Det har lett for å gli ut om sommeren. Det vil derfor bli krevende å få presset forbruket ned. Det er bare å ta det som en påminnelse om hele tiden å være bevisst. Heldigvis går det rette veien i forhold til formue og gjeld.

Gjeldsregister er unødvendig.

Det er nå foreslått å opprette et gjeldsregister i offentlig regi. Det betyr enda mer overvåking enda mer personlig informasjon som samles hos staten. Hva dette kan bli brukt til i fremtiden er det umulig å si i dag. Det blir da innberettet hvor mye gjeld en har og hvem en har lånt av samt når gjelden endres. Ved å se på slike endringer i gjeld vil en kanskje forsøke å lage modeller som skal gjette hvor mye folk bruker, når de bruker penger, hva de bruker penger på og eventuelt også forsøke å inntekter og annen økonomisk aktivitet. Reglene vil selvfølgelig bli endret slik at informasjon som ligger der blir stadig mer detaljert. Og det vil komme stadige utvidelser av hvem som har tilgang. Tar man så hensyn til at informasjon kan være feil, mangelfull og manglende oppdateringer ser dette stygt ut. Da har jeg ikke engang nevn faren for misbruk eller den belastningen det er for folk å vite at staten sitter på all denne informasjonen.

Gjeldsregister er faktisk helt unødvendig. Folk flest vet sånn omtrent hvor mye gjeld de har. Hoved problemet i dag er at bankene ikke spør. Ved søknad om kredittkort er det helt vanlig at bankene ikke spør om inntekt og gjeld. Det samme gjelder ved økning av kredittgrenser for eksisterende kunder.
Det er derfor helt unødvendig å opprette et gjeldsregister og pålegge bankene å sjekke mot dette registeret. Det holder om en pålegger bankene å innhente den informasjonen direkte fra den som søker.

I Luksusfellen ser vi folk som har kommet i et uføre ved for mye gjeld. Dersom de ved søknad om kort, kreditter og økning av kredittgrenser var nødt til å oppgi total gjeld vil de tvinge dem til å gå igjennom sin egen økonomi og er gjelden for høy så sier banken nei. Ofte bommer de når de forsøker å gjette hvor mye gjeld de har. Men da har de inkassosaker og betalingsanmerkninger og nesten gitt opp. Hadde bankene vært pålagt å innhente informasjon om gjeld ved søknad om kort og kreditter så hadde dette stoppet før de mistet oversikten.

Så lenge en har oversikt over gjelden trenger vi ikke gjeldsregister for da kan bankene innhente den informasjonen fra den som søker om lån. Har gjelden kommet helt ut av kontroll.( det vil man faktisk kunne unngå hvis bankene ble pålagt å spørre om gjeld) så er gjelden så høy at bankene uansett sier nei selv om søker bommer når han oppgir total gjeld. Bare betalingsanmerkningene vil gi bankene et klart signal. Gjeldsregister er derfor unødvendig også for denne gruppen.

Et annet problem er utdaterte inntektsopplysninger. Ved en kredittsjekk vil en få skatteopplysninger for siste ligningsår. Det betyr at de som søker kreditter og kredittkort nå vil få søknaden behandlet å grunnlag av 2011 inntekten. En som er sosialklient og har vært det siden januar 2012 vil lett kunne få kredittkort selv uten jobb og inntekt. Han vil også lett kunne få økt kredittgrensen på eksisterende kort og kreditter. Dette løses ikke ved å opprette et gjeldsregister. En må pålegge bankene å be om å få opplyst inntekt og arbeidsforhold.

Ved søknad om boliglån, billån og andre vanlige lån som nedbetales over tid vil bankene normalt be om detaljert informasjon og dokumentasjon om gjeld og inntektsforhold. Da er gjeldsregister unødvendig.

Jeg har tidligere skrevet en artikkel om mange bedre og mer moderate tiltak enn gjeldsregister som jeg mener vil være svært effektive.

Sell in May and go away ?

Det har ofte blitt hevdet at det å selge seg ut av aksjemarkedet i mai og gå inn igjen 31 oktober vil være gunstig.

På Freemoneyfinance er det en grundig artikkel som går igjennom dette. Artikkelen forklarer også bakgrunnen for uttrykket og at det opprinnelig het "Sell in May and go away, stay away till St. Leger Day".

Konklusjonen er at avkastningen i aksjemarkedet i mai til og med november er lavere enn i perioden november til og med april, men høy nok til at det likevel er lønnsomt å være i aksjemarkedet hele året.

