Jeg skal ikke forsøke å gi en omfattende oversikt over pensjonsordninger, men gi en kort oppsummering og noen enkle tips. Du bør også sjekke dine pensjoner på https://www.norskpensjon.no/ De fleste pensjonsordninger er meldt inn der.
1. NAV
Alderstrygd fra folketrygden utgjør den største delen av pensjonen til pensjonistene og er noe en oppnår ved å bo og arbeide i Norge. Den er knyttet til tidligere inntekt, men konstruert slik at alle er garantert et minimum. Er du gjeldfri, eier bolig og går av med pensjon ved fylte 67 år vil denne pensjonen være tilstrekkelig til at du greier deg.
TIPS:
Du bør sjekke ut reglene og se en beregning av din fremtidige pensjon på http://www.nav.no/
Kapitalinntekt, som f.eks. aksjeutbytte gir ikke opptjening. Dersom en kan velge mellom å få inntekt som lønn eller kapitalinntekt må en i tillegg til skattemessige vurderinger også ta hensyn til pensjonsopptjening.
2. Tjenestepensjon
Dette er en pensjon som er finansiert av arbeidsgivere og arbeidstakere og gir de ansatte en pensjon i tillegg til det de får fra NAV.
Arbeidsgivere er nå pliktig å ha tjenestepensjon for sine ansatte. Det er likevel store forskjeller i disse pensjonsordningene. Ansatte i offentlig sektor og noen private bedrifter har en ytelsesbasert pensjonsordning som sikrer en livslang ytelse og som står i forhold til den lønnen du har før pensjonering. De kan f. eks garantere at tjenestepensjonen pluss pensjonen fra NAV skal utgjøre minst 66 % av din lønn. Arbeidstakere betaler inn 2 % av lønnen mens arbeidsgivere betaler resten av regningen. Disse pensjonene er svært gode for de ansatte, men dyre for arbeidsgiver. Siden folk lever stadig lengre får arbeidsgiver en stadig større regning. Enkelte private arbeidsgivere forsøker derfor å gå bort fra slike ordninger.
Slutter du hos en arbeidsgiver med en ytelsesbasert pensjon før oppnådd pensjonsalder vil du få pensjonen utbetalt senere når du har oppnådd pensjonsalder. Offentlige pensjonskasser har overføringsavtaler slik at du tar med deg opptjent pensjon ved bytte av arbeidsgiver. Ved oppnådd pensjonsalder betales pensjonen ut av den pensjonskassen der du er medlem, men du får medregnet medlemstid i andre offentlige pensjonskasser. Slutter du før pensjonsalder hos en privat arbeidsgiver får du utstedt en fripolise. Det er et papir som sier hvor mye pensjon du har opptjen og kan flyttes til et annet forsikringsselskap dersom det er ønskelig.
Svært mange private arbeidsgiver har ikke slike pensjonsordninger. De har heller valgt innskudds basert pensjonsordninger der arbeidsgiver innbetaler en prosentandel av den ansattes lønn som så blir investert i fond. Ved pensjonsalderen vil den ansatte få utbetalt sin pensjon over en periode på ti år. Størrelsen på pensjonen vil være avhengig av hvor mye som er innbetalt og hvor høy avkastningen har vært i de forskjellige fond..
TIPS:
Finn ut hva slags pensjonsordning de har på din arbeidsplass. Sjekk også hva din arbeidsgiver har meldt.
Statsansatte vil normalt være medlem av SPK mens mange kommunalt ansatte er medlem av KLP. Du bør i så fall sjekke ut http://www.spk.no/ og http://www.klp.no/
Har du flere fripoliser vil det ofte være lønnsomt å slå dem sammen siden det fører til mindre administrative kostnader og dermed mer pensjon til deg.
Dersom bedriften har en innskuddsbasert ordning så kan du normalt logge deg inn på nettsiden til banken eller forsikringsselskapet. Se hvordan dine penger er investert og gjør deg kjent med de valgene du har. Du bør også følge min investeringsstrategi i den grad dette er mulig.
3. Individuelle pensjonsordninger
Det har vært forskjellige ordninger der privatpersoner kan spare til sin egen pensjon. De omtales i dag som IPS mens en tidligere hadde en tilsvarende ordning kalt IPA. Dette er produkter banker, forsikringsselskaper og fondsforvaltere selger. Du får skattefradrag for innbetaling, betaler ingen skatt mens du sparer for så få utbetalingene skattlagt som pensjon. Når pengen er satt inn kan de plasseres forskjellige fond. Du kan normalt flytte pengene mellom forskjellige fond uten begrensninger, gebyrer eller skatt. Ved oppnådd pensjonsalder utbetales pensjonen over en periode på ti år.
Tips:
Dersom du har en IPA eller IPS der tilbyder tar gebyrer på toppen av vanlige forvaltningshonorar i de fond du investerer i så bør du vurdere å flytte pensjonen til Nordnet. Nordnet har over 450 fond slik at det er stor sannsynlighet for at du finner bedre fond enn de du har. Du vil bli belastet vanlige forvaltningshonorar i fond, men Nordnet tar ingen ekstra gebyrer. Dersom du ønsker pengene plassert i aksjefond, bør du vurdere billige indeksfond fra KLP eller DNB NOR og ellers følge min investeringsstrategi.
Dine Penger mente 21.12.2009 at dette var en dårlig ordning. Etter at skattereglene ble endret så har den blitt enda dårligere. Dine Penger skrev 29.11.2010 at flere banker har sluttet å selge IPS.
Jeg har skrevet en artikkel om IPS og foretatt en vurdering av lønnsomheten i IPS. Min konklusjon er at IPS kan være lønnsomt for mange.
4. Vanlig sparing
Den vanligste måten å spare til pensjon er helt vanlig sparing i bank, fond og nedbetaling av gjeld. Jeg har beskrevet mer utførlig hvordan dette kan gjøres i min "Slik blir du rik" artikkel. Skal du spare til pensjon er vanlige spareformer det som er mest fleksibelt. hvis du ikke har lang tid igjen til pensjonsalder er det også dette som skattemessig er gunstigst. I verste fall betaler du 28 % skatt av avkastningen. For pensjonister vil all ekstra pensjon bli beskatte betydelig høyere en 28 % noe som gjør individuelle pensjonsplaner lite gunstige for de med kort tid igjen til pensjonsalder.
