Jeg skal nå begynne å sette opp min månedlige oversikt over eiendeler og gjeld. Dette gjør jeg hver måned og fører tallene inn i et regnearks slik at jeg lett kan se utviklingen av investeringer, bruttoformue, forskjellig typer gjeld og nettoformuen. Jeg tror en slik månedlig oversikt vil virke motiverende og at den tidlig vil vise om noe holder på å gå galt.
Foreløpig har jeg sjekket investeringene i fond. Totalen har økt med 22,79 %. Dette er total verdiøkning og nye investeringer. Økningen i IPS er på 21,92 %.
Bruttoformuen har økt totalt med 26,06 %. Gjelden har økt med 1,77 % og nettoformuen har økt med 4,44 %
Akkumulert formue generert av bloggen pr 30.06.2012:
DNB Nordic Technology kr 1649
DNB Finans kr 1727
Bankinnskudd kr 22,08
Totalt kr 3398,08
Jeg har hatt 2062,46 kr i inntekter fra bloggen i juni.
lørdag 30. juni 2012
fredag 29. juni 2012
Er IPS lønnsomt?
Jeg har tidligere skrevet om min sparing i IPS og har derfor regnet litt på lønnsomheten. Individuell pensjonssparing (IPS) har blitt kritisert for å være lite gunstig. Etter de siste endringer i skattereglene for pensjon er den blitt enda mindre gunstig. men spørsmålet vil likevel være; "Kan den være gunstig for noen?" Dine Penger har advart mot denne ordningen. 29.11.2010 og 21.12.09. Storebrand har på sine nettsider en advarsel mot IPS med beskjed om at den for mange ikke er like lønnsom etter de siste skatteendringene. Men ingen har foretatt noen beregning av lønnsomheten.
Det spesielle med IPS er skattereglene. Du får et fradrag i nettoinntekten når du betaler inn penger. Det betyr at du normalt får tilbake 28 % av innbetalingene i redusert skatt. Du betaler ingen skatt på avkastningen så lenge du sparer. Du kan flytte penger fra en investering til en annen uten skattemessige konsekvenser så lenge pengene holdes i IPS. Ulempene består først og fremst i at utbetalingene skattlegges som pensjon og at investeringer i aksjefond ikke gir skjermingsfradrag.
Det er mulig å ha en IPS uten å betale andre gebyrer enn vanlige forvaltningshonorar i de fond pengene plasseres. De fond du kan investere i innenfor en IPS er de samme fondene du kan kjøpe utenom. Dermed blir avkastningen den samme enten du sparer i en IPS eller uten for IPS. Det betyr at det i praksis bare er skattereglene som gjør IPS forskjellig fra annen form for sparing.
Dersom du setter inn 15000 kr i en IPS og velger et obligasjonsfond som gir 5 % årlig avkastning så vil du etter 30 år ha kr 64829 før skatt. Dersom du har en marginalskatt som pensjonist på 40,72 % så vil dette tilsvare 38430 etter skatt.
Dersom du setter inn de samme 15000 kr i det samme obligasjonsfondet uten om en IPS vil du etter 30 år ha 64829 kr disponibelt og kan ta ut disse pengene uten at utbetalingen blir skattlagt. Det kan da virke attraktivt, men dette regnestykke er helt feil. Dette alternativet er mye dyrere enn en IPS. Det er to forhold som gjør denne siste investeringen dyrere enn IPS.
1. Du får ikke noe skattefradrag for investeringen og må dermed kutte i forbruket med 15000 kr, mens en IPS investering på 15000 kr gir deg 4200 kr mindre skatt slik at du kun trenger å redusere forbruket med 10800 kr.
2. Avkastningen i et obligasjonsfond skattlegges hvert år og hvis du ikke tar ut penger for å betale skatten må du dekke dette av din lønn og må dermed redusere ditt forbruk.
Det er derfor ikke rart at den siste investeringen gir mer penger siden den koster mer. Det at en som kutter forbruket mye i dag og i årene fremover vil få mer som pensjonist enn om han kuttet forbruket mindre er gammelt nytt. Skal sammenligningen være rettferdig må vi selvfølgelig offre like mye i form av forbrukskutt ved investering i IPS og en investering utenom.
Ved å investere 15000 kr i IPS må du kutte forbruket 10800 kr. Du trenger ikke bruke av din lønn for å betale skatt på avkastningen for den trekkes når pensjonen utbetales .
Vi gjør det samme med investering i obligasjonsfond.
Du kutter forbruket med 10800 kr. Det betyr at du kun kan investere 10800 kr i obligasjonsfond.
Du skal ikke bruke av din lønn til å betale skatt av avkastningen og må derfor hvert år ta ut penger fra obligasjonsfondet for å betale skatt. Det betyr at av en avkastning på 5 % årlig sitter du igjen med 3,6 % årlig etter skatt. De 10800 kr du investerte vil dermed ha vokst til 31204 etter skatt over 30 år.
