Landkreditt Bank spesialiserer seg på å tilby banktjenester på nett. De har gebyrfri nettbank og en sparekonto som er blant de beste, men Blue Step Finans og Nordax Finans har bedre rente. Kredittkortet de tilbyr har en rente på 15,5 %. Det er lang bedre enn de fleste andre banker. Lavere rente gjør deg raskere gjeldfri. Det er ingen årsavgift og kortet er gebyrfritt å bruke. Kontantuttak og overføringer renteberegnes fra dag en. De krever en brukskonto med lønnsinngang hos Landkreditt Bank. De krever også en høy inntekt på minst 250.000
Brukskontoen du må ha gir en lav rente på kun 1,8 %, men kommer med en gebyrfri nettbank. De tar gebyr for utenlandsbetalinger og 100 kr i gebyr for å avslutte konto.
https://www.landkredittbank.no/privat/
Sjekk også ut andre billige kredittkort og min plan for å bli kvitt kredittkortgjeld.
En blogg om personlig økonomi. Her finner du gode råd om sparing, investering og lån, kreditter og kredittkort, samt andre banktjenester.
søndag 2. oktober 2011
Billig kredittkort fra Landkreditt Bank
Etiketter:
bank,
gebyrfri,
gjeldfri,
kredittkort
lørdag 1. oktober 2011
Langsiktig sparing i aksjemarkedet
En sparekonto med høy rente er et godt valg for de som ønsker en trygg sparing. Penger en ønsker å ha i reserve for å dekke uforutsette utgifter kan med fordel plasseres på høyrentekonto. Tar en hensyn til skatt og inflasjon vil sparing i bank over tid ofte gi lav eller ingen avkastning reelt sett. For de som i tillegg må betale formueskatt kan avkastningen reelt bli negativ. Ønsker du å tjene penger på sparingen slik at du bygger opp formue er banksparing ikke bra nok. Det er i aksjemarkedet at de store pengene ligger når det gjelder sparing.
Eiere av bedrifter får en avkastning som over tid er høyere enn det banksparing gir. Det må rett og slett være sånn.
Når en bank betaler renter på innskudd er det fordi bankene kan låne ut pengene til privatpersoner og bedrifter til en høyere rente. Når bedrifter låner penger i banker for å investere så må investeringen gi avkastning høyere enn bankenes utlånsrenter. Konsekvensen av dette er at bare de investeringer som gir en høy nok avkastning vil bli finansiert. Investering i aksjer har en høyere risiko enn i utlån av penger, derfor må avkastningen på aksjer være høyere enn renten på lån for at noen skal investere i bedrifter.
De fleste vil tro at det er inntjeningen til bedriftene som er avgjørende for avkastningen. Men inntjeningen er bare en del av bilde. Den andre faktoren er prisen på aksjene. Prisen fastsettes på børsen ut i fra forhold som forventet inntjening i fremtiden og forventninger om fortjeneste i alternative investeringer, som bank og obligasjoner.
Kan man velge mellom å investere i en obligasjon og en aksje som har samme pris og gir like mye avkastning vil en investor foretrekke obligasjonen fordi den har mindre risiko. Resultatet blir dermed at prisen på aksjen går ned og da vil avkastningen i prosent gå opp slik at investorer får en ekstra avkastning for den risikoen de påtar seg.
I aksjemarkedet er det typisk en risikopremie på 5-6 %. Det betyr at prisene på aksjer vil være så lave at det over tid gir 5-6 % høyere avkastning en risikofri rente som f.eks. statsobligasjoner.
Den matematiske korrekte måten å regne ut riktig verdi på en aksje er å se på hvor mye penger en aksje vil gi i fremtiden i form av utbytte og oppgjør når du selger den. Så setter du opp et avkastningskrav og regner bakover for å finne ut hvor mye disse pengene er verdt i dag. Du setter opp det som kalles en kontantstrømanalyse.
Selv om en kan si mye om bruk av kontantstrømanalyser så kan den forklare noen grunnleggende trekk ved aksjemarkedet.
Dette hører komplisert ut, men et eksempel vil kanskje hjelpe.
Du vurderer å kjøpe en aksje for å sitte på den i to år.
Du regner med å få et utbytte etter 1 år på 15 kr og ett på 15 kr etter 2 år i tillegg til at aksjen selges for 200 kr etter 2 år.
Dersom rentenivået ligger på 5 % og du krever 5 % risikopremien vil ditt avkastningskrav være 10 %
Med et avkastningskrav på 10 % må du regne ut hvor mye du kan investere i dag for at disse fremtidige utbetalingene skal gi en årlig avkastning på 10%
Utbetalingen av utbytte om et år på 15 kr vil i dag ha en verdi på 13,64 kr
Betaler du 13,64 kr i dag og får 15 kr om et år så vil det utgjøre en 10 % årlig avkastning
Matematisk gjøres dett slik 15/1,1 = 13,64
Etter 2 år får du 215 kr. Dersom du investerer 177,69 kr i dag vil dette med 10 % årlig avkastning utgjøre 215 kr.
