lørdag 10. august 2013

Folketrygdens ytelser - del 8

Alderspensjon

Dette er kanskje den ytelsen de fleste forbinder med folketrygden. Det kom en ny ordning i 2011

Jeg skal her kun gi et kort skisse av den nye ordningen og den gamle. Felles for begge ordningene er at den gjelder for alle i Norge og det er i hovedsak lønnsinntekt og næringsinntekt som gir opptjening.

Hoved regelen er at en får pensjon ved fylte 67 år. Med den nye ordningen kan en gå av med pensjon ved fylte 62 år. Pensjonen blir da redusert. Det er to forhold som fører til reduksjon. Det ene er at du ved 62 år har mindre opptjening enn om du arbeider til du er 67 år. Det andre er at pensjonen skal betales ut over flere år og dermed blir det årlige beløpet redusert. Du kan ikke få pensjon tidligere enn 67 år hvis det fører til at pensjonen blir mindre garantipensjonen.. Den nye ordningen har en garanti pensjon som gjør at alle som blir pensjonister når de er 67 år får en pensjon som ikke er lavere enn et garanter minimum. Dette beløpet ble satt til den gamle minstepensjonen. Med den nye ordningen opptjener du pensjon for alt lønn og næringsinntekt. fra første kr. Du kan arbeide og tjene opp pensjon helt til du er 75 år. hvert år får du penger satt inn på en egen pensjonskonto i forhold til hvor høy inntekt du har. Hvert år oppjusteres tidligere innskudd med en sats som tilsvarer lønnsvekst. Det fungerer litt som en bankkonto der du setter inn penger kontinuerlig og i tillegg får du renter.
Ved uttak av pensjonen så ser de på hvor mye du har på kontoen og betaler pensjon uti fra forventet leve tid. Pensjonen blir betalt ut for det antall år du rent faktisk lever. Pensjonen justeres opp hver år med en sats som er lik lønnsveksten - 0,75 %. Det betyr at du får en litt dårligere utvikling av levestandarden enn de som er yrkesaktive. Det ser ingen begrensning i hvormye du kan tjene ved siden av. Den nye alderstrygden blir ikke redusert som følge av annen inntekt.

Den gamle ordningen hadde en pensjon som bestod av to deler. Det var et fast beløp som var lik grunnbeløpet i folketrygden. Det er på 82.122. De som var gift fikk dette beløpet redusert. Dette grunnbeløpet ble betalt til alle som hadde 40 års botid i Norge uansett inntekt. De som har mindre enn 40 års botid i Norge fikk dette beløpet redusert med 1/40 for hvert år de manglet.

På toppen av dette fikk man en tilleggspensjon avhengig av inntekt. For å få full tilleggspensjon må du ha 40 år med inntekt. bare de år med inntekt over grunnbeløpet teller med. Dersom du har mindre enn 40 år med inntekt mister du 1/40 av tilleggspensjonen for hvert år du mangler.

Nivået på tilleggspensjon beregnes ut i fra gjennomsnittet i de tjue beste år. Tilleggspensjonen settes til 42 % av inntekten som overstiger grunnbeløpet. For inntekter høyere en 6 G gir bare en tredje del opptjening. Inntekter over 12 G gir ikke pensjon.

Dette er en veldig forenklet fremstilling av hovedprinsippene.

Folketrygdens ytelser - del 7

fredag 2. august 2013

Flytte Sparesiden til wordpress.

Jeg holder på med å flytte Sparesiden for å få den over i wordpress.. Jeg har sett meg ut Solidhost.no men trenger en EPP kode. jeg har sendt forespørsel til eNom uten å få svar. Dette kommer tydeligvis til å ta tid. Det er mulig jeg må beholde domene hos eNom og heller bare endre DNS innstillinger og gud vet hva mer, Konvertering av bloggen til wordpress skal være enkel. Men det vil nok måtte bli noen manuelle endringer. Slik jeg har forstått det er det kun poster og kommentarer som kan konverteres, resten må rettes opp manuelt.

Nå har jeg sendt en henvendelse til Google også uten å få svar.

Har nå fått epost fra eNom hvor de ber om passord for å låse opp sperringen mot overføring. Jeg har svart og håper det ordner seg.

torsdag 1. august 2013

Månedsoversikt for juli

Jeg setter nå opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Beholdningen av fond har økt med 16,99 % i juli og 54,89 % hittil i år. Bruttoformuen har økt med 19,12 % i juli og 50,75 % hittil i år. Gjelden har økt med 7,46 % i juli og 5,59 % hittil i år. Nettoformuen har økt med 1,57 % i juli og 17,57 % hittil i år.

Avkastningen på IPS hittil i år tilsvarer en årlig bankrente på 14,64 %. Avkastningen i juli tilsvarer 16,47 % årlig.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.07.2013:

DNB Nordic Technology kr 9049
DNB Finans kr 8780
Bankinnskudd kr 1,91
Gjeld kr 61,45
Netto kr 17.769,46

fredag 26. juli 2013

Folketrygdens ytelser - del 7

Uførepensjon

Denne pensjonen er ment å kompensere tap av inntekt for de som er varig arbeidsufør. Som hovedregel stilles det krav om 3 års medlemskap i folketrygden.

Det er normalt et krav at en har gått igjennom helsemessig behandling eller arbeidsrettet tiltak.

Uføreytelsen kan graders. Uføregraden kan revurderes hvis det skjer vesentlige endringer.

