Uførepensjon
Denne pensjonen er ment å kompensere tap av inntekt for de som er varig arbeidsufør. Som hovedregel stilles det krav om 3 års medlemskap i folketrygden.
Det er normalt et krav at en har gått igjennom helsemessig behandling eller arbeidsrettet tiltak.
Uføreytelsen kan graders. Uføregraden kan revurderes hvis det skjer vesentlige endringer.
Uførepensjon fastsettes på grunnlag av tidligere inntekt og beregnet fremtidig inntekt. All pensjonsgivende inntekt tas med. Det betyr all inntekt som skattlegges som lønn eller næringsinntekt.
Det er et omfattende og detaljert regelverk for beregning av pensjonen. Jeg skal nøye meg med å gi en veldig forenklet fremstilling kun for å illustrere nivået på ytelsen.
Du får en ytelse på 1 G. (82.122 kr) På toppen av dette vil inntekt over 1 G erstattes med 42 %. Bare en tredjedel av inntekter over 6 G (492.732 kr ) tas med. Inntekt over 12 G (985.464 kr) ser en helt bort i fra.
Dette er en ekstremt forenklet fremstilling menn gir en grei oversikt over hovedprinsippene.
Folketrygdens ytelser - del 6 Folketrygdens ytelser - del 8
fredag 26. juli 2013
torsdag 25. juli 2013
Folketrygdens ytelser - del 6
Dagpenger
Dagpenger er ment å skulle erstatte inntekt ved arbeidsledighet. Du må mistet jobben eller fått arbeidstiden redusert med minst 50 %.
Dagpenger regnes ut på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt. Svangerskapsrelaterte sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger sidestilles med lønn.
Det er et krav at inntekten siste kalenderår er minst 123.183 (1,5 G) eller totalt 246.366 (3 G) siste 3 år.
Dagpengene beregnes på grunnlag av inntekt siste kalender år eller gjennomsnittet av de siste tre år hvis den inntekten er høyere. Det betales ikke dagpenger av inntekt over 492.732 kr (6 G)
Dagpengene betales for 5 dager i uken. Dagsatsen settes til 0,24 % av inntekten. Det betyr at dersom dagpengene beregnes av enn inntekt på 300.000 får du kr 720 pr dag. Det tilsvarer 187.200 kr i året.
Dagpenger gis for 104 uker dersom inntekten siste år eller gjennomsnittet de siste tre år overstiger
164.244 ( 2 G) For andre gis dagpenger i 52 uker.
Det er krav om at en er arbeidsfør og reel arbeidssøker. Arbeidsledige må melde til Nav hver 14. dag.
Folketrygdens ytelser - del 5 Folketrygdens ytelser - del 7
Dagpenger er ment å skulle erstatte inntekt ved arbeidsledighet. Du må mistet jobben eller fått arbeidstiden redusert med minst 50 %.
Dagpenger regnes ut på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt. Svangerskapsrelaterte sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger sidestilles med lønn.
Det er et krav at inntekten siste kalenderår er minst 123.183 (1,5 G) eller totalt 246.366 (3 G) siste 3 år.
Dagpengene beregnes på grunnlag av inntekt siste kalender år eller gjennomsnittet av de siste tre år hvis den inntekten er høyere. Det betales ikke dagpenger av inntekt over 492.732 kr (6 G)
Dagpengene betales for 5 dager i uken. Dagsatsen settes til 0,24 % av inntekten. Det betyr at dersom dagpengene beregnes av enn inntekt på 300.000 får du kr 720 pr dag. Det tilsvarer 187.200 kr i året.
Dagpenger gis for 104 uker dersom inntekten siste år eller gjennomsnittet de siste tre år overstiger
164.244 ( 2 G) For andre gis dagpenger i 52 uker.
Det er krav om at en er arbeidsfør og reel arbeidssøker. Arbeidsledige må melde til Nav hver 14. dag.
Folketrygdens ytelser - del 5 Folketrygdens ytelser - del 7
onsdag 24. juli 2013
Folketrygdens ytelser - del 5
Arbeidsavklaringspenger
Dette er en ytelse som erstatter det som tidligere het yrkesretta attføring og medisinsk rehabilitering.
