Folketrygdens ytelser - del 8

Alderspensjon

Dette er kanskje den ytelsen de fleste forbinder med folketrygden. Det kom en ny ordning i 2011

Jeg skal her kun gi et kort skisse av den nye ordningen og den gamle. Felles for begge ordningene er at den gjelder for alle i Norge og det er i hovedsak lønnsinntekt og næringsinntekt som gir opptjening.

Hoved regelen er at en får pensjon ved fylte 67 år. Med den nye ordningen kan en gå av med pensjon ved fylte 62 år. Pensjonen blir da redusert. Det er to forhold som fører til reduksjon. Det ene er at du ved 62 år har mindre opptjening enn om du arbeider til du er 67 år. Det andre er at pensjonen skal betales ut over flere år og dermed blir det årlige beløpet redusert. Du kan ikke få pensjon tidligere enn 67 år hvis det fører til at pensjonen blir mindre garantipensjonen.. Den nye ordningen har en garanti pensjon som gjør at alle som blir pensjonister når de er 67 år får en pensjon som ikke er lavere enn et garanter minimum. Dette beløpet ble satt til den gamle minstepensjonen. Med den nye ordningen opptjener du pensjon for alt lønn og næringsinntekt. fra første kr. Du kan arbeide og tjene opp pensjon helt til du er 75 år. hvert år får du penger satt inn på en egen pensjonskonto i forhold til hvor høy inntekt du har. Hvert år oppjusteres tidligere innskudd med en sats som tilsvarer lønnsvekst. Det fungerer litt som en bankkonto der du setter inn penger kontinuerlig og i tillegg får du renter.
Ved uttak av pensjonen så ser de på hvor mye du har på kontoen og betaler pensjon uti fra forventet leve tid. Pensjonen blir betalt ut for det antall år du rent faktisk lever. Pensjonen justeres opp hver år med en sats som er lik lønnsveksten - 0,75 %. Det betyr at du får en litt dårligere utvikling av levestandarden enn de som er yrkesaktive. Det ser ingen begrensning i hvormye du kan tjene ved siden av. Den nye alderstrygden blir ikke redusert som følge av annen inntekt.

Den gamle ordningen hadde en pensjon som bestod av to deler. Det var et fast beløp som var lik grunnbeløpet i folketrygden. Det er på 82.122. De som var gift fikk dette beløpet redusert. Dette grunnbeløpet ble betalt til alle som hadde 40 års botid i Norge uansett inntekt. De som har mindre enn 40 års botid i Norge fikk dette beløpet redusert med 1/40 for hvert år de manglet.

På toppen av dette fikk man en tilleggspensjon avhengig av inntekt. For å få full tilleggspensjon må du ha 40 år med inntekt. bare de år med inntekt over grunnbeløpet teller med. Dersom du har mindre enn 40 år med inntekt mister du 1/40 av tilleggspensjonen for hvert år du mangler.

Nivået på tilleggspensjon beregnes ut i fra gjennomsnittet i de tjue beste år. Tilleggspensjonen settes til 42 % av inntekten som overstiger grunnbeløpet. For inntekter høyere en 6 G gir bare en tredje del opptjening. Inntekter over 12 G gir ikke pensjon.

Dette er en veldig forenklet fremstilling av hovedprinsippene.

Folketrygdens ytelser - del 7

Flytte Sparesiden til wordpress.

Jeg holder på med å flytte Sparesiden for å få den over i wordpress.. Jeg har sett meg ut Solidhost.no men trenger en EPP kode. jeg har sendt forespørsel til eNom uten å få svar. Dette kommer tydeligvis til å ta tid. Det er mulig jeg må beholde domene hos eNom og heller bare endre DNS innstillinger og gud vet hva mer, Konvertering av bloggen til wordpress skal være enkel. Men det vil nok måtte bli noen manuelle endringer. Slik jeg har forstått det er det kun poster og kommentarer som kan konverteres, resten må rettes opp manuelt.

Nå har jeg sendt en henvendelse til Google også uten å få svar.

Har nå fått epost fra eNom hvor de ber om passord for å låse opp sperringen mot overføring. Jeg har svart og håper det ordner seg.

Månedsoversikt for juli

Jeg setter nå opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Beholdningen av fond har økt med 16,99 % i juli og 54,89 % hittil i år. Bruttoformuen har økt med 19,12 % i juli og 50,75 % hittil i år. Gjelden har økt med 7,46 % i juli og 5,59 % hittil i år. Nettoformuen har økt med 1,57 % i juli og 17,57 % hittil i år.