Dette er det tallet du må sammenligne mot de 38430 kr du ville hatt i en IPS etter skatt.
Det finnes forsikringsprodukter du kan kjøpe der du kan investere i fond og få skatten utsatt til pengene tas ut. Da betaler du kun 28 % skatt av gevinsten når du tar ut pengene. Dette kan være et alternativ til IPS. Men er den mer lønnsom enn IPS?
Disse forsikringsproduktene går under navn som Unit link, fondskonto, fleksipensjon og investeringskonto. Felles for disse produktene er at du betaler en forsikringspremie på typisk 0,04 % årlig av gjennomsnittlig saldo. Ved død utbetales gjerne 101-105 % til arvingene. Ofte er det et årlig administrasjonsgebyr på toppen av forvaltningshonorar i de fond pengene plasseres i. Du kan sette inn penger og ta de ut som du selv ønsker. Den billigste jeg har funnet er Nordnets Investeringskonto Zero. Den eneste kostnaden de har er forsikringspremien på 0,04 %.
Plasserer du 10800 kr her i et obligasjonsfond som gir 5 % årlig avkastning (4,959 % etter fradrag for forsikringspremien) så vil du ha kr 46133 etter 30 år. Tar du ut pengene og betaler 28 % skatt av avkastningen sitter du igjen med 36240. Det er fremdeles mindre enn de 38430 kr du ville fått om du investerte i IPS.
Et alternativ er å investere i aksjefond utenom IPS og investeringskonto. Da slipper du å betale forsikringspremien, du får et skjermingsfradrag som gjør at noe av avkastningen blir skattefri. Du får også utsatt skatt til du selger andelene.
Det å plassere penger i et aksjefond og la de stå der i 30 år er åpenbart bedre enn en investeringskonto. Problemet er at en ikke vet hvor stort skjermingsfradraget blir. Aksjefond vil over tid ha en høyere avkastning enn f.eks. obligasjonsfond som brukt i eksemplene over. Da får skjermingsfradraget mindre betydning. Det er neppe ønskelig eller lurt å ha pengene i ett og samme aksjefond over 30 år. Normalt vil en rebalansere 1-2 ganger i året eller foreta andre endringer. Du vil dermed skattlegges hver gang du selger med gevinst. Dette reduserer avkastningen du får. Det er umulig å vite effekten av dette da det er helt avhengig av hvor ofte du gjør slike endringer, hvor mye du selger og hvor stor skattepliktig gevinst du har hver gang.
På denne bakgrunn har jeg laget en modell i excel som sammenligner 3 sammenlignbare alternativer.
Ved å oppgi antall år pengene står inne, forventet årlig avkastning og marginalskatt som pensjonist vil den regne ut hvor mye du sitter igjen med etter skatt ved investering i IPS, Investeringskonto og rentemarkedet som obligasjonsfond eller bankinnskudd.
Modellen tar ikke hensyn til formueskatt. Det er heller ikke tatt hensyn til at IPS normalt må utbetales over minst 10 år. Begge disse forholdene gjør at IPS blir mer lønnsomt enn modellen tilsier.
Last gjerne ned modellen så du kan se hvordan lønnsomheten endres ved forskjellige nivå på skatt, avkastning og antall år du har igjen til du trenger pengene.
Det spesielle med IPS er skattereglene. Du får et fradrag i nettoinntekten når du betaler inn penger. Det betyr at du normalt får tilbake 28 % av innbetalingene i redusert skatt. Du betaler ingen skatt på avkastningen så lenge du sparer. Du kan flytte penger fra en investering til en annen uten skattemessige konsekvenser så lenge pengene holdes i IPS. Ulempene består først og fremst i at utbetalingene skattlegges som pensjon og at investeringer i aksjefond ikke gir skjermingsfradrag.
Det er mulig å ha en IPS uten å betale andre gebyrer enn vanlige forvaltningshonorar i de fond pengene plasseres. De fond du kan investere i innenfor en IPS er de samme fondene du kan kjøpe utenom. Dermed blir avkastningen den samme enten du sparer i en IPS eller uten for IPS. Det betyr at det i praksis bare er skattereglene som gjør IPS forskjellig fra annen form for sparing.
Dersom du setter inn 15000 kr i en IPS og velger et obligasjonsfond som gir 5 % årlig avkastning så vil du etter 30 år ha kr 64829 før skatt. Dersom du har en marginalskatt som pensjonist på 40,72 % så vil dette tilsvare 38430 etter skatt.
