lørdag 22. juni 2013

Turbulente tider på børsen

Oslo Børs har gått mye ned i juni. Det er prisen en må betale for å være i aksjemarkedet. Det er selvfølgelig umulig for meg å si noe om hvor lenge dette vil pågå. Jeg vil heller ikke forsøke å si noe om når bunnen er nådd. Det jeg er sikker på er at markedet kommer seg gjennom dette. Fallet i juni er langt i fra noe børs krakk. Det er uansett en dårlig strategi å kjøpe på topp og selge på bunn. De som er langsiktige bør fortsatt holde seg i markedet. Denne uroen minner oss alle på at aksjemarkedet for småsparere bare bør brukes til langsiktig sparing. Et spørsmål som dukker opp er hvorvidt det nå er lurt å gå inn i markedet. Hadde det vært et børskrakk med et fall på 20 % ville jeg gitt det råd å kjøpe nå. Men kursene er fremdeles høye selv om de har falt noe i juni. For langsiktige sparere er det mer gunstig å gå inn nå en det var tidligere i år.. har man en plan om å spare langsiktig kan det å forsiktig gå inn nå være et alternativ. Man må være forberedt på at kursene kan fortsette å falle. Det er også viktig at en har tilstrekkelige reserver utenom. Det man investerer nå må være penger en er sikker på at en ikke trenger den nærmeste tiden. Går man inn nå kan det være lurt å gjøre det gradvis f.eks. i en månedlig spareavtale. Da vil en få kjøpt aksjefond billig hvis markedet stuper. jeg vil generelt si at det er vanskelig å treffe bunnen. Det beste en kan håpe på er at en klare å vri kjøpene slik at en kjøper litt mer når prisene er gunstige. Venter en for lenge vil en gå glipp av den meravkastningen aksjemarkedet gir. Det at man sannsynligvis ikke klarer å treffe bunnen bør ikke hindre en i å spare i aksjefond. Langsiktig sparing i aksjemarkedet gir en mer avkastning. Starter du etter at kursene falt vil du uansett gjøre det bedre enn de som kjøpte før kursene falt. Kort fortalt så er det lønnsomt over tid å spare i aksjefond og etter et kursfall er det enda mer lønnsomt å kjøpe fondsandeler.

torsdag 20. juni 2013

Investering i Alfred Berg Indeks

Jeg har nå lagt inn en kjøpsordre på Alfred Berg Indeks. Dette er et passivt aksjefond som følger Oslo Børs hovedindeks. Det har lenge vært en diskusjon om hva som er best, aktivt forvaltede fond eller passive fond. Aktive forvaltede fond forsøker å slå markedet og tar høye forvaltningshonorar mens passive fond er billigere og bare passivt følger en indeks. Normalt vil det du får over tid i et aktivt forvaltet fond være mindre enn et passiv fond gir når gebyrene er trukket fra. Et annet problem er at selv om et aktivt forvaltet fond over tid skulle klare å slå markedet vil det være umulig å på forhånd velge ut det ene fondet. Alfred Berg Indeks følger Oslo børs hovedindeks og vil derfor ha mye mindre risiko enn f.eks. rente bransjefond. Oslo er en liten børs og vil derfor svinge mer enn andre børser. Samtidig så er norsk økonomi grunnleggende sunn og det er ingen grunn til å frykte økonomiske forhold som vi ser i andre europeiske land. Alfred Berg Indeks er et fond som hos Nordnet har en belåningsgrad på 75 %. Det betyr at du kan gire opp investeringene 4 ganger.
Fondet har et årlig forvaltningshonorar på 0,25 %. Det er vanlig for passive fond. Ulempen med Alfred Berg Indeks er at de tar 0,2 % gebyr ved kjøp og salg. KLP og DNB har indeksfond som også følger Oslo Børs og kan kjøpes og selges via Nordnet uten gebyrer. Men de har en belåningsgrad på kun 50 %. For meg som belåner investeringene er Alfred Berg Indeks et naturlig valg.

Slik blir du rik

søndag 16. juni 2013

15000 kr plassert i IPS

Jeg har nå foretatt årets innskudd i IPS (Individuell pensjonssparing). Med feriepengene inne på kontoen så er det greit å få det gjort med en gang. Jeg har nå ca. 116.000 oppspart. Selv uten flere innskudd vil beløpet ha vokst til 480.000 kr når pensjonen utbetales hvis vi legger til grunn 8 % årlig avkastning. Avkastningen hittil i år tilsvarer 11,07 % årlig.