Avkastningen på IPS hittil i år tilsvarer en årlig bankrente på 14,64 %. Avkastningen i juli tilsvarer 16,47 % årlig.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.07.2013:

DNB Nordic Technology kr 9049
DNB Finans kr 8780
Bankinnskudd kr 1,91
Gjeld kr 61,45
Netto kr 17.769,46

Folketrygdens ytelser - del 7

Uførepensjon

Denne pensjonen er ment å kompensere tap av inntekt for de som er varig arbeidsufør. Som hovedregel stilles det krav om 3 års medlemskap i folketrygden.

Det er normalt et krav at en har gått igjennom helsemessig behandling eller arbeidsrettet tiltak.

Uføreytelsen kan graders. Uføregraden kan revurderes hvis det skjer vesentlige endringer.

Uførepensjon fastsettes på grunnlag av tidligere inntekt og beregnet fremtidig inntekt. All pensjonsgivende inntekt tas med. Det betyr all inntekt som skattlegges som lønn eller næringsinntekt.

Det er et omfattende og detaljert regelverk for beregning av pensjonen. Jeg skal nøye meg med å gi en veldig forenklet fremstilling kun for å illustrere nivået på ytelsen.

Du får en ytelse på 1 G. (82.122 kr) På toppen av dette vil inntekt over 1 G erstattes med 42 %. Bare en tredjedel av inntekter over 6 G (492.732 kr ) tas med. Inntekt over 12 G (985.464 kr) ser en helt bort i fra.

Dette er en ekstremt forenklet fremstilling menn gir en grei oversikt over hovedprinsippene.

Folketrygdens ytelser - del 6 Folketrygdens ytelser - del 8

Folketrygdens ytelser - del 6

Dagpenger

Dagpenger er ment å skulle erstatte inntekt ved arbeidsledighet. Du må mistet jobben eller fått arbeidstiden redusert med minst 50 %.

Dagpenger regnes ut på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt. Svangerskapsrelaterte sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger sidestilles med lønn.

Det er et krav at inntekten siste kalenderår er minst 123.183 (1,5 G) eller totalt 246.366 (3 G) siste 3 år.

Dagpengene beregnes på grunnlag av inntekt siste kalender år eller gjennomsnittet av de siste tre år hvis den inntekten er høyere. Det betales ikke dagpenger av inntekt over 492.732 kr (6 G)

Dagpengene betales for 5 dager i uken. Dagsatsen settes til 0,24 % av inntekten. Det betyr at dersom dagpengene beregnes av enn inntekt på 300.000 får du kr 720 pr dag. Det tilsvarer 187.200 kr i året.

Dagpenger gis for 104 uker dersom inntekten siste år eller gjennomsnittet de siste tre år overstiger
164.244 ( 2 G) For andre gis dagpenger i 52 uker.

Det er krav om at en er arbeidsfør og reel arbeidssøker. Arbeidsledige må melde til Nav hver 14. dag.

Folketrygdens ytelser - del 5 Folketrygdens ytelser - del 7

Folketrygdens ytelser - del 5

Arbeidsavklaringspenger

Dette er en ytelse som erstatter det som tidligere het yrkesretta attføring og medisinsk rehabilitering.

Denne ordningen er ment å erstatte tapt inntekt til de som har varige sykdommer, men hvor man mener at det er mulig å komme tilbake til arbeidslivet. ytelsen er midlertidig og det stilles krav om aktiv deltakelse i tiltak som fører en tilbake til arbeidslivet. Ytelsen kan normalt gis i inntil 4 år dersom det er nødvendig. I spesielle tilfeller kan det også gis støtte utover 4 år. Det er også et krav at en melder seg til Nav hver 14 dag tilsvarende det arbeidsledige gjør.

Det er et krav at en har vært medlem i folketrygden de siste tre år eller har vært medlem det siste året og i den perioden har vært fysisk og psykisk i stand til å ha vanlig arbeid.

Nivået på ytelsen settes til 66 % av inntekten. Inntekt over 492.732 kr (6 G) ser en helt bort i fra. minste årlige ytelse er 164.244kr (2G). Inntekten skattlegges som lønn og gir samme opptjening i folketrygden. det gis også tilleggsytelser b.l.a. til dekning av utgifter i forbindelse ned tiltak.

