Jeg har nå foretatt årets innskudd i IPS (Individuell pensjonssparing). Med feriepengene inne på kontoen så er det greit å få det gjort med en gang. Jeg har nå ca. 116.000 oppspart. Selv uten flere innskudd vil beløpet ha vokst til 480.000 kr når pensjonen utbetales hvis vi legger til grunn 8 % årlig avkastning. Avkastningen hittil i år tilsvarer 11,07 % årlig.
Pengene fordeles med 80 % i aksjefond og 20 % obligasjonsfond. Før denne siste innbetalingen var fordelingen noe skjev i forhold til planen. Det ble rettet opp sammen med innbetalingen. Jeg har en enkel investeringsplan der jeg fordeler pengene 80/20 mellom aksjefond og obligasjonsfond. Jeg rebalanserer i slutten av januar hvert år og i juni i samtidig med årets innskudd. IPS har blitt kritisert for å være lite gunstig skattemessig. Dette skyldes at du får en høy marginalskatt som pensjonist. Innskuddene er fradragsberettiget. Du får lavere skatt i dag og må betale høyere skatt som pensjonist. Jeg har tidligere vist at det likevel kan være lønnsomt. Skattefradraget i dag betyr at du har mer penger å investere. Over tid med god avkastning vil du derfor kunne komme positivt ut likevel. Det avgjørende er hvor lenge du har igjen til du blir pensjonist, hvor høy avkastning du får og hvor høy marginalskatt du har som pensjonist. Jeg foretar slike beregninger hvert år for å se om innskudd fortsatt er lønnsomt. På et eller annet tidspunkt vil jeg måtte stoppe innbetalingen og heller velge andre spareformer. Den vurderingen foretar jeg hvert år.
Individuell pensjonssparing
Er IPS lønnsomt?
IPS og politisk risiko
En blogg om personlig økonomi. Her finner du gode råd om sparing, investering og lån, kreditter og kredittkort, samt andre banktjenester.
Viser innlegg med etiketten skatt. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten skatt. Vis alle innlegg
søndag 16. juni 2013
15000 kr plassert i IPS
Etiketter:
aksjefond,
obligasjonsfond,
pensjon,
skatt,
sparing
søndag 28. april 2013
Selvangivelsen er levert
Jeg har nå levert selvangivelsen på altinn. Det var svært enkelt. Det var bare å legge til to fradrag.
For to av forbrukslånene var renter og gjeld ikke innmeldt. På den ene årsoppgaven stod det uttrykkelig at tallene ikke var innberettet. På den andre årsoppgaven stod det bare at jeg skulle ta vare på den til selvangivelsen. Det er tydelig at en må lese det som står på årsoppgavene nøye. Totalt ble det 8.476 kr mer i fradrag. Etter dette er restskatten nede i 11.544 kr. Jeg har lagt unn betaling til kemneren 31. mai. Jeg kan bare gi det råd å sjekke selvangivelsen og årsoppgavene nøye. Restskatten er jeg bare glad for. Det betyr bare at jeg har fått et rentefritt lån fra staten.
For to av forbrukslånene var renter og gjeld ikke innmeldt. På den ene årsoppgaven stod det uttrykkelig at tallene ikke var innberettet. På den andre årsoppgaven stod det bare at jeg skulle ta vare på den til selvangivelsen. Det er tydelig at en må lese det som står på årsoppgavene nøye. Totalt ble det 8.476 kr mer i fradrag. Etter dette er restskatten nede i 11.544 kr. Jeg har lagt unn betaling til kemneren 31. mai. Jeg kan bare gi det råd å sjekke selvangivelsen og årsoppgavene nøye. Restskatten er jeg bare glad for. Det betyr bare at jeg har fått et rentefritt lån fra staten.
Etiketter:
selvangivelse,
skatt
tirsdag 2. april 2013
Jeg fikk restskatt
Jeg har nå sjekket selvangivelsen på skatteetaten.no og ligger an til å få nesten 14.000 i restskatt. Ikke alle renteutgiftene er ført opp. Når det er rettet regner jeg med at restskatten blir ned mot 13.000 kr. Jeg er godt fornøyd med å få restskatt. Det betyr bare at jeg har fått et rentefritt lån fra staten. For de med dyr forbruksgjeld er det mye å spare ved lavest mulig skattetrekk og heller få en regning å betale i mai neste år.
Nå flommer media over av skatteråd. NRK, og Dine Penger har mye nyttig informasjon. Men den beste uavhengige kilden er Skatteetaten.
Du kan også sjekke ut mine artikler om skatt og selvangivelse:
Skattesatser og tabeller
Skattlegging av pensjon
Få hjelp til skatt og selvangivelse
Selvangivelse og skatt
En veldig enkel skatteberegning
Nå flommer media over av skatteråd. NRK, og Dine Penger har mye nyttig informasjon. Men den beste uavhengige kilden er Skatteetaten.
Du kan også sjekke ut mine artikler om skatt og selvangivelse:
Skattesatser og tabeller
Skattlegging av pensjon
Få hjelp til skatt og selvangivelse
Selvangivelse og skatt
En veldig enkel skatteberegning
Etiketter:
selvangivelse,
skatt
torsdag 28. mars 2013
Skattesatser og tabeller
Nettsidene til skatteetaten har mye informasjon, men ikke alt er like lett å finne. Jeg brukte lang tid på å finne oversikten over skattesatser og beløpsgrenser. Lista er stor og kan være litt omstendelig å finne frem i. Jeg har derfor valgt å sette opp de viktigste tallene. Alle tall er for 2012.
Toppskatt
Den beregnes av all lønn, pensjon og næringsinntekt.
Inntekt over 490.000 skattlegges med 9 %
Inntekt over 796.400 skattlegges med 12 %
Trygdeavgift
.
Satsen er 7,8 % av lønn, 4,7 % av pensjoner og 11 % av næringsinntekt.
Minstefradrag.
For lønnsinntekt er minstefradraget 38 % av lønnen. Fradraget har en øvregrense på 78.150 og en nedre grense på 31.800.
For pensjonsinntekt er minstefradraget 26 % av lønnen. Fradraget har en øvregrense på 65.450 og en nedre grense på 4.000 kr
Fradrag for fagforeningskontingent.
Du kan trekke inntil 3750 kr.
Finnmarksfradraget
Klasse 1 15.000 kr
Klasse 2 30.000 kr
Personfradrag.
Klasse 1 47150 Kr
Klasse 2 94300 Kr
Skatt på alminnelig inntekt.
Denne skatten er 28 %. Den beregnes av alminnelig inntekt som overstiger personfradraget.
I Nord-Troms og Finnmark er satsen 24,5 %.
Alminnelig inntekt lommer en frem til ved å ta all lønn, pensjon og kapitalinntekter og så trekke fra alle fradrag som minstefradrag, renter på lån, fagforeningskontingent, innbetalinger til pensjonsordning og en lang rekke andre fradrag. Skatteetaten har en egen fradragsveileder der du kan finne ut mer om fradrag du kan kreve.
På Svalbard gjelder det helt spesielle skatteregler.
Det trekkes 8 % skatt av lønn og pensjon (22 % av lønn og pensjon som overstiger 985.464) i tillegg til trygdeavgiften og det er den skatten du skal betale. For andre inntekter er skatten 16 % utover et fribeløp på 20.000.
Svalbardskatten
Skattlegging av pensjon
Få hjelp til skatt og selvangivelse
Selvangivelse og skatt
Toppskatt
Den beregnes av all lønn, pensjon og næringsinntekt.
Inntekt over 490.000 skattlegges med 9 %
Inntekt over 796.400 skattlegges med 12 %
Trygdeavgift
.
Satsen er 7,8 % av lønn, 4,7 % av pensjoner og 11 % av næringsinntekt.
Minstefradrag.
For lønnsinntekt er minstefradraget 38 % av lønnen. Fradraget har en øvregrense på 78.150 og en nedre grense på 31.800.
For pensjonsinntekt er minstefradraget 26 % av lønnen. Fradraget har en øvregrense på 65.450 og en nedre grense på 4.000 kr
Fradrag for fagforeningskontingent.
Du kan trekke inntil 3750 kr.
Finnmarksfradraget
Klasse 1 15.000 kr
Klasse 2 30.000 kr
Personfradrag.
Klasse 1 47150 Kr
Klasse 2 94300 Kr
Skatt på alminnelig inntekt.
Denne skatten er 28 %. Den beregnes av alminnelig inntekt som overstiger personfradraget.
I Nord-Troms og Finnmark er satsen 24,5 %.
Alminnelig inntekt lommer en frem til ved å ta all lønn, pensjon og kapitalinntekter og så trekke fra alle fradrag som minstefradrag, renter på lån, fagforeningskontingent, innbetalinger til pensjonsordning og en lang rekke andre fradrag. Skatteetaten har en egen fradragsveileder der du kan finne ut mer om fradrag du kan kreve.
På Svalbard gjelder det helt spesielle skatteregler.
Det trekkes 8 % skatt av lønn og pensjon (22 % av lønn og pensjon som overstiger 985.464) i tillegg til trygdeavgiften og det er den skatten du skal betale. For andre inntekter er skatten 16 % utover et fribeløp på 20.000.
Svalbardskatten
Skattlegging av pensjon
Få hjelp til skatt og selvangivelse
Selvangivelse og skatt
Etiketter:
pensjon,
selvangivelse,
skatt
onsdag 27. mars 2013
Skattlegging av pensjon
Det er innført nye regler for skattlegging av AFP og alderstrygd i folketrygden. I forhold til den gamle ordningen er det fire endringer.
1 Avgift til folketrygden er økt fra 3 til 4,7 %.
2 Særfradrag for alder er fjernet.
3 Skattebegrensning for de med lav skatteevne gjelder ikke for pensjonister.
4 Det er innført et fradrag i inntektsskatt på 29.300 kr som gradvis trappes ned ved pensjonsinntekt over 165.000.
Eksempel:
En enslig pensjonist med 200.000 kr i pensjon og 5.000 kr i renteinntekter.
Han betaler avgift til folketrygden på 4,7 % av 200.000. Det utgjør 9.200 kr.
Det også betales toppskatt på 9 % av inntekt over 490.000. og 12 % av inntekt over 796.400 kr.
I dette eksempelet blir det null i toppskatt.
Han betaler også skatt på alminnelig inntekt med 28 %.
Alminnelig inntekt kommer en frem til ved å ta pensjonen , trekke fra fradrag og legge til renteinntekter. Minstefradraget i pensjon settes til 26 %.av pensjonen. Fradraget settes ikke høyere enn 65.450 og heller ikke lavere enn 4.000.
En pensjon på 200.000kr gir dermed et minstefradrag på 52.000 kr.
Pensjon 200.000
- Minstefradrag 52000
+ Renteinntekter 5000
= Alminnelig inntekt 153.000
Dersom han har andre fradrag som f.eks. renter på lån kan det også trekkes i fra ved beregning av alminnelig inntekt.
De første 45.350 kr er skattefrie. Resten skattlegges med 28 %.
Det gir kr 3.0142 kr i skatt på alminnelig inntekt.
Nå gjenstår det bare å trekke i fra den skattereduksjonen som gjelder pensjoner.
Fullt skattefradrag utgjør 29.300 kr. for de med full pensjon gjennom hele året.
Dette fradraget blir redusert forholdsmessig for de med gradert pensjon og de som har vært pensjonister deler av året.
Fradraget reduseres med 15,3 % av pensjon over 165.000. På pensjon over 251.700 reduseres fradraget med 6 %
Det betyr at en pensjon på 200.000 gir en reduksjon i fradraget på 5.355 kr (15,3 % av 35.000 kr)
Fullt fradrag kr 29.300
- Reduksjon kr 5.355
=Fradrag i inntektskatt kr 23.945
Oppsummering:
Skatt til folketrygden 9.200
+Skatt alminnelig inntekt 30.142
-Skattefradrag kr 23.945
=Total skatt kr 18.950
Du finner mer om skatteregler for pensjon på skatteetatens nettsider.