Pengene fordeles med 80 % i aksjefond og 20 % obligasjonsfond. Før denne siste innbetalingen var fordelingen noe skjev i forhold til planen. Det ble rettet opp sammen med innbetalingen. Jeg har en enkel investeringsplan der jeg fordeler pengene 80/20 mellom aksjefond og obligasjonsfond. Jeg rebalanserer i slutten av januar hvert år og i juni i samtidig med årets innskudd. IPS har blitt kritisert for å være lite gunstig skattemessig. Dette skyldes at du får en høy marginalskatt som pensjonist. Innskuddene er fradragsberettiget. Du får lavere skatt i dag og må betale høyere skatt som pensjonist. Jeg har tidligere vist at det likevel kan være lønnsomt. Skattefradraget i dag betyr at du har mer penger å investere. Over tid med god avkastning vil du derfor kunne komme positivt ut likevel. Det avgjørende er hvor lenge du har igjen til du blir pensjonist, hvor høy avkastning du får og hvor høy marginalskatt du har som pensjonist. Jeg foretar slike beregninger hvert år for å se om innskudd fortsatt er lønnsomt. På et eller annet tidspunkt vil jeg måtte stoppe innbetalingen og heller velge andre spareformer. Den vurderingen foretar jeg hvert år.

Individuell pensjonssparing

Er IPS lønnsomt?

IPS og politisk risiko

lørdag 15. juni 2013

Vanskelig å kutte forbruket

Jeg har nå godt igjennom kontoutskrifter og kredittkortregninger for mai. Summerer jeg opp alt jeg har brukt på dagligvarer og det jeg ellers kjøper av mat og drikke så kommer jeg til 7400 kr. Det er alt for høyt. Jeg lå på samme nivå i april. Før det hadde jeg faktisk klart å presse forbruket ned i under 5500 kr. Det er likevel positivt at kredittkortgjelden reduseres hver måned og at nettoformuen øker. Jeg må åpenbart arbeide mer med å redusere forbruket. 7400 kr på en måned er for høyt. Det må ned.

lørdag 1. juni 2013

Månedsoversikt for mai

Jeg setter nå opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Investeringene i fond har økt med 3,43 % i mai og 14,75 % hittil i år. Bruttoformuen har økt med 2,98 % i mai og 10,43 % hittil i år. Gjelden har økt med 0,02 % i mai, men er redusert med 4,58 % hittil i år. Nettoformuen har økt med 1,81 % i mai og 12,28 % hittil i år.

Avkastningen på IPS hittil i år tilsvarer en årlig bankrente på 24,66 %. Avkastningen i mai tilsvarer 33,64 % årlig.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.05.2013:

DNB Nordic Technology kr 8309
DNB Finans kr 8510
Bankinnskudd kr 1,91
Totalt kr 16.820,91

onsdag 29. mai 2013

Jeg stopper skattebetalingen

Jeg hadde lagt opp til å betale inn restskatten 31. mai. Den har jeg nå stoppet. Rentene jeg sparer er mye mindre enn det jeg sparer på å betale ned på kredittkort. Rentesatsen på restskatt er 1,08 % årlig. Rentene er ikke fradragsberettiget. De regner renter fra 1. juli 2012 og frem til 20. august i 2013. Jeg kan unngå disse rentene ved å betale inn 31. mai. Men hvis jeg heller lar pengene stå inne på et kredittkort med 22,5 % rente frem til 20 august sparer jeg mye mer.

Sjekk reglene for restskatt på skatteetaten

mandag 27. mai 2013

Skattepenger og feriepenger strømmer inn

Vi nærmer oss fort juni måned. Dette er tiden da folk flest får utbetalt feriepenger og tilbake på skatten. Veldig mange kommer til å få ekstra mye penger i juni. Med sommer, uteliv og ferieplaner er det fort gjort å slappe litt av på kontrollen over pengene. med sommer og ferie kommer ofte også en holdning om å nyte livet. Med lange kalde og mørke vintre her i landet ser mange frem til sommeren med reise og andre gleder. Det er forståelig og uunngåelig. Men det kan være lurt å forsøke å få mest mulig ut av pengene. Det er ingen grunn til å betale 100 kr for en vare hvis du kan kjøpe den for 50 kr rett rundt hjørnet. med så mye ekstra penger er det også en mulighet til å bruke noe til å rydde opp i økonomien. har man formye dyr gjeld skader det ikke å betale inn ekstra. Det kan også være lurt å bruke noe penger på nødvendige større innkjøp, vedlikehold eller oppussing av det en ellers måtte ha.

Jeg personlig sparer i IPS (individuell pensjonssparing). Jeg har laget en egen investeringsplan som b.l.a  innebærer at hele årets innskudd på 15.000 kr settes inn i juni. Det er fint å vite at de pengene er "berget" og låst til pensjon. Jeg har skrevet grundig om IPS som jeg mener er en god ordning for mange selv om mange eksperter stiller seg kritiske til ordningen.