Folketrygdens ytelser - del 4 Folketrygdens ytelser - del 6

Folketrygdens ytelser - del 4

Foreldrepenger

Det er et krav for å få foreldre penger at en har vært yrkesaktiv i minst 6 av de siste 10 mnd. Årsinntekten må være på minst 41061 kr (0,5 G) Mottakere sykepenger, foreldrepenger og arbeidsavklaringspenger sidestilles med yrkesaktive. Foreldrepenger beregnes på samme måte som sykepenger. Det er den lønnen du har når du går ut i fødselspermisjon som danner grunnlaget. Gjennomsnittlig inntekt vil bli brukt for de som har varierende inntekt. Inntekter over 492.732 kr (6 G) ser en helt bort i fra. Fødselspenger som erstatter lønn skattlegges som lønn og gir samme opptjening i folketrygden.

Fødselspenger utbetales for 59 uker for de som velger 80 % kompensasjon eller 49 uker for de som vil ha 100 % lønn.

Foreldrene kan i stor grad fordele permisjon slik de selv ønsker. Fedrekvoten på 14 dager må normalt tas ut av barnets far. 3 uker før fødselen og 6 uker etter fødselen er forbeholdt barnets mor. Det er også en mødre kvote på 14 uker som inkluderer de 6 første ukene etter fødselen.

Ordningen er så fleksibel at foreldre inne stor grad kan ta ut disse dagene slik de ønsker.
Fødselspermisjonen må tas ut i løpet av 3 år etter fødselen. Fødselspermisjonen kan tas ut gradert ved og kombineres med deltidsarbeid. Permisjonen forlenges tilsvarende. Det er også mulig å avbryte foreldrepermisjonen med lovfestet ferie eller heltidsarbeid. Det er en forutsetning at dette er avtalt med arbeidsgiver.

Folketrygdens ytelser - del 3 Folketrygdens ytelser - del 5

Folketrygdens ytelser - del 3

Sykepenger

Den ytelsen under folketrygdloven som de fleste kjenner mest til er sykelønnsordningen.

Der er hovedprinsippet at arbeidstakere og næringsdrivende får 100 % lønn ved sykdom. For lønnsmottakere er det et krav at de har arbeidet hos sin nåværende arbeidsgiver de siste 4 ukene.
Det regnes som arbeid hvis en har hatt lovfestet ferie, sykefravær med rett til sykepenger eller fødselspermisjoner med rett til fødselspenger.

Sykepengene er 100 % av den lønnen en har når en blir syk. Dersom inntekten varierer regner en ut et gjennomsnitt av en representativ periode..

Arbeidsgiver har normalt plikt til å dekke de første 16 dagene. Dersom du fortsatt er syk dekker folketrygden sykepenger fra dag 17. Ved telling av dager telles alle ukedager. Lørdager, søndager og andre arbeidsfrie dager telles som syke dager hvis du var syk dagen før og etter slike arbeidsfrie dager. Er du syk på en fredag og fortsatt syk på mandag telles mandagen som 4. dag. Hvis du er syk, blir frisk noen dager for så å bli syk på nytt fortsetter en å telle dager dersom den friske perioden er mindre enn 16 dager. Dersom du er frisk mer enn 16 dager begynner en å telle arbeidsgiverperioden
på 16 dager på nytt. Da må det også på nytt fastsettes inntektsgrunnlaget for sykepenger.

Folketrygden beregner sykepenger ut i fra den inntekten du hadde da du ble syk. Dersom årsinntekten er høyere enn 492.732 kr ser en bort i fra det overskytende. Dette er et tak på 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden og justeres av Stortinget hvert år i mai i takt med vanlig lønnstigning.

Folketrygden betaler ikke ut sykepenger hvis årsinntekten er lavere enn 41.061 (0,5 G). Denne begrensningen gjelder ikke i arbeidsgiverperioden.

Folketrygden betaler sykepenger for alle dager i uken unntatt lørdag og søndag. Etter arbeidsgiver perioden på 16 dag. så dekker folketrygden sykepenger for 248 dag, 5 dager i uke. Det betyr at du totalt får sykepenger for ett år.

Sykepenger som erstatter lønn skattlegges som lønn og gir samme opptjening i folketrygden.