Tabeller og satser.
1 Avgift til folketrygden er økt fra 3 til 4,7 %.
2 Særfradrag for alder er fjernet.
3 Skattebegrensning for de med lav skatteevne gjelder ikke for pensjonister.
4 Det er innført et fradrag i inntektsskatt på 29.300 kr som gradvis trappes ned ved pensjonsinntekt over 165.000.
Eksempel:
En enslig pensjonist med 200.000 kr i pensjon og 5.000 kr i renteinntekter.
Han betaler avgift til folketrygden på 4,7 % av 200.000. Det utgjør 9.200 kr.
Det også betales toppskatt på 9 % av inntekt over 490.000. og 12 % av inntekt over 796.400 kr.
I dette eksempelet blir det null i toppskatt.
Han betaler også skatt på alminnelig inntekt med 28 %.
Alminnelig inntekt kommer en frem til ved å ta pensjonen , trekke fra fradrag og legge til renteinntekter. Minstefradraget i pensjon settes til 26 %.av pensjonen. Fradraget settes ikke høyere enn 65.450 og heller ikke lavere enn 4.000.
En pensjon på 200.000kr gir dermed et minstefradrag på 52.000 kr.
Pensjon 200.000
- Minstefradrag 52000
+ Renteinntekter 5000
= Alminnelig inntekt 153.000
Dersom han har andre fradrag som f.eks. renter på lån kan det også trekkes i fra ved beregning av alminnelig inntekt.
De første 45.350 kr er skattefrie. Resten skattlegges med 28 %.
Det gir kr 3.0142 kr i skatt på alminnelig inntekt.
Nå gjenstår det bare å trekke i fra den skattereduksjonen som gjelder pensjoner.
Fullt skattefradrag utgjør 29.300 kr. for de med full pensjon gjennom hele året.
Dette fradraget blir redusert forholdsmessig for de med gradert pensjon og de som har vært pensjonister deler av året.
Fradraget reduseres med 15,3 % av pensjon over 165.000. På pensjon over 251.700 reduseres fradraget med 6 %
Det betyr at en pensjon på 200.000 gir en reduksjon i fradraget på 5.355 kr (15,3 % av 35.000 kr)
Fullt fradrag kr 29.300
- Reduksjon kr 5.355
=Fradrag i inntektskatt kr 23.945
Oppsummering:
Skatt til folketrygden 9.200
+Skatt alminnelig inntekt 30.142
-Skattefradrag kr 23.945
=Total skatt kr 18.950
Du finner mer om skatteregler for pensjon på skatteetatens nettsider.
Tabeller og satser.
mandag 25. mars 2013
Få hjelp til skatt og selvangivelse
Noen har fått tilgang til selvangivelsen allerede nå, og de andre får tilgang 02.04.2013. Det vil helt sikker være mange som har forskjellige spørsmål om skatt. Jeg kommer til å legge ut noe informasjon her på Sparesiden. Det vil også være mye informasjon i media som TV og aviser. Jeg mener likevel at det er best å hente informasjon fra offisielle kilder. Du finner mye råd, veiledning og oversikt over tabeller og satser på skatteetaten.no. Skattebetalerforeningen gir også uavhengige skatteråd.
Selvangivelse og skatt
Selvangivelse og skatt
Etiketter:
selvangivelse,
skatt
torsdag 21. mars 2013
Selvangivelse og skatt
Noen har allerede nå fått tilgang til selvangivelsen på Altinn, men de fleste må vente til 2. april. Det er god tid til selvangivelsen skal leveres. Finn frem alle årsoppgaver og sjekk at om tallene er ført opp i selvangivelsen. I noen tilfeller får du en årsoppgave for å selv føre inn tallen. Selv om det står i årsoppgaven at tallene er sendt ligningsmyndighetene hender det at feil oppstår. Det er du som skatteyter som har rett og plikt til å sørge for at selvangivelsen er riktig utfylt. Det betyr at du må gjøre alle de endringer som skal til for at selvangivelsen er riktig utfylt. Hva som er skattepliktig og hva som er fradragsberettiget styres av skattereglene, ikke av arbeidsgiver, banker eller andre som sender årsoppgaver.
Viktig om renter
Hovedregelen er at du kan kreve fradrag for påløpte renteutgifter uavhengig av når rentene er betalt.
Har du et lån du betaler den 15. i hver måned vil rentene for perioden 15 desember til 15 januar bli betalt 15 januar. rentene for perioden 15. desember til 31. desember skal føres i selvangivelsen for det året, mens rentene for 1. januar til 15. januar føres i neste års selvangivelse.
Det finnes to unntak fra dette prinsippet.
1 Renter på studielån føres som fradrag det året de er betalt.
2 Misligholder du et lån får du ikke fradrag for renter før de blir betalt. Det betyr at de som har inkasso saker ikke får fradrag for renter før de blir betalt. Inkassogebyrer er ikke fradragsberettiget, hvis ikke de er forretningskostnader. Enkelte inkassobyråer sender ikke ut årsoppgave og da må du ta kontakt for å få en oversikt over hvor mye du har betalt. Du betaler først inkassogebyrer, så renter og hel til slutt begynner du å betale ned på den opprinnelige gjelden. Har du forhandlet frem en avtale hvor de sletter renter som er påløpt tidligere slipper du å betale disse rentene og for da heller ikke fradrag.
En veldig enkel skatteberegning
Viktig om renter
Hovedregelen er at du kan kreve fradrag for påløpte renteutgifter uavhengig av når rentene er betalt.
Har du et lån du betaler den 15. i hver måned vil rentene for perioden 15 desember til 15 januar bli betalt 15 januar. rentene for perioden 15. desember til 31. desember skal føres i selvangivelsen for det året, mens rentene for 1. januar til 15. januar føres i neste års selvangivelse.
Det finnes to unntak fra dette prinsippet.
1 Renter på studielån føres som fradrag det året de er betalt.
2 Misligholder du et lån får du ikke fradrag for renter før de blir betalt. Det betyr at de som har inkasso saker ikke får fradrag for renter før de blir betalt. Inkassogebyrer er ikke fradragsberettiget, hvis ikke de er forretningskostnader. Enkelte inkassobyråer sender ikke ut årsoppgave og da må du ta kontakt for å få en oversikt over hvor mye du har betalt. Du betaler først inkassogebyrer, så renter og hel til slutt begynner du å betale ned på den opprinnelige gjelden. Har du forhandlet frem en avtale hvor de sletter renter som er påløpt tidligere slipper du å betale disse rentene og for da heller ikke fradrag.
En veldig enkel skatteberegning
Etiketter:
skatt
søndag 10. februar 2013
En veldig enkel skatteberegning
Det er mange som lurer på det mest grunnleggende ved inntektsskatt. Derfor går jeg nå gjennom det mest elementære, De fleste vil se at de trekkes skatt av lønn og pensjon. Det er en forskuddsbetaling til kemneren. Beløpet som trekkes av arbeidsgiver sier ikke nødvendigvis hvor mye skatt du skal betale.
Nå begynner de fleste å få inn lønns- og trekkoppgaver og diverse årsoppgaver. Når du har fått alle slike oppgaver er det fullt ut mulig å regne ut hvor mye skatt du skal betale og om du eventuelt får penger tilbake.
For en som er enslig og bare har lønn, renteinntekter og renteutgifter er det egentlig veldig enkelt.
Det er egentlig bare tre typer inntektsskatt man trenger forholde seg til, toppskatt, trygdeavgift og skatt på nettoinntekt.
Toppskatt beregnes av lønn over 490.000. Satsen er på 9 %. For lønn over 796.400 er satsen 12 %
Trygdeavgiften er 7,8 % av lønn.
Det beregnes ikke toppskatt eller trygdeavgift av renteinntekter og annen kapitalavkastning.
Det skal også betales 28 % skatt på alminnelig inntekt. Denne skatten fordeles på kommunen, fylke og fellesskatt til staten. Fordelingen mellom disse tre endres ofte, men totalt har den ligget på 28 % siden 1992.
For å finne grunnlaget for å beregne denne skatten tar du lønnen din trekker fra minstefradraget, renteutgifter og andre fradrag før du legger til renteinntekter og andre kapitalinntekter.
De første 45.350 er skattefrie, resten beskattes med 28 %.
Et eksempel forklarer dette.
Med en lønn på 500.000, renteutgifter på 50.000 og 100 kr i renteinntekter på en sparekonto, blir oppsettet slik;
Trygdeavgiften på 7,8 % av 500.000 blir kr 39.000
Toppskatten på 9 % av 10.000 blir 900 kr (Det betales ikke toppskatt av de første 490.000)
For å beregne skatt på alminnelig inntekt må vi først finne riktig grunnlag. Det krever litt utregning, men for de fleste er det ganske enkelt.
Lønn 500.000
- minstefradrag 78150
- renteutgifter 50.000
+ renteinntekter 100
Alminnelig inntekt 371.950
Av alminnelig inntekt er de første 45.350 kr skattefrie, resten kr 326600 beskattes med 28 % som blir kr 91.448.
En oppsummering
Trygdeavgift kr 39.000
Toppskatt kr 900
Skatt på alminnelig inntekt kr 91.448
Sum kr 131.348
Dette er den skatten som skal betales. Dersom arbeidsgiver har trukket totalt 130.000 i skatt av din lønn må du betale de resterende 1348 kr.
Noen kommentarer til slutt.
Minstefradraget som i mitt eksempel er kr 78.150 skal settes til 38 % av lønnen, men kan ikke settes høyere enn 78.150 kr. Minstefradraget i lønn settes ikke lavere enn 31.800 kr
I tillegg til minstefradrag og renteutgifter som i mitt eksempel kan du også kreve noen andre fradrag, Dette kan være innbetaling til IPS, pensjonsinnskudd som trekkes av lønnen eller fagforeningskontingent. For fagforeningskontingent kan maksimalt 3.750 kr trekkes fra.
Dette er en veldig enkel beregningsmodell der mange forhold er utelatt, som spesielle regler i Finnmark, pensjoner, næringsinntekt og skatteklasse 2.
Nå begynner de fleste å få inn lønns- og trekkoppgaver og diverse årsoppgaver. Når du har fått alle slike oppgaver er det fullt ut mulig å regne ut hvor mye skatt du skal betale og om du eventuelt får penger tilbake.
For en som er enslig og bare har lønn, renteinntekter og renteutgifter er det egentlig veldig enkelt.
Det er egentlig bare tre typer inntektsskatt man trenger forholde seg til, toppskatt, trygdeavgift og skatt på nettoinntekt.
Toppskatt beregnes av lønn over 490.000. Satsen er på 9 %. For lønn over 796.400 er satsen 12 %
Trygdeavgiften er 7,8 % av lønn.
Det beregnes ikke toppskatt eller trygdeavgift av renteinntekter og annen kapitalavkastning.
Det skal også betales 28 % skatt på alminnelig inntekt. Denne skatten fordeles på kommunen, fylke og fellesskatt til staten. Fordelingen mellom disse tre endres ofte, men totalt har den ligget på 28 % siden 1992.
For å finne grunnlaget for å beregne denne skatten tar du lønnen din trekker fra minstefradraget, renteutgifter og andre fradrag før du legger til renteinntekter og andre kapitalinntekter.
De første 45.350 er skattefrie, resten beskattes med 28 %.
Et eksempel forklarer dette.
Med en lønn på 500.000, renteutgifter på 50.000 og 100 kr i renteinntekter på en sparekonto, blir oppsettet slik;
Trygdeavgiften på 7,8 % av 500.000 blir kr 39.000
Toppskatten på 9 % av 10.000 blir 900 kr (Det betales ikke toppskatt av de første 490.000)
For å beregne skatt på alminnelig inntekt må vi først finne riktig grunnlag. Det krever litt utregning, men for de fleste er det ganske enkelt.
Lønn 500.000
- minstefradrag 78150
- renteutgifter 50.000
+ renteinntekter 100
Alminnelig inntekt 371.950
Av alminnelig inntekt er de første 45.350 kr skattefrie, resten kr 326600 beskattes med 28 % som blir kr 91.448.