Denne ordningen er ment å erstatte tapt inntekt til de som har varige sykdommer, men hvor man mener at det er mulig å komme tilbake til arbeidslivet. ytelsen er midlertidig og det stilles krav om aktiv deltakelse i tiltak som fører en tilbake til arbeidslivet. Ytelsen kan normalt gis i inntil 4 år dersom det er nødvendig. I spesielle tilfeller kan det også gis støtte utover 4 år. Det er også et krav at en melder seg til Nav hver 14 dag tilsvarende det arbeidsledige gjør.
Det er et krav at en har vært medlem i folketrygden de siste tre år eller har vært medlem det siste året og i den perioden har vært fysisk og psykisk i stand til å ha vanlig arbeid.
Nivået på ytelsen settes til 66 % av inntekten. Inntekt over 492.732 kr (6 G) ser en helt bort i fra. minste årlige ytelse er 164.244kr (2G). Inntekten skattlegges som lønn og gir samme opptjening i folketrygden. det gis også tilleggsytelser b.l.a. til dekning av utgifter i forbindelse ned tiltak.
Folketrygdens ytelser - del 4 Folketrygdens ytelser - del 6
Dette er en ytelse som erstatter det som tidligere het yrkesretta attføring og medisinsk rehabilitering.
Denne ordningen er ment å erstatte tapt inntekt til de som har varige sykdommer, men hvor man mener at det er mulig å komme tilbake til arbeidslivet. ytelsen er midlertidig og det stilles krav om aktiv deltakelse i tiltak som fører en tilbake til arbeidslivet. Ytelsen kan normalt gis i inntil 4 år dersom det er nødvendig. I spesielle tilfeller kan det også gis støtte utover 4 år. Det er også et krav at en melder seg til Nav hver 14 dag tilsvarende det arbeidsledige gjør.
Det er et krav at en har vært medlem i folketrygden de siste tre år eller har vært medlem det siste året og i den perioden har vært fysisk og psykisk i stand til å ha vanlig arbeid.
Nivået på ytelsen settes til 66 % av inntekten. Inntekt over 492.732 kr (6 G) ser en helt bort i fra. minste årlige ytelse er 164.244kr (2G). Inntekten skattlegges som lønn og gir samme opptjening i folketrygden. det gis også tilleggsytelser b.l.a. til dekning av utgifter i forbindelse ned tiltak.
Folketrygdens ytelser - del 4 Folketrygdens ytelser - del 6
tirsdag 23. juli 2013
Folketrygdens ytelser - del 4
Foreldrepenger
Det er et krav for å få foreldre penger at en har vært yrkesaktiv i minst 6 av de siste 10 mnd. Årsinntekten må være på minst 41061 kr (0,5 G) Mottakere sykepenger, foreldrepenger og arbeidsavklaringspenger sidestilles med yrkesaktive. Foreldrepenger beregnes på samme måte som sykepenger. Det er den lønnen du har når du går ut i fødselspermisjon som danner grunnlaget. Gjennomsnittlig inntekt vil bli brukt for de som har varierende inntekt. Inntekter over 492.732 kr (6 G) ser en helt bort i fra. Fødselspenger som erstatter lønn skattlegges som lønn og gir samme opptjening i folketrygden.
Fødselspenger utbetales for 59 uker for de som velger 80 % kompensasjon eller 49 uker for de som vil ha 100 % lønn.
Foreldrene kan i stor grad fordele permisjon slik de selv ønsker. Fedrekvoten på 14 dager må normalt tas ut av barnets far. 3 uker før fødselen og 6 uker etter fødselen er forbeholdt barnets mor. Det er også en mødre kvote på 14 uker som inkluderer de 6 første ukene etter fødselen.
Ordningen er så fleksibel at foreldre inne stor grad kan ta ut disse dagene slik de ønsker.
Fødselspermisjonen må tas ut i løpet av 3 år etter fødselen. Fødselspermisjonen kan tas ut gradert ved og kombineres med deltidsarbeid. Permisjonen forlenges tilsvarende. Det er også mulig å avbryte foreldrepermisjonen med lovfestet ferie eller heltidsarbeid. Det er en forutsetning at dette er avtalt med arbeidsgiver.
Folketrygdens ytelser - del 3 Folketrygdens ytelser - del 5
Det er et krav for å få foreldre penger at en har vært yrkesaktiv i minst 6 av de siste 10 mnd. Årsinntekten må være på minst 41061 kr (0,5 G) Mottakere sykepenger, foreldrepenger og arbeidsavklaringspenger sidestilles med yrkesaktive. Foreldrepenger beregnes på samme måte som sykepenger. Det er den lønnen du har når du går ut i fødselspermisjon som danner grunnlaget. Gjennomsnittlig inntekt vil bli brukt for de som har varierende inntekt. Inntekter over 492.732 kr (6 G) ser en helt bort i fra. Fødselspenger som erstatter lønn skattlegges som lønn og gir samme opptjening i folketrygden.
