Arbeidsavklaringspenger
Dette er en ytelse som erstatter det som tidligere het yrkesretta attføring og medisinsk rehabilitering.
Denne ordningen er ment å erstatte tapt inntekt til de som har varige sykdommer, men hvor man mener at det er mulig å komme tilbake til arbeidslivet. ytelsen er midlertidig og det stilles krav om aktiv deltakelse i tiltak som fører en tilbake til arbeidslivet. Ytelsen kan normalt gis i inntil 4 år dersom det er nødvendig. I spesielle tilfeller kan det også gis støtte utover 4 år. Det er også et krav at en melder seg til Nav hver 14 dag tilsvarende det arbeidsledige gjør.
Det er et krav at en har vært medlem i folketrygden de siste tre år eller har vært medlem det siste året og i den perioden har vært fysisk og psykisk i stand til å ha vanlig arbeid.
Nivået på ytelsen settes til 66 % av inntekten. Inntekt over 492.732 kr (6 G) ser en helt bort i fra. minste årlige ytelse er 164.244kr (2G). Inntekten skattlegges som lønn og gir samme opptjening i folketrygden. det gis også tilleggsytelser b.l.a. til dekning av utgifter i forbindelse ned tiltak.
Folketrygdens ytelser - del 4 Folketrygdens ytelser - del 6
En blogg om personlig økonomi. Her finner du gode råd om sparing, investering og lån, kreditter og kredittkort, samt andre banktjenester.
onsdag 24. juli 2013
tirsdag 23. juli 2013
Folketrygdens ytelser - del 4
Foreldrepenger
Det er et krav for å få foreldre penger at en har vært yrkesaktiv i minst 6 av de siste 10 mnd. Årsinntekten må være på minst 41061 kr (0,5 G) Mottakere sykepenger, foreldrepenger og arbeidsavklaringspenger sidestilles med yrkesaktive. Foreldrepenger beregnes på samme måte som sykepenger. Det er den lønnen du har når du går ut i fødselspermisjon som danner grunnlaget. Gjennomsnittlig inntekt vil bli brukt for de som har varierende inntekt. Inntekter over 492.732 kr (6 G) ser en helt bort i fra. Fødselspenger som erstatter lønn skattlegges som lønn og gir samme opptjening i folketrygden.
Fødselspenger utbetales for 59 uker for de som velger 80 % kompensasjon eller 49 uker for de som vil ha 100 % lønn.
Foreldrene kan i stor grad fordele permisjon slik de selv ønsker. Fedrekvoten på 14 dager må normalt tas ut av barnets far. 3 uker før fødselen og 6 uker etter fødselen er forbeholdt barnets mor. Det er også en mødre kvote på 14 uker som inkluderer de 6 første ukene etter fødselen.
Ordningen er så fleksibel at foreldre inne stor grad kan ta ut disse dagene slik de ønsker.
Fødselspermisjonen må tas ut i løpet av 3 år etter fødselen. Fødselspermisjonen kan tas ut gradert ved og kombineres med deltidsarbeid. Permisjonen forlenges tilsvarende. Det er også mulig å avbryte foreldrepermisjonen med lovfestet ferie eller heltidsarbeid. Det er en forutsetning at dette er avtalt med arbeidsgiver.
Folketrygdens ytelser - del 3 Folketrygdens ytelser - del 5
Det er et krav for å få foreldre penger at en har vært yrkesaktiv i minst 6 av de siste 10 mnd. Årsinntekten må være på minst 41061 kr (0,5 G) Mottakere sykepenger, foreldrepenger og arbeidsavklaringspenger sidestilles med yrkesaktive. Foreldrepenger beregnes på samme måte som sykepenger. Det er den lønnen du har når du går ut i fødselspermisjon som danner grunnlaget. Gjennomsnittlig inntekt vil bli brukt for de som har varierende inntekt. Inntekter over 492.732 kr (6 G) ser en helt bort i fra. Fødselspenger som erstatter lønn skattlegges som lønn og gir samme opptjening i folketrygden.
Fødselspenger utbetales for 59 uker for de som velger 80 % kompensasjon eller 49 uker for de som vil ha 100 % lønn.
Foreldrene kan i stor grad fordele permisjon slik de selv ønsker. Fedrekvoten på 14 dager må normalt tas ut av barnets far. 3 uker før fødselen og 6 uker etter fødselen er forbeholdt barnets mor. Det er også en mødre kvote på 14 uker som inkluderer de 6 første ukene etter fødselen.