Dersom du setter inn de samme 15000 kr i det samme obligasjonsfondet uten om en IPS vil du etter 30 år ha 64829 kr disponibelt og kan ta ut disse pengene uten at utbetalingen blir skattlagt. Det kan da virke attraktivt, men dette regnestykke er helt feil. Dette alternativet er mye dyrere enn en IPS. Det er to forhold som gjør denne siste investeringen dyrere enn IPS.
1. Du får ikke noe skattefradrag for investeringen og må dermed kutte i forbruket med 15000 kr, mens en IPS investering på 15000 kr gir deg 4200 kr mindre skatt slik at du kun trenger å redusere forbruket med 10800 kr.
2. Avkastningen i et obligasjonsfond skattlegges hvert år og hvis du ikke tar ut penger for å betale skatten må du dekke dette av din lønn og må dermed redusere ditt forbruk.
Det er derfor ikke rart at den siste investeringen gir mer penger siden den koster mer. Det at en som kutter forbruket mye i dag og i årene fremover vil få mer som pensjonist enn om han kuttet forbruket mindre er gammelt nytt. Skal sammenligningen være rettferdig må vi selvfølgelig offre like mye i form av forbrukskutt ved investering i IPS og en investering utenom.
Ved å investere 15000 kr i IPS må du kutte forbruket 10800 kr. Du trenger ikke bruke av din lønn for å betale skatt på avkastningen for den trekkes når pensjonen utbetales .
Vi gjør det samme med investering i obligasjonsfond.
Du kutter forbruket med 10800 kr. Det betyr at du kun kan investere 10800 kr i obligasjonsfond.
Du skal ikke bruke av din lønn til å betale skatt av avkastningen og må derfor hvert år ta ut penger fra obligasjonsfondet for å betale skatt. Det betyr at av en avkastning på 5 % årlig sitter du igjen med 3,6 % årlig etter skatt. De 10800 kr du investerte vil dermed ha vokst til 31204 etter skatt over 30 år.
Dette er det tallet du må sammenligne mot de 38430 kr du ville hatt i en IPS etter skatt.
Det finnes forsikringsprodukter du kan kjøpe der du kan investere i fond og få skatten utsatt til pengene tas ut. Da betaler du kun 28 % skatt av gevinsten når du tar ut pengene. Dette kan være et alternativ til IPS. Men er den mer lønnsom enn IPS?
Disse forsikringsproduktene går under navn som Unit link, fondskonto, fleksipensjon og investeringskonto. Felles for disse produktene er at du betaler en forsikringspremie på typisk 0,04 % årlig av gjennomsnittlig saldo. Ved død utbetales gjerne 101-105 % til arvingene. Ofte er det et årlig administrasjonsgebyr på toppen av forvaltningshonorar i de fond pengene plasseres i. Du kan sette inn penger og ta de ut som du selv ønsker. Den billigste jeg har funnet er Nordnets Investeringskonto Zero. Den eneste kostnaden de har er forsikringspremien på 0,04 %.
Plasserer du 10800 kr her i et obligasjonsfond som gir 5 % årlig avkastning (4,959 % etter fradrag for forsikringspremien) så vil du ha kr 46133 etter 30 år. Tar du ut pengene og betaler 28 % skatt av avkastningen sitter du igjen med 36240. Det er fremdeles mindre enn de 38430 kr du ville fått om du investerte i IPS.
Et alternativ er å investere i aksjefond utenom IPS og investeringskonto. Da slipper du å betale forsikringspremien, du får et skjermingsfradrag som gjør at noe av avkastningen blir skattefri. Du får også utsatt skatt til du selger andelene.
Det å plassere penger i et aksjefond og la de stå der i 30 år er åpenbart bedre enn en investeringskonto. Problemet er at en ikke vet hvor stort skjermingsfradraget blir. Aksjefond vil over tid ha en høyere avkastning enn f.eks. obligasjonsfond som brukt i eksemplene over. Da får skjermingsfradraget mindre betydning. Det er neppe ønskelig eller lurt å ha pengene i ett og samme aksjefond over 30 år. Normalt vil en rebalansere 1-2 ganger i året eller foreta andre endringer. Du vil dermed skattlegges hver gang du selger med gevinst. Dette reduserer avkastningen du får. Det er umulig å vite effekten av dette da det er helt avhengig av hvor ofte du gjør slike endringer, hvor mye du selger og hvor stor skattepliktig gevinst du har hver gang.
På denne bakgrunn har jeg laget en modell i excel som sammenligner 3 sammenlignbare alternativer.
Ved å oppgi antall år pengene står inne, forventet årlig avkastning og marginalskatt som pensjonist vil den regne ut hvor mye du sitter igjen med etter skatt ved investering i IPS, Investeringskonto og rentemarkedet som obligasjonsfond eller bankinnskudd.