Folketrygdens ytelser - del 2 Folketrygdens ytelser - del 4

Folketrygdens ytelser - del 2

Folketrygden gir i utgangspunktet ti typer ytelser. De dekker kostnader f.eks. ved sykdom. Dette gjøres ved å finansiere vårt offentlige helsevesen og ved å dekke sykehus utgifter for nordmenn som oppholder seg i utlandet. Ansvaret for hjelpemidler er delt mellom kommunen og folketrygden. Det gis støtte til innkjøp av biler for funksjonshemmede og ombygging av bolig.

I tillegg til dekning av utgifter vil folketrygden dekke tapte inntekter. Det er ytelser til de som har tapt inntekt p.g.a a alderdom, sykdom, arbeidsledighet eller fødsel og omsorg for barn.

Dette er ytelser som stiller krav om tidligere arbeid og inntekt. Nivået å ytelsen vil være avhengig av tidligere inntekt. Folketrygden har også som oppgave å omfordele velstand, derfor vil de med høye inntekter få relativt mindre utbetalt. For enkelte ytelser er det også krav om en minste inntekt tidligere for å få ytelsen, mens andre ytelser har et garantert minstenivå som alle får.

Ytelsene som erstatter inntekt vil normalt være skattepliktig. Det gjelder spesielle skatteregler for alderspensjon og uføre pensjon som gjør at disse inntektene skattlegges lavere enn lønnsinntekt.

Andre ytelser blir skattemessig behandlet som lønnsinntekt dersom ytelsen erstatter lønn. Ytelser som erstatter næringsinntekt beskattes som næringsinntekt

Ytelsene gis uavhengig av formue. Skattefrie inntekter og kapitalinntekter har ingen innvirkning på ytelsene.

Første artikkel om folketrygdens ytelser. Folketrygdens ytelser del-3

Folketrygdens ytelser

Det kan være lurt å sette seg inn i hvilke ytelser en har krav på fra folketrygden slik at en lettere vet man skal søke. Det er også lurt å finne ut hvordan ytelsene beregnes og hvordan de påvirkes av andre inntekter. Den beste kilden til informasjon er Nav.

Det kan være vanskelig å finne frem og jeg skal derfor her kort skissere hovedpunktene for noen av de vanligste ytelsene. Det viktigste kravet for ytelser er at en er medlem av folketrygden. Det stilles også gjerne krav om tidligere medlemskap og i de fleste tilfeller er det også et krav at en fortsetter å være medlem av folketrygden for å få ytelser.

Hovedregelen er at alle som bor eller arbeider i Norge har obligatorisk automatisk fullt medlemskap.

De som er bosatt i Norge med intensjon om å bli boende 12 måneder eller lengre er medlem og har de nødvendig oppholdstillatelse for 12 måneders opphold er medlem. De som har studentvisum får delvis medlemskap som dekker medisinsk hjelp.

De som ikke oppfyller krav om opphold vil likevel være medlem hvis de arbeider i Norge. Dette gjelder likevel ikke for selvstendig næringsdrivende

Er man medlem av folketrygden vil det også gjelde for ektefelle og barn.

Det finnes et langt detaljer regelverk med oppramsing av hvem som er medlem og hvem som er unntatt. De finnes internasjonale avtaler som gjør at utenlandske borgere er medlem i trygdesystemet i sitt hjemland og ikke i norsk folketrygd. Det vil typisk gjelde for ansatte ved utenlandske ambassader og andre som tjenestegjør i Norge for sitt eget landsmyndigheter. Noen avtaler har unntak for utenlandske borgere som blir sendt til Norge av sine arbeidsgiver for å arbeide her noen år. EØS avtalen har også regler som definerer hvilket land som har ansvaret for EØS borgere som jobber litt rundt i forskjellige EØS land.

For de fleste av oss så er det ikke noe problem. Generelt er alle som bor eller arbeider lovlig i Norge medlem av folketrygden.

Neste artikkel vil gå inn på ytelsene generelt.

Les gjerne min artikkel om pensjon.