En oppsummering
Trygdeavgift kr 39.000
Toppskatt kr 900
Skatt på alminnelig inntekt kr 91.448
Sum kr 131.348
Dette er den skatten som skal betales. Dersom arbeidsgiver har trukket totalt 130.000 i skatt av din lønn må du betale de resterende 1348 kr.
Noen kommentarer til slutt.
Minstefradraget som i mitt eksempel er kr 78.150 skal settes til 38 % av lønnen, men kan ikke settes høyere enn 78.150 kr. Minstefradraget i lønn settes ikke lavere enn 31.800 kr
I tillegg til minstefradrag og renteutgifter som i mitt eksempel kan du også kreve noen andre fradrag, Dette kan være innbetaling til IPS, pensjonsinnskudd som trekkes av lønnen eller fagforeningskontingent. For fagforeningskontingent kan maksimalt 3.750 kr trekkes fra.
Dette er en veldig enkel beregningsmodell der mange forhold er utelatt, som spesielle regler i Finnmark, pensjoner, næringsinntekt og skatteklasse 2.
Etiketter:
skatt
mandag 4. februar 2013
Sjekk årsoppgavene nøye
Nå kommer lønns og trekkoppgaver og årsoppgaver fra banker og forsikringsselskaper. Les igjennom og sjekk for åpenbare feil eller mangler. Det at du får en årsoppgave betyr ikke nødvendigvis at opplysningene er sendt inn til ligningsmyndighetene. Har du et lån hos Timefinans så må du ta vare på årsoppgaven og selv oppgi renteutgifter ved innlevering av selvangivelsen. Det er opplyst i årsoppgavene at opplysningene ikke er sendt til ligningsmyndighetene. Plusslån innberetter heller ikke til ligningsmyndighetene slik du må selv føre opp renteutgifter i selvangivelsen. Selv om du kanskje ikke vil regne ut om tallene i årsoppgavene stemmer så se over om beløpene virker naturlige.
søndag 16. desember 2012
Økonomitips for desember
Vi nærmer oss slutten av 2012. Det er noen enkle forhold som kan være lurt å tenke på.
Du får lønn med halvt skattetrekk i desember. Det kan være lurt å spare noe av disse ekstra pengene.
1. Fyll opp BSU.
2. Fyll opp IPS.
Disse spareformene er ikke aktuelle for alle. Før du startet bør du derfor lese mine artikler om BSU og IPS.
Skattekortene sendes ut fra 17. desember. Sjekk at grunnlaget for beregning av skattetrekk stemmer. Det er oppgitt forventet inntekt, fradrag og formue for 2013. Dette er basert på selvangivelsen for 2011.
Dersom du venter med å selge aksjer eller andeler i aksjefond til over nyttår får du med deg et års ekstra skjermingsfradrag.
Du får lønn med halvt skattetrekk i desember. Det kan være lurt å spare noe av disse ekstra pengene.
1. Fyll opp BSU.
2. Fyll opp IPS.
Disse spareformene er ikke aktuelle for alle. Før du startet bør du derfor lese mine artikler om BSU og IPS.
Skattekortene sendes ut fra 17. desember. Sjekk at grunnlaget for beregning av skattetrekk stemmer. Det er oppgitt forventet inntekt, fradrag og formue for 2013. Dette er basert på selvangivelsen for 2011.
Dersom du venter med å selge aksjer eller andeler i aksjefond til over nyttår får du med deg et års ekstra skjermingsfradrag.
fredag 7. desember 2012
Aksjeutbytte eller lønn?
For de som driver aksjeselskap vil ett spørsmål være om en skal ta ut penger ved utbytte eller lønn.
Dette har betydning for skatt og opptjening i folketrygden.
Lønn gir fulle rettigheter i folketrygden. Du får full lønn ved sykdom i inntil ett år. Arbeidsgiver dekker de første 16 dagene deretter betaler NAV. Etter ett år kan du få arbeidsavklaringspenger. Du har også rett til fødselspermisjon med 80 % lønn fra NAV. Blir du arbeidsledig, f.eks. ved konkurs så får du vanlig arbeidsledighetstrygd i inntil 2 år. Du opptjener også vanlig alderspensjon og rett til uførepensjon. Et aksjeutbytte gir ingen av disse rettighetene.
På lønn må det betales en arbeidsgiveravgift på inntil 14,1 %. Bedriften får fradrag for lønn og arbeidsgiveravgift ved beregning av selskapsskatten. Den ansatte betaler vanlig skatt av sin lønn.
Aksjeutbytte er ikke en fradragsberettiget utgift for selskapet. Det betyr at selskapet må betale 28 % skatt av den delen av overskuddet du tar ut i tillegg til 28 % skatt av den delen av overskuddet som du eventuelt lar ligge igjen. Mottaker av aksjeutbytte betaler 28 % skatt. Avkastning i aksjeselskap som ikke er høyere enn det en får ved å investere i statsobligasjoner er fritatt for skatt på mottagers hånd. Dette omtales gjerne som skjermingsfradraget. Selskapet betaler fortsatt full skatt av overskuddet.
Et eksempel:
Du ønsker å ta ut 100 fra selskapet i tillegg til skjermingsfradraget. Vi forutsetter at alle skatter og avgifter skal belastes disse 100.
Dersom du ønsker å ta ut pengene ved utbytte vil disse 100 bli en del av bedriftens skattepliktige overskudd og selskapet vil betale 28 % skatt. Når du får de resterende 72 utbetalt vil du også betale 28 % skatt og sitter igjen med 51,84
Dersom du tar dette ut som lønn må selskapet betale 14,1 % i arbeidsgiveravgift. Du må da fastsette en lønn som gjør at det totalt koster selskapet 100 når arbeidsgiveravgiften er lagt til.
Du setter opp følgende regnestykke : Lønn + 14,1 % = 100
Lønnen blir dermed 87,64 og arbeidsgiveravgiften blir 12,36. Totalt 100.
Selskapet fører disse 100 som en utgift og slipper å betale skatt av dette.
Hvor mye skatt du betaler på lønnen på 87,64 vil være het avhengig av dine totale inntekter fra lønn og pensjon.
Dersom du har en veldig lav inntekt betaler du ikke skatt i det hele tatt. Har du en inntekt på rett under grensa for toppskatt vil disse 87,64 bli skattlagt med 35,8 %. Du sitter da igjen med kr 56,26
Dette er mer enn du får hvis du tar ut utbytte.
Dersom du kommer over grensa for toppskatt , kr 490.000, blir disse 87,64 beskattet med 44,8 %. Du sitter da igjen med kr 48,38
Det er 3,46 mindre enn om du velger utbytte. Tar man hensyn til alle rettigheter i folketrygden så er det en lav pris å betale.
Dersom du har en lønn høyere en 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden, kr 492732, så vil det overskytende ikke gi uttelling ved de fleste ytelser fra Nav. Dette gjelder arbeidsledighetstrygd, sykepenger, fødselspenger og arbeidsavklaringspenger.
Ved beregning av alderspensjon får du opptjening inntil 7,1 G, kr 583066
Lønn over dette gir ingen rettigheter i folketrygden. Dersom du vil ha mer så ta det ut som utbytte.
Velger du likevel å ta ut mer i lønn får du ingen ting igjen i folketrygden. På lønn over 796.400 øker toppskatten med 3 % slik at du totalt får en marginalskatt på 47,8 %
Spesielt for Svalbard.
På Svalbard skattlegges lønn og pensjon inntil 12 G, kr 985464, med 8 %. Det overskytende skattlegges med 22 %. I tillegg kommer avgift til folketrygden på 7,8 % av lønn og 4,7 % av pensjon. All annen inntekt beskattes med 16 %. Privatpersoner slipper skatt på de første 20.000 av slike andre inntekter. Det er ingen arbeidsgiveravgift. hvis du bor på Svalbard og driver aksjeselskap så ta ikke utbytte, men lønn. Den beskattes med 15,8 % og du får full opptjening i folketrygden.
Dette har betydning for skatt og opptjening i folketrygden.
Lønn gir fulle rettigheter i folketrygden. Du får full lønn ved sykdom i inntil ett år. Arbeidsgiver dekker de første 16 dagene deretter betaler NAV. Etter ett år kan du få arbeidsavklaringspenger. Du har også rett til fødselspermisjon med 80 % lønn fra NAV. Blir du arbeidsledig, f.eks. ved konkurs så får du vanlig arbeidsledighetstrygd i inntil 2 år. Du opptjener også vanlig alderspensjon og rett til uførepensjon. Et aksjeutbytte gir ingen av disse rettighetene.
På lønn må det betales en arbeidsgiveravgift på inntil 14,1 %. Bedriften får fradrag for lønn og arbeidsgiveravgift ved beregning av selskapsskatten. Den ansatte betaler vanlig skatt av sin lønn.
Aksjeutbytte er ikke en fradragsberettiget utgift for selskapet. Det betyr at selskapet må betale 28 % skatt av den delen av overskuddet du tar ut i tillegg til 28 % skatt av den delen av overskuddet som du eventuelt lar ligge igjen. Mottaker av aksjeutbytte betaler 28 % skatt. Avkastning i aksjeselskap som ikke er høyere enn det en får ved å investere i statsobligasjoner er fritatt for skatt på mottagers hånd. Dette omtales gjerne som skjermingsfradraget. Selskapet betaler fortsatt full skatt av overskuddet.
Et eksempel:
Du ønsker å ta ut 100 fra selskapet i tillegg til skjermingsfradraget. Vi forutsetter at alle skatter og avgifter skal belastes disse 100.
Dersom du ønsker å ta ut pengene ved utbytte vil disse 100 bli en del av bedriftens skattepliktige overskudd og selskapet vil betale 28 % skatt. Når du får de resterende 72 utbetalt vil du også betale 28 % skatt og sitter igjen med 51,84
Dersom du tar dette ut som lønn må selskapet betale 14,1 % i arbeidsgiveravgift. Du må da fastsette en lønn som gjør at det totalt koster selskapet 100 når arbeidsgiveravgiften er lagt til.
Du setter opp følgende regnestykke : Lønn + 14,1 % = 100
Lønnen blir dermed 87,64 og arbeidsgiveravgiften blir 12,36. Totalt 100.
Selskapet fører disse 100 som en utgift og slipper å betale skatt av dette.
Hvor mye skatt du betaler på lønnen på 87,64 vil være het avhengig av dine totale inntekter fra lønn og pensjon.
Dersom du har en veldig lav inntekt betaler du ikke skatt i det hele tatt. Har du en inntekt på rett under grensa for toppskatt vil disse 87,64 bli skattlagt med 35,8 %. Du sitter da igjen med kr 56,26
Dette er mer enn du får hvis du tar ut utbytte.
Dersom du kommer over grensa for toppskatt , kr 490.000, blir disse 87,64 beskattet med 44,8 %. Du sitter da igjen med kr 48,38
Det er 3,46 mindre enn om du velger utbytte. Tar man hensyn til alle rettigheter i folketrygden så er det en lav pris å betale.
Dersom du har en lønn høyere en 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden, kr 492732, så vil det overskytende ikke gi uttelling ved de fleste ytelser fra Nav. Dette gjelder arbeidsledighetstrygd, sykepenger, fødselspenger og arbeidsavklaringspenger.
Ved beregning av alderspensjon får du opptjening inntil 7,1 G, kr 583066
Lønn over dette gir ingen rettigheter i folketrygden. Dersom du vil ha mer så ta det ut som utbytte.
Velger du likevel å ta ut mer i lønn får du ingen ting igjen i folketrygden. På lønn over 796.400 øker toppskatten med 3 % slik at du totalt får en marginalskatt på 47,8 %
Spesielt for Svalbard.