Matematisk gjøres dette slik : 215/(1,1*1,1) = 177,69
Vi legger sammen disse to beløpene 13,64 og 177,69 og finner ut at denne investeringen er verdt 191,33 kr i dag.
Dersom markedet er enig i disse vurderingene av fremtidig inntjening og avkastningskrav vil prisen bli 191,33 kr. Er den lavere priset så kjøper folk den og prisen presses opp. Er den høyrer priset så selges den og prisen presses ned.
Dersom rentene hadde vært høyere f. eks. 10 % og markedet fremdeles krever 5 % risikopremie så vil avkstningskravet være 15 % Verdien av denne aksjen blir dermed redusert til 175,61
Dette illustrerer at en økning av renten fører til lavere aksjekurs og at markedet får den avkastningen markedet vil ha ved å justere prisen på aksjene.
Jeg skal ikke gi noen mer grunnleggende innføring i aksjemarkedet bare slå fast et det er der pengene er. Aksjefond og da spesielt billige indeksfond vil være et godt alternativ. For de som ønsker en god risikospredning og ikke er interessert i å følge markedet fra dag til dag kan min investeringsstrategi være et alternativ.
fredag 30. september 2011
Nye dusteregler for boliglån
Forslaget om at boliglånet skal utgjøre max 85 % av boligens verdi er et av de dummeste forslagene jeg har hørt. Bankene kan fortsatt låne ut like mye penger som før. Kundene kan ta opp like mye gjeld totalt som før. Det er ingen begrensning på hvor mye du kan låne, kun en begrensning på hvor mye du kan pantsette boligen for. Hadde de innført en enda mer idiotisk regel som sa at din totale gjeld ikke skulle være mer en 85 % av boligens verdi ville de som leier ikke fått noe lån. Alle som har boliglån på 85 % ville da fått avslag på alle søknader om kredittkort, forbrukslån og til og med billån. Heldigvis har ikke Finanstilsynet gjort noe så dumt. De setter ingen grenser for din totale gjeld. Finanstilsynet har bare foreslått at all gjeld over 85 % skal være dyre usikrede lån med kort nedbetalingstid, høye terminbeløp og høy rente. Konsekvensen av dette er at gjelden blir dyrere, vanskeligere å nedbetale og større risiko for mislighold.
For å illustrere dette skal jeg vise et eksempel:
Du har en bolig verdt 1000.000 kr og 850.000 kr i gjeld. Du ønsker å bruke 250.000 kr og søker om et usikret lån på 250.000. Banken vurderer lånesøknaden etter din betalingsevne og finner ut at du kan betjene en gjeld på 1.100.000 kr. Siden du allerede har en gjeld på 850.000 får du låne 250.000 kr. Du betaler en lav rente på 850.000 kr og en høy rente på 250.000 kr.
Uten denne grensen på 85 % kunne du ha bedt banken om 150.000 kr ekstra på boligen til lav rente slik at boliglånet totalt ble på 1.000.000. Du søker så om et usikret lån. Dersom banken som behandler denne søknaden fremdeles mener at du kan betjene en gjeld på 1.100.000 kr så sier de at du bare får lånt 100.000 kr fordi du har 1000.000 kr i gjeld fra før. Totalt vil gjelden være på 1.100.000, men du betaler en lav rente på 1000.000 og en høy rente på 100.000 kr slik at du kommer bedre ut. Da er risikoen betydelig redusert for kunden og banken.
Usikrede lån er så mye dyrere og har så dårlige betalingsbetingelser at de må unngås. Renten er i bestefall i underkant av 9 % pluss etableringsgebyrer og månedlige gebyrer. I verste fall er renten over 20 % pluss alle gebyrene. Nedbetalingstiden er kort, gjerne 10-12 år i beste fall. De vil ofte være kun 3-5 år. Det betyr høye terminbeløp. Tar en opp noen hundretusen i forskjellige slike lån vil terminbeløpet for blir en 2-3 % av det du har lånt. Det er mye. På kredittkort er det helt vanlig å betale minimum 2.5 %. Dette er skyhøyt. Tenk om noen med et boliglån på 1000.000 ble pålagt å betale inn 2.5 % i måneden. Det utgjør 25.000 kr.
Det er ikke boliglånet som er problemet. Det å bake inn dyre forbrukslån i boliglånet er en viktig del av løsningen for de som sliter med dyr gjeld. Et forbrukslån på 30.000 og kort nedbetalingstid kan fort ha et terminbeløp på 500-1000 kr. Har du mange slike lån og ender opp med forbruksgjeld på 300.000 kan terminbeløpet fort bli 7-8000 kr i måneden med 20 % rente. Alle forstår at det å ta dette inn i boliglånet til 3,5 % rente over kanskje 20 år gjør at terminbeløpet blir mye mer håndterlig.