Ordningen er så fleksibel at foreldre inne stor grad kan ta ut disse dagene slik de ønsker.
Fødselspermisjonen må tas ut i løpet av 3 år etter fødselen. Fødselspermisjonen kan tas ut gradert ved og kombineres med deltidsarbeid. Permisjonen forlenges tilsvarende. Det er også mulig å avbryte foreldrepermisjonen med lovfestet ferie eller heltidsarbeid. Det er en forutsetning at dette er avtalt med arbeidsgiver.
Folketrygdens ytelser - del 3 Folketrygdens ytelser - del 5
mandag 22. juli 2013
Folketrygdens ytelser - del 3
Sykepenger
Den ytelsen under folketrygdloven som de fleste kjenner mest til er sykelønnsordningen.
Der er hovedprinsippet at arbeidstakere og næringsdrivende får 100 % lønn ved sykdom. For lønnsmottakere er det et krav at de har arbeidet hos sin nåværende arbeidsgiver de siste 4 ukene.
Det regnes som arbeid hvis en har hatt lovfestet ferie, sykefravær med rett til sykepenger eller fødselspermisjoner med rett til fødselspenger.
Sykepengene er 100 % av den lønnen en har når en blir syk. Dersom inntekten varierer regner en ut et gjennomsnitt av en representativ periode..
Arbeidsgiver har normalt plikt til å dekke de første 16 dagene. Dersom du fortsatt er syk dekker folketrygden sykepenger fra dag 17. Ved telling av dager telles alle ukedager. Lørdager, søndager og andre arbeidsfrie dager telles som syke dager hvis du var syk dagen før og etter slike arbeidsfrie dager. Er du syk på en fredag og fortsatt syk på mandag telles mandagen som 4. dag. Hvis du er syk, blir frisk noen dager for så å bli syk på nytt fortsetter en å telle dager dersom den friske perioden er mindre enn 16 dager. Dersom du er frisk mer enn 16 dager begynner en å telle arbeidsgiverperioden
på 16 dager på nytt. Da må det også på nytt fastsettes inntektsgrunnlaget for sykepenger.
Folketrygden beregner sykepenger ut i fra den inntekten du hadde da du ble syk. Dersom årsinntekten er høyere enn 492.732 kr ser en bort i fra det overskytende. Dette er et tak på 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden og justeres av Stortinget hvert år i mai i takt med vanlig lønnstigning.
Folketrygden betaler ikke ut sykepenger hvis årsinntekten er lavere enn 41.061 (0,5 G). Denne begrensningen gjelder ikke i arbeidsgiverperioden.
Folketrygden betaler sykepenger for alle dager i uken unntatt lørdag og søndag. Etter arbeidsgiver perioden på 16 dag. så dekker folketrygden sykepenger for 248 dag, 5 dager i uke. Det betyr at du totalt får sykepenger for ett år.
Sykepenger som erstatter lønn skattlegges som lønn og gir samme opptjening i folketrygden.
Folketrygdens ytelser - del 2 Folketrygdens ytelser - del 4
Den ytelsen under folketrygdloven som de fleste kjenner mest til er sykelønnsordningen.
Der er hovedprinsippet at arbeidstakere og næringsdrivende får 100 % lønn ved sykdom. For lønnsmottakere er det et krav at de har arbeidet hos sin nåværende arbeidsgiver de siste 4 ukene.
Det regnes som arbeid hvis en har hatt lovfestet ferie, sykefravær med rett til sykepenger eller fødselspermisjoner med rett til fødselspenger.
Sykepengene er 100 % av den lønnen en har når en blir syk. Dersom inntekten varierer regner en ut et gjennomsnitt av en representativ periode..
Arbeidsgiver har normalt plikt til å dekke de første 16 dagene. Dersom du fortsatt er syk dekker folketrygden sykepenger fra dag 17. Ved telling av dager telles alle ukedager. Lørdager, søndager og andre arbeidsfrie dager telles som syke dager hvis du var syk dagen før og etter slike arbeidsfrie dager. Er du syk på en fredag og fortsatt syk på mandag telles mandagen som 4. dag. Hvis du er syk, blir frisk noen dager for så å bli syk på nytt fortsetter en å telle dager dersom den friske perioden er mindre enn 16 dager. Dersom du er frisk mer enn 16 dager begynner en å telle arbeidsgiverperioden
på 16 dager på nytt. Da må det også på nytt fastsettes inntektsgrunnlaget for sykepenger.
