Oppsummering av 1. halvår

Nå i slutten av juni er det naturlig å se på utviklingen så langt i pr. Det går riktig vei, men ikke fort nok. Jeg har investert en del i fond, spesielt nå i juni. Årets innskudd i IPS er gjort. Gjelden totalt er redusert noe. Selv om det går rette veien er det ikke noe stort gjennombrudd. Jeg har for lite penger investert i fond. Jeg har også for mye gjeld. Reduksjonen av gjeld går for sakte. Minst fornøyd er jeg med inntektene fra bloggene. Jeg har kun fått 2000 kr hittil i år. Det er for dårlig. Jeg hadde håpet at det skulle utvikle seg bedre. Det er ingen krise. Jeg har en økonomi som er grei nok og den bedres sakte men sikkert. Det er kanskje noe av problemet. Det er vanskelig å kutte forbruket når jeg vet at det går bra likevel. Motivasjonen for endring er kanskje ikke sterk nok. Jeg kommer nok til å bruke ferien på forbedring av bloggene så får vi håper det hjelper noe. Det er mye som må gjøres. Jeg må ha mer innhold, det må presenteres bedre og jeg må markedsføre bloggene mer.

Fornuftig gearing

En teknikk man kan bruke for å øke avkastningen av investeringer i aksjemarkedet er å geare opp investeringene. Det betyr i praksis at man låner penger for å kjøpe verdipapirer. Du setter inn en egenkapital og kan kjøpe verdipapirer for eksempelvis 4 ganger så mye. En investering på 100.000 kr i verdipapirer vil dermed bety at du kan kjøpe for 400.000 kr. Du sitter da igjen med verdipapirer for 400.000 kr , 300.000 kr i gjeld og 100.000 kr i egenkapital. Verdipapirene til 400.000 kr fungere dermed som sikkerhet for lånet på 300.000 kr. Dette vil selvfølgelig øke risikoen betraktelig. Faller markedet med 25 % over natta vil dine 400.000 kr i investeringer være verdt 300.000 kr og hele egenkapitalen er dermed borte. Gearing vil over tid normalt være en lønnsom forretning hvis det gjøres riktig. Du bør ha en bre diversifisert portefølje. Dette får du enten ved å spre investeringene på mange enkelt aksjer eller ved å invester i aksjefond eller børshandlede fond, omtales gjerne som ETF.
Enkelt aksjer kan falle fort og det er heller ingen garanti for at en aksje tar seg opp igjen. Et selskap kan også gå konkurs eller bli suspendert fra børsen. Det billigste og tryggeste er å velge passive fond eller ETF. Når du kjøper verdipapirer må du investere noe av egne midler. Du kan låne fra 0-80 % alt avhengig av hva slags verdipapir du kjøper. Du får også en kredittgrense som gjør at du uansett ikke får lånt mer enn et bestemt beløp. Siden belåningsverdien settes til en prosentandel av markedsverdien så vil belåningsverdien variere fra dag til dag. Du kan bli overbelånt hvis markedet faller. Du vil bli belastet høyere rente hvis du er overbelånt Har du litt mer gjeld en belåningsverdien vil du få en advarsel med en kort frist og kan da selge eller sette inn mer penger. Er du for mye overbelånt så vil verdipapirer kunne bli tvangssolgt. Da blir du belastet gebyr. I tillegg så vil du da gå på et tap siden salget skjer etter et kursfall. Du må derfor unngå tvangssalg nesten for enhver pris. Teoretisk kan du faktisk tape mer enn det du har investert. Har du belåning på 80 % og aksjen faller med 30 prosent den blir tvangssolgt så ender du opp med å sitte igjen med null i investering og en restgjeld å betale på. salg og tvangssalg tar alltid noe tid. Enkelt aksjer kan falle fort. da er det mulig i ekstreme tilfeller at den ikke blir solgt fort nok til å dekke hele gjelden. Dette kan unngås ved å velge passive fond eller ETF. Der vil ikke kursfallet bli så stort på kort tid. Da har du tid til å sette inn mer penger eller selge før hele egenkapitalen er borte. For å unngå overbelåning kan det være lurt å ikke låne maksimalt, men kanskje ha 5-10 % å gå på. Du bør også ha midler tilgjengelig som kan midlertidig settes inn hvis markedet skulle falle så mye at du risikerer overbelåning. Dette kan være midler på en sparekonto eller tilgjengelig kreditt som du kan bruke av i en kort periode. Det er også viktig å benytte seg av kursfall til å kjøpe mer. Det betyr at du setter inn mer for å oppfylle egenkapitalkravet og litt til som kan brukes til kjøp og dette geares opp. Det er viktig at gjelden ikke er større enn at du kan betjene den uten å selge verdipapirer. Du må derfor vurdere gjeld opp mot dine vanlige inntekter og andre utgifter. Tar du opp så mye lån at du ikke kan betjene den med din vanlige lønn og har en plan om å bare la gjelden vokse et halvt års tid og så selge ut får du et stort problem hvis markedet har falt på det tidspunktet du må selge. Når kredittgrensa er nådd må du uansett egenkapital dekke opp rentene hver måned. Kursfall kan også føre til at du må sette inn mer penger for å unngå tvangssalg. Da må du tappe sparepenger eller bruke av kreditter. Da får du et problem hvis gjelden din er høyere enn det du kan takle. I bestefall selger du ut med tap og mister mye av egenkapitalen. I verste fall får du et virkelig alvorlig gjeldsproblem. dette unngår du ved å sørge for at gjelden totalt ikke er høyere enn at du kan betjene den med din vanlige lønn. Da slipper du å måtte selge på et ugunstig tidspunkt. Historisk har aksjemarkedet gitt 8 5 årlig avkastning. i oppgangstider vil det ofte ligge på betydelig mer. Oslo børs er en liten børs med store svingninger. man regner med en normalavkastning over tid på 10 % i året. For å ha tilstrekkelig sikkerhets margin bør en ikke forvente en høyere avkastning enn 8 % årlig. Trekk fra forvaltningshonorar og andre kostnader og bare lån hvis den effektive renten ligger under dette. I oppgangstider vil avkastningen fort kunne bli betydelig høyere, de som er villige til å ta høyere risiko kan velge å legge inn et en høyere avkastning for å beregne hvor høy rente kostnad de kan tåle. Gjør man dette rett etter et børs krakk vil risikoen ikke nødvendigvis være uakseptabelt høy.