Modellen tar ikke hensyn til formueskatt. Det er heller ikke tatt hensyn til at IPS normalt må utbetales over minst 10 år. Begge disse forholdene gjør at IPS blir mer lønnsomt enn modellen tilsier.
Last gjerne ned modellen så du kan se hvordan lønnsomheten endres ved forskjellige nivå på skatt, avkastning og antall år du har igjen til du trenger pengene.
torsdag 28. juni 2012
Individuell pensjonssparing (IPS)
Individuell pensjonssparing (IPS) er en spareform som har blitt sterkt kritisert for å være ulønnsom. Etter de siste skatteendringene for pensjonister er IPS enda mindre lønnsom. Enkelte leverandører har stoppet markedsføringen av IPS.
Før jeg går inn på lønnsomhetsvurderingen skal jeg gå igjennom regelverket rundt IPS,
Du kan etablere IPS med en fondsforvalter, bank eller forsikringsselskap.
Du får fradrag i inntekt når pengene settes inn
Du betaler ingen formueskatt eller inntektsskatt så lenge du sparer.
Utbetalingene skattlegges som pensjon.
Utbetalingene kan tidligst skje ved 62 år.
Utbetalingen skal fordeles over minst 10 år
Ved død utbetales pengene til arvingene.
De som har en lovfestet pensjonsalder lavere enn 62 år kan også ta ut IPS tidligere.
Dersom du tar ut IPS tidligere enn 67 år må du likevel fordele utbetalingen frem til du er 77 år.
Dersom den årlige utbetalingen blir mindre enn 20 % av grunnbeløpet i folketrygden økes den årlige utbetalingen og antall år reduseres tilsvarende. Det er mulig å utbetale pensjonen over mer enn 10 år, men bare så lenge den årlige utbetalingen blir minst 20 % av grunnbeløpet i folketrygden.
Lovverket skiller mellom pensjonssparing og pensjonsforsikring. Hovedforskjellen er at pensjons forsikring tilbys av forsikringsselskapene der du kan kjøpe forskjellige forsikringer i tillegg til pensjonen. Forsikringsselskapene tilbyr også en investeringsmulighet der de foretar investeringen og garanterer at avkastningen hvert år vil bli minst høy nok til å dekke de årlige gebyrene. Ulempen med denne typen investering er at forsikringsselskapet investerer så forsiktig at avkastningen blir lav, normalt noe over en høyrentekonto. Forsikringsselskapene er dyre. De tar typisk et årlig gebyr på 0,6 % av saldoen. Dette kommer på toppen av forvaltningsgebyr i de fond du velger. Kjøper du forsikringer må de betales i tillegg. Ønsker du investering med garanti er det også et ekstra gebyr årlig.
Mitt råd er at dersom du ikke ønsker å kjøpe forsikringer eller investering med garanti så hold deg unna forsikringsselskapene.
Nordnet tilbyr IPS uten noen gebyrer utover de vanlige forvaltningshonorar i fond. De har et stort utvalg fond fra mange fondsforvaltere. De tilbyr også investeringer i ETF og tar da vanlig kurtasje.
Lønnsomheten i IPS kommer jeg tilbake til i neste artikkel.
Før jeg går inn på lønnsomhetsvurderingen skal jeg gå igjennom regelverket rundt IPS,
Du kan etablere IPS med en fondsforvalter, bank eller forsikringsselskap.
Du får fradrag i inntekt når pengene settes inn
Du betaler ingen formueskatt eller inntektsskatt så lenge du sparer.
Utbetalingene skattlegges som pensjon.
Utbetalingene kan tidligst skje ved 62 år.
Utbetalingen skal fordeles over minst 10 år
Ved død utbetales pengene til arvingene.
De som har en lovfestet pensjonsalder lavere enn 62 år kan også ta ut IPS tidligere.
Dersom du tar ut IPS tidligere enn 67 år må du likevel fordele utbetalingen frem til du er 77 år.
Dersom den årlige utbetalingen blir mindre enn 20 % av grunnbeløpet i folketrygden økes den årlige utbetalingen og antall år reduseres tilsvarende. Det er mulig å utbetale pensjonen over mer enn 10 år, men bare så lenge den årlige utbetalingen blir minst 20 % av grunnbeløpet i folketrygden.
Lovverket skiller mellom pensjonssparing og pensjonsforsikring. Hovedforskjellen er at pensjons forsikring tilbys av forsikringsselskapene der du kan kjøpe forskjellige forsikringer i tillegg til pensjonen. Forsikringsselskapene tilbyr også en investeringsmulighet der de foretar investeringen og garanterer at avkastningen hvert år vil bli minst høy nok til å dekke de årlige gebyrene. Ulempen med denne typen investering er at forsikringsselskapet investerer så forsiktig at avkastningen blir lav, normalt noe over en høyrentekonto. Forsikringsselskapene er dyre. De tar typisk et årlig gebyr på 0,6 % av saldoen. Dette kommer på toppen av forvaltningsgebyr i de fond du velger. Kjøper du forsikringer må de betales i tillegg. Ønsker du investering med garanti er det også et ekstra gebyr årlig.