De som har store gjeldsproblemer har mye dyr forbruksgjeld der høy rente og kort nedbetalingstid gjør at de ikke klare å betjene gjelden. Dette blir mye verre når folk skal få begrenset sin mulighet til å bruke boligen som sikkerhet.
En slik regel vil ikke begrense folks lånemuligheter, kun gjøre gjelden dyrere. Ønsker du å låne penger til sydenturen og har boliglån kan du velge om du vil bruke boligen og få ett billig lån med lave terminbeløp, eller ta opp et dyrt forbrukslån. Det er meningsløst å tro at de som ønsker å lånefinansiere sydenturen vil la det være p.g.a en 85 % grense.
Det som begrenser hvor mye forbrukslån en kan ta opp er først og fremst hvor mye en selv ønsker å låne, hvor høy inntekt en har og eventuelt hvor mye gjelden en har.
Høy boliggjeld betyr at behovet for forbrukslån blir redusert fordi mye av forbruket blir dekket opp av boliggjelden. Høy boliggjeld vil bli tatt hensyn til av de som foretar grundig kredittsjekk og du får dermed mindre forbrukslån.
Verdien av boligen er lite relevant i forhold til å betjene gjeld. Det er betalingsevnen som er avgjørende, dine inntekter og utgifter. Du bruker lønna til å betjene lånet ikke verdien i boligen. Spekulanter som kjøper eiendom for å selge vil kanskje trenge salgssummen til å betale lånet, men for de som kjøper egen bolig er ikke dette relevant. Noen pensjonister ønsker å låne på boligen for å overlate den med gjeld til neste generasjon. Da er det forståelig om banken ønsker å sikre seg mot verditap. Arvingene kan si nei til å overta boligen og gjelden, noe de kanskje gjør hvis boligen har falt så mye i verdi at gjeldsgraden blir over 100 %. Men igjen så er ikke dette relevant for folk flest.
Uansett så vil et usikret lån, som er alternativet, være mye dårligere. En høy belåningsgrad har høyere risiko fordi banken kan risikere å tape noe. Dette vil banken kompensere for ved å ta høyere rente. Det er naturligvis en risiko for banken, men likevel bedre enn et usikret lån.
Det som er viktigs er betalingsevne, ikke boligverdien. En som har en god inntekt og kjøper en nøktern bolig vil altså ikke få fullfinansiert boligkjøpet selv om banken ikke er i tvil om betalingsevnen. Mens en som har spart opp penger til egenkapital skal kunne kjøpe en dyrere bolig ved å ta opp et større lån selv om han har lavere inntekt.
For å illustrere poenget:
Har du 2.000.000 i årslønn og ønsker å fullfinansiere en leilighet til 1.000.000 så skal banken si nei til å låne deg mer enn 850,000. Har du en årslønn på 1.000.000 og 300.000 oppspart så sier banken ja til å låne deg 1.700.000 så du kan kjøpe deg en leilighet til 2.000.000. Dette er absurd. Det er åpenbart for alle, bortsett fra Finanstilsynet, at det er lettere å betjene en gjeld på 1.000.000 med en årslønn på 2.000.000 enn å betjene en gjeld på 1.700.000 med en årslønn på 1.000.000
Bankene er selvfølgelig ikke interessert i å tape penger og vil foreta en kredittvurdering der både gjeldsgrad og betalingsevne tas med. Det er ingen grunn for Finanstilsynet å lage et rigid regelverk som bare gjør vondt verre.
Noen vil hevde at alle begrensninger som legges på utlån vil føre til at den totale gjelden folk har blir redusert. Selv om det skulle være tilfelle så er det åpenbart at denne anbefalingen vil føre til mer dyr forbruksgjeld. Denne gjelden er mye farligere en boliggjeld fordi den er dyrere, har høyere terminbeløp og långivere som naturlignok er mer restriktive med å gi avdragsfrihet eller forlenge nedbetalingstiden. De som har store problemer med gjeld har det fordi de har mye usikrede lån.
Jeg er derfor overbevist om at selv om dette tiltaket skulle redusere den totale gjelden folk har vil skadevirkningene av mer forbruksgjeld oppveie slike fordeler. I beste fall har dette en positiv effekt for de som eier bolig og som ikke bruker kredittkort og andre forbrukslån. Men de vil normalt ikke ha problemer med å betjene gjelden. I verste fall fører det til at folk som ellers kunne klart seg uten usikrede lån velger å ta opp et. For de som har et overforbruk de finansierer med forbrukslån vil dette ikke ha noen virkning på den totale gjelden. De skaffer seg bare mer usikrede lån. For alle som leier vil dette ikke føre til noen bedring.