Folketrygden beregner sykepenger ut i fra den inntekten du hadde da du ble syk. Dersom årsinntekten er høyere enn 492.732 kr ser en bort i fra det overskytende. Dette er et tak på 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden og justeres av Stortinget hvert år i mai i takt med vanlig lønnstigning.
Folketrygden betaler ikke ut sykepenger hvis årsinntekten er lavere enn 41.061 (0,5 G). Denne begrensningen gjelder ikke i arbeidsgiverperioden.
Folketrygden betaler sykepenger for alle dager i uken unntatt lørdag og søndag. Etter arbeidsgiver perioden på 16 dag. så dekker folketrygden sykepenger for 248 dag, 5 dager i uke. Det betyr at du totalt får sykepenger for ett år.
Sykepenger som erstatter lønn skattlegges som lønn og gir samme opptjening i folketrygden.
Folketrygdens ytelser - del 2 Folketrygdens ytelser - del 4
søndag 21. juli 2013
Folketrygdens ytelser - del 2
Folketrygden gir i utgangspunktet ti typer ytelser. De dekker kostnader f.eks. ved sykdom. Dette gjøres ved å finansiere vårt offentlige helsevesen og ved å dekke sykehus utgifter for nordmenn som oppholder seg i utlandet. Ansvaret for hjelpemidler er delt mellom kommunen og folketrygden. Det gis støtte til innkjøp av biler for funksjonshemmede og ombygging av bolig.
I tillegg til dekning av utgifter vil folketrygden dekke tapte inntekter. Det er ytelser til de som har tapt inntekt p.g.a a alderdom, sykdom, arbeidsledighet eller fødsel og omsorg for barn.
Dette er ytelser som stiller krav om tidligere arbeid og inntekt. Nivået å ytelsen vil være avhengig av tidligere inntekt. Folketrygden har også som oppgave å omfordele velstand, derfor vil de med høye inntekter få relativt mindre utbetalt. For enkelte ytelser er det også krav om en minste inntekt tidligere for å få ytelsen, mens andre ytelser har et garantert minstenivå som alle får.
Ytelsene som erstatter inntekt vil normalt være skattepliktig. Det gjelder spesielle skatteregler for alderspensjon og uføre pensjon som gjør at disse inntektene skattlegges lavere enn lønnsinntekt.
Andre ytelser blir skattemessig behandlet som lønnsinntekt dersom ytelsen erstatter lønn. Ytelser som erstatter næringsinntekt beskattes som næringsinntekt
Ytelsene gis uavhengig av formue. Skattefrie inntekter og kapitalinntekter har ingen innvirkning på ytelsene.
Første artikkel om folketrygdens ytelser. Folketrygdens ytelser del-3
I tillegg til dekning av utgifter vil folketrygden dekke tapte inntekter. Det er ytelser til de som har tapt inntekt p.g.a a alderdom, sykdom, arbeidsledighet eller fødsel og omsorg for barn.
Dette er ytelser som stiller krav om tidligere arbeid og inntekt. Nivået å ytelsen vil være avhengig av tidligere inntekt. Folketrygden har også som oppgave å omfordele velstand, derfor vil de med høye inntekter få relativt mindre utbetalt. For enkelte ytelser er det også krav om en minste inntekt tidligere for å få ytelsen, mens andre ytelser har et garantert minstenivå som alle får.
Ytelsene som erstatter inntekt vil normalt være skattepliktig. Det gjelder spesielle skatteregler for alderspensjon og uføre pensjon som gjør at disse inntektene skattlegges lavere enn lønnsinntekt.
Andre ytelser blir skattemessig behandlet som lønnsinntekt dersom ytelsen erstatter lønn. Ytelser som erstatter næringsinntekt beskattes som næringsinntekt
Ytelsene gis uavhengig av formue. Skattefrie inntekter og kapitalinntekter har ingen innvirkning på ytelsene.
Første artikkel om folketrygdens ytelser. Folketrygdens ytelser del-3
lørdag 20. juli 2013
Folketrygdens ytelser
Det kan være lurt å sette seg inn i hvilke ytelser en har krav på fra folketrygden slik at en lettere vet man skal søke. Det er også lurt å finne ut hvordan ytelsene beregnes og hvordan de påvirkes av andre inntekter. Den beste kilden til informasjon er Nav.
