En blogg om personlig økonomi. Her finner du gode råd om sparing, investering og lån, kreditter og kredittkort, samt andre banktjenester.
lørdag 13. juli 2013
To kredittkort er nedbetalt
Jeg har fokusert mye på nedbetaling av forbruksgjeld i 2013. Ved utgangen av juni var forbruksgjelden redusert med 8,32 % siden nyttår. Jeg fikk økt kredittgrense på ett av kortene og brukte av det til å betale ned to andre kort. Det betyr bare at jeg betaler 1 % mindre i renter, men alle monner drar. Det er også positivt at det blir færre kort å betale på. Jeg har en egen oppskrift på nedbetaling av kredittkort som jeg følger og den er svært effektiv.
Etiketter:
kredittkort
mandag 8. juli 2013
Høyrentekonto med 3,35 % rente
Gjensidige tilbyr høyrentekonto. Det er krav om minimumsinnskudd på 100.000 kr. Kontoen har 3,35 % rente og 4 gebyrfrie uttak pr år. Det er gledelig at det kommer flere banker med god rente på innskudd. Men selv om renten er høy finnes det bedre tilbud. Santander tilbyr høyrentekonto med 3,71 % rente. Fra 1. september reduseres renten til 3,6 %, men er fremdeles bedre enn Gjensidige. Ya bank tilbyr 3,4 % rente på høyrentekonto for innskudd inntil 500.000 og 3,2 % rente på innskudd 500.000-2.000.000 og 2,3 % for innskudd over 2.000.000. Bank Norwegian tilbyr sparekonto med 3,35 % rente. Ya bank og Bank Norwegian har ikke noe krav om minste innskudd slik Santander og Gjensidige har. Blue Step Finans tilbyr sparekonto med 3,45 % rente. De har også tilbud om fastrente innskudd med rente inntil 4,3 %. Nordax tilbyr 3,55 % rente på sparekonto. De krever at kontoåpning og uttak skjer ved å sende inn skjema pr post.
Etiketter:
høyrente,
sparekonto
lørdag 6. juli 2013
Forbruket er kuttet
Jeg har aktivt forsøkt å kutte mat og dagligvarebudsjettet. Før lå det på godt over 7000 i måneden når jeg tar med alt av dagligvarer og det jeg kjøper av mat og drikke ute. Jeg har klart å kutte det ned, men har ikke kommet langt nok. Jeg har nå fått inn alle kontoutskrifter og kredittkortregninger for juni. Forbruket er nå 5600 kr. Det er fortsatt for høyt. Det kreves nok en ekstra innsats å få dette ned mot 5000 kr. Jeg må bare arbeide videre. Jeg er uansett glad for at det ligger betydelig lavere enn tidligere.
mandag 1. juli 2013
Månedsoversikt for juni
Jeg setter nå opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.
Beholdningen av fond har økt med 15,37 % i juni og 32,39 % hittil i år. Bruttoformuen har økt med 14,6 % i juni og 26,55& % hittil i år. Gjelden har økt med 3,01 % i juni, men er redusert med 1,71 % hittil i år. Nettoformuen har økt med 4,46 % i juni og 16,2 % hittil i år.
Avkastningen på IPS hittil i år tilsvarer en årlig bankrente på 14,07 %. Avkastningen i juni tilsvarer-32 % årlig.
Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.06.2013:
DNB Nordic Technology kr 8775
DNB Finans kr 8274
Bankinnskudd kr 1,91
Gjeld kr 61,45
Netto kr 16.989,46
Beholdningen av fond har økt med 15,37 % i juni og 32,39 % hittil i år. Bruttoformuen har økt med 14,6 % i juni og 26,55& % hittil i år. Gjelden har økt med 3,01 % i juni, men er redusert med 1,71 % hittil i år. Nettoformuen har økt med 4,46 % i juni og 16,2 % hittil i år.
Avkastningen på IPS hittil i år tilsvarer en årlig bankrente på 14,07 %. Avkastningen i juni tilsvarer-32 % årlig.
Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.06.2013:
DNB Nordic Technology kr 8775
DNB Finans kr 8274
Bankinnskudd kr 1,91
Gjeld kr 61,45
Netto kr 16.989,46
lørdag 29. juni 2013
Oppsummering av 1. halvår
Nå i slutten av juni er det naturlig å se på utviklingen så langt i pr. Det går riktig vei, men ikke fort nok. Jeg har investert en del i fond, spesielt nå i juni. Årets innskudd i IPS er gjort. Gjelden totalt er redusert noe. Selv om det går rette veien er det ikke noe stort gjennombrudd. Jeg har for lite penger investert i fond. Jeg har også for mye gjeld. Reduksjonen av gjeld går for sakte. Minst fornøyd er jeg med inntektene fra bloggene. Jeg har kun fått 2000 kr hittil i år. Det er for dårlig. Jeg hadde håpet at det skulle utvikle seg bedre. Det er ingen krise. Jeg har en økonomi som er grei nok og den bedres sakte men sikkert. Det er kanskje noe av problemet. Det er vanskelig å kutte forbruket når jeg vet at det går bra likevel. Motivasjonen for endring er kanskje ikke sterk nok. Jeg kommer nok til å bruke ferien på forbedring av bloggene så får vi håper det hjelper noe. Det er mye som må gjøres. Jeg må ha mer innhold, det må presenteres bedre og jeg må markedsføre bloggene mer.
