En blogg om personlig økonomi. Her finner du gode råd om sparing, investering og lån, kreditter og kredittkort, samt andre banktjenester.
torsdag 19. april 2012
Bli millionær med rett tankesett.
Jeg så nettopp en artikkel i MarketWatch der de satt opp 10 enkle regler som gjør deg til dollarmillionær. Påstanden er at det ikke er avgjørende hvordan du håndterer din økonomi, men at du har den rette mentale innstillingen. Personlig synes jeg det virker naivt. Rådene går ganske enkelt ut på å tro på deg selv, tenk positivt, tenk utradisjonelt, hold på med noe du liker og bidra til en bedre verden. Da blir du automatisk millionær. For meg virker det noe rart at en som liker å gå ut å feste, bare kan bruke tiden sin på det og vips så er mann millionær. For meg virker det rat at dersom noen finner på noe så originalt som å selge luft på flasker så er det bare å sette igang og du blir millionær. Det å samle inn penger til "sultne barn i Afrika" gjør sikkert verden til et bedre sted. Men at det også gjør deg til millionær virker litt rart. Mulig jeg var veldig negativ og at artikkelen kan ha noen gode poeng.
onsdag 18. april 2012
Hyggelig brev fra Ellos privatlån
Nå fikk jeg endelig brevet fra Ellos. Der står det at lånet er innfridd. Det er bra. Med en rente på over 28 % er dette et av de dyreste lånene som finnes. har du et slikt lån så betal det inn så fort som mulig. Ta penger ut fra andre kredittkort om du må. Bare få dette lånet betalt.
tirsdag 17. april 2012
Bank Norwegian øker renten til 3,75 %
Jeg fikk nylig epost fra Bank Norwegian med beskjed om at de setter opp renten på sparekonto fra 3,5 % til 3,75 % med virkning fra 16.04.2012. Konto kan åpnes og disponeres på nett.
https://www.banknorwegian.no/
.
Nordax Finans tilbyr 4 5 rente. De krever at kontoåpning og uttak skjer ved å sende inn skjem pr post.
BlueStep Finans tilbyr fastrente fra 4,2 % for de som er villige til å binde pengene i ett eller flere år.
https://www.banknorwegian.no/
.
Nordax Finans tilbyr 4 5 rente. De krever at kontoåpning og uttak skjer ved å sende inn skjem pr post.
BlueStep Finans tilbyr fastrente fra 4,2 % for de som er villige til å binde pengene i ett eller flere år.
Etiketter:
bank,
nettbank,
sparekonto,
sparing
mandag 16. april 2012
Norske obligasjonsfond
På nettforumet Pengevett fikk jeg spørsmål om obligasjonsfond. Jeg velger også å poste svaret her:
15. oktober skrev jeg en artikkel på bloggen min der jeg gikk igjennom norske rente- og obligasjonsfond som Nordnet tilbyr. Jeg kom til 3 konklusjoner.
1. Rene rentefond er i bestefall kun marginalt bedre enn en høyrentekonto. Du kan derfor like godt velge en høyrentekonto.
2. Skal du få en avkastning som er klart bedre enn en bankkonto bør du velge et av de "lange" obligasjonsfondene og godta litt høyere risiko.
3 Dersom du vil spare i slike produkter så gjør det via Nordnets Investeringskonto Zero. Da slipper du løpende skatt på avkastningen og betaler ikke skatt før pengene tas ut. Du får da et rentefritt lån av staten.
Jeg er ingen spesialist på obligasjoner, men forteller gjerne om det jeg kan og vet.
Min artikkel om rente- og obligasjonsfond var ment som en sammenligning mot bankinnskudd. De fleste vil neppe huske hva rentenivået var på bankinnskudd flere år tilbake. Informasjon om avkastning over 3-5 år finnes på Nordnets sider slik at folk kan sjekke der dersom det er ønskelig.
Selv om det er noe kursjustering opp og ned vil det meste av avkastningen være i form av renter. Norske obligasjoner har liten risiko for mislighold. Kursvariasjon vil derfor bli moderat.
Obligasjoner har fast rente. Det betyr at går renten i markedet ned vil obligasjonen fortsette å betale samme høye rente ut løpetiden. Folk som vil investere i obligasjoner kan da velge mellom å kjøpe en nyutstedet obligasjon med lav rente eller kjøpe en som fremdeles har høy rente. De kjøper selvfølgelig den med høyest rente og kursen presse opp. Når de da må betale overkurs for en obligasjon vil netto effekten bli at de får den samme lave renten som gis på nye obligasjoner. Dette fordi renter betales av pålydende og ikke hva du har betalt for den. Slike endringer i renter vil ha større virkning på obligasjoner med lang gjenværende løpetid. Kjøpte du obligasjonen før rentenivået sank kan du sitte på obligasjonen og nyte en høyere rente ( regner du renten i prosent av markedsverdien på obligasjonen så er den like lav som på andre nye obligasjoner) og tilslutt få obligasjonen innløst til pålydende eller selge den til overkurs for så å reinvestere i nye obligasjoner til en lavere rente. Totalt kommer du likt ut. Obligasjonsfond må investere i obligasjoner når de har penger å investere. Folk setter inn penger, fondet reinvesterer renter, fond selger obligasjoner for å skaffe penger til de som tar ut penger. Alt dette gjør at avkastningen i alle fall i grove trekk følger de tendenser en ser i det generelle rentemarkedet. Ved en likviditetskrise der banker og bedrifter må ta inn penger så vil de måtte tilby høyere avkastning. En økt risiko for mislighold vil også presse avkastningen opp.