Mitt råd er at dersom du ikke ønsker å kjøpe forsikringer eller investering med garanti så hold deg unna forsikringsselskapene.
Nordnet tilbyr IPS uten noen gebyrer utover de vanlige forvaltningshonorar i fond. De har et stort utvalg fond fra mange fondsforvaltere. De tilbyr også investeringer i ETF og tar da vanlig kurtasje.
Lønnsomheten i IPS kommer jeg tilbake til i neste artikkel.
torsdag 21. juni 2012
Pensjonistskatten
For pensjonister ble det innført nye skatteregler fra 2011. Hovedhensikten var å redusere forskjellen i skatt på lønn og skatt på pensjon. Dette for å gjøre det relativt mer lønnsomt å arbeide fremfor å ta ut pensjon. Pensjonister med lav pensjon hadde en egen ordning der de kunne få skatten sterk redusert. Ulempen med den ordningen var at all ekstrainntekt ble beskattet med 55 % slik at det å ta en deltidsjobb ved siden av pensjon ble lite attraktivt.
Det ble innført et fradrag direkte i skatten på kr 29.300 kr. Dette er ikke et fradrag i inntekten men et beløp som trekkes direkte fra skatten. Det betyr at dersom skatten på din pensjon er kr 29.300 eller lavere blir den redusert til null og den skatt som eventuelt er trukket av pensjon blir refunder. Det er ikke nødvendig å søke om dette skattefradraget. Det beregnes automatisk. Dette fradraget reduseres med 15,3 % av pensjon over 165.000 kr. For pensjon over 251.700 kr trappes fradraget ned med 6 %.
Det er kun pensjonsinntekt som inngår i beregningsgrunnlaget. Næringsinntekt, lønnsinntekt og kapitalinntekt reduserer ikke dette skattefradraget.
Særfradrag for alder er fjernet og trygdeavgiften på pensjoner er økt fra 3 % til 4,7 %.
Det er fremdeles slik at pensjon blir skattlagt lavere enn en tilsvarende lønnsinntekt. Marginalskatten på pensjon har økt slik at de med noe ekstra pensjon for eks. IPS vil se at denne pensjon beskattes høyere enn tidligere. Pensjonister som har noe lønnsinntekt på toppen av pensjonen vil ikke få noen ekstraordinær marginalskatt på den lønnen. Spesielt vil de som tidligere hadde skattebegrensning for pensjonister se at det er mer lønnsomt å suplere pensjonen med lønnsinntekt.
Det ble innført et fradrag direkte i skatten på kr 29.300 kr. Dette er ikke et fradrag i inntekten men et beløp som trekkes direkte fra skatten. Det betyr at dersom skatten på din pensjon er kr 29.300 eller lavere blir den redusert til null og den skatt som eventuelt er trukket av pensjon blir refunder. Det er ikke nødvendig å søke om dette skattefradraget. Det beregnes automatisk. Dette fradraget reduseres med 15,3 % av pensjon over 165.000 kr. For pensjon over 251.700 kr trappes fradraget ned med 6 %.
Det er kun pensjonsinntekt som inngår i beregningsgrunnlaget. Næringsinntekt, lønnsinntekt og kapitalinntekt reduserer ikke dette skattefradraget.
Særfradrag for alder er fjernet og trygdeavgiften på pensjoner er økt fra 3 % til 4,7 %.
Det er fremdeles slik at pensjon blir skattlagt lavere enn en tilsvarende lønnsinntekt. Marginalskatten på pensjon har økt slik at de med noe ekstra pensjon for eks. IPS vil se at denne pensjon beskattes høyere enn tidligere. Pensjonister som har noe lønnsinntekt på toppen av pensjonen vil ikke få noen ekstraordinær marginalskatt på den lønnen. Spesielt vil de som tidligere hadde skattebegrensning for pensjonister se at det er mer lønnsomt å suplere pensjonen med lønnsinntekt.
onsdag 20. juni 2012
Ny innbetaling fra TradeDoubler
Jeg sjekket bankkontoen i dag og så en ny innbetaling fra TradeDoubler. Det er foreløpig kun småpenger, men atskillig mer enn inntektene fra Adsense. Etter at jeg begynte med TradeDoubler har inntektene økt fra lommerusk til lommepenger. Det er mulig å øke inntjeningen uten å øke antall besøk. Mange fokuserer ensidig på besøksstatistikk, men glemmer kanskje det som har med inntjening å gjøre. Uansett besøkstall må prøve å få mest mulig penger ut av det besøket en har. Man må vurdere mengden reklame, finne de annonsørene som betaler best og gi de best plassering.