Fødselspenger utbetales for 59 uker for de som velger 80 % kompensasjon eller 49 uker for de som vil ha 100 % lønn.
Foreldrene kan i stor grad fordele permisjon slik de selv ønsker. Fedrekvoten på 14 dager må normalt tas ut av barnets far. 3 uker før fødselen og 6 uker etter fødselen er forbeholdt barnets mor. Det er også en mødre kvote på 14 uker som inkluderer de 6 første ukene etter fødselen.
Ordningen er så fleksibel at foreldre inne stor grad kan ta ut disse dagene slik de ønsker.
Fødselspermisjonen må tas ut i løpet av 3 år etter fødselen. Fødselspermisjonen kan tas ut gradert ved og kombineres med deltidsarbeid. Permisjonen forlenges tilsvarende. Det er også mulig å avbryte foreldrepermisjonen med lovfestet ferie eller heltidsarbeid. Det er en forutsetning at dette er avtalt med arbeidsgiver.
Folketrygdens ytelser - del 3 Folketrygdens ytelser - del 5
mandag 22. juli 2013
Folketrygdens ytelser - del 3
Sykepenger
Den ytelsen under folketrygdloven som de fleste kjenner mest til er sykelønnsordningen.
Der er hovedprinsippet at arbeidstakere og næringsdrivende får 100 % lønn ved sykdom. For lønnsmottakere er det et krav at de har arbeidet hos sin nåværende arbeidsgiver de siste 4 ukene.
Det regnes som arbeid hvis en har hatt lovfestet ferie, sykefravær med rett til sykepenger eller fødselspermisjoner med rett til fødselspenger.
Sykepengene er 100 % av den lønnen en har når en blir syk. Dersom inntekten varierer regner en ut et gjennomsnitt av en representativ periode..
Arbeidsgiver har normalt plikt til å dekke de første 16 dagene. Dersom du fortsatt er syk dekker folketrygden sykepenger fra dag 17. Ved telling av dager telles alle ukedager. Lørdager, søndager og andre arbeidsfrie dager telles som syke dager hvis du var syk dagen før og etter slike arbeidsfrie dager. Er du syk på en fredag og fortsatt syk på mandag telles mandagen som 4. dag. Hvis du er syk, blir frisk noen dager for så å bli syk på nytt fortsetter en å telle dager dersom den friske perioden er mindre enn 16 dager. Dersom du er frisk mer enn 16 dager begynner en å telle arbeidsgiverperioden
på 16 dager på nytt. Da må det også på nytt fastsettes inntektsgrunnlaget for sykepenger.
Folketrygden beregner sykepenger ut i fra den inntekten du hadde da du ble syk. Dersom årsinntekten er høyere enn 492.732 kr ser en bort i fra det overskytende. Dette er et tak på 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden og justeres av Stortinget hvert år i mai i takt med vanlig lønnstigning.
Folketrygden betaler ikke ut sykepenger hvis årsinntekten er lavere enn 41.061 (0,5 G). Denne begrensningen gjelder ikke i arbeidsgiverperioden.
Folketrygden betaler sykepenger for alle dager i uken unntatt lørdag og søndag. Etter arbeidsgiver perioden på 16 dag. så dekker folketrygden sykepenger for 248 dag, 5 dager i uke. Det betyr at du totalt får sykepenger for ett år.
Sykepenger som erstatter lønn skattlegges som lønn og gir samme opptjening i folketrygden.
Folketrygdens ytelser - del 2 Folketrygdens ytelser - del 4
Den ytelsen under folketrygdloven som de fleste kjenner mest til er sykelønnsordningen.
Der er hovedprinsippet at arbeidstakere og næringsdrivende får 100 % lønn ved sykdom. For lønnsmottakere er det et krav at de har arbeidet hos sin nåværende arbeidsgiver de siste 4 ukene.
Det regnes som arbeid hvis en har hatt lovfestet ferie, sykefravær med rett til sykepenger eller fødselspermisjoner med rett til fødselspenger.
Sykepengene er 100 % av den lønnen en har når en blir syk. Dersom inntekten varierer regner en ut et gjennomsnitt av en representativ periode..