Kredittkortenes forbannelse

De blir hevdet at kredittkort påvirker folks adferd negativ. Det er lettere å bruke penger nå de er lett tilgjengelig, Undersøkelser viser at de som betaler med kredittkort handler mer og også er villige til å betale mer for samme vare eller tjenester. Selve prosessen med å telle penger og gi dem fra seg er tidkrevende og krever tid og oppmerksomhet. Da husker en lettere hva en har kjøp og hvor mye en har brukt. Ved bruk av kort vil en lettere glemme hele transaksjonen og fort miste oversikt over pengebruken. Dette fører til at en handler mer. Kredittkort skaper også gjerne en illusjon om at en har mer penger til forbruk. Det er lett å blande sammen penger en har og penger som er tilgjengelige for bruk. Det blir faktisk også hevdet at du blir feit av å betale med kredittkort. Påstanden er at bruk av kredittkort fører til mindre gjennomtenkte kjøp og dermed mer usunn mat. Betaler man kontant får en mer tid til å tenke igjennom kjøpet og gjør mer fornuftige valg. Det å klippe opp kortene er kanskje et nytt slanke tips. Enda et problem med kredittkort er gebyrene. butikkene betaler gebyrer på hver transaksjon. Det kan ofte være 3-4 %. Det blir hevdet at disse kostnadene blir innbakt i prisene slik at de som betaler kontant betaler deler av regninga. Personlig er jeg ikke like sikker på at det finnes en slik logikk. Disse gebyrene kan like gjerne dekkes inn på andre måter. Det er mulig å leve med et lavere overskudd, presse lønninger, priser til leverandører eller kutte i markedsføringsbudsjettet. Det er heller ikke kostnadsfritt å håndtere kontanter, hvis en tar med alt arbeid, gebyrer og sikkerhetstiltak. De som betaler med kredittkort handler for større beløp enn de som betaler kontant. Det er kostnadseffektivt for butikken. Det er mindre resurskrevende å håndtere en stor kunde som betaler med kredittkort enn mange små som betaler kontant. Ved å godta kredittkort får en økt omsetning uten å øke markedsføringsbudsjettet. Det er kostnadsbesparende. Jeg er derfor ikke helt sikker på hvordan dette blir totalt for butikken. Det er markeds- og konkurranse forhold som avgjør hvor eventuelle økte kostander slår inn. Det er ingen automatikk i at det gir høyere priser til forbrukere.

Informasjon her er basert på en artikkel i the Atlantic

Selv om jeg er overbevist om at kredittkort fører til et for høyt forbruk er jeg klar over at kredittkort er kommet for å bli. I noen tilfeller er kredittkort nødvendig som kortsiktig lån. Ved kjøp på internett eller betaling av reiser er det også anbefalt at en bruker kredittkort for da har en bedre rettigheter.
Jeg har derfor satt opp en liste over kredittkort med rabatter og en liste over kredittkort med lav rente for de som uansett vil eller må ha kredittkort.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Nordnet gir bort 300 kr i aksjefond

Dersom du oppretter en spareavtale fond hos Nordnet får du 300 kr fordelt på Allianz Thailand Equity og Allianz Europe Equity Growth. Nordnet tilbyr 500 forskjellige fond fra de fleste kjente fondsforvaltere. De fleste fond kan kjøpes og selges uten gebyrer. Nordnet tilbyr også belåning av fond. Nordnet tilbyr en kapital forsikring de kaller Zero. Den er gebyrfri. Det eneste du betaler er en forsikringspremie i gjennomsnitt på 0,04 % pr år. Penger som settes inn på Zero kan brukes til kjøp ab fond ETF, aksjer og andre børshandlede papirer. Du betaler kurtasje for det som handles på børs. Du betaler ikke skatt av avkastningen før pengene tas ut. Du kan dermed utsette skatten i årevis. Kampanjen nå i juli og august der de tilbyr 300 kr i gjelder uavhengig av om du oppretter en vanlig aksje og fondskonto eller Zero. Kampanjen gjelder også for eksisterende kunder. Dersom du allerede har spareavtale kan du øke sparebeløpet for å få 300 kr i fondsandeler. Sjekk ut mer detaljer på nettsidene til Nordnet.

Slik blir du rik.
Få 100 kr for å søke om kredittkort

To kredittkort er nedbetalt

Jeg har fokusert mye på nedbetaling av forbruksgjeld i 2013. Ved utgangen av juni var forbruksgjelden redusert med 8,32 % siden nyttår. Jeg fikk økt kredittgrense på ett av kortene og brukte av det til å betale ned to andre kort. Det betyr bare at jeg betaler 1 % mindre i renter, men alle monner drar. Det er også positivt at det blir færre kort å betale på. Jeg har en egen oppskrift på nedbetaling av kredittkort som jeg følger og den er svært effektiv.