På Svalbard skattlegges lønn og pensjon inntil 12 G, kr 985464, med 8 %. Det overskytende skattlegges med 22 %. I tillegg kommer avgift til folketrygden på 7,8 % av lønn og 4,7 % av pensjon. All annen inntekt beskattes med 16 %. Privatpersoner slipper skatt på de første 20.000 av slike andre inntekter. Det er ingen arbeidsgiveravgift. hvis du bor på Svalbard og driver aksjeselskap så ta ikke utbytte, men lønn. Den beskattes med 15,8 % og du får full opptjening i folketrygden.
lørdag 17. november 2012
IPS og politisk risiko
Jeg har tidligere omtalt lønnsomheten i Individuell Pensjonsspareavtale (IPS). Der henviste jeg også til artikler i Dine Penger 29.11.2010 og 21.12.09 som advarer mot denne ordningen. Jeg kom frem til at IPS for mange er bedre enn alternative sparemåter.
Tom Staavi, Sjefredaktør i Dine Penger la inn et svar på denne artikkelen der han hevdet at Dine Penger ikke hadde kategorisk avvist at IPS kunne være lønnsomt for noen. Videre hevdet han at hovedproblemet med IPS er at pengene blir låst for en lang tid slik at det er stor mulighet endringer i bl.a. skattereglene. Dette gjør at det er bedre å spare utenom slike ordninger. Da kan man lettere tilpasse seg politiske bestemte endringer.
Det første jeg vil si er at de som lesere Dine Pengers artikler om IPS vil etter å ha lest overskrifter og innhold sitte igjen med det klare inntrykk at Dine Penger mener at IPS er ulønnsomt.
Eller så er der riktig at IPS har en politisk risiko. Pengene er låst til pensjonsalder, og blir det endringer i beskatningen av pensjoner så får ikke du gjort noe med det for pengene er låst.
Jeg mener at en slik politisk risiko ikke bør føre til at en automatisk avskriver IPS. Politisk risiko må håndteres og vurderes på lik linje med all annen risiko. Jeg har laget en modell der en kan se på lønnsomheten i IPS ved forskjellig skattenivå og forskjellig avkastning. Min holdning er at en bør regne på hva som blir konsekvensen av forskjellige endringer i skattenivå og så ta et bevisst valg.
Får du god avkastning og har lenge igjen til du blir pensjonist vil IPS være lønnsomt selv om det skjer store negative endringer i beskatningen av pensjoner. Har du kort tid igjen og investerer konservativt slik at du får lav avkastning skal det mindre ugunstige endringer til for at IPS blir ulønnsom.
Fordelen med å spare utenom IPS er at pengene er tilgjengelig hvis du trenger dem i en krisesituasjon. Det er et viktig element. Men dette kan man ordne ved å ha sparing i tillegg til IPS. Det er kun pensjonssparing som skal inn i IPS. Sparing til alle andre formål må selvfølgelig skje utenom. Det kan være å bygge seg opp en buffer, spare til ny bolig, ny bil, ferie eller andre formål.
Selv om den politiske risikoen er mindre ved investering utenom IPS er også der risikoen tilstede.
Når det skjer endringer i f.eks. skatteregler så kan du flytte penger, men det må da skje fort før nye regler trer i kraft. Det betyr mer arbeid og omkostninger. Det kan også bety at du må selge ut på et ugunstig tidspunkt. Et problem er at skatteendringer også kan redusere lønnsomheten i alternative investeringer. Det blir dermed vanskelig å gardere seg mot tap.
Da det ble innført utbyttebeskatning for første gang så ble det gitt beskjed om at utbytteskatten
"gjelder fra og med i dag". Dette ble gjort for å hindre at folk tilpasset seg frem til Stortinget fatte det formelle vedtaket.
I dag kan man normalt selge egen bolig med skattefri gevinst. Mange sparer derfor mye penger i egen bolig. Men det er ikke umulig at Stortinget endrer de skattereglene om 20 eller 30 år. Hva gjør du hvis regjeringen en høst foreslår at fra nyttår skal deler av gevinsten bli skattlagt, f.eks. for de med dyre og luksuriøse boliger? Da har du noen måneder på å selge boligen skattefritt og eventuelt investere i en billigere bolig og plassere resten av pengene i andre investeringer. Det vil innebære en stor belastning og store omkostninger. Jeg tror ikke det vil skje. Jeg tror heller ikke at IPS vil bli beskattet med 60-70 % i fremtiden. Men risikoen er høyere enn null og vi må på et eller annet vis forholde oss til den.
Driver du et aksjeselskap må du velge hvor mye du vil ta ut i utbytte og hvor mye du vil ta ut i lønn.
Tar du ut lønn får du pensjon i fremtiden. Det gjør du ikke hvis du tar ut utbytte. Du må ta hensyn til skatt og pensjon for å vite hva som er lønnsomt. Da må du også ta hensyn til politisk risiko. Pensjonssystemet og skattereglene for pensjon kan endres. Du må sette deg ned og se på konsekvensen av mulige endringer og så foreta det valg som mest sannsynlig er best.
Du får også samme problemstilling hvis du forhandler om lønn med arbeidsgiver og må velge mellom høyere lønn og bedre pensjon.
Et poeng er at dersom du velger å invester utenom IPS er det en endelig beslutning som ikke kan gjøres om senere. Du får investert maksimalt 15.000 kr hvert år frem til du tar ut pensjonen. Har du 20 år igjen kan du investere maksimalt 300.000. Dersom du lar være å investere i IPS og etter 10 år ser at reglene har endret seg slik at IPS blir enda mer gunstig så kan du begynne å investere 15.000 kr hvert år de 10 årene du har igjen slik at du totalt har 150.000 kr investert i IPS. De 150.000 kronene du investerte utenom IPS de første 10 årene får du ikke flyttet over i IPS.
beslutningen om å investere i IPS eller ikke invester i IPS får du ikke gjort om senere.
Konklusjonen blir at politisk risiko må en forholde seg til uansett og at det er begrenset hvor mye politisk risiko en unngår ved å investere utenom IPS.
Den mest alvorlige feilaktige påstanden fra Dine Penger er påstanden om at IPS har høyere gebyrer enn vanlig fondssparing og at du derfor får lavere avkastning.
Jeg kan kjøpe en cola i en dagligvareforretning i Norge og så reise til Sverige og kjøpe en cola på en bensinstasjon til mye høyere pris. Så kan jeg gå rundt og fortelle at alt er mye dyrere i Sverige og at folk heller bør handle i Norge for å spare penger. De fleste forstår at dette blir feil.
IPS ordningen er ikke dyrere enn vanlig fondssparing. Da Odinfondene og Skagenfondene markedsførte IPS var det ingen ekstra gebyrer. Plasserer du penger direkte i et aksjefond hos Odin betaler du 2 % i årlig forvaltningshonorar. Du ser ikke det gebyret noe sted for avkastningen som oppgis et etter at forvaltningshonoraret er trukket fra. Oppretter du en IPS hos Odin så setter du inn penger som du så bruker til å kjøpe Odin fond for. Gebyrene er nøyaktig de samme. De er ingen ekstra kostnader forbundet med å investere via IPS. Det samme gjelder Skagenfondene. De tar forvaltningshonorar uansett om du oppretter en IPS eller kjøper fondsandeler utenom. Jeg fikk det inntrykk at fondsforvaltere ikke tar noe ekstra gebyr for IPS. Nordnet tilbyr IPS uten gebyrer. Du betaler vanlige forvaltningshonorar i de fond du investerer i, men ingen ekstra gebyrer for IPS
Konklusjonen er at om du plasserer penger direkte i et fond eller oppretter IPS og så investerer i fond blir gebyrene og avkastningen den samme.
IPS i forsikringsselskap er dyrt. Forsikringsselskapet tar gjerne et årlig administrasjonsgebyr på 0,6 % I tillegg kommer forvaltningshonorar i de fond du investerer i. Du får dermed en lavere avkastningen enn om du investerer direkte i fond. Det er som å kjøpe cola på bensinstasjon i steden for å handle på dagligvareforretningen til halv pris rett over gata.
Du trenger ikke ha IPS i et forsikringsselskap. Velg en fondsforvalter eller Nordnet som ikke tar noen slike ekstra gebyrer.
Tom Staavi, Sjefredaktør i Dine Penger la inn et svar på denne artikkelen der han hevdet at Dine Penger ikke hadde kategorisk avvist at IPS kunne være lønnsomt for noen. Videre hevdet han at hovedproblemet med IPS er at pengene blir låst for en lang tid slik at det er stor mulighet endringer i bl.a. skattereglene. Dette gjør at det er bedre å spare utenom slike ordninger. Da kan man lettere tilpasse seg politiske bestemte endringer.
Det første jeg vil si er at de som lesere Dine Pengers artikler om IPS vil etter å ha lest overskrifter og innhold sitte igjen med det klare inntrykk at Dine Penger mener at IPS er ulønnsomt.
Eller så er der riktig at IPS har en politisk risiko. Pengene er låst til pensjonsalder, og blir det endringer i beskatningen av pensjoner så får ikke du gjort noe med det for pengene er låst.
Jeg mener at en slik politisk risiko ikke bør føre til at en automatisk avskriver IPS. Politisk risiko må håndteres og vurderes på lik linje med all annen risiko. Jeg har laget en modell der en kan se på lønnsomheten i IPS ved forskjellig skattenivå og forskjellig avkastning. Min holdning er at en bør regne på hva som blir konsekvensen av forskjellige endringer i skattenivå og så ta et bevisst valg.
Får du god avkastning og har lenge igjen til du blir pensjonist vil IPS være lønnsomt selv om det skjer store negative endringer i beskatningen av pensjoner. Har du kort tid igjen og investerer konservativt slik at du får lav avkastning skal det mindre ugunstige endringer til for at IPS blir ulønnsom.
Fordelen med å spare utenom IPS er at pengene er tilgjengelig hvis du trenger dem i en krisesituasjon. Det er et viktig element. Men dette kan man ordne ved å ha sparing i tillegg til IPS. Det er kun pensjonssparing som skal inn i IPS. Sparing til alle andre formål må selvfølgelig skje utenom. Det kan være å bygge seg opp en buffer, spare til ny bolig, ny bil, ferie eller andre formål.
Selv om den politiske risikoen er mindre ved investering utenom IPS er også der risikoen tilstede.
Når det skjer endringer i f.eks. skatteregler så kan du flytte penger, men det må da skje fort før nye regler trer i kraft. Det betyr mer arbeid og omkostninger. Det kan også bety at du må selge ut på et ugunstig tidspunkt. Et problem er at skatteendringer også kan redusere lønnsomheten i alternative investeringer. Det blir dermed vanskelig å gardere seg mot tap.
Da det ble innført utbyttebeskatning for første gang så ble det gitt beskjed om at utbytteskatten
"gjelder fra og med i dag". Dette ble gjort for å hindre at folk tilpasset seg frem til Stortinget fatte det formelle vedtaket.
I dag kan man normalt selge egen bolig med skattefri gevinst. Mange sparer derfor mye penger i egen bolig. Men det er ikke umulig at Stortinget endrer de skattereglene om 20 eller 30 år. Hva gjør du hvis regjeringen en høst foreslår at fra nyttår skal deler av gevinsten bli skattlagt, f.eks. for de med dyre og luksuriøse boliger? Da har du noen måneder på å selge boligen skattefritt og eventuelt investere i en billigere bolig og plassere resten av pengene i andre investeringer. Det vil innebære en stor belastning og store omkostninger. Jeg tror ikke det vil skje. Jeg tror heller ikke at IPS vil bli beskattet med 60-70 % i fremtiden. Men risikoen er høyere enn null og vi må på et eller annet vis forholde oss til den.
Driver du et aksjeselskap må du velge hvor mye du vil ta ut i utbytte og hvor mye du vil ta ut i lønn.
Tar du ut lønn får du pensjon i fremtiden. Det gjør du ikke hvis du tar ut utbytte. Du må ta hensyn til skatt og pensjon for å vite hva som er lønnsomt. Da må du også ta hensyn til politisk risiko. Pensjonssystemet og skattereglene for pensjon kan endres. Du må sette deg ned og se på konsekvensen av mulige endringer og så foreta det valg som mest sannsynlig er best.