Forslaget bommer fullstendig, har en marginal positiv effekt for de som ikke trenger det og kan føre til store problemer for mange som uansett sliter.
For å illustrere dette skal jeg vise et eksempel:
Du har en bolig verdt 1000.000 kr og 850.000 kr i gjeld. Du ønsker å bruke 250.000 kr og søker om et usikret lån på 250.000. Banken vurderer lånesøknaden etter din betalingsevne og finner ut at du kan betjene en gjeld på 1.100.000 kr. Siden du allerede har en gjeld på 850.000 får du låne 250.000 kr. Du betaler en lav rente på 850.000 kr og en høy rente på 250.000 kr.
Uten denne grensen på 85 % kunne du ha bedt banken om 150.000 kr ekstra på boligen til lav rente slik at boliglånet totalt ble på 1.000.000. Du søker så om et usikret lån. Dersom banken som behandler denne søknaden fremdeles mener at du kan betjene en gjeld på 1.100.000 kr så sier de at du bare får lånt 100.000 kr fordi du har 1000.000 kr i gjeld fra før. Totalt vil gjelden være på 1.100.000, men du betaler en lav rente på 1000.000 og en høy rente på 100.000 kr slik at du kommer bedre ut. Da er risikoen betydelig redusert for kunden og banken.
Usikrede lån er så mye dyrere og har så dårlige betalingsbetingelser at de må unngås. Renten er i bestefall i underkant av 9 % pluss etableringsgebyrer og månedlige gebyrer. I verste fall er renten over 20 % pluss alle gebyrene. Nedbetalingstiden er kort, gjerne 10-12 år i beste fall. De vil ofte være kun 3-5 år. Det betyr høye terminbeløp. Tar en opp noen hundretusen i forskjellige slike lån vil terminbeløpet for blir en 2-3 % av det du har lånt. Det er mye. På kredittkort er det helt vanlig å betale minimum 2.5 %. Dette er skyhøyt. Tenk om noen med et boliglån på 1000.000 ble pålagt å betale inn 2.5 % i måneden. Det utgjør 25.000 kr.
Det er ikke boliglånet som er problemet. Det å bake inn dyre forbrukslån i boliglånet er en viktig del av løsningen for de som sliter med dyr gjeld. Et forbrukslån på 30.000 og kort nedbetalingstid kan fort ha et terminbeløp på 500-1000 kr. Har du mange slike lån og ender opp med forbruksgjeld på 300.000 kan terminbeløpet fort bli 7-8000 kr i måneden med 20 % rente. Alle forstår at det å ta dette inn i boliglånet til 3,5 % rente over kanskje 20 år gjør at terminbeløpet blir mye mer håndterlig.
De som har store gjeldsproblemer har mye dyr forbruksgjeld der høy rente og kort nedbetalingstid gjør at de ikke klare å betjene gjelden. Dette blir mye verre når folk skal få begrenset sin mulighet til å bruke boligen som sikkerhet.
En slik regel vil ikke begrense folks lånemuligheter, kun gjøre gjelden dyrere. Ønsker du å låne penger til sydenturen og har boliglån kan du velge om du vil bruke boligen og få ett billig lån med lave terminbeløp, eller ta opp et dyrt forbrukslån. Det er meningsløst å tro at de som ønsker å lånefinansiere sydenturen vil la det være p.g.a en 85 % grense.
Det som begrenser hvor mye forbrukslån en kan ta opp er først og fremst hvor mye en selv ønsker å låne, hvor høy inntekt en har og eventuelt hvor mye gjelden en har.
Høy boliggjeld betyr at behovet for forbrukslån blir redusert fordi mye av forbruket blir dekket opp av boliggjelden. Høy boliggjeld vil bli tatt hensyn til av de som foretar grundig kredittsjekk og du får dermed mindre forbrukslån.
Verdien av boligen er lite relevant i forhold til å betjene gjeld. Det er betalingsevnen som er avgjørende, dine inntekter og utgifter. Du bruker lønna til å betjene lånet ikke verdien i boligen. Spekulanter som kjøper eiendom for å selge vil kanskje trenge salgssummen til å betale lånet, men for de som kjøper egen bolig er ikke dette relevant. Noen pensjonister ønsker å låne på boligen for å overlate den med gjeld til neste generasjon. Da er det forståelig om banken ønsker å sikre seg mot verditap. Arvingene kan si nei til å overta boligen og gjelden, noe de kanskje gjør hvis boligen har falt så mye i verdi at gjeldsgraden blir over 100 %. Men igjen så er ikke dette relevant for folk flest.
Uansett så vil et usikret lån, som er alternativet, være mye dårligere. En høy belåningsgrad har høyere risiko fordi banken kan risikere å tape noe. Dette vil banken kompensere for ved å ta høyere rente. Det er naturligvis en risiko for banken, men likevel bedre enn et usikret lån.