Det kan være vanskelig å finne frem og jeg skal derfor her kort skissere hovedpunktene for noen av de vanligste ytelsene. Det viktigste kravet for ytelser er at en er medlem av folketrygden. Det stilles også gjerne krav om tidligere medlemskap og i de fleste tilfeller er det også et krav at en fortsetter å være medlem av folketrygden for å få ytelser.
Hovedregelen er at alle som bor eller arbeider i Norge har obligatorisk automatisk fullt medlemskap.
De som er bosatt i Norge med intensjon om å bli boende 12 måneder eller lengre er medlem og har de nødvendig oppholdstillatelse for 12 måneders opphold er medlem. De som har studentvisum får delvis medlemskap som dekker medisinsk hjelp.
De som ikke oppfyller krav om opphold vil likevel være medlem hvis de arbeider i Norge. Dette gjelder likevel ikke for selvstendig næringsdrivende
Er man medlem av folketrygden vil det også gjelde for ektefelle og barn.
Det finnes et langt detaljer regelverk med oppramsing av hvem som er medlem og hvem som er unntatt. De finnes internasjonale avtaler som gjør at utenlandske borgere er medlem i trygdesystemet i sitt hjemland og ikke i norsk folketrygd. Det vil typisk gjelde for ansatte ved utenlandske ambassader og andre som tjenestegjør i Norge for sitt eget landsmyndigheter. Noen avtaler har unntak for utenlandske borgere som blir sendt til Norge av sine arbeidsgiver for å arbeide her noen år. EØS avtalen har også regler som definerer hvilket land som har ansvaret for EØS borgere som jobber litt rundt i forskjellige EØS land.
For de fleste av oss så er det ikke noe problem. Generelt er alle som bor eller arbeider lovlig i Norge medlem av folketrygden.
Neste artikkel vil gå inn på ytelsene generelt.
Les gjerne min artikkel om pensjon.
Det kan være vanskelig å finne frem og jeg skal derfor her kort skissere hovedpunktene for noen av de vanligste ytelsene. Det viktigste kravet for ytelser er at en er medlem av folketrygden. Det stilles også gjerne krav om tidligere medlemskap og i de fleste tilfeller er det også et krav at en fortsetter å være medlem av folketrygden for å få ytelser.
Hovedregelen er at alle som bor eller arbeider i Norge har obligatorisk automatisk fullt medlemskap.
De som er bosatt i Norge med intensjon om å bli boende 12 måneder eller lengre er medlem og har de nødvendig oppholdstillatelse for 12 måneders opphold er medlem. De som har studentvisum får delvis medlemskap som dekker medisinsk hjelp.
De som ikke oppfyller krav om opphold vil likevel være medlem hvis de arbeider i Norge. Dette gjelder likevel ikke for selvstendig næringsdrivende
Er man medlem av folketrygden vil det også gjelde for ektefelle og barn.
Det finnes et langt detaljer regelverk med oppramsing av hvem som er medlem og hvem som er unntatt. De finnes internasjonale avtaler som gjør at utenlandske borgere er medlem i trygdesystemet i sitt hjemland og ikke i norsk folketrygd. Det vil typisk gjelde for ansatte ved utenlandske ambassader og andre som tjenestegjør i Norge for sitt eget landsmyndigheter. Noen avtaler har unntak for utenlandske borgere som blir sendt til Norge av sine arbeidsgiver for å arbeide her noen år. EØS avtalen har også regler som definerer hvilket land som har ansvaret for EØS borgere som jobber litt rundt i forskjellige EØS land.
For de fleste av oss så er det ikke noe problem. Generelt er alle som bor eller arbeider lovlig i Norge medlem av folketrygden.
Neste artikkel vil gå inn på ytelsene generelt.
Les gjerne min artikkel om pensjon.