Du får også samme problemstilling hvis du forhandler om lønn med arbeidsgiver og må velge mellom høyere lønn og bedre pensjon.
Et poeng er at dersom du velger å invester utenom IPS er det en endelig beslutning som ikke kan gjøres om senere. Du får investert maksimalt 15.000 kr hvert år frem til du tar ut pensjonen. Har du 20 år igjen kan du investere maksimalt 300.000. Dersom du lar være å investere i IPS og etter 10 år ser at reglene har endret seg slik at IPS blir enda mer gunstig så kan du begynne å investere 15.000 kr hvert år de 10 årene du har igjen slik at du totalt har 150.000 kr investert i IPS. De 150.000 kronene du investerte utenom IPS de første 10 årene får du ikke flyttet over i IPS.
beslutningen om å investere i IPS eller ikke invester i IPS får du ikke gjort om senere.
Konklusjonen blir at politisk risiko må en forholde seg til uansett og at det er begrenset hvor mye politisk risiko en unngår ved å investere utenom IPS.
Den mest alvorlige feilaktige påstanden fra Dine Penger er påstanden om at IPS har høyere gebyrer enn vanlig fondssparing og at du derfor får lavere avkastning.
Jeg kan kjøpe en cola i en dagligvareforretning i Norge og så reise til Sverige og kjøpe en cola på en bensinstasjon til mye høyere pris. Så kan jeg gå rundt og fortelle at alt er mye dyrere i Sverige og at folk heller bør handle i Norge for å spare penger. De fleste forstår at dette blir feil.
IPS ordningen er ikke dyrere enn vanlig fondssparing. Da Odinfondene og Skagenfondene markedsførte IPS var det ingen ekstra gebyrer. Plasserer du penger direkte i et aksjefond hos Odin betaler du 2 % i årlig forvaltningshonorar. Du ser ikke det gebyret noe sted for avkastningen som oppgis et etter at forvaltningshonoraret er trukket fra. Oppretter du en IPS hos Odin så setter du inn penger som du så bruker til å kjøpe Odin fond for. Gebyrene er nøyaktig de samme. De er ingen ekstra kostnader forbundet med å investere via IPS. Det samme gjelder Skagenfondene. De tar forvaltningshonorar uansett om du oppretter en IPS eller kjøper fondsandeler utenom. Jeg fikk det inntrykk at fondsforvaltere ikke tar noe ekstra gebyr for IPS. Nordnet tilbyr IPS uten gebyrer. Du betaler vanlige forvaltningshonorar i de fond du investerer i, men ingen ekstra gebyrer for IPS
Konklusjonen er at om du plasserer penger direkte i et fond eller oppretter IPS og så investerer i fond blir gebyrene og avkastningen den samme.
IPS i forsikringsselskap er dyrt. Forsikringsselskapet tar gjerne et årlig administrasjonsgebyr på 0,6 % I tillegg kommer forvaltningshonorar i de fond du investerer i. Du får dermed en lavere avkastningen enn om du investerer direkte i fond. Det er som å kjøpe cola på bensinstasjon i steden for å handle på dagligvareforretningen til halv pris rett over gata.
Du trenger ikke ha IPS i et forsikringsselskap. Velg en fondsforvalter eller Nordnet som ikke tar noen slike ekstra gebyrer.
Etiketter:
aksjefond,
investeringskonto,
obligasjonsfond,
pengemarkedsfond,
pensjon,
skatt,
sparing
søndag 16. september 2012
Skattefordeler i Finnmark
Jeg så på Luksusfellen her om dagen og der kom det frem at det er enkelte økonomiske fordeler med å bo i Finnmark eller Nord-Troms. Jeg har derfor sjekket ut hva disse fordelene består av.
Skatt:
Finnnmarksfradraget er på 15000 for enslige. Dette alene utgjør 4200 kr i mindre skatt.
Skatt på nettoinntekt er 24,5 %. Det er 3,5 % lavere enn i resten av landet.
Toppskatt trinn 1 (490.000-796.400) er 7 %, Det er 2 % lavere enn i resten av landet.
Hvor mye en sparer vil da være avhengig av inntekten og fradragene. Besparelsen blir mindre for de med mye fradrag.
Et eksempel:
Enslige med lønnsinntekt på 400.000 og ingen andre inntekter og som kun får standardfradragene vil spare kr 13.354 i skatt ved å flytte til Finnmark. Har han 50.000 i rentefradrag blir besparelsen redusert til kr 11.604
For de som betaler toppskatt blir besparelsen enda høyere. Da sparer en totalt 5,5 % i skatt på all inntekt fra 490.000 til 796.400
Enslige med inntekt på 600.000 vil spare totalt kr 22.554 i skatt. Det kan dermed være mye skatt å spare.
Studielån:
For de med studielån er den viktigste besparelsen at studielånet avskrives med 10 % hvert år.
Avskrivingen er på maksimalt 25.000 kr hver år. Det er et krav at du bor og er yrkesaktiv i Finnmark eller kommuner i Nord-Troms i 12 måneder sammenhengende. lånekassa har en liberal definisjon av yrkesaktiv. Deltidsstilling der du jobber kun 50 % er nok.
Har du fulltidsjobb i 6 måneder og blir arbeidsledig vil du fortsatt bli regnet som yrkesaktiv så lenge du søker fulltidsjobb. Det er også et unntak fra kravet om yrkesaktivitet for de med barn under 10 år eller som har andre omsorgsoppgaver. Sjekk reglene hos Lånekassen.
Strøm:
Strøm solgt til privathusholdninger er fritatt for moms. Dette kompenserer noe for at en kanskje må regne med høyere strømforbruk.
Flytt Nordover.no er et nettsted med god oversikt over fordeler ved å flytte til Nord-Troms og Finnmark.
Er du villig til å reise enda lengre nord så er Svalbard et alternativ med lav inntektsskatt og ellers ingen moms eller andre avgifter.
Skatt:
Finnnmarksfradraget er på 15000 for enslige. Dette alene utgjør 4200 kr i mindre skatt.
Skatt på nettoinntekt er 24,5 %. Det er 3,5 % lavere enn i resten av landet.
Toppskatt trinn 1 (490.000-796.400) er 7 %, Det er 2 % lavere enn i resten av landet.
Hvor mye en sparer vil da være avhengig av inntekten og fradragene. Besparelsen blir mindre for de med mye fradrag.
Et eksempel:
Enslige med lønnsinntekt på 400.000 og ingen andre inntekter og som kun får standardfradragene vil spare kr 13.354 i skatt ved å flytte til Finnmark. Har han 50.000 i rentefradrag blir besparelsen redusert til kr 11.604
For de som betaler toppskatt blir besparelsen enda høyere. Da sparer en totalt 5,5 % i skatt på all inntekt fra 490.000 til 796.400
Enslige med inntekt på 600.000 vil spare totalt kr 22.554 i skatt. Det kan dermed være mye skatt å spare.
Studielån:
For de med studielån er den viktigste besparelsen at studielånet avskrives med 10 % hvert år.
Avskrivingen er på maksimalt 25.000 kr hver år. Det er et krav at du bor og er yrkesaktiv i Finnmark eller kommuner i Nord-Troms i 12 måneder sammenhengende. lånekassa har en liberal definisjon av yrkesaktiv. Deltidsstilling der du jobber kun 50 % er nok.
Har du fulltidsjobb i 6 måneder og blir arbeidsledig vil du fortsatt bli regnet som yrkesaktiv så lenge du søker fulltidsjobb. Det er også et unntak fra kravet om yrkesaktivitet for de med barn under 10 år eller som har andre omsorgsoppgaver. Sjekk reglene hos Lånekassen.
Strøm:
Strøm solgt til privathusholdninger er fritatt for moms. Dette kompenserer noe for at en kanskje må regne med høyere strømforbruk.
Flytt Nordover.no er et nettsted med god oversikt over fordeler ved å flytte til Nord-Troms og Finnmark.
Er du villig til å reise enda lengre nord så er Svalbard et alternativ med lav inntektsskatt og ellers ingen moms eller andre avgifter.
lørdag 8. september 2012
Blogging og skatt
Reglene er i prinsippet nokså enkle. Har du omsetning på mer enn 50.000 kr over en 12 måneders periode plikter du å registrere virksomheten i MVA manntallet. Du må betale moms omsetningen og har også krav på fradrag for moms betalt på kostnader tilknyttet virksomheten.
Dersom bloggingen er næringsvirksomhet må du også betale inntektsskatt av overskuddet.
Det betyr at alle inntekter skattlegges og alle utgifter kan trekkes fra.
Dersom bloggingen kun er hobbyvirksomhet vil et eventuelt overskudd være skattefri.
Det er ingen klar grense for når bloggingen går over fra å være hobby til å bli næringsvirksomhet.
På Skatteetatens nettsider heter det at:
"Blogging ansees som næringsvirksomhet dersom den drives for egen regning og risiko, tar sikte på å ha en viss varighet og omfang, og den er egnet til å gi overskudd. Det er i praksis ikke oppstilt strenge krav til varighet og omfang, slik at det viktigste kriteriet er om aktiviteten er egnet til å gi overskudd. Overskuddet må dekke en rimelig forrentning av det som er investert for å drive aktiviteten, og kunne forventes å gi en rimelig lønn sett i forhold til den innsatsen som er lagt ned."
Normalt defineres næringsvirksomhet som kommersiell virksomhet med et vesentlig omfang og som pågår over et vesentlig tidsrom. Tradisjonelt har en tommelfinger regel vært at omsetning på under 30.000 anses som uvesentlig og at et tidsrom på under 3 måneder heller ikke anses som vesentlig. Utifra sitatet over kan det virke som myndighetene nå har senket kravet til omfang og varighet. Det virker som om de nå legger mer vekt på om det du tjener gir en rimelig avkastning av penger og arbeid lagt ned i bloggingen.
Mer informasjon om blogging og skatt finnes på Skatteetaten.no
Dersom bloggingen er næringsvirksomhet må du også betale inntektsskatt av overskuddet.
Det betyr at alle inntekter skattlegges og alle utgifter kan trekkes fra.
Dersom bloggingen kun er hobbyvirksomhet vil et eventuelt overskudd være skattefri.
Det er ingen klar grense for når bloggingen går over fra å være hobby til å bli næringsvirksomhet.
På Skatteetatens nettsider heter det at:
"Blogging ansees som næringsvirksomhet dersom den drives for egen regning og risiko, tar sikte på å ha en viss varighet og omfang, og den er egnet til å gi overskudd. Det er i praksis ikke oppstilt strenge krav til varighet og omfang, slik at det viktigste kriteriet er om aktiviteten er egnet til å gi overskudd. Overskuddet må dekke en rimelig forrentning av det som er investert for å drive aktiviteten, og kunne forventes å gi en rimelig lønn sett i forhold til den innsatsen som er lagt ned."
Normalt defineres næringsvirksomhet som kommersiell virksomhet med et vesentlig omfang og som pågår over et vesentlig tidsrom. Tradisjonelt har en tommelfinger regel vært at omsetning på under 30.000 anses som uvesentlig og at et tidsrom på under 3 måneder heller ikke anses som vesentlig. Utifra sitatet over kan det virke som myndighetene nå har senket kravet til omfang og varighet. Det virker som om de nå legger mer vekt på om det du tjener gir en rimelig avkastning av penger og arbeid lagt ned i bloggingen.
Mer informasjon om blogging og skatt finnes på Skatteetaten.no
Etiketter:
skatt
mandag 30. juli 2012
Investering i KLP Pensjon II
Jeg har tidligere flyttet penger fra DNB Obligasjon (I) til KLP Pensjon II ganske enkelt fordi jeg mente det ville gi en høyere avkastning. Jeg sparer i IPS der jeg har 20 % av investeringene i obligasjonsfond. Jeg har nå sett tilbake for å se om denne omplasseringen har gitt økt avkastning.