mandag 24. juni 2013
Fornuftig gearing
En teknikk man kan bruke for å øke avkastningen av investeringer i aksjemarkedet er å geare opp investeringene. Det betyr i praksis at man låner penger for å kjøpe verdipapirer. Du setter inn en egenkapital og kan kjøpe verdipapirer for eksempelvis 4 ganger så mye. En investering på 100.000 kr i verdipapirer vil dermed bety at du kan kjøpe for 400.000 kr. Du sitter da igjen med verdipapirer for 400.000 kr , 300.000 kr i gjeld og 100.000 kr i egenkapital. Verdipapirene til 400.000 kr fungere dermed som sikkerhet for lånet på 300.000 kr. Dette vil selvfølgelig øke risikoen betraktelig. Faller markedet med 25 % over natta vil dine 400.000 kr i investeringer være verdt 300.000 kr og hele egenkapitalen er dermed borte. Gearing vil over tid normalt være en lønnsom forretning hvis det gjøres riktig. Du bør ha en bre diversifisert portefølje. Dette får du enten ved å spre investeringene på mange enkelt aksjer eller ved å invester i aksjefond eller børshandlede fond, omtales gjerne som ETF.
Enkelt aksjer kan falle fort og det er heller ingen garanti for at en aksje tar seg opp igjen. Et selskap kan også gå konkurs eller bli suspendert fra børsen. Det billigste og tryggeste er å velge passive fond eller ETF. Når du kjøper verdipapirer må du investere noe av egne midler. Du kan låne fra 0-80 % alt avhengig av hva slags verdipapir du kjøper. Du får også en kredittgrense som gjør at du uansett ikke får lånt mer enn et bestemt beløp. Siden belåningsverdien settes til en prosentandel av markedsverdien så vil belåningsverdien variere fra dag til dag. Du kan bli overbelånt hvis markedet faller. Du vil bli belastet høyere rente hvis du er overbelånt Har du litt mer gjeld en belåningsverdien vil du få en advarsel med en kort frist og kan da selge eller sette inn mer penger. Er du for mye overbelånt så vil verdipapirer kunne bli tvangssolgt. Da blir du belastet gebyr. I tillegg så vil du da gå på et tap siden salget skjer etter et kursfall. Du må derfor unngå tvangssalg nesten for enhver pris. Teoretisk kan du faktisk tape mer enn det du har investert. Har du belåning på 80 % og aksjen faller med 30 prosent den blir tvangssolgt så ender du opp med å sitte igjen med null i investering og en restgjeld å betale på. salg og tvangssalg tar alltid noe tid. Enkelt aksjer kan falle fort. da er det mulig i ekstreme tilfeller at den ikke blir solgt fort nok til å dekke hele gjelden. Dette kan unngås ved å velge passive fond eller ETF. Der vil ikke kursfallet bli så stort på kort tid. Da har du tid til å sette inn mer penger eller selge før hele egenkapitalen er borte. For å unngå overbelåning kan det være lurt å ikke låne maksimalt, men kanskje ha 5-10 % å gå på. Du bør også ha midler tilgjengelig som kan midlertidig settes inn hvis markedet skulle falle så mye at du risikerer overbelåning. Dette kan være midler på en sparekonto eller tilgjengelig kreditt som du kan bruke av i en kort periode. Det er også viktig å benytte seg av kursfall til å kjøpe mer. Det betyr at du setter inn mer for å oppfylle egenkapitalkravet og litt til som kan brukes til kjøp og dette geares opp. Det er viktig at gjelden ikke er større enn at du kan betjene den uten å selge verdipapirer. Du må derfor vurdere gjeld opp mot dine vanlige inntekter og andre utgifter. Tar du opp så mye lån at du ikke kan betjene den med din vanlige lønn og har en plan om å bare la gjelden vokse et halvt års tid og så selge ut får du et stort problem hvis markedet har falt på det tidspunktet du må selge. Når kredittgrensa er nådd må du uansett egenkapital dekke opp rentene hver måned. Kursfall kan også føre til at du må sette inn mer penger for å unngå tvangssalg. Da må du tappe sparepenger eller bruke av kreditter. Da får du et problem hvis gjelden din er høyere enn det du kan takle. I bestefall selger du ut med tap og mister mye av egenkapitalen. I verste fall får du et virkelig alvorlig gjeldsproblem. dette unngår du ved å sørge for at gjelden totalt ikke er høyere enn at du kan betjene den med din vanlige lønn. Da slipper du å måtte selge på et ugunstig tidspunkt. Historisk har aksjemarkedet gitt 8 5 årlig avkastning. i oppgangstider vil det ofte ligge på betydelig mer. Oslo børs er en liten børs med store svingninger. man regner med en normalavkastning over tid på 10 % i året. For å ha tilstrekkelig sikkerhets margin bør en ikke forvente en høyere avkastning enn 8 % årlig. Trekk fra forvaltningshonorar og andre kostnader og bare lån hvis den effektive renten ligger under dette. I oppgangstider vil avkastningen fort kunne bli betydelig høyere, de som er villige til å ta høyere risiko kan velge å legge inn et en høyere avkastning for å beregne hvor høy rente kostnad de kan tåle. Gjør man dette rett etter et børs krakk vil risikoen ikke nødvendigvis være uakseptabelt høy.