Det som er viktigs er betalingsevne, ikke boligverdien. En som har en god inntekt og kjøper en nøktern bolig vil altså ikke få fullfinansiert boligkjøpet selv om banken ikke er i tvil om betalingsevnen. Mens en som har spart opp penger til egenkapital skal kunne kjøpe en dyrere bolig ved å ta opp et større lån selv om han har lavere inntekt.
For å illustrere poenget:
Har du 2.000.000 i årslønn og ønsker å fullfinansiere en leilighet til 1.000.000 så skal banken si nei til å låne deg mer enn 850,000. Har du en årslønn på 1.000.000 og 300.000 oppspart så sier banken ja til å låne deg 1.700.000 så du kan kjøpe deg en leilighet til 2.000.000. Dette er absurd. Det er åpenbart for alle, bortsett fra Finanstilsynet, at det er lettere å betjene en gjeld på 1.000.000 med en årslønn på 2.000.000 enn å betjene en gjeld på 1.700.000 med en årslønn på 1.000.000
Bankene er selvfølgelig ikke interessert i å tape penger og vil foreta en kredittvurdering der både gjeldsgrad og betalingsevne tas med. Det er ingen grunn for Finanstilsynet å lage et rigid regelverk som bare gjør vondt verre.
Noen vil hevde at alle begrensninger som legges på utlån vil føre til at den totale gjelden folk har blir redusert. Selv om det skulle være tilfelle så er det åpenbart at denne anbefalingen vil føre til mer dyr forbruksgjeld. Denne gjelden er mye farligere en boliggjeld fordi den er dyrere, har høyere terminbeløp og långivere som naturlignok er mer restriktive med å gi avdragsfrihet eller forlenge nedbetalingstiden. De som har store problemer med gjeld har det fordi de har mye usikrede lån.
Jeg er derfor overbevist om at selv om dette tiltaket skulle redusere den totale gjelden folk har vil skadevirkningene av mer forbruksgjeld oppveie slike fordeler. I beste fall har dette en positiv effekt for de som eier bolig og som ikke bruker kredittkort og andre forbrukslån. Men de vil normalt ikke ha problemer med å betjene gjelden. I verste fall fører det til at folk som ellers kunne klart seg uten usikrede lån velger å ta opp et. For de som har et overforbruk de finansierer med forbrukslån vil dette ikke ha noen virkning på den totale gjelden. De skaffer seg bare mer usikrede lån. For alle som leier vil dette ikke føre til noen bedring.
Forslaget bommer fullstendig, har en marginal positiv effekt for de som ikke trenger det og kan føre til store problemer for mange som uansett sliter.
Etiketter:
bank,
boliglån,
kredittkort,
lån
torsdag 29. september 2011
Aksjefond via Nordnet eller Skandiabanken?
De som kjøper aksjefond kan velge å gjøre det via sin vanlige bank eller direkte med fondsforvaltere. Ulempen vil da være at en ofte blir begrenset til å velge blant bankens eller forvalterens egne fond.
Velger du derimot å kjøpe fond via Nordnet eller Skandiabanken kan du velge fritt blant over 400 fond. Fordelen er at du lettere kan sammenligne fond, flytte penger mellom fond og minstebeløpet for kjøp vil ofte være redusert. Spørsmålet blir da hvilken av disse to bør en velge?
Fordelen med Skandiabanken er at alle fondene kan kjøpes gebyrfritt, det gjelder også for de fleste fondene i Nordnet. Skandiabanken har en gebyrfri fondskonto uten VPS nr. Kjøp og salg vil bli meldt direkte til skattemyndighetene slik at inntekter eller fradrag kommer ferdig utfylt i selvangivelse. Det gjelder ikke for noen få utenlandske fond. Ingen realisasjonsoppgave, ingen skjemaer å fylle ut ved selvangivelsen. Det er også enklere å overføre penger fra fondskontoen direkte til brukskonto i Skandiabanken.
Kjøp av aksjefond via Nordnet innebærer at du må betale inn penger til Nordnet som du så kan bruke til kjøp av aksjefond. Det er litt mer tungvint. Du kan sette opp en avtalegiro og du kan sette opp fast kjøp av fond som blir belastet din depotkonto i Nordnet den 28. i hver måned. Du kan også sette opp avtalegiro med betaling direkte inn til enkelt fond. Løsningen er litt mer tungvint og mindre fleksibel enn faste oppdrag i Skandiabanken. Den største ulempen er realisasjonsoppgaver ved fondshandel som gjør skatteoppgjøret mer tidkrevende. Det som er fordelen med fond i Nordnet er at de kan belånes. Lånet kan brukes til å kjøpe verdipapirer med eller tas ut til andre formål. Har investeringene falt i verdi og du trenger penger kan det være bedre å låne med sikkerhet i aksjefondene enn å selge med tap eller ta opp dyre forbrukslån. Jeg vil anbefale alle som sitter med aksjefond og dyr forbruksgjeld å vurdere å flytte fondene til Nordnet og refinansiere den dyre gjelden ved å belåne aksjefondene. Da blir du med på oppturen når den kommer og du betaler under 7 % effektiv rente til Nordnet istedenfor over 20 % på et dyrt kredittkort.