Obligasjoner er mye mer stabilt enn investeringer i aksjer, en portefølje med en andel i obligasjoner vil dermed svinge mindre i avkastning. Hovedpoenget med å investere i obligasjonsfond er at en har penger å investere når aksjekursene har falt. En kan også bruke obligasjonsfond til å parkere gevinster i aksjemarkedet. Jeg har selv anbefalt å ha 20-30 % i obligasjonsfond og rebalansere en gang i åretfor å utnytte svingninger i aksjemarkedet. Rebalansering kan da også gjøres etter et børskrakk slik at en kjøper aksjefond billig.
Beklager om dette ble detaljert og "belærende". Jeg vet ikke hva lesere her kan og ikke kan. Jeg har på bloggen min skrevet om langsiktig sparing i aksjemarkedet og forklart noe om sammenhenger mellom endring av rente og kursendring på verdipapirer. Den sammenhengen gjelder også obligasjoner.
15. oktober skrev jeg en artikkel på bloggen min der jeg gikk igjennom norske rente- og obligasjonsfond som Nordnet tilbyr. Jeg kom til 3 konklusjoner.
1. Rene rentefond er i bestefall kun marginalt bedre enn en høyrentekonto. Du kan derfor like godt velge en høyrentekonto.
2. Skal du få en avkastning som er klart bedre enn en bankkonto bør du velge et av de "lange" obligasjonsfondene og godta litt høyere risiko.
3 Dersom du vil spare i slike produkter så gjør det via Nordnets Investeringskonto Zero. Da slipper du løpende skatt på avkastningen og betaler ikke skatt før pengene tas ut. Du får da et rentefritt lån av staten.
Jeg er ingen spesialist på obligasjoner, men forteller gjerne om det jeg kan og vet.
Min artikkel om rente- og obligasjonsfond var ment som en sammenligning mot bankinnskudd. De fleste vil neppe huske hva rentenivået var på bankinnskudd flere år tilbake. Informasjon om avkastning over 3-5 år finnes på Nordnets sider slik at folk kan sjekke der dersom det er ønskelig.
Selv om det er noe kursjustering opp og ned vil det meste av avkastningen være i form av renter. Norske obligasjoner har liten risiko for mislighold. Kursvariasjon vil derfor bli moderat.
Obligasjoner har fast rente. Det betyr at går renten i markedet ned vil obligasjonen fortsette å betale samme høye rente ut løpetiden. Folk som vil investere i obligasjoner kan da velge mellom å kjøpe en nyutstedet obligasjon med lav rente eller kjøpe en som fremdeles har høy rente. De kjøper selvfølgelig den med høyest rente og kursen presse opp. Når de da må betale overkurs for en obligasjon vil netto effekten bli at de får den samme lave renten som gis på nye obligasjoner. Dette fordi renter betales av pålydende og ikke hva du har betalt for den. Slike endringer i renter vil ha større virkning på obligasjoner med lang gjenværende løpetid. Kjøpte du obligasjonen før rentenivået sank kan du sitte på obligasjonen og nyte en høyere rente ( regner du renten i prosent av markedsverdien på obligasjonen så er den like lav som på andre nye obligasjoner) og tilslutt få obligasjonen innløst til pålydende eller selge den til overkurs for så å reinvestere i nye obligasjoner til en lavere rente. Totalt kommer du likt ut. Obligasjonsfond må investere i obligasjoner når de har penger å investere. Folk setter inn penger, fondet reinvesterer renter, fond selger obligasjoner for å skaffe penger til de som tar ut penger. Alt dette gjør at avkastningen i alle fall i grove trekk følger de tendenser en ser i det generelle rentemarkedet. Ved en likviditetskrise der banker og bedrifter må ta inn penger så vil de måtte tilby høyere avkastning. En økt risiko for mislighold vil også presse avkastningen opp.
Obligasjoner er mye mer stabilt enn investeringer i aksjer, en portefølje med en andel i obligasjoner vil dermed svinge mindre i avkastning. Hovedpoenget med å investere i obligasjonsfond er at en har penger å investere når aksjekursene har falt. En kan også bruke obligasjonsfond til å parkere gevinster i aksjemarkedet. Jeg har selv anbefalt å ha 20-30 % i obligasjonsfond og rebalansere en gang i åretfor å utnytte svingninger i aksjemarkedet. Rebalansering kan da også gjøres etter et børskrakk slik at en kjøper aksjefond billig.
Beklager om dette ble detaljert og "belærende". Jeg vet ikke hva lesere her kan og ikke kan. Jeg har på bloggen min skrevet om langsiktig sparing i aksjemarkedet og forklart noe om sammenhenger mellom endring av rente og kursendring på verdipapirer. Den sammenhengen gjelder også obligasjoner.