Andelene i KLP Pensjon II har en verdi på 1296,15 pr i dag. Da jeg byttet 13.06.2012 var andelsprise 1271,5749. Dette er en økning på 1,93 %. Spørsmålet er hvilken avkastning jeg ville fått om pengene ble stående i DNB Obligasjon (I). Den 13.06.2012 var kursen 11252,3426, mens den nå er på 11414,29. Dette er en økning på 1,44 %. Jeg har altså fått en halv prosent høyere avkastning på en og en halv måned bare ved å bytte fond.
Jeg foretok en sammenligning av disse to fondene da jeg byttet og kom til den konklusjon KLP Pensjon II ga høyere avkastning uansett hvilken periode jeg sammenlignet. KLP Pensjon II har også et lavere forvaltningshonorar, noe som gjør at du får høyere avkastning. KLP Pensjon II har et høyere standardavvik, noe som betyr at verdien svinger noe mer enn DNB Obligasjon (I). Risikoen er likevel svært lav siden KLP Pensjon II er et obligasjonsfond som kun investerer " i rentebærende verdipapirer med høy kredittverdighet, utstedt, eller garantert, av den norske stat, fylkeskommuner, kommuner, banker og kredittforetak (maksimalt 20 % kredittvekt). Fondet er velegnet for investorer med en noe lengre investeringshorisont. Fondet har en forsiktig investeringsprofil. Fondets varighet skal ligge i intervallet 4 til 6 år." Sitatet er hentet fra nettsidene til Nordnet.
På Nordnet er det veldig enkelt å sammenligne fond. Når jeg sammenligner DNB Obligasjon (I) og KLP Pensjon II så ser jeg at sistnevnte fond systematisk gir høyere avkastning. Det gjelder uansett om du ser på utviklingen siste uke, siste måned, hittil i år, siste 3 mnd. siste 6 mnd. siste 3 år, siste 5 år eller siste 10 år. Det eneste unntaket er at ser du på kursutviklingen i dag har DNB Obligasjon (I) gått ned med 0,03 %, mens KLP Pensjon II har gått ned med 0,12 %. Avkastningen siste 3 år har vert på 7,1 % årlig og 7,3 % årlig. Dette ligger godt over det du må ha for å slå inflasjon, gevinstbeskatning og formueskatt.
Fondet passer fint for de som vil ha en trygg solid og langsiktig sparing. Er man lite fornøyd med renten i banken og usikker på å investere i aksjefond kan dette være et godt alternativ. Du kan eventuelt flytte deler av sparingen over i aksjefond senere når du er klar til det. Ønsker du å spare i dette fondet kan det med fordel gjøres via Nordnets Investeringskonto Zero, hvis du ikke vil bruke IPS, slik at du slipper skatt frem til du tar ut pengene. Nordnet tilbyr nå 300 kr til alle som setter opp spareavtale.
Jeg har tidligere omtalt trygg sparing som er bedre enn banken. Jeg har også skrevet en artikkel der jeg forklarer litt om obligasjonsfond.
Andelene i KLP Pensjon II har en verdi på 1296,15 pr i dag. Da jeg byttet 13.06.2012 var andelsprise 1271,5749. Dette er en økning på 1,93 %. Spørsmålet er hvilken avkastning jeg ville fått om pengene ble stående i DNB Obligasjon (I). Den 13.06.2012 var kursen 11252,3426, mens den nå er på 11414,29. Dette er en økning på 1,44 %. Jeg har altså fått en halv prosent høyere avkastning på en og en halv måned bare ved å bytte fond.
Jeg foretok en sammenligning av disse to fondene da jeg byttet og kom til den konklusjon KLP Pensjon II ga høyere avkastning uansett hvilken periode jeg sammenlignet. KLP Pensjon II har også et lavere forvaltningshonorar, noe som gjør at du får høyere avkastning. KLP Pensjon II har et høyere standardavvik, noe som betyr at verdien svinger noe mer enn DNB Obligasjon (I). Risikoen er likevel svært lav siden KLP Pensjon II er et obligasjonsfond som kun investerer " i rentebærende verdipapirer med høy kredittverdighet, utstedt, eller garantert, av den norske stat, fylkeskommuner, kommuner, banker og kredittforetak (maksimalt 20 % kredittvekt). Fondet er velegnet for investorer med en noe lengre investeringshorisont. Fondet har en forsiktig investeringsprofil. Fondets varighet skal ligge i intervallet 4 til 6 år." Sitatet er hentet fra nettsidene til Nordnet.
På Nordnet er det veldig enkelt å sammenligne fond. Når jeg sammenligner DNB Obligasjon (I) og KLP Pensjon II så ser jeg at sistnevnte fond systematisk gir høyere avkastning. Det gjelder uansett om du ser på utviklingen siste uke, siste måned, hittil i år, siste 3 mnd. siste 6 mnd. siste 3 år, siste 5 år eller siste 10 år. Det eneste unntaket er at ser du på kursutviklingen i dag har DNB Obligasjon (I) gått ned med 0,03 %, mens KLP Pensjon II har gått ned med 0,12 %. Avkastningen siste 3 år har vert på 7,1 % årlig og 7,3 % årlig. Dette ligger godt over det du må ha for å slå inflasjon, gevinstbeskatning og formueskatt.
Fondet passer fint for de som vil ha en trygg solid og langsiktig sparing. Er man lite fornøyd med renten i banken og usikker på å investere i aksjefond kan dette være et godt alternativ. Du kan eventuelt flytte deler av sparingen over i aksjefond senere når du er klar til det. Ønsker du å spare i dette fondet kan det med fordel gjøres via Nordnets Investeringskonto Zero, hvis du ikke vil bruke IPS, slik at du slipper skatt frem til du tar ut pengene. Nordnet tilbyr nå 300 kr til alle som setter opp spareavtale.
Jeg har tidligere omtalt trygg sparing som er bedre enn banken. Jeg har også skrevet en artikkel der jeg forklarer litt om obligasjonsfond.
Etiketter:
aksjefond,
investeringskonto,
obligasjonsfond,
pensjon,
skatt,
sparekonto,
sparing
mandag 23. juli 2012
Du taper på sparing i bank
De som betaler formueskatt vil oppleve at de får negativ avkastning på sparekontoen. Det finnes mange grunner til å spare. Noen spare for å ha i en reserve, noen sparer til utgifter de vet de får i fremtiden. Det er også noen som kutter forbruket i dag for å spare slik at de kan få et høyere forbruk i fremtiden. Problemet er bare at dette ofte ikke er mulig. Betaler du formueskatt og vanlig skatt på avkastningen så vil inflasjonen gjøre banksparing direkte ulønnsomt. Noen få sparer i Nordax Finans og får 4 % rente. 100 kr vil da vokse til 104 kr på et år. Så kommer staten og tar 1,144 kr i formueskatt og 1,12 kr i inntektsskatt. Da står du igjen med 1,736 kr i avkastning. Med inflasjon på 2,5 % går du dermed i tap. Dersom du lar være å kjøpe en vare til 100 kr i år og sparer pengene til neste år vil du etter skatt sitte igjen med 101,736 mens prisen på varen har steget til 102,50 kr. Dersom du sparer for å få en høyere levestandard så må du ha en avkastning etter skatt som slår inflasjonen. Du må opp i over 5,08 % avkastning for å slå inflasjonen hvis vi legger til grunn 2,5 % inflasjon. Det er selvfølgelig mulig at inflasjonen kan bli høyere slik at du må ha enda høyere avkastning. Det er bare verdipapirer og fond som kan gi en slik avkastning på vanlig sparing. Investeringer i eiendom eller egen virksomhet er et alternativ for de som har mulighet til større engangsinvesteringer, men er kanskje ikke like aktuelt for lønnsmottakere som kan legge til side en tusenlapp eller to hver måned.
Skal du spare langsiktig så må du inn i fond og hold deg unna rene pengemarkedsfond og "korte" obligasjonsfond. Følg gjerne min oppskrift på langsiktig sparing.
Skal du spare langsiktig så må du inn i fond og hold deg unna rene pengemarkedsfond og "korte" obligasjonsfond. Følg gjerne min oppskrift på langsiktig sparing.
Etiketter:
aksjefond,
bank,
obligasjonsfond,
pengemarkedsfond,
skatt,
sparekonto,
sparing
fredag 29. juni 2012
Er IPS lønnsomt?
Jeg har tidligere skrevet om min sparing i IPS og har derfor regnet litt på lønnsomheten. Individuell pensjonssparing (IPS) har blitt kritisert for å være lite gunstig. Etter de siste endringer i skattereglene for pensjon er den blitt enda mindre gunstig. men spørsmålet vil likevel være; "Kan den være gunstig for noen?" Dine Penger har advart mot denne ordningen. 29.11.2010 og 21.12.09. Storebrand har på sine nettsider en advarsel mot IPS med beskjed om at den for mange ikke er like lønnsom etter de siste skatteendringene. Men ingen har foretatt noen beregning av lønnsomheten.
Det spesielle med IPS er skattereglene. Du får et fradrag i nettoinntekten når du betaler inn penger. Det betyr at du normalt får tilbake 28 % av innbetalingene i redusert skatt. Du betaler ingen skatt på avkastningen så lenge du sparer. Du kan flytte penger fra en investering til en annen uten skattemessige konsekvenser så lenge pengene holdes i IPS. Ulempene består først og fremst i at utbetalingene skattlegges som pensjon og at investeringer i aksjefond ikke gir skjermingsfradrag.
Det er mulig å ha en IPS uten å betale andre gebyrer enn vanlige forvaltningshonorar i de fond pengene plasseres. De fond du kan investere i innenfor en IPS er de samme fondene du kan kjøpe utenom. Dermed blir avkastningen den samme enten du sparer i en IPS eller uten for IPS. Det betyr at det i praksis bare er skattereglene som gjør IPS forskjellig fra annen form for sparing.
Dersom du setter inn 15000 kr i en IPS og velger et obligasjonsfond som gir 5 % årlig avkastning så vil du etter 30 år ha kr 64829 før skatt. Dersom du har en marginalskatt som pensjonist på 40,72 % så vil dette tilsvare 38430 etter skatt.
Dersom du setter inn de samme 15000 kr i det samme obligasjonsfondet uten om en IPS vil du etter 30 år ha 64829 kr disponibelt og kan ta ut disse pengene uten at utbetalingen blir skattlagt. Det kan da virke attraktivt, men dette regnestykke er helt feil. Dette alternativet er mye dyrere enn en IPS. Det er to forhold som gjør denne siste investeringen dyrere enn IPS.
1. Du får ikke noe skattefradrag for investeringen og må dermed kutte i forbruket med 15000 kr, mens en IPS investering på 15000 kr gir deg 4200 kr mindre skatt slik at du kun trenger å redusere forbruket med 10800 kr.
2. Avkastningen i et obligasjonsfond skattlegges hvert år og hvis du ikke tar ut penger for å betale skatten må du dekke dette av din lønn og må dermed redusere ditt forbruk.
Det er derfor ikke rart at den siste investeringen gir mer penger siden den koster mer. Det at en som kutter forbruket mye i dag og i årene fremover vil få mer som pensjonist enn om han kuttet forbruket mindre er gammelt nytt. Skal sammenligningen være rettferdig må vi selvfølgelig offre like mye i form av forbrukskutt ved investering i IPS og en investering utenom.
Ved å investere 15000 kr i IPS må du kutte forbruket 10800 kr. Du trenger ikke bruke av din lønn for å betale skatt på avkastningen for den trekkes når pensjonen utbetales .
Vi gjør det samme med investering i obligasjonsfond.
Du kutter forbruket med 10800 kr. Det betyr at du kun kan investere 10800 kr i obligasjonsfond.
Du skal ikke bruke av din lønn til å betale skatt av avkastningen og må derfor hvert år ta ut penger fra obligasjonsfondet for å betale skatt. Det betyr at av en avkastning på 5 % årlig sitter du igjen med 3,6 % årlig etter skatt. De 10800 kr du investerte vil dermed ha vokst til 31204 etter skatt over 30 år.