Uførepensjon fastsettes på grunnlag av tidligere inntekt og beregnet fremtidig inntekt. All pensjonsgivende inntekt tas med. Det betyr all inntekt som skattlegges som lønn eller næringsinntekt.

Det er et omfattende og detaljert regelverk for beregning av pensjonen. Jeg skal nøye meg med å gi en veldig forenklet fremstilling kun for å illustrere nivået på ytelsen.

Du får en ytelse på 1 G. (82.122 kr) På toppen av dette vil inntekt over 1 G erstattes med 42 %. Bare en tredjedel av inntekter over 6 G (492.732 kr ) tas med. Inntekt over 12 G (985.464 kr) ser en helt bort i fra.

Dette er en ekstremt forenklet fremstilling menn gir en grei oversikt over hovedprinsippene.

Folketrygdens ytelser - del 6 Folketrygdens ytelser - del 8

torsdag 25. juli 2013

Folketrygdens ytelser - del 6

Dagpenger

Dagpenger er ment å skulle erstatte inntekt ved arbeidsledighet. Du må mistet jobben eller fått arbeidstiden redusert med minst 50 %.

Dagpenger regnes ut på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt. Svangerskapsrelaterte sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger sidestilles med lønn.

Det er et krav at inntekten siste kalenderår er minst 123.183 (1,5 G) eller totalt 246.366 (3 G) siste 3 år.

Dagpengene beregnes på grunnlag av inntekt siste kalender år eller gjennomsnittet av de siste tre år hvis den inntekten er høyere. Det betales ikke dagpenger av inntekt over 492.732 kr (6 G)

Dagpengene betales for 5 dager i uken. Dagsatsen settes til 0,24 % av inntekten. Det betyr at dersom dagpengene beregnes av enn inntekt på 300.000 får du kr 720 pr dag. Det tilsvarer 187.200 kr i året.

Dagpenger gis for 104 uker dersom inntekten siste år eller gjennomsnittet de siste tre år overstiger
164.244 ( 2 G) For andre gis dagpenger i 52 uker.

Det er krav om at en er arbeidsfør og reel arbeidssøker. Arbeidsledige må melde til Nav hver 14. dag.

Folketrygdens ytelser - del 5 Folketrygdens ytelser - del 7

onsdag 24. juli 2013

Folketrygdens ytelser - del 5

Arbeidsavklaringspenger

Dette er en ytelse som erstatter det som tidligere het yrkesretta attføring og medisinsk rehabilitering.

Denne ordningen er ment å erstatte tapt inntekt til de som har varige sykdommer, men hvor man mener at det er mulig å komme tilbake til arbeidslivet. ytelsen er midlertidig og det stilles krav om aktiv deltakelse i tiltak som fører en tilbake til arbeidslivet. Ytelsen kan normalt gis i inntil 4 år dersom det er nødvendig. I spesielle tilfeller kan det også gis støtte utover 4 år. Det er også et krav at en melder seg til Nav hver 14 dag tilsvarende det arbeidsledige gjør.

Det er et krav at en har vært medlem i folketrygden de siste tre år eller har vært medlem det siste året og i den perioden har vært fysisk og psykisk i stand til å ha vanlig arbeid.

Nivået på ytelsen settes til 66 % av inntekten. Inntekt over 492.732 kr (6 G) ser en helt bort i fra. minste årlige ytelse er 164.244kr (2G). Inntekten skattlegges som lønn og gir samme opptjening i folketrygden. det gis også tilleggsytelser b.l.a. til dekning av utgifter i forbindelse ned tiltak.

Folketrygdens ytelser - del 4 Folketrygdens ytelser - del 6

tirsdag 23. juli 2013

Folketrygdens ytelser - del 4

Foreldrepenger

Det er et krav for å få foreldre penger at en har vært yrkesaktiv i minst 6 av de siste 10 mnd. Årsinntekten må være på minst 41061 kr (0,5 G) Mottakere sykepenger, foreldrepenger og arbeidsavklaringspenger sidestilles med yrkesaktive. Foreldrepenger beregnes på samme måte som sykepenger. Det er den lønnen du har når du går ut i fødselspermisjon som danner grunnlaget. Gjennomsnittlig inntekt vil bli brukt for de som har varierende inntekt. Inntekter over 492.732 kr (6 G) ser en helt bort i fra. Fødselspenger som erstatter lønn skattlegges som lønn og gir samme opptjening i folketrygden.

Fødselspenger utbetales for 59 uker for de som velger 80 % kompensasjon eller 49 uker for de som vil ha 100 % lønn.

Foreldrene kan i stor grad fordele permisjon slik de selv ønsker. Fedrekvoten på 14 dager må normalt tas ut av barnets far. 3 uker før fødselen og 6 uker etter fødselen er forbeholdt barnets mor. Det er også en mødre kvote på 14 uker som inkluderer de 6 første ukene etter fødselen.

Ordningen er så fleksibel at foreldre inne stor grad kan ta ut disse dagene slik de ønsker.
Fødselspermisjonen må tas ut i løpet av 3 år etter fødselen. Fødselspermisjonen kan tas ut gradert ved og kombineres med deltidsarbeid. Permisjonen forlenges tilsvarende. Det er også mulig å avbryte foreldrepermisjonen med lovfestet ferie eller heltidsarbeid. Det er en forutsetning at dette er avtalt med arbeidsgiver.

Folketrygdens ytelser - del 3 Folketrygdens ytelser - del 5