Leking med tall

Man blir ofte sittende med en kalkulator å leke med tatt. Albert Einstein skal angivelig ha sagt at rentes rente effekten er den største kraften i universet. Ved å starte sparingen tidlig vil det bli enorme summer over tid.

Hvis målet er å spare seg opp en million kroner trenger du bare spare 705,40 kr i måneden over 30 år.
begynner du senere og bare har 20 år å spare på må du spare 1746,21 kr i måneden. Dersom du har kun 10 år å spare på må det månedlige sparebeløpet økes til 5516,21 kr. Dette er beregnet med en avkastning på 8 % årlig. Det er åpenbart at det lønner seg å begynne tidlig. Det koster veldig mye å utsette sparingen. Det å spare seg opp en formue tar tid. Vil en tjene penger så raskt så må en til med helt andre tiltak. For de som vil leve livet her og nå er høyere inntekt helt nødvendig. Da er det bare å sette i gang å jobbe overtid, søke etter en bedre jobb eller starte egen virksomhet. Alt arbeid du kan gjøre hjemme fra er lett å starte, men vanskelig å tjene mye penger. For de som har en grei jobb, grei inntekt og levestandard og som kun ønsker å spare til alderdommen er min Slik blir du rik artikkel å anbefale. Den gir en grei oppskrift på langsiktig sparing. Hvor lang tid det tar vil være helt avhengig av avkastningen, hvor mye en klarer å spare og selvfølgelig hvor mye penger en ønsker å oppnå.