Dette er det tallet du må sammenligne mot de 38430 kr du ville hatt i en IPS etter skatt.
Det finnes forsikringsprodukter du kan kjøpe der du kan investere i fond og få skatten utsatt til pengene tas ut. Da betaler du kun 28 % skatt av gevinsten når du tar ut pengene. Dette kan være et alternativ til IPS. Men er den mer lønnsom enn IPS?
Disse forsikringsproduktene går under navn som Unit link, fondskonto, fleksipensjon og investeringskonto. Felles for disse produktene er at du betaler en forsikringspremie på typisk 0,04 % årlig av gjennomsnittlig saldo. Ved død utbetales gjerne 101-105 % til arvingene. Ofte er det et årlig administrasjonsgebyr på toppen av forvaltningshonorar i de fond pengene plasseres i. Du kan sette inn penger og ta de ut som du selv ønsker. Den billigste jeg har funnet er Nordnets Investeringskonto Zero. Den eneste kostnaden de har er forsikringspremien på 0,04 %.
Plasserer du 10800 kr her i et obligasjonsfond som gir 5 % årlig avkastning (4,959 % etter fradrag for forsikringspremien) så vil du ha kr 46133 etter 30 år. Tar du ut pengene og betaler 28 % skatt av avkastningen sitter du igjen med 36240. Det er fremdeles mindre enn de 38430 kr du ville fått om du investerte i IPS.
Et alternativ er å investere i aksjefond utenom IPS og investeringskonto. Da slipper du å betale forsikringspremien, du får et skjermingsfradrag som gjør at noe av avkastningen blir skattefri. Du får også utsatt skatt til du selger andelene.
Det å plassere penger i et aksjefond og la de stå der i 30 år er åpenbart bedre enn en investeringskonto. Problemet er at en ikke vet hvor stort skjermingsfradraget blir. Aksjefond vil over tid ha en høyere avkastning enn f.eks. obligasjonsfond som brukt i eksemplene over. Da får skjermingsfradraget mindre betydning. Det er neppe ønskelig eller lurt å ha pengene i ett og samme aksjefond over 30 år. Normalt vil en rebalansere 1-2 ganger i året eller foreta andre endringer. Du vil dermed skattlegges hver gang du selger med gevinst. Dette reduserer avkastningen du får. Det er umulig å vite effekten av dette da det er helt avhengig av hvor ofte du gjør slike endringer, hvor mye du selger og hvor stor skattepliktig gevinst du har hver gang.
På denne bakgrunn har jeg laget en modell i excel som sammenligner 3 sammenlignbare alternativer.
Ved å oppgi antall år pengene står inne, forventet årlig avkastning og marginalskatt som pensjonist vil den regne ut hvor mye du sitter igjen med etter skatt ved investering i IPS, Investeringskonto og rentemarkedet som obligasjonsfond eller bankinnskudd.
Modellen tar ikke hensyn til formueskatt. Det er heller ikke tatt hensyn til at IPS normalt må utbetales over minst 10 år. Begge disse forholdene gjør at IPS blir mer lønnsomt enn modellen tilsier.
Last gjerne ned modellen så du kan se hvordan lønnsomheten endres ved forskjellige nivå på skatt, avkastning og antall år du har igjen til du trenger pengene.
Det spesielle med IPS er skattereglene. Du får et fradrag i nettoinntekten når du betaler inn penger. Det betyr at du normalt får tilbake 28 % av innbetalingene i redusert skatt. Du betaler ingen skatt på avkastningen så lenge du sparer. Du kan flytte penger fra en investering til en annen uten skattemessige konsekvenser så lenge pengene holdes i IPS. Ulempene består først og fremst i at utbetalingene skattlegges som pensjon og at investeringer i aksjefond ikke gir skjermingsfradrag.
Det er mulig å ha en IPS uten å betale andre gebyrer enn vanlige forvaltningshonorar i de fond pengene plasseres. De fond du kan investere i innenfor en IPS er de samme fondene du kan kjøpe utenom. Dermed blir avkastningen den samme enten du sparer i en IPS eller uten for IPS. Det betyr at det i praksis bare er skattereglene som gjør IPS forskjellig fra annen form for sparing.
Dersom du setter inn 15000 kr i en IPS og velger et obligasjonsfond som gir 5 % årlig avkastning så vil du etter 30 år ha kr 64829 før skatt. Dersom du har en marginalskatt som pensjonist på 40,72 % så vil dette tilsvare 38430 etter skatt.
Dersom du setter inn de samme 15000 kr i det samme obligasjonsfondet uten om en IPS vil du etter 30 år ha 64829 kr disponibelt og kan ta ut disse pengene uten at utbetalingen blir skattlagt. Det kan da virke attraktivt, men dette regnestykke er helt feil. Dette alternativet er mye dyrere enn en IPS. Det er to forhold som gjør denne siste investeringen dyrere enn IPS.
1. Du får ikke noe skattefradrag for investeringen og må dermed kutte i forbruket med 15000 kr, mens en IPS investering på 15000 kr gir deg 4200 kr mindre skatt slik at du kun trenger å redusere forbruket med 10800 kr.
2. Avkastningen i et obligasjonsfond skattlegges hvert år og hvis du ikke tar ut penger for å betale skatten må du dekke dette av din lønn og må dermed redusere ditt forbruk.
Det er derfor ikke rart at den siste investeringen gir mer penger siden den koster mer. Det at en som kutter forbruket mye i dag og i årene fremover vil få mer som pensjonist enn om han kuttet forbruket mindre er gammelt nytt. Skal sammenligningen være rettferdig må vi selvfølgelig offre like mye i form av forbrukskutt ved investering i IPS og en investering utenom.
Ved å investere 15000 kr i IPS må du kutte forbruket 10800 kr. Du trenger ikke bruke av din lønn for å betale skatt på avkastningen for den trekkes når pensjonen utbetales .
Vi gjør det samme med investering i obligasjonsfond.
Du kutter forbruket med 10800 kr. Det betyr at du kun kan investere 10800 kr i obligasjonsfond.
Du skal ikke bruke av din lønn til å betale skatt av avkastningen og må derfor hvert år ta ut penger fra obligasjonsfondet for å betale skatt. Det betyr at av en avkastning på 5 % årlig sitter du igjen med 3,6 % årlig etter skatt. De 10800 kr du investerte vil dermed ha vokst til 31204 etter skatt over 30 år.
Dette er det tallet du må sammenligne mot de 38430 kr du ville hatt i en IPS etter skatt.
Det finnes forsikringsprodukter du kan kjøpe der du kan investere i fond og få skatten utsatt til pengene tas ut. Da betaler du kun 28 % skatt av gevinsten når du tar ut pengene. Dette kan være et alternativ til IPS. Men er den mer lønnsom enn IPS?
Disse forsikringsproduktene går under navn som Unit link, fondskonto, fleksipensjon og investeringskonto. Felles for disse produktene er at du betaler en forsikringspremie på typisk 0,04 % årlig av gjennomsnittlig saldo. Ved død utbetales gjerne 101-105 % til arvingene. Ofte er det et årlig administrasjonsgebyr på toppen av forvaltningshonorar i de fond pengene plasseres i. Du kan sette inn penger og ta de ut som du selv ønsker. Den billigste jeg har funnet er Nordnets Investeringskonto Zero. Den eneste kostnaden de har er forsikringspremien på 0,04 %.
Plasserer du 10800 kr her i et obligasjonsfond som gir 5 % årlig avkastning (4,959 % etter fradrag for forsikringspremien) så vil du ha kr 46133 etter 30 år. Tar du ut pengene og betaler 28 % skatt av avkastningen sitter du igjen med 36240. Det er fremdeles mindre enn de 38430 kr du ville fått om du investerte i IPS.
Et alternativ er å investere i aksjefond utenom IPS og investeringskonto. Da slipper du å betale forsikringspremien, du får et skjermingsfradrag som gjør at noe av avkastningen blir skattefri. Du får også utsatt skatt til du selger andelene.
Det å plassere penger i et aksjefond og la de stå der i 30 år er åpenbart bedre enn en investeringskonto. Problemet er at en ikke vet hvor stort skjermingsfradraget blir. Aksjefond vil over tid ha en høyere avkastning enn f.eks. obligasjonsfond som brukt i eksemplene over. Da får skjermingsfradraget mindre betydning. Det er neppe ønskelig eller lurt å ha pengene i ett og samme aksjefond over 30 år. Normalt vil en rebalansere 1-2 ganger i året eller foreta andre endringer. Du vil dermed skattlegges hver gang du selger med gevinst. Dette reduserer avkastningen du får. Det er umulig å vite effekten av dette da det er helt avhengig av hvor ofte du gjør slike endringer, hvor mye du selger og hvor stor skattepliktig gevinst du har hver gang.
På denne bakgrunn har jeg laget en modell i excel som sammenligner 3 sammenlignbare alternativer.
Ved å oppgi antall år pengene står inne, forventet årlig avkastning og marginalskatt som pensjonist vil den regne ut hvor mye du sitter igjen med etter skatt ved investering i IPS, Investeringskonto og rentemarkedet som obligasjonsfond eller bankinnskudd.
Modellen tar ikke hensyn til formueskatt. Det er heller ikke tatt hensyn til at IPS normalt må utbetales over minst 10 år. Begge disse forholdene gjør at IPS blir mer lønnsomt enn modellen tilsier.
Last gjerne ned modellen så du kan se hvordan lønnsomheten endres ved forskjellige nivå på skatt, avkastning og antall år du har igjen til du trenger pengene.
Etiketter:
investeringskonto,
obligasjonsfond,
pensjon,
skatt,
sparekonto,
sparing
torsdag 28. juni 2012
Individuell pensjonssparing (IPS)
Individuell pensjonssparing (IPS) er en spareform som har blitt sterkt kritisert for å være ulønnsom. Etter de siste skatteendringene for pensjonister er IPS enda mindre lønnsom. Enkelte leverandører har stoppet markedsføringen av IPS.
Før jeg går inn på lønnsomhetsvurderingen skal jeg gå igjennom regelverket rundt IPS,
Du kan etablere IPS med en fondsforvalter, bank eller forsikringsselskap.
Du får fradrag i inntekt når pengene settes inn
Du betaler ingen formueskatt eller inntektsskatt så lenge du sparer.
Utbetalingene skattlegges som pensjon.
Utbetalingene kan tidligst skje ved 62 år.
Utbetalingen skal fordeles over minst 10 år
Ved død utbetales pengene til arvingene.
De som har en lovfestet pensjonsalder lavere enn 62 år kan også ta ut IPS tidligere.
Dersom du tar ut IPS tidligere enn 67 år må du likevel fordele utbetalingen frem til du er 77 år.
Dersom den årlige utbetalingen blir mindre enn 20 % av grunnbeløpet i folketrygden økes den årlige utbetalingen og antall år reduseres tilsvarende. Det er mulig å utbetale pensjonen over mer enn 10 år, men bare så lenge den årlige utbetalingen blir minst 20 % av grunnbeløpet i folketrygden.
Lovverket skiller mellom pensjonssparing og pensjonsforsikring. Hovedforskjellen er at pensjons forsikring tilbys av forsikringsselskapene der du kan kjøpe forskjellige forsikringer i tillegg til pensjonen. Forsikringsselskapene tilbyr også en investeringsmulighet der de foretar investeringen og garanterer at avkastningen hvert år vil bli minst høy nok til å dekke de årlige gebyrene. Ulempen med denne typen investering er at forsikringsselskapet investerer så forsiktig at avkastningen blir lav, normalt noe over en høyrentekonto. Forsikringsselskapene er dyre. De tar typisk et årlig gebyr på 0,6 % av saldoen. Dette kommer på toppen av forvaltningsgebyr i de fond du velger. Kjøper du forsikringer må de betales i tillegg. Ønsker du investering med garanti er det også et ekstra gebyr årlig.
Mitt råd er at dersom du ikke ønsker å kjøpe forsikringer eller investering med garanti så hold deg unna forsikringsselskapene.