Enkelt aksjer kan falle fort og det er heller ingen garanti for at en aksje tar seg opp igjen. Et selskap kan også gå konkurs eller bli suspendert fra børsen. Det billigste og tryggeste er å velge passive fond eller ETF. Når du kjøper verdipapirer må du investere noe av egne midler. Du kan låne fra 0-80 % alt avhengig av hva slags verdipapir du kjøper. Du får også en kredittgrense som gjør at du uansett ikke får lånt mer enn et bestemt beløp. Siden belåningsverdien settes til en prosentandel av markedsverdien så vil belåningsverdien variere fra dag til dag. Du kan bli overbelånt hvis markedet faller. Du vil bli belastet høyere rente hvis du er overbelånt Har du litt mer gjeld en belåningsverdien vil du få en advarsel med en kort frist og kan da selge eller sette inn mer penger. Er du for mye overbelånt så vil verdipapirer kunne bli tvangssolgt. Da blir du belastet gebyr. I tillegg så vil du da gå på et tap siden salget skjer etter et kursfall. Du må derfor unngå tvangssalg nesten for enhver pris. Teoretisk kan du faktisk tape mer enn det du har investert. Har du belåning på 80 % og aksjen faller med 30 prosent den blir tvangssolgt så ender du opp med å sitte igjen med null i investering og en restgjeld å betale på. salg og tvangssalg tar alltid noe tid. Enkelt aksjer kan falle fort. da er det mulig i ekstreme tilfeller at den ikke blir solgt fort nok til å dekke hele gjelden. Dette kan unngås ved å velge passive fond eller ETF. Der vil ikke kursfallet bli så stort på kort tid. Da har du tid til å sette inn mer penger eller selge før hele egenkapitalen er borte. For å unngå overbelåning kan det være lurt å ikke låne maksimalt, men kanskje ha 5-10 % å gå på. Du bør også ha midler tilgjengelig som kan midlertidig settes inn hvis markedet skulle falle så mye at du risikerer overbelåning. Dette kan være midler på en sparekonto eller tilgjengelig kreditt som du kan bruke av i en kort periode. Det er også viktig å benytte seg av kursfall til å kjøpe mer. Det betyr at du setter inn mer for å oppfylle egenkapitalkravet og litt til som kan brukes til kjøp og dette geares opp. Det er viktig at gjelden ikke er større enn at du kan betjene den uten å selge verdipapirer. Du må derfor vurdere gjeld opp mot dine vanlige inntekter og andre utgifter. Tar du opp så mye lån at du ikke kan betjene den med din vanlige lønn og har en plan om å bare la gjelden vokse et halvt års tid og så selge ut får du et stort problem hvis markedet har falt på det tidspunktet du må selge. Når kredittgrensa er nådd må du uansett egenkapital dekke opp rentene hver måned. Kursfall kan også føre til at du må sette inn mer penger for å unngå tvangssalg. Da må du tappe sparepenger eller bruke av kreditter. Da får du et problem hvis gjelden din er høyere enn det du kan takle. I bestefall selger du ut med tap og mister mye av egenkapitalen. I verste fall får du et virkelig alvorlig gjeldsproblem. dette unngår du ved å sørge for at gjelden totalt ikke er høyere enn at du kan betjene den med din vanlige lønn. Da slipper du å måtte selge på et ugunstig tidspunkt. Historisk har aksjemarkedet gitt 8 5 årlig avkastning. i oppgangstider vil det ofte ligge på betydelig mer. Oslo børs er en liten børs med store svingninger. man regner med en normalavkastning over tid på 10 % i året. For å ha tilstrekkelig sikkerhets margin bør en ikke forvente en høyere avkastning enn 8 % årlig. Trekk fra forvaltningshonorar og andre kostnader og bare lån hvis den effektive renten ligger under dette. I oppgangstider vil avkastningen fort kunne bli betydelig høyere, de som er villige til å ta høyere risiko kan velge å legge inn et en høyere avkastning for å beregne hvor høy rente kostnad de kan tåle. Gjør man dette rett etter et børs krakk vil risikoen ikke nødvendigvis være uakseptabelt høy.