Ved å se på aksjemarkedet i USA fra 1950 så er avkastningen i gjennomsnitt 3,16 % i perioden mai-oktober og 8,44 % i november- april.

Det henviser til en undersøkelse foretatt av Larry Swedroe of Bogleheads.org som går helt tilbake til 1926. Konklusjonen der er at flytter en penger systematisk fra aksjemarkedet 1 mai over til statsobligasjoner og tilbake til aksjemarkedet 31 oktober ville dette gitt en årlig avkastning på 8,3 %, mens en ved å holde seg i aksjemarkedet heletiden ville fått 10,25 % årlig avkastning.

Artikkelen stiller også spørsmålstegn ved om det rent faktisk er noen årsakssammenheng mellom lavere kursutvikling og årstider. Det blir forklart at tilfeldig variasjon over tid kan gi utslag som ser systematiske ut. Det er et interessant poeng. Folk kan lett gå i den fellen å tro at tilfeldig variasjon betyr en jevn og matematisk riktig fordeling, men tilfeldig variasjon betyr bare at utfallet er uforutsigbart. I TV serien Siffer ble det demonstrert at tilfeldigheter gir resultat som ser skjevt eller systematisk ut. I Schrödingers katt har det flere ganger blitt vis at den menneskelige hjerne automatisk leter etter system og vil klare å finne noe som ser systematisk ut selv om det er helt vilkårlig. Opp mot dette er det forhold at det kan være sesongvariasjoner knyttet til årstider, ferie, skolestart, skatter, avgifter og årsoppgjør.

Det å slavisk selge ut 1. mai og gå inn igjen 31 oktober vil gi laver avkastning fordi det er vanskelig å finne bankkonto eller obligasjoner som gir en høy avkastning.
En mulig strategi kan være å selge ut 1. mai og plassere pengene ikke i statsobligasjoner, men obligasjoner med høyere risiko og avkastning. Da reduseres tapet i perioden mai til oktober. Et børskrakk kommer normalt i mai-oktober. Da kan man selge ut av obligasjonene å gå inn i aksjer uten å vente til 31 oktober. En mulig strategi kan være å gradvis gå inn i markedet hvis prisene faller med 10 % i forhold til det du solgte for og eventuelt gå inn for fullt hvis markedet faller 20 %

I de år med kraftige kursfall eller krakk vil du ved denne strategien komme mye bedre ut en om du er i aksjemarkedet hele tiden. I et normalår vil en gå glipp av avkastningen i aksjemarkedet i mai-oktober, men det tapet reduseres betydelig ved å velge high-yieald bonds.

Denne strategien gir lavere risiko siden du er i obligasjonsmarkedet halve året.
I et normalår får du en jevn og god avkastning, men sannsynligvis lavere enn ved å være i aksjemarkedet hele året.
Du har penger tilgjengelig til kjøp hvis aksjemarkedet faller mye.

Should You "Sell in May and Stay Away"?
Does the 'sell in May' trick really pay?

Lønnsoppgjøret i staten

Det er en ny lønnstabell fra 01.05.2013

Alle får minst 4200 kr i tillegg. De som lønnes i lønnstrinn 19-51 får et fast kronebeløp i tillegg. Det starter på 4200 kr og øker gradvis til 4500. Lønnstrinn 52 til 101 øker med 1,07 %.

Det settes ikke av penger til lokale forhandlinger. Den enkelte arbeidsgiver bestemmer selv om det skal være lokale forhandlinger og må dekke det av eget budsjett. Dersom det blir lokale forhandlinger skal de avsluttes innen 31. oktober. Resultatet av lokale forhandlinger har virkning fra 01.08.2013.

Protokoll fra forhandlingene og ny lønnstabell.

Månedsoversikt for april

Jeg setter nå opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Verdien av investeringene har økt med 2,53 % i april og 10,95 % hittil i år. Bruttoformuen har økt med 2,72 % i april og 7,23 % hittil i år. Gjelden er redusert med 0,52 % i april og 4,1 % hittil i år. Nettoformuen har økt med 2,42 % i april og 10,67 % hittil i år.

Avkastningen på IPS hittil i år tilsvarer en årlig bankrente på 21,69 %. Avkastningen i april tilsvarer 15,44 % årlig.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.04.2013:

DNB Nordic Technology kr 6924
DNB Finans kr 7097
Bankinnskudd kr 689,91
Totalt kr 14.710,91