Det er lett å gå i den fella å automatisk velge annonsører ut ifra antagelser om hva som treffer egne lesere best. Det kan gi mange klikk, men ikke nødvendigvis mest penger. Det finnes annonsører som passer nesten uansett innhold på blogg. Har du en nisjeblogg så kan du ha annonsører for den ene nisjen, beslektede nisjer eller annonser som interesserer alle. Velg det som gir mest penger.
Det er lett å gå i den fella å automatisk velge annonsører ut ifra antagelser om hva som treffer egne lesere best. Det kan gi mange klikk, men ikke nødvendigvis mest penger. Det finnes annonsører som passer nesten uansett innhold på blogg. Har du en nisjeblogg så kan du ha annonsører for den ene nisjen, beslektede nisjer eller annonser som interesserer alle. Velg det som gir mest penger.
fredag 15. juni 2012
Investering i IPS
Feriepengene er mottatt og jeg har foretatt årets innbetaling på min IPS. Skattereglene for pensjoner har blitt endret slik at IPS ikke er gunstig for de fleste. Jeg startet sparingen i IPS før de nye reglene ble innført. Så får vi håpe at jeg ikke er skattemessig bosatt i Norge når jeg blir pensjonist.
Prinsippet bak IPS er kurant nok. Du får fradrag for innbetalinger, slipper å betale skatt på avkastningen mens du sparer og når pensjonen utbetales så skattlegges den som pensjonsinntekt.
Problemet er at innbetalinger bare gir fradrag i nettoinntekt slik at du typisk sparer 28 øre i skatt for hver krone som innbetales. Når pensjonen utbetales så kommer den på toppen av annen inntekt. De nye reglene for beskatning av pensjonister gjør at slik ekstra pensjon beskattes veldig høyt. Ordningen kan fremdeles være lønnsomt for de som har lang tid igjen til pensjonsalder eller klarer å få en høy avkastning på sparingen. Men for de fleste vil den ikke være lønnsomt.
Jeg har lekt litt med tall og sammenlignet IPS med Nordnets Investeringskonto Zero.
Det er to forskjeller. Investeringskonto gir ikke skattemessig fradrag for innbetalingen. Du blir belastet en forsikringspremie på 0,04 % i året. Ved uttak betaler du 28 % skatt av gevinsten.
IPS gir fradrag ved innbetaling slik at den koster mindre. Du vil typisk betale 40,72 % skatt ved utbetaling.
Setter du inn 15000 kr i IPS må du redusere ditt forbruk med 10800 siden du får igjen 4200 kr i redusert skatt. Du bør redusere skattetrekket slik at du får igjen dette så fort som mulig. Investerer du 15000 kr i Investeringskonto Zero må du kutte forbruket med 15000 kr. Det er derfor ikke sammenlignbart med å sette 15000 kr i IPS. Er du villig til å kutte forbruket med 10.800 kr så kan du enten sette inn 10800 kr i Investeringskonto Zero eller sette inn 15000 kr i IPS.
Har du 15 år igjen til du skal ta ut pengene trenger du en avkastning på 6,59 % årlig for at IPS så vidt skal klare å slå Investeringskonto Zero. Dersom du kun sparer over en tiårsperiode må avkastningen være 10,2 % årlig for at IPS skal lønne seg. Kan du la pengene stå i 30 år vil du kun trenge en avkastning på 3,11 % årlig. De som har kort tid igjen til pensjonsalder bør stoppe innbetalingen til IPS. Ønsker du å invester hovedsakelig i rentemarkedet med lav risiko og lav avkastning bør du stoppe innbetalingene enda tidligere, Dersom du har en høyere marginalskatt som pensjonist enn 40,8 % vil lønnsomheten i IPS bli dårligere og du trenge dermed en enda lenger spareperiode.
Jeg har min IPS hos Nordnet. Der kan jeg velge blant et stort utvalg fond fra mange forvaltere. Nordnet tar heller ikke gebyr for IPS.
Prinsippet bak IPS er kurant nok. Du får fradrag for innbetalinger, slipper å betale skatt på avkastningen mens du sparer og når pensjonen utbetales så skattlegges den som pensjonsinntekt.
Problemet er at innbetalinger bare gir fradrag i nettoinntekt slik at du typisk sparer 28 øre i skatt for hver krone som innbetales. Når pensjonen utbetales så kommer den på toppen av annen inntekt. De nye reglene for beskatning av pensjonister gjør at slik ekstra pensjon beskattes veldig høyt. Ordningen kan fremdeles være lønnsomt for de som har lang tid igjen til pensjonsalder eller klarer å få en høy avkastning på sparingen. Men for de fleste vil den ikke være lønnsomt.