Etiketter:
aksjefond,
indeksfond
søndag 23. juni 2013
Leking med tall
Man blir ofte sittende med en kalkulator å leke med tatt. Albert Einstein skal angivelig ha sagt at rentes rente effekten er den største kraften i universet. Ved å starte sparingen tidlig vil det bli enorme summer over tid.
Hvis målet er å spare seg opp en million kroner trenger du bare spare 705,40 kr i måneden over 30 år.
begynner du senere og bare har 20 år å spare på må du spare 1746,21 kr i måneden. Dersom du har kun 10 år å spare på må det månedlige sparebeløpet økes til 5516,21 kr. Dette er beregnet med en avkastning på 8 % årlig. Det er åpenbart at det lønner seg å begynne tidlig. Det koster veldig mye å utsette sparingen. Det å spare seg opp en formue tar tid. Vil en tjene penger så raskt så må en til med helt andre tiltak. For de som vil leve livet her og nå er høyere inntekt helt nødvendig. Da er det bare å sette i gang å jobbe overtid, søke etter en bedre jobb eller starte egen virksomhet. Alt arbeid du kan gjøre hjemme fra er lett å starte, men vanskelig å tjene mye penger. For de som har en grei jobb, grei inntekt og levestandard og som kun ønsker å spare til alderdommen er min Slik blir du rik artikkel å anbefale. Den gir en grei oppskrift på langsiktig sparing. Hvor lang tid det tar vil være helt avhengig av avkastningen, hvor mye en klarer å spare og selvfølgelig hvor mye penger en ønsker å oppnå.
Det å spinke å spare hele livet for å være millionær som pensjonist er kanskje ikke det livet folk flest ønsker. Du må derfor også se på dagens inntekter. Du må også være nøye på at du får mest mulig igjen for de pengene du bruker. Det enkleste er å se om samme vare eller tjeneste kan kjøpes til lavere pris, men det er også et spørsmål om hva man velger å bruke penger på. Kanskje du hadde fått det like bra eller bedre ved å bruke penger og tid på noe som er billigere eller til og med gratis.
Hvis du velger den møysommelige og tidkrevende måten å bli rik på så pass på at du har det fint mens du sparer. Hvis ikke bør du revurdere planen om å bli rik eller se på inntektssiden slik at du får råd til et bedre liv i tillegg til sparingen.
Hvis målet er å spare seg opp en million kroner trenger du bare spare 705,40 kr i måneden over 30 år.
begynner du senere og bare har 20 år å spare på må du spare 1746,21 kr i måneden. Dersom du har kun 10 år å spare på må det månedlige sparebeløpet økes til 5516,21 kr. Dette er beregnet med en avkastning på 8 % årlig. Det er åpenbart at det lønner seg å begynne tidlig. Det koster veldig mye å utsette sparingen. Det å spare seg opp en formue tar tid. Vil en tjene penger så raskt så må en til med helt andre tiltak. For de som vil leve livet her og nå er høyere inntekt helt nødvendig. Da er det bare å sette i gang å jobbe overtid, søke etter en bedre jobb eller starte egen virksomhet. Alt arbeid du kan gjøre hjemme fra er lett å starte, men vanskelig å tjene mye penger. For de som har en grei jobb, grei inntekt og levestandard og som kun ønsker å spare til alderdommen er min Slik blir du rik artikkel å anbefale. Den gir en grei oppskrift på langsiktig sparing. Hvor lang tid det tar vil være helt avhengig av avkastningen, hvor mye en klarer å spare og selvfølgelig hvor mye penger en ønsker å oppnå.
Det å spinke å spare hele livet for å være millionær som pensjonist er kanskje ikke det livet folk flest ønsker. Du må derfor også se på dagens inntekter. Du må også være nøye på at du får mest mulig igjen for de pengene du bruker. Det enkleste er å se om samme vare eller tjeneste kan kjøpes til lavere pris, men det er også et spørsmål om hva man velger å bruke penger på. Kanskje du hadde fått det like bra eller bedre ved å bruke penger og tid på noe som er billigere eller til og med gratis.
Hvis du velger den møysommelige og tidkrevende måten å bli rik på så pass på at du har det fint mens du sparer. Hvis ikke bør du revurdere planen om å bli rik eller se på inntektssiden slik at du får råd til et bedre liv i tillegg til sparingen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)