Du bør også sjekke hvordan du raskt kan bli kvitt kredittkortgjeld.
Investeringskonto Zero er en gebyrfri Unit Link. Du kan kjøpe og selge verdipapirer uten å betale skatt før pengene tas ut. Du mister skjermingsfradraget, men får et rentefritt lån fra staten ved at skatten blir utsatt til pengene tas ut. Det er tvilsomt om dette er lønnsomt for investeringer i aksjefond. Kjøp og salg av aksjer foretas av fondet uten at du beskattes før du selger andeler i fondet. Du vil normalt flytte penger mellom fond noen få ganger i året og da ofte bare mindre korreksjoner.
Hele poenget med å investere i aksjefond isteden for enkeltaksjer er å slippe å stadig vekk flytte penger rund. Det gjør forvalteren av fondet for deg.
For investering i obligasjonsfond er Investeringskonto Zero et godt valg. Rene rentefond som forsøker å oppnå en avkastning lik eller like under interbankrenten bør du ligge unna. En sparekonto hos Nordax Finans gir 4,25 % rente. Blue Step Finans gir 3,85 %
Konklusjonen er at dersom du ikke ønsker eller trenger belåning så investerer du i aksjefond via Skandiabanken og obligasjonsfond via Nordnets Investeringskonto Zero.
Ønsker du å belåne fondene så kjøper du aksjefond via en vanlig handelskonto i Nordnet og investerer ikke noe i obligasjonsfond siden de gir en avkastning som er lavere enn Nordnets utlånsrente.
Sjekk også ut min plan for langsiktig investering.
Velger du derimot å kjøpe fond via Nordnet eller Skandiabanken kan du velge fritt blant over 400 fond. Fordelen er at du lettere kan sammenligne fond, flytte penger mellom fond og minstebeløpet for kjøp vil ofte være redusert. Spørsmålet blir da hvilken av disse to bør en velge?
Fordelen med Skandiabanken er at alle fondene kan kjøpes gebyrfritt, det gjelder også for de fleste fondene i Nordnet. Skandiabanken har en gebyrfri fondskonto uten VPS nr. Kjøp og salg vil bli meldt direkte til skattemyndighetene slik at inntekter eller fradrag kommer ferdig utfylt i selvangivelse. Det gjelder ikke for noen få utenlandske fond. Ingen realisasjonsoppgave, ingen skjemaer å fylle ut ved selvangivelsen. Det er også enklere å overføre penger fra fondskontoen direkte til brukskonto i Skandiabanken.
Kjøp av aksjefond via Nordnet innebærer at du må betale inn penger til Nordnet som du så kan bruke til kjøp av aksjefond. Det er litt mer tungvint. Du kan sette opp en avtalegiro og du kan sette opp fast kjøp av fond som blir belastet din depotkonto i Nordnet den 28. i hver måned. Du kan også sette opp avtalegiro med betaling direkte inn til enkelt fond. Løsningen er litt mer tungvint og mindre fleksibel enn faste oppdrag i Skandiabanken. Den største ulempen er realisasjonsoppgaver ved fondshandel som gjør skatteoppgjøret mer tidkrevende. Det som er fordelen med fond i Nordnet er at de kan belånes. Lånet kan brukes til å kjøpe verdipapirer med eller tas ut til andre formål. Har investeringene falt i verdi og du trenger penger kan det være bedre å låne med sikkerhet i aksjefondene enn å selge med tap eller ta opp dyre forbrukslån. Jeg vil anbefale alle som sitter med aksjefond og dyr forbruksgjeld å vurdere å flytte fondene til Nordnet og refinansiere den dyre gjelden ved å belåne aksjefondene. Da blir du med på oppturen når den kommer og du betaler under 7 % effektiv rente til Nordnet istedenfor over 20 % på et dyrt kredittkort.
Du bør også sjekke hvordan du raskt kan bli kvitt kredittkortgjeld.
Investeringskonto Zero er en gebyrfri Unit Link. Du kan kjøpe og selge verdipapirer uten å betale skatt før pengene tas ut. Du mister skjermingsfradraget, men får et rentefritt lån fra staten ved at skatten blir utsatt til pengene tas ut. Det er tvilsomt om dette er lønnsomt for investeringer i aksjefond. Kjøp og salg av aksjer foretas av fondet uten at du beskattes før du selger andeler i fondet. Du vil normalt flytte penger mellom fond noen få ganger i året og da ofte bare mindre korreksjoner.