Jeg har lekt litt med tall og sammenlignet IPS med Nordnets Investeringskonto Zero.
Det er to forskjeller. Investeringskonto gir ikke skattemessig fradrag for innbetalingen. Du blir belastet en forsikringspremie på 0,04 % i året. Ved uttak betaler du 28 % skatt av gevinsten.
IPS gir fradrag ved innbetaling slik at den koster mindre. Du vil typisk betale 40,72 % skatt ved utbetaling.
Setter du inn 15000 kr i IPS må du redusere ditt forbruk med 10800 siden du får igjen 4200 kr i redusert skatt. Du bør redusere skattetrekket slik at du får igjen dette så fort som mulig. Investerer du 15000 kr i Investeringskonto Zero må du kutte forbruket med 15000 kr. Det er derfor ikke sammenlignbart med å sette 15000 kr i IPS. Er du villig til å kutte forbruket med 10.800 kr så kan du enten sette inn 10800 kr i Investeringskonto Zero eller sette inn 15000 kr i IPS.
Har du 15 år igjen til du skal ta ut pengene trenger du en avkastning på 6,59 % årlig for at IPS så vidt skal klare å slå Investeringskonto Zero. Dersom du kun sparer over en tiårsperiode må avkastningen være 10,2 % årlig for at IPS skal lønne seg. Kan du la pengene stå i 30 år vil du kun trenge en avkastning på 3,11 % årlig. De som har kort tid igjen til pensjonsalder bør stoppe innbetalingen til IPS. Ønsker du å invester hovedsakelig i rentemarkedet med lav risiko og lav avkastning bør du stoppe innbetalingene enda tidligere, Dersom du har en høyere marginalskatt som pensjonist enn 40,8 % vil lønnsomheten i IPS bli dårligere og du trenge dermed en enda lenger spareperiode.
Jeg har min IPS hos Nordnet. Der kan jeg velge blant et stort utvalg fond fra mange forvaltere. Nordnet tar heller ikke gebyr for IPS.
mandag 11. juni 2012
Fastrente i Lånekassa
I morgen, 12 juni går fristen ut for å søke om fastrente. Fastrentesatsene er fra 1. juli på 2,477 prosent for tre år, 2,575 prosent for fem år og 3,065 prosent for ti års bindingstid. Flytene rente er 2,575 prosent
Jeg kan ikke spå hvilke renter vi vil ha i fremtiden. Det eneste jeg kan si er at risikoen for tap er liten med så lav fastrente. Det er grenser for hvor lav den flytende rente kan bli. Sliter du med mye regninger kan det å binde renten for 3 år være et alternativ. Du får da litt lavere terminbeløp og har en sikkerhet mot renteøkninger. Med en lav rente på 2,477 prosent ved 3 års binding er det ikke mye du kan tape. Du tjener litt de første to månedene. Du kan likevel tape hvis den flytende renten blir liggende lavere enn 2,477 prosent i gjennomsnitt over 3 år. Jeg bandt renten for 3 år 01,03.2012 da forskjellen mellom flytende rente og fast rente i 3 år var mye større enn den er nå. Forskjellen mellom flyende rente og renten på 3 års binding er nå så liten at jeg skal være forsiktig med å gi råd. Fastrenten for 10 år nå er lavere enn den har vært noen gang og kan være et alternativ for de som vil ha en sikkerhet de neste 10 årene. Vi kommer uansett til å ha lav rente noen år til. Finansuroen i Europa og USA gjør at de vil holde en lav rente, noe som også har konsekvenser for rentenivået i Norge.
http://www.lanekassen.no/
Jeg kan ikke spå hvilke renter vi vil ha i fremtiden. Det eneste jeg kan si er at risikoen for tap er liten med så lav fastrente. Det er grenser for hvor lav den flytende rente kan bli. Sliter du med mye regninger kan det å binde renten for 3 år være et alternativ. Du får da litt lavere terminbeløp og har en sikkerhet mot renteøkninger. Med en lav rente på 2,477 prosent ved 3 års binding er det ikke mye du kan tape. Du tjener litt de første to månedene. Du kan likevel tape hvis den flytende renten blir liggende lavere enn 2,477 prosent i gjennomsnitt over 3 år. Jeg bandt renten for 3 år 01,03.2012 da forskjellen mellom flytende rente og fast rente i 3 år var mye større enn den er nå. Forskjellen mellom flyende rente og renten på 3 års binding er nå så liten at jeg skal være forsiktig med å gi råd. Fastrenten for 10 år nå er lavere enn den har vært noen gang og kan være et alternativ for de som vil ha en sikkerhet de neste 10 årene. Vi kommer uansett til å ha lav rente noen år til. Finansuroen i Europa og USA gjør at de vil holde en lav rente, noe som også har konsekvenser for rentenivået i Norge.
http://www.lanekassen.no/
lørdag 9. juni 2012
Endringer i mine investeringer
Jeg har en IPS der jeg rebalanserer hvert år. Jeg foretar også ekstraordinær rebalansering hvis det har vært store kurs fall. Jeg har 20 % i obligasjonsfond og resten i aksjefond. Jeg er i utgangspunktet skeptisk til å hoppe fra den ene investeringen til den andre avhengig av hva som tilfeldigvis gitt høyest avkastning i det siste. Jeg mener det er umulig å spå hvilke fond som gjør det bra i fremtiden på grunnlag av endringer de siste månedene. Jeg foretar derfor nesten ingen endringer i porteføljen bort sett fra rebalansering.