Nordnet tilbyr IPS uten noen gebyrer utover de vanlige forvaltningshonorar i fond. De har et stort utvalg fond fra mange fondsforvaltere. De tilbyr også investeringer i ETF og tar da vanlig kurtasje.
Lønnsomheten i IPS kommer jeg tilbake til i neste artikkel.
Før jeg går inn på lønnsomhetsvurderingen skal jeg gå igjennom regelverket rundt IPS,
Du kan etablere IPS med en fondsforvalter, bank eller forsikringsselskap.
Du får fradrag i inntekt når pengene settes inn
Du betaler ingen formueskatt eller inntektsskatt så lenge du sparer.
Utbetalingene skattlegges som pensjon.
Utbetalingene kan tidligst skje ved 62 år.
Utbetalingen skal fordeles over minst 10 år
Ved død utbetales pengene til arvingene.
De som har en lovfestet pensjonsalder lavere enn 62 år kan også ta ut IPS tidligere.
Dersom du tar ut IPS tidligere enn 67 år må du likevel fordele utbetalingen frem til du er 77 år.
Dersom den årlige utbetalingen blir mindre enn 20 % av grunnbeløpet i folketrygden økes den årlige utbetalingen og antall år reduseres tilsvarende. Det er mulig å utbetale pensjonen over mer enn 10 år, men bare så lenge den årlige utbetalingen blir minst 20 % av grunnbeløpet i folketrygden.
Lovverket skiller mellom pensjonssparing og pensjonsforsikring. Hovedforskjellen er at pensjons forsikring tilbys av forsikringsselskapene der du kan kjøpe forskjellige forsikringer i tillegg til pensjonen. Forsikringsselskapene tilbyr også en investeringsmulighet der de foretar investeringen og garanterer at avkastningen hvert år vil bli minst høy nok til å dekke de årlige gebyrene. Ulempen med denne typen investering er at forsikringsselskapet investerer så forsiktig at avkastningen blir lav, normalt noe over en høyrentekonto. Forsikringsselskapene er dyre. De tar typisk et årlig gebyr på 0,6 % av saldoen. Dette kommer på toppen av forvaltningsgebyr i de fond du velger. Kjøper du forsikringer må de betales i tillegg. Ønsker du investering med garanti er det også et ekstra gebyr årlig.
Mitt råd er at dersom du ikke ønsker å kjøpe forsikringer eller investering med garanti så hold deg unna forsikringsselskapene.
Nordnet tilbyr IPS uten noen gebyrer utover de vanlige forvaltningshonorar i fond. De har et stort utvalg fond fra mange fondsforvaltere. De tilbyr også investeringer i ETF og tar da vanlig kurtasje.
Lønnsomheten i IPS kommer jeg tilbake til i neste artikkel.
Etiketter:
indeksfond,
investeringskonto,
obligasjonsfond,
pengemarkedsfond,
pensjon,
skatt
torsdag 21. juni 2012
Pensjonistskatten
For pensjonister ble det innført nye skatteregler fra 2011. Hovedhensikten var å redusere forskjellen i skatt på lønn og skatt på pensjon. Dette for å gjøre det relativt mer lønnsomt å arbeide fremfor å ta ut pensjon. Pensjonister med lav pensjon hadde en egen ordning der de kunne få skatten sterk redusert. Ulempen med den ordningen var at all ekstrainntekt ble beskattet med 55 % slik at det å ta en deltidsjobb ved siden av pensjon ble lite attraktivt.
Det ble innført et fradrag direkte i skatten på kr 29.300 kr. Dette er ikke et fradrag i inntekten men et beløp som trekkes direkte fra skatten. Det betyr at dersom skatten på din pensjon er kr 29.300 eller lavere blir den redusert til null og den skatt som eventuelt er trukket av pensjon blir refunder. Det er ikke nødvendig å søke om dette skattefradraget. Det beregnes automatisk. Dette fradraget reduseres med 15,3 % av pensjon over 165.000 kr. For pensjon over 251.700 kr trappes fradraget ned med 6 %.
Det er kun pensjonsinntekt som inngår i beregningsgrunnlaget. Næringsinntekt, lønnsinntekt og kapitalinntekt reduserer ikke dette skattefradraget.
Særfradrag for alder er fjernet og trygdeavgiften på pensjoner er økt fra 3 % til 4,7 %.
Det er fremdeles slik at pensjon blir skattlagt lavere enn en tilsvarende lønnsinntekt. Marginalskatten på pensjon har økt slik at de med noe ekstra pensjon for eks. IPS vil se at denne pensjon beskattes høyere enn tidligere. Pensjonister som har noe lønnsinntekt på toppen av pensjonen vil ikke få noen ekstraordinær marginalskatt på den lønnen. Spesielt vil de som tidligere hadde skattebegrensning for pensjonister se at det er mer lønnsomt å suplere pensjonen med lønnsinntekt.
Det ble innført et fradrag direkte i skatten på kr 29.300 kr. Dette er ikke et fradrag i inntekten men et beløp som trekkes direkte fra skatten. Det betyr at dersom skatten på din pensjon er kr 29.300 eller lavere blir den redusert til null og den skatt som eventuelt er trukket av pensjon blir refunder. Det er ikke nødvendig å søke om dette skattefradraget. Det beregnes automatisk. Dette fradraget reduseres med 15,3 % av pensjon over 165.000 kr. For pensjon over 251.700 kr trappes fradraget ned med 6 %.
Det er kun pensjonsinntekt som inngår i beregningsgrunnlaget. Næringsinntekt, lønnsinntekt og kapitalinntekt reduserer ikke dette skattefradraget.
Særfradrag for alder er fjernet og trygdeavgiften på pensjoner er økt fra 3 % til 4,7 %.
Det er fremdeles slik at pensjon blir skattlagt lavere enn en tilsvarende lønnsinntekt. Marginalskatten på pensjon har økt slik at de med noe ekstra pensjon for eks. IPS vil se at denne pensjon beskattes høyere enn tidligere. Pensjonister som har noe lønnsinntekt på toppen av pensjonen vil ikke få noen ekstraordinær marginalskatt på den lønnen. Spesielt vil de som tidligere hadde skattebegrensning for pensjonister se at det er mer lønnsomt å suplere pensjonen med lønnsinntekt.
fredag 15. juni 2012
Investering i IPS
Feriepengene er mottatt og jeg har foretatt årets innbetaling på min IPS. Skattereglene for pensjoner har blitt endret slik at IPS ikke er gunstig for de fleste. Jeg startet sparingen i IPS før de nye reglene ble innført. Så får vi håpe at jeg ikke er skattemessig bosatt i Norge når jeg blir pensjonist.
Prinsippet bak IPS er kurant nok. Du får fradrag for innbetalinger, slipper å betale skatt på avkastningen mens du sparer og når pensjonen utbetales så skattlegges den som pensjonsinntekt.
Problemet er at innbetalinger bare gir fradrag i nettoinntekt slik at du typisk sparer 28 øre i skatt for hver krone som innbetales. Når pensjonen utbetales så kommer den på toppen av annen inntekt. De nye reglene for beskatning av pensjonister gjør at slik ekstra pensjon beskattes veldig høyt. Ordningen kan fremdeles være lønnsomt for de som har lang tid igjen til pensjonsalder eller klarer å få en høy avkastning på sparingen. Men for de fleste vil den ikke være lønnsomt.
Jeg har lekt litt med tall og sammenlignet IPS med Nordnets Investeringskonto Zero.
Det er to forskjeller. Investeringskonto gir ikke skattemessig fradrag for innbetalingen. Du blir belastet en forsikringspremie på 0,04 % i året. Ved uttak betaler du 28 % skatt av gevinsten.
IPS gir fradrag ved innbetaling slik at den koster mindre. Du vil typisk betale 40,72 % skatt ved utbetaling.
Setter du inn 15000 kr i IPS må du redusere ditt forbruk med 10800 siden du får igjen 4200 kr i redusert skatt. Du bør redusere skattetrekket slik at du får igjen dette så fort som mulig. Investerer du 15000 kr i Investeringskonto Zero må du kutte forbruket med 15000 kr. Det er derfor ikke sammenlignbart med å sette 15000 kr i IPS. Er du villig til å kutte forbruket med 10.800 kr så kan du enten sette inn 10800 kr i Investeringskonto Zero eller sette inn 15000 kr i IPS.
Har du 15 år igjen til du skal ta ut pengene trenger du en avkastning på 6,59 % årlig for at IPS så vidt skal klare å slå Investeringskonto Zero. Dersom du kun sparer over en tiårsperiode må avkastningen være 10,2 % årlig for at IPS skal lønne seg. Kan du la pengene stå i 30 år vil du kun trenge en avkastning på 3,11 % årlig. De som har kort tid igjen til pensjonsalder bør stoppe innbetalingen til IPS. Ønsker du å invester hovedsakelig i rentemarkedet med lav risiko og lav avkastning bør du stoppe innbetalingene enda tidligere, Dersom du har en høyere marginalskatt som pensjonist enn 40,8 % vil lønnsomheten i IPS bli dårligere og du trenge dermed en enda lenger spareperiode.
Jeg har min IPS hos Nordnet. Der kan jeg velge blant et stort utvalg fond fra mange forvaltere. Nordnet tar heller ikke gebyr for IPS.
Prinsippet bak IPS er kurant nok. Du får fradrag for innbetalinger, slipper å betale skatt på avkastningen mens du sparer og når pensjonen utbetales så skattlegges den som pensjonsinntekt.
Problemet er at innbetalinger bare gir fradrag i nettoinntekt slik at du typisk sparer 28 øre i skatt for hver krone som innbetales. Når pensjonen utbetales så kommer den på toppen av annen inntekt. De nye reglene for beskatning av pensjonister gjør at slik ekstra pensjon beskattes veldig høyt. Ordningen kan fremdeles være lønnsomt for de som har lang tid igjen til pensjonsalder eller klarer å få en høy avkastning på sparingen. Men for de fleste vil den ikke være lønnsomt.
Jeg har lekt litt med tall og sammenlignet IPS med Nordnets Investeringskonto Zero.
Det er to forskjeller. Investeringskonto gir ikke skattemessig fradrag for innbetalingen. Du blir belastet en forsikringspremie på 0,04 % i året. Ved uttak betaler du 28 % skatt av gevinsten.
IPS gir fradrag ved innbetaling slik at den koster mindre. Du vil typisk betale 40,72 % skatt ved utbetaling.
Setter du inn 15000 kr i IPS må du redusere ditt forbruk med 10800 siden du får igjen 4200 kr i redusert skatt. Du bør redusere skattetrekket slik at du får igjen dette så fort som mulig. Investerer du 15000 kr i Investeringskonto Zero må du kutte forbruket med 15000 kr. Det er derfor ikke sammenlignbart med å sette 15000 kr i IPS. Er du villig til å kutte forbruket med 10.800 kr så kan du enten sette inn 10800 kr i Investeringskonto Zero eller sette inn 15000 kr i IPS.
Har du 15 år igjen til du skal ta ut pengene trenger du en avkastning på 6,59 % årlig for at IPS så vidt skal klare å slå Investeringskonto Zero. Dersom du kun sparer over en tiårsperiode må avkastningen være 10,2 % årlig for at IPS skal lønne seg. Kan du la pengene stå i 30 år vil du kun trenge en avkastning på 3,11 % årlig. De som har kort tid igjen til pensjonsalder bør stoppe innbetalingen til IPS. Ønsker du å invester hovedsakelig i rentemarkedet med lav risiko og lav avkastning bør du stoppe innbetalingene enda tidligere, Dersom du har en høyere marginalskatt som pensjonist enn 40,8 % vil lønnsomheten i IPS bli dårligere og du trenge dermed en enda lenger spareperiode.
Jeg har min IPS hos Nordnet. Der kan jeg velge blant et stort utvalg fond fra mange forvaltere. Nordnet tar heller ikke gebyr for IPS.
Abonner på:
Innlegg (Atom)