Høyrentekonto med 3,35 % rente

Gjensidige tilbyr høyrentekonto. Det er krav om minimumsinnskudd på 100.000 kr. Kontoen har 3,35 % rente og 4 gebyrfrie uttak pr år. Det er gledelig at det kommer flere banker med god rente på innskudd. Men selv om renten er høy finnes det bedre tilbud. Santander tilbyr høyrentekonto med 3,71 % rente. Fra 1. september reduseres renten til 3,6 %, men er fremdeles bedre enn Gjensidige. Ya bank tilbyr 3,4 % rente på høyrentekonto for innskudd inntil 500.000 og 3,2 % rente på innskudd 500.000-2.000.000 og 2,3 % for innskudd over 2.000.000. Bank Norwegian tilbyr sparekonto med 3,35 % rente. Ya bank og Bank Norwegian har ikke noe krav om minste innskudd slik Santander og Gjensidige har. Blue Step Finans tilbyr sparekonto med 3,45 % rente. De har også tilbud om fastrente innskudd med rente inntil 4,3 %. Nordax tilbyr 3,55 % rente på sparekonto. De krever at kontoåpning og uttak skjer ved å sende inn skjema pr post.

Forbruket er kuttet

Jeg har aktivt forsøkt å kutte mat og dagligvarebudsjettet. Før lå det på godt over 7000 i måneden når jeg tar med alt av dagligvarer og det jeg kjøper av mat og drikke ute. Jeg har klart å kutte det ned, men har ikke kommet langt nok. Jeg har nå fått inn alle kontoutskrifter og kredittkortregninger for juni. Forbruket er nå 5600 kr. Det er fortsatt for høyt. Det kreves nok en ekstra innsats å få dette ned mot 5000 kr. Jeg må bare arbeide videre. Jeg er uansett glad for at det ligger betydelig lavere enn tidligere.

Månedsoversikt for juni

Jeg setter nå opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Beholdningen av fond har økt med 15,37 % i juni og 32,39 % hittil i år. Bruttoformuen har økt med 14,6 % i juni og 26,55& % hittil i år. Gjelden har økt med 3,01 % i juni, men er redusert med 1,71 % hittil i år. Nettoformuen har økt med 4,46 % i juni og 16,2 % hittil i år.

Avkastningen på IPS hittil i år tilsvarer en årlig bankrente på 14,07 %. Avkastningen i juni tilsvarer-32 % årlig.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.06.2013:

DNB Nordic Technology kr 8775
DNB Finans kr 8274
Bankinnskudd kr 1,91
Gjeld kr 61,45
Netto kr 16.989,46

Oppsummering av 1. halvår

Nå i slutten av juni er det naturlig å se på utviklingen så langt i pr. Det går riktig vei, men ikke fort nok. Jeg har investert en del i fond, spesielt nå i juni. Årets innskudd i IPS er gjort. Gjelden totalt er redusert noe. Selv om det går rette veien er det ikke noe stort gjennombrudd. Jeg har for lite penger investert i fond. Jeg har også for mye gjeld. Reduksjonen av gjeld går for sakte. Minst fornøyd er jeg med inntektene fra bloggene. Jeg har kun fått 2000 kr hittil i år. Det er for dårlig. Jeg hadde håpet at det skulle utvikle seg bedre. Det er ingen krise. Jeg har en økonomi som er grei nok og den bedres sakte men sikkert. Det er kanskje noe av problemet. Det er vanskelig å kutte forbruket når jeg vet at det går bra likevel. Motivasjonen for endring er kanskje ikke sterk nok. Jeg kommer nok til å bruke ferien på forbedring av bloggene så får vi håper det hjelper noe. Det er mye som må gjøres. Jeg må ha mer innhold, det må presenteres bedre og jeg må markedsføre bloggene mer.