Etiketter:
investeringskonto,
obligasjonsfond,
sparing
søndag 15. april 2012
Økonomibloggenes funksjon
Siden jeg selv driver økonomiblogg har jeg brukt noe tid på å se hvordan andre gjør det. Det er tydeligvis mange varianter og stor forskjell i temaer. Noen handler om sparing og hvordan du kan kjøpe ting på tilbud, andre er mer som en personlig dagbok der de forteller om sin egen økonomi. Ofte handler det om egne planer om velstand som f.eks Formuebygging, eller Soon to be a Billionaire. For de som forsøker å bedre egen økonomi kan det å fortelle om det anonymt på en blogg være motiverende. Det blir mer forpliktende når en vet at det er andre som leser og følger med på utviklingen. Bare det å skrive og tenke igjennom egen situasjon vil virke motiverende. Andre har valgt ut et tema de kan noe om som f.eks. aksjebloggen. Hva som passer best må en selvfølgelig avgjøre selv. Skal en skrive bør det være om noe en er interessert i og kan noe om. Det varierer hva folk er interessert i å lese om. Det kan virke som folk helt vil ha en blanding av råd, tips, veiledning og samtidig få et innblikk i hvordan andre har det. Personlig har det alltid forundret meg at folk har en slik interesse for andres privatliv, men det er vel bare sånn det er. Konkrete råd og tips er åpenbart noe folk vil ha. Det er mulig det er en forskjell på kvinner og menn. Noe helt klart skille er det vel ikke, men noen trekk kan en kanskje se. Jeg har en forestilling om at kvinner er mer opptatt av å varer på tilbud og fortellinger om andres økonomiske strev, mens menn kanskje er mer opptatt av finans og råd, tips og veiledning. men som sagt noe helt klart skille finnes ikke.
lørdag 14. april 2012
Forretningslivets filosofi
Den første restaurant skal angivelig ha blitt startet i Frankrike på 1700 tallet. Det var et sted folk kunne gå å spise suppe. Folk mente selvfølgelig at det var helt meningsløst. Suppe kan man jo spise gratis hjemme. Nå er det spisesteder over alt og ingen synes det er spesielt. Jeg kan huske et innslag på TV for mange år siden om en amerikansk (selvfølgelig) dame som hadde et spesielt forretningskonsept. Skulle noen feire bursdag kom hun å pyntet hjemmet med ballonger og det hele. Min første tanke var "hvem vil betale for noe slikt" ? Kan ikke folk pynte selv? Men det viser logikken. Du må ta betalt og ikke bry deg så mye om hva andre måtte mene. Betaler folk så betyr det at du tilfører noe av verdi. Er tjenesten verdiløs så betaler ingen og du må finne på noe annet. Så enkelt er det. Forestillingen om at det er noe du ikke kan eller bør ta betalt for er noe du bare må overse. Det finnes selvfølgelig etiske normer. De fleste vil mene det er umoralsk å overprise tjenester eller å ta betalt fra folk som er i en nødsituasjon der de ikke har noe valg. Redder man mennesker fra et synkende skip begynner en ikke med først å forhandle om pris. Noen mener det er uetisk å av leger å ta betalt av pasienter. Personlig mener jeg det er uetisk å forlange at legen skal jobbe gratis eller at regningen skal betales av noen andre. Uansett så mener jeg at så lenge det ikke er snakk om grov overprising eller forhandling med noen som er i en nødsituasjon så må det vere helt kurant å forsøke å tjene penger.
Merkelig beskyldninger om griskhet
Jeg ble beskyldt for å være provoserende og grisk da jeg kom med et tilbud om å ha tre vervelenker for totalt 100 kr ut hele 2012. Det er griskhet? Hva er griskt med dette? Er det prisen? 100 kr for tre lenker ut hele 2012 kan da umulig være dyrt? Er forsøket på å tjene penger på bloggen griskhet? Er alle de med annonser og affiliates griske? Jeg forstår ingen ting. Er det grikshet å vervekunder til kredittkort ? Er det griskhet å ta betalt for å hjelpe andre å tjene penger på verving? Hvorfor skal jeg legge ut andres vervelenker gratis? Nå er jeg faktisk ikke sikker på om 365 direkte fremdeles har denne vervekampanjen. Uansett kan ikke jeg se no griskhet i å ta betalt for en vervelenke andre tjener penger på. Kommentaren var rett og slett skammelig.
Jeg har en egen blogg vervepremie.com der folk som vil verve kunder og medlemmer kan få promotert sine vervekampanjer. Gjesteinnlegg tar jeg gjerne i mot på vervepremie.com, og selvfølgelig tar jeg betalt for det. Så grisk er jeg.
Jeg har en egen blogg vervepremie.com der folk som vil verve kunder og medlemmer kan få promotert sine vervekampanjer. Gjesteinnlegg tar jeg gjerne i mot på vervepremie.com, og selvfølgelig tar jeg betalt for det. Så grisk er jeg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)