Arbeidsgiver har normalt plikt til å dekke de første 16 dagene. Dersom du fortsatt er syk dekker folketrygden sykepenger fra dag 17. Ved telling av dager telles alle ukedager. Lørdager, søndager og andre arbeidsfrie dager telles som syke dager hvis du var syk dagen før og etter slike arbeidsfrie dager. Er du syk på en fredag og fortsatt syk på mandag telles mandagen som 4. dag. Hvis du er syk, blir frisk noen dager for så å bli syk på nytt fortsetter en å telle dager dersom den friske perioden er mindre enn 16 dager. Dersom du er frisk mer enn 16 dager begynner en å telle arbeidsgiverperioden
på 16 dager på nytt. Da må det også på nytt fastsettes inntektsgrunnlaget for sykepenger.
Folketrygden beregner sykepenger ut i fra den inntekten du hadde da du ble syk. Dersom årsinntekten er høyere enn 492.732 kr ser en bort i fra det overskytende. Dette er et tak på 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden og justeres av Stortinget hvert år i mai i takt med vanlig lønnstigning.
Folketrygden betaler ikke ut sykepenger hvis årsinntekten er lavere enn 41.061 (0,5 G). Denne begrensningen gjelder ikke i arbeidsgiverperioden.
Folketrygden betaler sykepenger for alle dager i uken unntatt lørdag og søndag. Etter arbeidsgiver perioden på 16 dag. så dekker folketrygden sykepenger for 248 dag, 5 dager i uke. Det betyr at du totalt får sykepenger for ett år.
Sykepenger som erstatter lønn skattlegges som lønn og gir samme opptjening i folketrygden.
Folketrygdens ytelser - del 2 Folketrygdens ytelser - del 4
søndag 21. juli 2013
Folketrygdens ytelser - del 2
Folketrygden gir i utgangspunktet ti typer ytelser. De dekker kostnader f.eks. ved sykdom. Dette gjøres ved å finansiere vårt offentlige helsevesen og ved å dekke sykehus utgifter for nordmenn som oppholder seg i utlandet. Ansvaret for hjelpemidler er delt mellom kommunen og folketrygden. Det gis støtte til innkjøp av biler for funksjonshemmede og ombygging av bolig.
I tillegg til dekning av utgifter vil folketrygden dekke tapte inntekter. Det er ytelser til de som har tapt inntekt p.g.a a alderdom, sykdom, arbeidsledighet eller fødsel og omsorg for barn.
Dette er ytelser som stiller krav om tidligere arbeid og inntekt. Nivået å ytelsen vil være avhengig av tidligere inntekt. Folketrygden har også som oppgave å omfordele velstand, derfor vil de med høye inntekter få relativt mindre utbetalt. For enkelte ytelser er det også krav om en minste inntekt tidligere for å få ytelsen, mens andre ytelser har et garantert minstenivå som alle får.
Ytelsene som erstatter inntekt vil normalt være skattepliktig. Det gjelder spesielle skatteregler for alderspensjon og uføre pensjon som gjør at disse inntektene skattlegges lavere enn lønnsinntekt.
Andre ytelser blir skattemessig behandlet som lønnsinntekt dersom ytelsen erstatter lønn. Ytelser som erstatter næringsinntekt beskattes som næringsinntekt
Ytelsene gis uavhengig av formue. Skattefrie inntekter og kapitalinntekter har ingen innvirkning på ytelsene.
Første artikkel om folketrygdens ytelser. Folketrygdens ytelser del-3
I tillegg til dekning av utgifter vil folketrygden dekke tapte inntekter. Det er ytelser til de som har tapt inntekt p.g.a a alderdom, sykdom, arbeidsledighet eller fødsel og omsorg for barn.
Dette er ytelser som stiller krav om tidligere arbeid og inntekt. Nivået å ytelsen vil være avhengig av tidligere inntekt. Folketrygden har også som oppgave å omfordele velstand, derfor vil de med høye inntekter få relativt mindre utbetalt. For enkelte ytelser er det også krav om en minste inntekt tidligere for å få ytelsen, mens andre ytelser har et garantert minstenivå som alle får.
Ytelsene som erstatter inntekt vil normalt være skattepliktig. Det gjelder spesielle skatteregler for alderspensjon og uføre pensjon som gjør at disse inntektene skattlegges lavere enn lønnsinntekt.