Fornuftig gearing

En teknikk man kan bruke for å øke avkastningen av investeringer i aksjemarkedet er å geare opp investeringene. Det betyr i praksis at man låner penger for å kjøpe verdipapirer. Du setter inn en egenkapital og kan kjøpe verdipapirer for eksempelvis 4 ganger så mye. En investering på 100.000 kr i verdipapirer vil dermed bety at du kan kjøpe for 400.000 kr. Du sitter da igjen med verdipapirer for 400.000 kr , 300.000 kr i gjeld og 100.000 kr i egenkapital. Verdipapirene til 400.000 kr fungere dermed som sikkerhet for lånet på 300.000 kr. Dette vil selvfølgelig øke risikoen betraktelig. Faller markedet med 25 % over natta vil dine 400.000 kr i investeringer være verdt 300.000 kr og hele egenkapitalen er dermed borte. Gearing vil over tid normalt være en lønnsom forretning hvis det gjøres riktig. Du bør ha en bre diversifisert portefølje. Dette får du enten ved å spre investeringene på mange enkelt aksjer eller ved å invester i aksjefond eller børshandlede fond, omtales gjerne som ETF.
Enkelt aksjer kan falle fort og det er heller ingen garanti for at en aksje tar seg opp igjen. Et selskap kan også gå konkurs eller bli suspendert fra børsen. Det billigste og tryggeste er å velge passive fond eller ETF. Når du kjøper verdipapirer må du investere noe av egne midler. Du kan låne fra 0-80 % alt avhengig av hva slags verdipapir du kjøper. Du får også en kredittgrense som gjør at du uansett ikke får lånt mer enn et bestemt beløp. Siden belåningsverdien settes til en prosentandel av markedsverdien så vil belåningsverdien variere fra dag til dag. Du kan bli overbelånt hvis markedet faller. Du vil bli belastet høyere rente hvis du er overbelånt Har du litt mer gjeld en belåningsverdien vil du få en advarsel med en kort frist og kan da selge eller sette inn mer penger. Er du for mye overbelånt så vil verdipapirer kunne bli tvangssolgt. Da blir du belastet gebyr. I tillegg så vil du da gå på et tap siden salget skjer etter et kursfall. Du må derfor unngå tvangssalg nesten for enhver pris. Teoretisk kan du faktisk tape mer enn det du har investert. Har du belåning på 80 % og aksjen faller med 30 prosent den blir tvangssolgt så ender du opp med å sitte igjen med null i investering og en restgjeld å betale på. salg og tvangssalg tar alltid noe tid. Enkelt aksjer kan falle fort. da er det mulig i ekstreme tilfeller at den ikke blir solgt fort nok til å dekke hele gjelden. Dette kan unngås ved å velge passive fond eller ETF. Der vil ikke kursfallet bli så stort på kort tid. Da har du tid til å sette inn mer penger eller selge før hele egenkapitalen er borte. For å unngå overbelåning kan det være lurt å ikke låne maksimalt, men kanskje ha 5-10 % å gå på. Du bør også ha midler tilgjengelig som kan midlertidig settes inn hvis markedet skulle falle så mye at du risikerer overbelåning. Dette kan være midler på en sparekonto eller tilgjengelig kreditt som du kan bruke av i en kort periode. Det er også viktig å benytte seg av kursfall til å kjøpe mer. Det betyr at du setter inn mer for å oppfylle egenkapitalkravet og litt til som kan brukes til kjøp og dette geares opp. Det er viktig at gjelden ikke er større enn at du kan betjene den uten å selge verdipapirer. Du må derfor vurdere gjeld opp mot dine vanlige inntekter og andre utgifter. Tar du opp så mye lån at du ikke kan betjene den med din vanlige lønn og har en plan om å bare la gjelden vokse et halvt års tid og så selge ut får du et stort problem hvis markedet har falt på det tidspunktet du må selge. Når kredittgrensa er nådd må du uansett egenkapital dekke opp rentene hver måned. Kursfall kan også føre til at du må sette inn mer penger for å unngå tvangssalg. Da må du tappe sparepenger eller bruke av kreditter. Da får du et problem hvis gjelden din er høyere enn det du kan takle. I bestefall selger du ut med tap og mister mye av egenkapitalen. I verste fall får du et virkelig alvorlig gjeldsproblem. dette unngår du ved å sørge for at gjelden totalt ikke er høyere enn at du kan betjene den med din vanlige lønn. Da slipper du å måtte selge på et ugunstig tidspunkt. Historisk har aksjemarkedet gitt 8 5 årlig avkastning. i oppgangstider vil det ofte ligge på betydelig mer. Oslo børs er en liten børs med store svingninger. man regner med en normalavkastning over tid på 10 % i året. For å ha tilstrekkelig sikkerhets margin bør en ikke forvente en høyere avkastning enn 8 % årlig. Trekk fra forvaltningshonorar og andre kostnader og bare lån hvis den effektive renten ligger under dette. I oppgangstider vil avkastningen fort kunne bli betydelig høyere, de som er villige til å ta høyere risiko kan velge å legge inn et en høyere avkastning for å beregne hvor høy rente kostnad de kan tåle. Gjør man dette rett etter et børs krakk vil risikoen ikke nødvendigvis være uakseptabelt høy.