Hele poenget med å investere i aksjefond isteden for enkeltaksjer er å slippe å stadig vekk flytte penger rund. Det gjør forvalteren av fondet for deg.
For investering i obligasjonsfond er Investeringskonto Zero et godt valg. Rene rentefond som forsøker å oppnå en avkastning lik eller like under interbankrenten bør du ligge unna. En sparekonto hos Nordax Finans gir 4,25 % rente. Blue Step Finans gir 3,85 %
Konklusjonen er at dersom du ikke ønsker eller trenger belåning så investerer du i aksjefond via Skandiabanken og obligasjonsfond via Nordnets Investeringskonto Zero.
Ønsker du å belåne fondene så kjøper du aksjefond via en vanlig handelskonto i Nordnet og investerer ikke noe i obligasjonsfond siden de gir en avkastning som er lavere enn Nordnets utlånsrente.
Sjekk også ut min plan for langsiktig investering.
Etiketter:
aksjefond,
aksjer,
bank,
høyrente,
obligasjonsfond,
pengemarkedsfond,
refinansiering,
rentefritt
tirsdag 27. september 2011
Lavere rente gjør deg raskere gjeldfri
Svært mange med kredittkortgjeld lever i den villfarelse at det eneste som teller er å betale inn mest mulig for å bli kvitt gjelden. Det blir ofte hevdet at det å bytte kredittkort ikke betyr så mye. Det er faktisk helt feil. Det er bra å betale inn mye på kredittkort, men med renteforskjeller på 5, 7 eller hele 9 % er det mye å spare ved å bytte kredittkort.
Eksempel 1
Kredittkort med 50.000 kr saldo og 22,5 % rente.
Minimums betaling er 2,5 %, men ikke under 250 kr.
Betaler du bare minimum så blir du gjeldfri etter 27 år og 8 måneder.
Flytter du gjelden til et kort med 15.5 % rente og fortsatt bare betaler minstebeløpet blir du gjeldfri etter 15 år og 10 måneder. Nesten 12 år tidligere.
Eksempel 2
50.000 kr i gjeld til 22.5 % rente. Du betaler 1250 kr første måned. Du finner ut at dersom du klarer å betale så mye første måned har du råd til å betale like mye de andre månedene. Du holder dermed innbetalingen på 1250 kr til gjelden er betalt. Det tar 6 år og 3 måneder.
Flytter du gjelden til et kort med 15.5 % rente og betaler 1250 kr måneden er du gjeldfri etter 4 år og 9 måneder. Det er 18 måneder tidligere bare ved å flytte gjelden. Halvannet år slipper du å bruke 1250 kr på innbetaling til bank. Det er penger du kan investere, bygge deg opp en buffer eller bruke på deg selv isteden for å kaste de ut av vinduet i unødvendige renter.
Disse utregningene har jeg gjort ved å bruke en kalkulator på Økonomiguiden,
Har du mer gjeld blir besparelsen enda større. Du kan finne kort med enda lavere rente en 15.5 % og da vil besparelsen selvfølgelig bli mye høyere. Sjekk gjerne ut kredittkort med lav rente og min plan for raskest mulig nedbetaling av kredittkort.
Eksempel 1
Kredittkort med 50.000 kr saldo og 22,5 % rente.
Minimums betaling er 2,5 %, men ikke under 250 kr.
Betaler du bare minimum så blir du gjeldfri etter 27 år og 8 måneder.
Flytter du gjelden til et kort med 15.5 % rente og fortsatt bare betaler minstebeløpet blir du gjeldfri etter 15 år og 10 måneder. Nesten 12 år tidligere.
Eksempel 2
50.000 kr i gjeld til 22.5 % rente. Du betaler 1250 kr første måned. Du finner ut at dersom du klarer å betale så mye første måned har du råd til å betale like mye de andre månedene. Du holder dermed innbetalingen på 1250 kr til gjelden er betalt. Det tar 6 år og 3 måneder.
Flytter du gjelden til et kort med 15.5 % rente og betaler 1250 kr måneden er du gjeldfri etter 4 år og 9 måneder. Det er 18 måneder tidligere bare ved å flytte gjelden. Halvannet år slipper du å bruke 1250 kr på innbetaling til bank. Det er penger du kan investere, bygge deg opp en buffer eller bruke på deg selv isteden for å kaste de ut av vinduet i unødvendige renter.
Disse utregningene har jeg gjort ved å bruke en kalkulator på Økonomiguiden,
Har du mer gjeld blir besparelsen enda større. Du kan finne kort med enda lavere rente en 15.5 % og da vil besparelsen selvfølgelig bli mye høyere. Sjekk gjerne ut kredittkort med lav rente og min plan for raskest mulig nedbetaling av kredittkort.