Det å spinke å spare hele livet for å være millionær som pensjonist er kanskje ikke det livet folk flest ønsker. Du må derfor også se på dagens inntekter. Du må også være nøye på at du får mest mulig igjen for de pengene du bruker. Det enkleste er å se om samme vare eller tjeneste kan kjøpes til lavere pris, men det er også et spørsmål om hva man velger å bruke penger på. Kanskje du hadde fått det like bra eller bedre ved å bruke penger og tid på noe som er billigere eller til og med gratis.

Hvis du velger den møysommelige og tidkrevende måten å bli rik på så pass på at du har det fint mens du sparer. Hvis ikke bør du revurdere planen om å bli rik eller se på inntektssiden slik at du får råd til et bedre liv i tillegg til sparingen.

Turbulente tider på børsen

Oslo Børs har gått mye ned i juni. Det er prisen en må betale for å være i aksjemarkedet. Det er selvfølgelig umulig for meg å si noe om hvor lenge dette vil pågå. Jeg vil heller ikke forsøke å si noe om når bunnen er nådd. Det jeg er sikker på er at markedet kommer seg gjennom dette. Fallet i juni er langt i fra noe børs krakk. Det er uansett en dårlig strategi å kjøpe på topp og selge på bunn. De som er langsiktige bør fortsatt holde seg i markedet. Denne uroen minner oss alle på at aksjemarkedet for småsparere bare bør brukes til langsiktig sparing. Et spørsmål som dukker opp er hvorvidt det nå er lurt å gå inn i markedet. Hadde det vært et børskrakk med et fall på 20 % ville jeg gitt det råd å kjøpe nå. Men kursene er fremdeles høye selv om de har falt noe i juni. For langsiktige sparere er det mer gunstig å gå inn nå en det var tidligere i år.. har man en plan om å spare langsiktig kan det å forsiktig gå inn nå være et alternativ. Man må være forberedt på at kursene kan fortsette å falle. Det er også viktig at en har tilstrekkelige reserver utenom. Det man investerer nå må være penger en er sikker på at en ikke trenger den nærmeste tiden. Går man inn nå kan det være lurt å gjøre det gradvis f.eks. i en månedlig spareavtale. Da vil en få kjøpt aksjefond billig hvis markedet stuper. jeg vil generelt si at det er vanskelig å treffe bunnen. Det beste en kan håpe på er at en klare å vri kjøpene slik at en kjøper litt mer når prisene er gunstige. Venter en for lenge vil en gå glipp av den meravkastningen aksjemarkedet gir. Det at man sannsynligvis ikke klarer å treffe bunnen bør ikke hindre en i å spare i aksjefond. Langsiktig sparing i aksjemarkedet gir en mer avkastning. Starter du etter at kursene falt vil du uansett gjøre det bedre enn de som kjøpte før kursene falt. Kort fortalt så er det lønnsomt over tid å spare i aksjefond og etter et kursfall er det enda mer lønnsomt å kjøpe fondsandeler.

Investering i Alfred Berg Indeks

Jeg har nå lagt inn en kjøpsordre på Alfred Berg Indeks. Dette er et passivt aksjefond som følger Oslo Børs hovedindeks. Det har lenge vært en diskusjon om hva som er best, aktivt forvaltede fond eller passive fond. Aktive forvaltede fond forsøker å slå markedet og tar høye forvaltningshonorar mens passive fond er billigere og bare passivt følger en indeks. Normalt vil det du får over tid i et aktivt forvaltet fond være mindre enn et passiv fond gir når gebyrene er trukket fra. Et annet problem er at selv om et aktivt forvaltet fond over tid skulle klare å slå markedet vil det være umulig å på forhånd velge ut det ene fondet. Alfred Berg Indeks følger Oslo børs hovedindeks og vil derfor ha mye mindre risiko enn f.eks. rente bransjefond. Oslo er en liten børs og vil derfor svinge mer enn andre børser. Samtidig så er norsk økonomi grunnleggende sunn og det er ingen grunn til å frykte økonomiske forhold som vi ser i andre europeiske land. Alfred Berg Indeks er et fond som hos Nordnet har en belåningsgrad på 75 %. Det betyr at du kan gire opp investeringene 4 ganger.
Fondet har et årlig forvaltningshonorar på 0,25 %. Det er vanlig for passive fond. Ulempen med Alfred Berg Indeks er at de tar 0,2 % gebyr ved kjøp og salg. KLP og DNB har indeksfond som også følger Oslo Børs og kan kjøpes og selges via Nordnet uten gebyrer. Men de har en belåningsgrad på kun 50 %. For meg som belåner investeringene er Alfred Berg Indeks et naturlig valg.