Andre ytelser blir skattemessig behandlet som lønnsinntekt dersom ytelsen erstatter lønn. Ytelser som erstatter næringsinntekt beskattes som næringsinntekt
Ytelsene gis uavhengig av formue. Skattefrie inntekter og kapitalinntekter har ingen innvirkning på ytelsene.
Første artikkel om folketrygdens ytelser. Folketrygdens ytelser del-3
lørdag 20. juli 2013
Folketrygdens ytelser
Det kan være lurt å sette seg inn i hvilke ytelser en har krav på fra folketrygden slik at en lettere vet man skal søke. Det er også lurt å finne ut hvordan ytelsene beregnes og hvordan de påvirkes av andre inntekter. Den beste kilden til informasjon er Nav.
Det kan være vanskelig å finne frem og jeg skal derfor her kort skissere hovedpunktene for noen av de vanligste ytelsene. Det viktigste kravet for ytelser er at en er medlem av folketrygden. Det stilles også gjerne krav om tidligere medlemskap og i de fleste tilfeller er det også et krav at en fortsetter å være medlem av folketrygden for å få ytelser.
Hovedregelen er at alle som bor eller arbeider i Norge har obligatorisk automatisk fullt medlemskap.
De som er bosatt i Norge med intensjon om å bli boende 12 måneder eller lengre er medlem og har de nødvendig oppholdstillatelse for 12 måneders opphold er medlem. De som har studentvisum får delvis medlemskap som dekker medisinsk hjelp.
De som ikke oppfyller krav om opphold vil likevel være medlem hvis de arbeider i Norge. Dette gjelder likevel ikke for selvstendig næringsdrivende
Er man medlem av folketrygden vil det også gjelde for ektefelle og barn.
Det finnes et langt detaljer regelverk med oppramsing av hvem som er medlem og hvem som er unntatt. De finnes internasjonale avtaler som gjør at utenlandske borgere er medlem i trygdesystemet i sitt hjemland og ikke i norsk folketrygd. Det vil typisk gjelde for ansatte ved utenlandske ambassader og andre som tjenestegjør i Norge for sitt eget landsmyndigheter. Noen avtaler har unntak for utenlandske borgere som blir sendt til Norge av sine arbeidsgiver for å arbeide her noen år. EØS avtalen har også regler som definerer hvilket land som har ansvaret for EØS borgere som jobber litt rundt i forskjellige EØS land.
For de fleste av oss så er det ikke noe problem. Generelt er alle som bor eller arbeider lovlig i Norge medlem av folketrygden.
Neste artikkel vil gå inn på ytelsene generelt.
Les gjerne min artikkel om pensjon.
Det kan være vanskelig å finne frem og jeg skal derfor her kort skissere hovedpunktene for noen av de vanligste ytelsene. Det viktigste kravet for ytelser er at en er medlem av folketrygden. Det stilles også gjerne krav om tidligere medlemskap og i de fleste tilfeller er det også et krav at en fortsetter å være medlem av folketrygden for å få ytelser.
Hovedregelen er at alle som bor eller arbeider i Norge har obligatorisk automatisk fullt medlemskap.
De som er bosatt i Norge med intensjon om å bli boende 12 måneder eller lengre er medlem og har de nødvendig oppholdstillatelse for 12 måneders opphold er medlem. De som har studentvisum får delvis medlemskap som dekker medisinsk hjelp.
De som ikke oppfyller krav om opphold vil likevel være medlem hvis de arbeider i Norge. Dette gjelder likevel ikke for selvstendig næringsdrivende
Er man medlem av folketrygden vil det også gjelde for ektefelle og barn.
Det finnes et langt detaljer regelverk med oppramsing av hvem som er medlem og hvem som er unntatt. De finnes internasjonale avtaler som gjør at utenlandske borgere er medlem i trygdesystemet i sitt hjemland og ikke i norsk folketrygd. Det vil typisk gjelde for ansatte ved utenlandske ambassader og andre som tjenestegjør i Norge for sitt eget landsmyndigheter. Noen avtaler har unntak for utenlandske borgere som blir sendt til Norge av sine arbeidsgiver for å arbeide her noen år. EØS avtalen har også regler som definerer hvilket land som har ansvaret for EØS borgere som jobber litt rundt i forskjellige EØS land.
For de fleste av oss så er det ikke noe problem. Generelt er alle som bor eller arbeider lovlig i Norge medlem av folketrygden.
Neste artikkel vil gå inn på ytelsene generelt.
Les gjerne min artikkel om pensjon.
Abonner på:
Innlegg (Atom)