Etiketter:
gjeldfri,
kredittkort,
Mastercard,
refinansiering,
VISA
søndag 25. september 2011
Billig lån til 2,716 % rente fra SPK
Alle som er medlem i Statens pensjonskasse kan søke om boliglån til lav rente. Renten ligger nå på 2,716 %. Denne renten beregnes på grunnlag at statsveksler pluss en margin på 0,5 %. Statsveksler er kortsiktige lån staten tar opp til lav rente. Renten er lav fordi staten blir regnet som en sikker betaler slik at lånene er uten risiko. Den norske stat har den høyeste kredittrangeringen som er mulig for stater, AAA.
Nå tar SPK noen gebyrer som kan spise opp noe av fordelen av lav rente. Etableringsgebyret er på 1700 kr ved elektronisk søknad. I tillegg kommer tinglysningsgebyret på 1935 kr. De har også termingebyr på 30 kr pr måned. SPK hevder selv de ligger 1 % under markedsrenten. Jeg har sett Din Bank tilby gebyrfrie boliglån til 3,4 % rente. Men selv en forskjell på under 0,7 % vil være mer enn nok til å dekke gebyrer og likevel sitte igjen med en fortjeneste.
SPK gir kun lån til boligformål eller refinansiering av boliglån. Du må ha en jobb som gir rett til medlemskap i SPK eller motta pensjon fra SPK. De stiller også krav om 20 % egenkapital i boligen. Så lenge egenkapitalkravet er oppfylt kan du kombinere lån fra SPK med lån fra annen bank.
Mister du medlemskapet i SPK, det skjer typisk hvis du slutter i stillingen uten å gå over i pensjon, vil renten på lånet bli satt opp med 2 % poeng og eventuelt avdragsfrihet bortfaller. Dersom du mister jobben som følge av omorganisering beholder du lånet på de opprinnelige vilkår.
For mer detaljer sjekk ut http://www.spk.no/
Oppdatering 03.10.2011:
De som ikke er medlem av Statens pensjonskasse kan få et gebyrfritt boliglån i Din Bank til 3,40 %.
Nå tar SPK noen gebyrer som kan spise opp noe av fordelen av lav rente. Etableringsgebyret er på 1700 kr ved elektronisk søknad. I tillegg kommer tinglysningsgebyret på 1935 kr. De har også termingebyr på 30 kr pr måned. SPK hevder selv de ligger 1 % under markedsrenten. Jeg har sett Din Bank tilby gebyrfrie boliglån til 3,4 % rente. Men selv en forskjell på under 0,7 % vil være mer enn nok til å dekke gebyrer og likevel sitte igjen med en fortjeneste.
SPK gir kun lån til boligformål eller refinansiering av boliglån. Du må ha en jobb som gir rett til medlemskap i SPK eller motta pensjon fra SPK. De stiller også krav om 20 % egenkapital i boligen. Så lenge egenkapitalkravet er oppfylt kan du kombinere lån fra SPK med lån fra annen bank.
Mister du medlemskapet i SPK, det skjer typisk hvis du slutter i stillingen uten å gå over i pensjon, vil renten på lånet bli satt opp med 2 % poeng og eventuelt avdragsfrihet bortfaller. Dersom du mister jobben som følge av omorganisering beholder du lånet på de opprinnelige vilkår.
For mer detaljer sjekk ut http://www.spk.no/
Oppdatering 03.10.2011:
De som ikke er medlem av Statens pensjonskasse kan få et gebyrfritt boliglån i Din Bank til 3,40 %.
torsdag 22. september 2011
Aksjebloggen
Jeg ser at jeg nå har fått en link satt opp på Aksjebloggen. Det er jeg selvfølgelig glad for.
Aksjebloggen er atskillig mer profesjonelt laget enn det denne bloggen kommer til å bli.
Investeringer i enkelt aksjer er en risikosport jeg ikke begir meg ut på. For de som kun ønsker å spare litt av lønnen sin hver måned er kjøp av aksjer normalt ikke aktuelt. Da kan det være lurt å heller sjekke ut min egen investeringsstrategi. For de som likevel vil investere i enkeltaksjer kan Aksjebloggen være et sted å skaffe informasjon.
Aksjebloggen er atskillig mer profesjonelt laget enn det denne bloggen kommer til å bli.
Investeringer i enkelt aksjer er en risikosport jeg ikke begir meg ut på. For de som kun ønsker å spare litt av lønnen sin hver måned er kjøp av aksjer normalt ikke aktuelt. Da kan det være lurt å heller sjekke ut min egen investeringsstrategi. For de som likevel vil investere i enkeltaksjer kan Aksjebloggen være et sted å skaffe informasjon.
Etiketter:
aksjefond,
aksjer,
pengemarkedsfond,
sparing
Abonner på:
Innlegg (Atom)