Jeg har nå likevel bestemt meg for å flytte investeringer fra DNB Obligasjon (I) til KLP Pensjon II
Nordnet har en veldig grei funksjon der du kan sammenligne fond. Det gjør det enkelt å se forskjellen på fond. Uansett hvilken periode jeg ser på så er avkastningen høyere. Risikoen er også høyere, noe som gir en logisk forklaring på høyere avkastning. Sammenlignet med aksjefond er det likevel svært lav risiko. Jeg har lenge nok igjen til pensjonsalder til at jeg kan leve med litt høyere risiko. Forvaltningshonoraret er lavere. Det øker sannsynligheten for høyere avkastning.
KLP Pensjon II har fått 5 stjerner av Morningstar mot kun 3 for DNB Obligasjon (I). Den eneste grunn til at jeg ikke har gjort dette før er denne inngrodde skepsisen til å hoppe rundt fra et fond til et annet.
Jeg ser også at Nordnet har inkludert DNB Obligasjon i sin Topp 30 liste. Dette er en liste over de 3 beste fond, etter Nordnets mening antar jeg, innenfor 10 kategorier. I kategorien "Rente" kommer DNB Obligasjon (1) på topp. KLP Pensjon II er ikke nevnt. Likevel, jeg flytter til KLP Pensjon II
Jeg har nå likevel bestemt meg for å flytte investeringer fra DNB Obligasjon (I) til KLP Pensjon II
Nordnet har en veldig grei funksjon der du kan sammenligne fond. Det gjør det enkelt å se forskjellen på fond. Uansett hvilken periode jeg ser på så er avkastningen høyere. Risikoen er også høyere, noe som gir en logisk forklaring på høyere avkastning. Sammenlignet med aksjefond er det likevel svært lav risiko. Jeg har lenge nok igjen til pensjonsalder til at jeg kan leve med litt høyere risiko. Forvaltningshonoraret er lavere. Det øker sannsynligheten for høyere avkastning.
KLP Pensjon II har fått 5 stjerner av Morningstar mot kun 3 for DNB Obligasjon (I). Den eneste grunn til at jeg ikke har gjort dette før er denne inngrodde skepsisen til å hoppe rundt fra et fond til et annet.
Jeg ser også at Nordnet har inkludert DNB Obligasjon i sin Topp 30 liste. Dette er en liste over de 3 beste fond, etter Nordnets mening antar jeg, innenfor 10 kategorier. I kategorien "Rente" kommer DNB Obligasjon (1) på topp. KLP Pensjon II er ikke nevnt. Likevel, jeg flytter til KLP Pensjon II
lørdag 2. juni 2012
Lønnsoppgjøret i staten
Partene har nå blitt enige om en økning av årslønna for statsansatte på 12.000 kr for de med lønnstrinn 55 (440.900 kr) eller lavere. For de med lønnstrinn 56 (448.300 kr) eller høyere økes lønna med 2,7 %. Dette vil ha virkning fra 01.05.2012. Det er satt av 0,42 % til sentrale justeringsforhandlinger. Det betyr i praksis at enkelte grupper går opp ett eller flere lønnstrinn fra 01.07.2012. Det er også satt av 1 % til lokale forhandlinger. Medlemmene fremmer da krav via fagforeningene. Disse lønnsøkningene vil ha virkning fra 01.09.2012
Det er også noen andre endringer.
For de som lønnes i spenn vil laveste lønn gå opp med et lønnstrinn.
Stipendiater som ansettes 01.05.2012 eller senere får minimum lønnstrinn 50
Arbeidstakere med høyere akademisk utdannelse lønnes i minimum lønnstrinn 47
Helge tillegget økes til 40 kr pr time.
Det er også noen andre endringer.
For de som lønnes i spenn vil laveste lønn gå opp med et lønnstrinn.
Stipendiater som ansettes 01.05.2012 eller senere får minimum lønnstrinn 50
Arbeidstakere med høyere akademisk utdannelse lønnes i minimum lønnstrinn 47
Helge tillegget økes til 40 kr pr time.
Abonner på:
Innlegg (Atom)