Slik blir du rik

15000 kr plassert i IPS

Jeg har nå foretatt årets innskudd i IPS (Individuell pensjonssparing). Med feriepengene inne på kontoen så er det greit å få det gjort med en gang. Jeg har nå ca. 116.000 oppspart. Selv uten flere innskudd vil beløpet ha vokst til 480.000 kr når pensjonen utbetales hvis vi legger til grunn 8 % årlig avkastning. Avkastningen hittil i år tilsvarer 11,07 % årlig.

Pengene fordeles med 80 % i aksjefond og 20 % obligasjonsfond. Før denne siste innbetalingen var fordelingen noe skjev i forhold til planen. Det ble rettet opp sammen med innbetalingen. Jeg har en enkel investeringsplan der jeg fordeler pengene 80/20 mellom aksjefond og obligasjonsfond. Jeg rebalanserer i slutten av januar hvert år og i juni i samtidig med årets innskudd. IPS har blitt kritisert for å være lite gunstig skattemessig. Dette skyldes at du får en høy marginalskatt som pensjonist. Innskuddene er fradragsberettiget. Du får lavere skatt i dag og må betale høyere skatt som pensjonist. Jeg har tidligere vist at det likevel kan være lønnsomt. Skattefradraget i dag betyr at du har mer penger å investere. Over tid med god avkastning vil du derfor kunne komme positivt ut likevel. Det avgjørende er hvor lenge du har igjen til du blir pensjonist, hvor høy avkastning du får og hvor høy marginalskatt du har som pensjonist. Jeg foretar slike beregninger hvert år for å se om innskudd fortsatt er lønnsomt. På et eller annet tidspunkt vil jeg måtte stoppe innbetalingen og heller velge andre spareformer. Den vurderingen foretar jeg hvert år.

Individuell pensjonssparing

Er IPS lønnsomt?

IPS og politisk risiko

Vanskelig å kutte forbruket

Jeg har nå godt igjennom kontoutskrifter og kredittkortregninger for mai. Summerer jeg opp alt jeg har brukt på dagligvarer og det jeg ellers kjøper av mat og drikke så kommer jeg til 7400 kr. Det er alt for høyt. Jeg lå på samme nivå i april. Før det hadde jeg faktisk klart å presse forbruket ned i under 5500 kr. Det er likevel positivt at kredittkortgjelden reduseres hver måned og at nettoformuen øker. Jeg må åpenbart arbeide mer med å redusere forbruket. 7400 kr på en måned er for høyt. Det må ned.

Månedsoversikt for mai

Jeg setter nå opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Investeringene i fond har økt med 3,43 % i mai og 14,75 % hittil i år. Bruttoformuen har økt med 2,98 % i mai og 10,43 % hittil i år. Gjelden har økt med 0,02 % i mai, men er redusert med 4,58 % hittil i år. Nettoformuen har økt med 1,81 % i mai og 12,28 % hittil i år.

Avkastningen på IPS hittil i år tilsvarer en årlig bankrente på 24,66 %. Avkastningen i mai tilsvarer 33,64 % årlig.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.05.2013:

DNB Nordic Technology kr 8309
DNB Finans kr 8510
Bankinnskudd kr 1,91
Totalt kr 16.820,91