Leking med tall

Man blir ofte sittende med en kalkulator å leke med tatt. Albert Einstein skal angivelig ha sagt at rentes rente effekten er den største kraften i universet. Ved å starte sparingen tidlig vil det bli enorme summer over tid.

Hvis målet er å spare seg opp en million kroner trenger du bare spare 705,40 kr i måneden over 30 år.
begynner du senere og bare har 20 år å spare på må du spare 1746,21 kr i måneden. Dersom du har kun 10 år å spare på må det månedlige sparebeløpet økes til 5516,21 kr. Dette er beregnet med en avkastning på 8 % årlig. Det er åpenbart at det lønner seg å begynne tidlig. Det koster veldig mye å utsette sparingen. Det å spare seg opp en formue tar tid. Vil en tjene penger så raskt så må en til med helt andre tiltak. For de som vil leve livet her og nå er høyere inntekt helt nødvendig. Da er det bare å sette i gang å jobbe overtid, søke etter en bedre jobb eller starte egen virksomhet. Alt arbeid du kan gjøre hjemme fra er lett å starte, men vanskelig å tjene mye penger. For de som har en grei jobb, grei inntekt og levestandard og som kun ønsker å spare til alderdommen er min Slik blir du rik artikkel å anbefale. Den gir en grei oppskrift på langsiktig sparing. Hvor lang tid det tar vil være helt avhengig av avkastningen, hvor mye en klarer å spare og selvfølgelig hvor mye penger en ønsker å oppnå.

Det å spinke å spare hele livet for å være millionær som pensjonist er kanskje ikke det livet folk flest ønsker. Du må derfor også se på dagens inntekter. Du må også være nøye på at du får mest mulig igjen for de pengene du bruker. Det enkleste er å se om samme vare eller tjeneste kan kjøpes til lavere pris, men det er også et spørsmål om hva man velger å bruke penger på. Kanskje du hadde fått det like bra eller bedre ved å bruke penger og tid på noe som er billigere eller til og med gratis.

Hvis du velger den møysommelige og tidkrevende måten å bli rik på så pass på at du har det fint mens du sparer. Hvis ikke bør du revurdere planen om å bli rik eller se på inntektssiden slik at du får råd til et bedre liv i tillegg til sparingen.

Turbulente tider på børsen

Oslo Børs har gått mye ned i juni. Det er prisen en må betale for å være i aksjemarkedet. Det er selvfølgelig umulig for meg å si noe om hvor lenge dette vil pågå. Jeg vil heller ikke forsøke å si noe om når bunnen er nådd. Det jeg er sikker på er at markedet kommer seg gjennom dette. Fallet i juni er langt i fra noe børs krakk. Det er uansett en dårlig strategi å kjøpe på topp og selge på bunn. De som er langsiktige bør fortsatt holde seg i markedet. Denne uroen minner oss alle på at aksjemarkedet for småsparere bare bør brukes til langsiktig sparing. Et spørsmål som dukker opp er hvorvidt det nå er lurt å gå inn i markedet. Hadde det vært et børskrakk med et fall på 20 % ville jeg gitt det råd å kjøpe nå. Men kursene er fremdeles høye selv om de har falt noe i juni. For langsiktige sparere er det mer gunstig å gå inn nå en det var tidligere i år.. har man en plan om å spare langsiktig kan det å forsiktig gå inn nå være et alternativ. Man må være forberedt på at kursene kan fortsette å falle. Det er også viktig at en har tilstrekkelige reserver utenom. Det man investerer nå må være penger en er sikker på at en ikke trenger den nærmeste tiden. Går man inn nå kan det være lurt å gjøre det gradvis f.eks. i en månedlig spareavtale. Da vil en få kjøpt aksjefond billig hvis markedet stuper. jeg vil generelt si at det er vanskelig å treffe bunnen. Det beste en kan håpe på er at en klare å vri kjøpene slik at en kjøper litt mer når prisene er gunstige. Venter en for lenge vil en gå glipp av den meravkastningen aksjemarkedet gir. Det at man sannsynligvis ikke klarer å treffe bunnen bør ikke hindre en i å spare i aksjefond. Langsiktig sparing i aksjemarkedet gir en mer avkastning. Starter du etter at kursene falt vil du uansett gjøre det bedre enn de som kjøpte før kursene falt. Kort fortalt så er det lønnsomt over tid å spare i aksjefond og etter et kursfall er det enda mer lønnsomt å kjøpe fondsandeler.