torsdag 18. juli 2013
Kredittkortenes forbannelse
De blir hevdet at kredittkort påvirker folks adferd negativ. Det er lettere å bruke penger nå de er lett tilgjengelig, Undersøkelser viser at de som betaler med kredittkort handler mer og også er villige til å betale mer for samme vare eller tjenester. Selve prosessen med å telle penger og gi dem fra seg er tidkrevende og krever tid og oppmerksomhet. Da husker en lettere hva en har kjøp og hvor mye en har brukt. Ved bruk av kort vil en lettere glemme hele transaksjonen og fort miste oversikt over pengebruken. Dette fører til at en handler mer. Kredittkort skaper også gjerne en illusjon om at en har mer penger til forbruk. Det er lett å blande sammen penger en har og penger som er tilgjengelige for bruk. Det blir faktisk også hevdet at du blir feit av å betale med kredittkort. Påstanden er at bruk av kredittkort fører til mindre gjennomtenkte kjøp og dermed mer usunn mat. Betaler man kontant får en mer tid til å tenke igjennom kjøpet og gjør mer fornuftige valg. Det å klippe opp kortene er kanskje et nytt slanke tips. Enda et problem med kredittkort er gebyrene. butikkene betaler gebyrer på hver transaksjon. Det kan ofte være 3-4 %. Det blir hevdet at disse kostnadene blir innbakt i prisene slik at de som betaler kontant betaler deler av regninga. Personlig er jeg ikke like sikker på at det finnes en slik logikk. Disse gebyrene kan like gjerne dekkes inn på andre måter. Det er mulig å leve med et lavere overskudd, presse lønninger, priser til leverandører eller kutte i markedsføringsbudsjettet. Det er heller ikke kostnadsfritt å håndtere kontanter, hvis en tar med alt arbeid, gebyrer og sikkerhetstiltak. De som betaler med kredittkort handler for større beløp enn de som betaler kontant. Det er kostnadseffektivt for butikken. Det er mindre resurskrevende å håndtere en stor kunde som betaler med kredittkort enn mange små som betaler kontant. Ved å godta kredittkort får en økt omsetning uten å øke markedsføringsbudsjettet. Det er kostnadsbesparende. Jeg er derfor ikke helt sikker på hvordan dette blir totalt for butikken. Det er markeds- og konkurranse forhold som avgjør hvor eventuelle økte kostander slår inn. Det er ingen automatikk i at det gir høyere priser til forbrukere.
Informasjon her er basert på en artikkel i the Atlantic
Selv om jeg er overbevist om at kredittkort fører til et for høyt forbruk er jeg klar over at kredittkort er kommet for å bli. I noen tilfeller er kredittkort nødvendig som kortsiktig lån. Ved kjøp på internett eller betaling av reiser er det også anbefalt at en bruker kredittkort for da har en bedre rettigheter.
Jeg har derfor satt opp en liste over kredittkort med rabatter og en liste over kredittkort med lav rente for de som uansett vil eller må ha kredittkort.
Bli kvitt kredittkortgjeld
Informasjon her er basert på en artikkel i the Atlantic
Selv om jeg er overbevist om at kredittkort fører til et for høyt forbruk er jeg klar over at kredittkort er kommet for å bli. I noen tilfeller er kredittkort nødvendig som kortsiktig lån. Ved kjøp på internett eller betaling av reiser er det også anbefalt at en bruker kredittkort for da har en bedre rettigheter.
Jeg har derfor satt opp en liste over kredittkort med rabatter og en liste over kredittkort med lav rente for de som uansett vil eller må ha kredittkort.
Bli kvitt kredittkortgjeld
Etiketter:
bensinkort,
kredittkort,
lån,
Mastercard,
rabatt,
rentefritt,
VISA
tirsdag 16. juli 2013
Nordnet gir bort 300 kr i aksjefond
Dersom du oppretter en spareavtale fond hos Nordnet får du 300 kr fordelt på Allianz Thailand Equity og Allianz Europe Equity Growth. Nordnet tilbyr 500 forskjellige fond fra de fleste kjente fondsforvaltere. De fleste fond kan kjøpes og selges uten gebyrer. Nordnet tilbyr også belåning av fond. Nordnet tilbyr en kapital forsikring de kaller Zero. Den er gebyrfri. Det eneste du betaler er en forsikringspremie i gjennomsnitt på 0,04 % pr år. Penger som settes inn på Zero kan brukes til kjøp ab fond ETF, aksjer og andre børshandlede papirer. Du betaler kurtasje for det som handles på børs. Du betaler ikke skatt av avkastningen før pengene tas ut. Du kan dermed utsette skatten i årevis. Kampanjen nå i juli og august der de tilbyr 300 kr i gjelder uavhengig av om du oppretter en vanlig aksje og fondskonto eller Zero. Kampanjen gjelder også for eksisterende kunder. Dersom du allerede har spareavtale kan du øke sparebeløpet for å få 300 kr i fondsandeler. Sjekk ut mer detaljer på nettsidene til Nordnet.
Slik blir du rik.
Få 100 kr for å søke om kredittkort
Slik blir du rik.
Få 100 kr for å søke om kredittkort
Etiketter:
aksjefond,
indeksfond,
investeringskonto,
pengemarkedsfond,
sparing
Abonner på:
Innlegg (Atom)